En bivirkning av sterke smertestillende er problemer med magen. Som sykepleier burde jeg kanskje ha tenkt litt på dette selv, men jeg hadde så mye annet i hodet mitt at jeg egentlig ikke husket det før sykepleieren på torsdag ga meg et beger med denne berømte gugga.
Jeg sa til henne at jeg kanskje i tillegg trengte noe litt sterkere, men hu mente jeg fikk begynne med dette. Det eneste er at det tar to- til tre dager før det begynner å virke. For å si det sånn, det var altfor seint.
Som student ble vi anbefalt å smake på lactulose, men jeg har aldri hatt det i meg. Ikke etter nesten 4.5 år med å jobbe med det, har jeg heller ikke fått meg til å smake på det. Ikke før jeg var nødt. Jeg ble litt overrasket, for jeg trodde det skulle være verre. Så de dagene jeg var på sykehuset gikk det greit å få dette ned.
Da jeg dro hjem på perm, hadde det enda ikke skjedd så veldig mye, så de sendte meg hjem med diverse "hjelpemidler" etter mitt eget ønske. For å si det sånn, jeg skal aldri mer kimse av forstoppelse.
På mandagen da jeg ble skrevet ut og hentet tablettene mine på apoteket, anbefalte farmasøyten meg å kjøpe med en lactulose siden det ikke akkurat ville bli bedre da jeg startet på codaxol. Jeg tenkte ikke langt nok da jeg stod på apoteket på Haukeland, at jeg skulle fly hjem dagen etter med kun håndbagasje, så jeg kjøpte en flaske. Løsningen for å få lactulosen østover uten at jeg måtte kjøpe ny flaske hjemme, slo jeg den over i mindre flasker som går inn under håndbagasjelovene. Jeg tok bare med meg en liten del, og heldigvis har det holdt. Så det første jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake er å kvitte meg med restene i håp om at jeg aldri får bruk for det igjen.
Dessverre for min del, ble det bare vanskeligere og vanskelige å svelge i meg de edle dråpene. Og dagen jeg nesten brakk meg måtte jeg finne på noe nytt. Jeg prøvde først å blande ut lactulosen i ett glass vann, men laksantia smaker pyton og vannet klarte ikke akkurat skjule det. Så gikk jeg over til å blande det i saft, for å kanskje få en litt annen smak også, her er "oppskriften".
1. Start med å finne frem produktene.
Da jeg dro hjem på perm fikk jeg med meg en laxoberaldråper-flaske som jeg også brukte. Til høyre lactulosen slått over på fine reiseflasker.
2. Slå i den mengden saft du vil ha i glasset.
3. Fyll på med vann.
Det kan være smart å ikke fylle glasset helt fullt for etter at du har slått oppi "mirakeldråpene" bør du drikke opp alt.
4. Fyll oppi anvist mengde lactulose i målebegeret.
Det er viktig at du ikke tar altfor mye for da vil du få motsatt problem. Dette er individuelt for alle så det er viktig å prøve seg frem.
5. Hell lactulosen oppi saftglasset.
6. Drypp oppi det antallet med dråper du ønsker i tillegg.
Her er det og viktig å prøve seg frem.
7. Rør rundt.
Dette er viktig slik at lactulosen ikke blir liggende som en ekkel guffe på bånn.
Jeg klarte fortsatt ikke å drikke dette, så etter mye prøving endte det med at jeg drakk cocktailen min mens jeg holdt meg for nesa. Haha, se for dere det med en hanglende arm som ikke kan delta så mye. Hvis dere kjører samme stil så må dere huske å puste innimellom slurkene hvis dere ikke klarer hele glasset i ett uten å puste.
Da jeg hadde fått i meg guffa hadde jeg ett glass med noe annet å drikke (stort sett melk) som jeg drakk umiddelbart etterpå for å få en annen smak i munnen/halsen. For det er jo kjent at når man slipper taket på nesa så kommer alle smakene sterkt tilbake med en gang.
Lykke til, men for deres skyld så håper jeg dere slipper.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar