Husker dere det jeg sa om å stå opp av sengen?? Vel, neste gang tar vi det litt roligere.
Da vi hadde satt oss på bussen på terminalen, kom K på at hun hadde glemt legg. Hadde vi bare fortet oss av og tatt den andre tilbake igjen, hadde vi fint rukket ti over midnatt bussen tilbake.
Vi hadde det kjempekjekt på vors hjemme hos K, bare hun og jeg. Så ble alt litt heseblesende i det vi skulle gå, uten at vi visste at vi egentlig ikke hadde mer tid enn akkurat det vi trengte. Vi valset i hvertfall lykkelig avgårde, og vel ute sier K: det er jo skikkelig kaldt ute. Og jeg bare: det er kanskje ikke så rart for det snør faktisk. Og det gjorde det, ikke voldsomt, men det som kom ned av nedbør kom i små snøfugg. Rett før vi passerer over til april, kjekt.
Så gikk vi mot bussholdeplassen da, arm i arm, og da vi akkurat hadde komt oss dit, så kom bussen mot oss, i feil retning. What! Vi var rett og slett så seint ute at den egentlig allerede hadde passert, men vi stoppet den og fikk nå bli med, selvom det var litt klabbel og babbel.
Så vel fremme på terminalen der neste buss stod og ventet og vi skynte oss over, kom K på at hun ikke hadde legg. Jeg foreslo at vi kunne kjøre tilbake og finne det, men før vi rakk og ta en avgjørelse på det, kjørte bussen. K hadde panikk hele veien inn til byen og ringte sikkert alle hun kunne komme på. Vel fremme kom vi jo så klart ikke inn noe sted siden hun ikke hadde legg. Men han ene vakten sa at politiet kunne hjelpe, så da strente K opp der med meg hakk i hæl, bare for å få ennå en nedslående beskjed, de kunne ikke hjelpe, og vaktene skulle så absolutt ikke si sånt, for det stemte ikke. Så da gikk vi derfra like nedslående som da vi kom.
Vi endte opp ute på Felix vis a vis Zachen, for det var det eneste stedet K "kom" inn uten legg. Så satt vi der da, under sånn ca fire pledd og holdt varmen, for K var så sta og skulle ikke gå noe sted, hun var sur. Og første buss hjem ikke før sånn kl. ti over halv 2, en hel evighet fra da. Vi var vel i byen spnn rundt midnatt, eller da var vi kanskje akkurat ferdig med politistasjonen. Så vi satt sånn kanskje på Felix i halvannen time. Og så, litt før halv to, kom vaktene og sa at nå var det slutt på alkoholen utendørs og vi måtte derfor trekke innover. Vi fulgte gjengen som trakk innover, og plutselig stod vi begge inne uten å være redd for at de skulle komme hesblesende for å se legg. Seriøst, hvorfor gjorde vi ikke det halvannen time tidligere. Snakk om å være blåst, men han gjøken som kjøpte de ciderene sa han måtte vise legg for å komme inn, og det tok vi skrekken av.
Vi traff også på en gjeng fra Austevoll. Og jeg bare: seriøst, jeg heter jo Økland, slekten min kommer derfra. Og han ene bare: ...... Og jeg bare: ....... Noen ganger lurer jeg på om de ikke følger med i det hele tatt. For til å skulle komme fra Austevoll virket de ganske så blåst. Men de hadde så rar dialekt at jeg innerst inne tror på dem. Så spurte de om jeg kjente ei jente som jeg ikke husker navnet på. Så prøvde jeg å forklare dem hvor stor den slekta egentlig er, og at min kunnskap ikke strekker seg på langt nær langt nok.
Han ene lurte også på hvor jeg kom fra, og da jeg sa det ble han stille noen sekunder før det går opp for han at Eidsvoll har han jo hørt om. Så går det ennå noen stille sekunder før han spør hvor det ligger. Veldig typiskt, de aller aller fleste har hørt om Eidsvoll på skolen, men ytterst få vet hvor det faktisk ligger. At det går an. Kanskje et av Norges mest kjente historiske steder også vet folk knapt hva det står for. Men som regel så husker de at Grunnloven ble underskrevet der. Bra for dere!
Så siste timen hadde vi knallgøy, eller knall er kanskje å ta i litt mye, men vi frøs faktisk ikke, og vi fikk igjen varmen i beina, Så da må det jo nesten kalles knall likevel. Vi fikk danset litt, snakket litt og bare kost oss. Jeg har funnet ut at sving er veldig gøy, men jeg kan ikke følge. Herlighet, jeg er elendig. Men det var gøy da.
De spurte oss også om vi skulle bli med på nach, jeg har aldri vært så glad for å ha tatt bussen hjem som jeg var da jeg la meg. Himmel på jord altså. Jeg var helt sykt sliten. Da jeg la meg hadde jeg vært oppe i 21 timer. Ikke rart jeg var slagen. Jeg skjønte heller aldri hva de gjorde i byen, for på en måte trodde jeg de var på rangeltur, men så kom det frem at de bodde litt sånn overalt. Hum. Skjønner ikke greia jeg. Jaja. Sånn kan det gikk liksom.
I dag skinner solen og jeg har vært og hentet Petunia som stod hjemme hos K. Ellers har jeg gjort veldig lite. Jeg har sett gårsdagens Home mens jeg lå langstrakt på sofaen. Jeg anker skikkelig på alt det rotet som fortsatt ikke er gjort noe med. Så jeg må vel snart karre meg opp av sofaen og se og få noe gjort. Men det var denna planlegginga da. Nesten litt synd å kaste bort slik en fin dag på dagen derpå, men hvem skulle tro i går da biler var dekt av snø, at det kom til å bli fint i dag?! It beats me.
Så hva har vi lært??
1. Aldri glem legget ditt når du skal ut
2. Prøv, for det kan hende det faktisk går
3. Dra hjem til senga di!
Hvis dere lurer på bilder så eksiterer det ikke et eneste bilde fra gårsdagens fadese. Kanskje like greit.
Og hvis noen av dere skulle komme over dette og vite hvem dere er, ta gjerne kontakt, for jeg hilste egentlig ikke på noen av dere, og den eneste jeg kjenner navnet til er Nils, takket være K.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar