Velkommen 2015!

Et nytt år og nye muligheter står for døra. Selvom vi allerede er komt til den 12. januar, står fortsatt 2015 som et ubrukt år foran oss.

Jeg startet 2015 på samme måte som jeg sluttet 2014: sykemeldt. Det går sakte fremover, men for hver lille utvikling blir jeg kjempeglad. Jeg har innsett at dette kommer til å ta mye lenger tid enn jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. Jeg klarer snart å vende håndflaten ned igjen, så det kaller jeg fremskritt. Når det gjelder andre veien, å vende håndflata opp, går det litt saktere, men jeg kommer litt lenger enn jeg kunne før da jeg ikke klarte å vende den opp i det hele tatt. Så det går den riktige veien.

Når det gjelder lillefingeren min så har jeg oppdaget noe litt rart.

Jeg klarer fortsatt ikke å løfte lillefingeren min når jeg står oppreist. Ikke at jeg tror jeg kommer til å ha så mye bruk for akkurat denne funksjonen, men det er jo litt kjipt å bli operert for en ting, og få tre nye ting i tillegg til det du er operert for. Men jeg fant ut en kveld jeg hadde lagt meg at hvis jeg går litt ned, eller armen litt opp, vel, da klarer jeg fint å løfte lillefingeren.

Her har jeg satt meg på huk slik at armen er lenger opp enn kroppen. Så da vet jeg at jeg egentlig kan løfte lillefingeren, det kommer bare litt an på hvor jeg har resten av kroppen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn. Nå kjenner jeg veldig dårlig til hva hver nerve osv har ansvar for i hånda, men man skulle jo egentlig tro at alle fingrene hang sammen, for jeg klarer fint å løfte de andre fire. Jaja, litt morsomt er det jo.

Jeg har også endelig fjernet stripsen jeg hadde da jeg følte at en måned måtte være nok. Det var utrolig mye lettere å dusje uten å måtte ta hensyn til noe som ikke skal bli vått.

Slik ser det ut på ene siden. Det er fortsatt en del skorpa da den ene delen av såret væsket litt i begynnelsen. Men den får dette av når den er klar for det. Begynner jeg å pille på det kan de jo bli en morsom affære.

Og slik på andre. Som dere ser (kanskje litt dårlig) så har jeg en liten glipe to steder, så jeg ble nødt til å restripse disse. Så dusjinga har ikke blitt så mye lettere likevel. Så det er fortsatt et skikkelig ork å dusje. Energikrevende.

Forrige mandag var jeg på besøk hos Line og familien en tur. Jeg merker at siden jeg går mye hjemme (fordi det er både kaldt og glatt ute, har ingen behov for å gå ut da), melder behovet seg for sosial omgang med andre enn familien seg litt oftere enn til vanlig. Når jeg er i Bergen er jeg omgitt av forskjellige folk hele tiden. Derfor er det kjekt å komme seg litt ut av huset (jeg har så smått begynt å kjøre bil over korte distanser igjen), og få venninneinput med god snakk, koselig selskap og litt junkfood. Jeg tror kanskje det er det kroppen min savner aller mest (huff), ved siden av brusen.

Den flotte katta til Line, Lilly. Da vi skulle bade lillejenta var katta så fint på badet sammen med oss hele tida. En skikkelig morsom katt som drikker vann fra springen. Måtte le litt da altså.

Forrige mandag begynte jeg også for fullt med fysio. Jeg rakk bare to ganger før juleferien, men er nå tilbake for fullt. Jeg har like lite lyst til å dra hver gang for det gjør ganske vondt for håndleddet mitt, men jeg må gjennom det. Og som jeg allerede har sagt, det går sakte fremover. Jeg er like glad for hvert lille fremskritt for jeg føler at jeg sier mere au au enn noe annet hos fysioen. Huff. Så jeg er glad for at også han ser at det går fremover. Men jeg får trøste meg med at jeg ikke har kunnet vende håndflata opp med høyre hånd på ca 15 og en halvt år, så det er kanskje ikke så rart at det tar litt tid. Jeg må hvertfall smøre meg med tålmodighet. Som fysioen min sier så blir det kanskje litt lettere når jeg endelig kan belaste litt mer enn jeg kan i dag. Og forhåpentligvis kan jeg det i slutten av januar. I tillegg til at det er fysio for fullt skal jeg fra i dag forsøkte å slutte helt på smertestillende. Der er en liten stund siden jeg sluttet på de sterke, men i dag ryker paraceten også. Jeg er ikke helt sikker på om den egentlig har noe effekt, men det får vi se etter i dag.

På fredag møtte jeg Stine i Oslo for vår vanlige jentetur. Siden jeg er hjemme litt lenger enn vanlig for tida blir det jenteturer litt oftere enn vanlig. Men det er bare kos. Tror jeg kunne hatt jentetur med godt snakk, godt selskap og god mat en gang i uka om det gikk. Haha, merker at jeg er tydelig sugen på sosialt. Det var hvertfall kjempekjekt.

Vi oppdaget en "ny" Only-butikk som har vært der siden mai ca. Men den var ganske stor og hadde masse fint. Dessverre er det litt trådt for meg å prøve klær selvom det er mye lettere nå enn det var da vi var på Strømmen og jeg faktisk prøvde klær. Men jeg siklet ganske bra og fant den fineste jakka ever. Typisk nok var det den siste av sitt slag og en litt for liten størrelse. Så jeg må prøve å karre meg avgårde til Jessheim/Strømmen bare for å se om de kanskje har igjen en eller to i riktig størrelse der. Selvom butikkdama ikke var veldig positiv på det da hu sa at den jakka var kjempepopulær. Og det skjønner jeg godt. Men det er lov å leve i troen litt til. Dessverre finner jeg den ikke på nett heller, da den er utsolgt over hele linja. Kanskje den kommer inn igjen hvis den er så populær. *krysser fingrene*

Det aller beste med starten på 2015 er at jeg skal endelig få oppfylle et av nyttårsforsettene fra i fjor: Prahatur.

Stine og jeg bestilte Prahatur her om dagen og i slutten av mars drar vi. Nå er det blitt flere år siden vi studerte der, så det er virkelig på tide med en tur tilbake. Vi får satse på å legge inn en dagstur til Pardubice der vi faktisk studerte. Gleder meg til å gå i de samme gatene, ta de samme togene og de samme bussene. Dette blir knall. Nå mangler bare hotell, men det får vi bruke litt tid på da det er så mye å velge i.

Ha en flott uke alle sammen!

Remember you love me!