Hopp i havet!!!

Tilslutt så måtte jo jeg også bli utfordret. Jeg hadde egentlig godtet meg litt på alenehånd over at jeg ikke var blitt utfordret, men jaggu meg slår ikke slike tanker tilbake på en. Tydeligvis litt dårlig karma. Jeg hadde egentlig på forhånd bestemt meg for at jeg ikke skulle bade om jeg ble utfordret. Retten og sletten fordi jeg var en smule bekymret for å bli syk. Og syk til 17. mai var det siste jeg ville bli.

Først ble jeg utfordret av N. Jeg så vel egentlig den kommer når jeg oppdaget at hun var blitt utfordret og badet. Så ble jeg dagen etter utfordret av K. Da var det liksom ingen vei tilbake. Da begynte jeg mer og mer og lure på om jeg faktisk skulle ta utfordringen og bade. N meldte seg høyst frivillig til å filme. Lurer på om det var en halvt skjult agenda.

Jeg tenkte over natten og fant ut at jeg like godt som alle andre kunne være litt gæærn. Så reiste jeg ut til N på lørdagen og tok med meg både N, mannen hennes og tre barn på badetur. Begge N sine jenter (6 og 9 år) og ei venninne av dem. Jeg utfordret jo som mange av dere sikkert allerede vet, mannen hennes J til å bade, og han tok den på strak av. Det var derfor N selv ikke hadde utfordret han for hun visste at han kom til å gjøre det uten å mokke.

Vel nede i Tømmervågen ble det filming og bading. J var den mest gale av oss og badet ikke bare en gang, men to. Da var jeg rimelig ferdig. Jeg gikk på med godt mot, og hadde bestemt meg for å la hodet få slippe dukkerten under vann. Jeg er i utgangspunktet ikke så begeistret for saltvann og da N kunne fortelle at det var hodet som var ekkelt å få under vann (og jeg hadde relativt nyvasket hår), så fant jeg ut at bading eller ikke, hodet skal få slippe. Det er jo egentlig utrolig dumt å gå utti vannet, for da får du tid til å kjenne på hvor kaldt det er. Men da jeg satte første beinet utti vannet, så var det ikke SÅ ille (du kan faktisk høre at jeg sier det på videoen). Men da jeg satte andre beinet utti vannet, steike hvor kaldt det var. På videoen syns jeg at jeg bruker litt tid på å legge på svøm, men jeg kan ikke selv erindre at det var så lenge da jeg stod der. Det ble noen få svømmetak og jeg har tydeligvis ikke glemt gamle kunster. Men det ble med de svømmetakene, for da jeg hadde lagt meg ut så lang jeg var, kjente jeg at hele kroppen stivnet og jeg ville bare opp igjen. Haha, snakker om plasking i vann.

Da jeg fikk hele kroppen opp av det kalde vannet (som vi har funnet ut i ettertid var ca 5-8 grader kaldt, eller varmt, alt ettersom hvordan du ser på det), så var det liksom greit. Det var god temp i lufta og det var en fryd å komme opp igjen. Da vi begge var vel oppe (etter at J hadde tatt bomba andre gangen), og vi stod og skiftet, da fant jentene ut at de også skulle bade. Herlighet spør du meg. Men neida, de skulle utti. De begynte så smått med vassing (det var ganske langgrunt), men etterhvert tok begge 9-åringene noen svømmetak. Det blei ikke med bare dukkerten for jentene nei, de var utti vannet i en hel evighet. De har tydeligvis et helt annet forhold til kaldt vann enn meg. Men skikkelig cred til småjentene.

Vel, det er hvertfall min badehistorie!! Så til alle dere andre som ikke har bada enda, det er bare å gå planken og hoppe i havet ;D