Du vet den følelsen du har om morningen når klokka di ringer og det er hardt å stå opp?? Vel, den følelsen kan du bruke flere steder. Som når du har bestemt deg for å gå ut, men plutselig dukker det opp masse som gjør at det frister mest å være hjemme. Vel, jeg tok steget opp av "sengen".
I flere uker nå har K og jeg tenkt at vi skal ut denne helgen, også har vi funnet ut at fredager er best fordi da har du hele helgen og komme deg på, for fredagen er jo allerede ødelagt. I går var K syk og derfor ble planene litt sånn satt på vent, og i dag har det vært mye frem og tilbake, men så bestemte vi oss for ferdig arbeid, og bare gå ut. Vel hjemme etter timesvis på sofaen mens regnet høljer ned utenfor vinduene, var det ikke like fristendes. Det er da du må stå opp av "senga" og gå i dusjen. Så tenkt, så gjort. Og nå sitter jeg her nydusjet og usminket.
K og jeg skal ut og gjøre Bergen by utrygg. K skal rive ned og jeg skal bygge opp igjen. Men kleskrise er det jo alltid i sånne anledninger, så derfor skal jeg nå gå og endevende skapet mitt for å finne noe brukbart og enkelt. Det er jo blitt så kaldt igjen her. Også kanskje vurdere å kaste noe svart på meg i ansiktet. Så bærer turen avgårde til K sitt krypinn.
Slenger med et bilde jeg tok i går, mye bedre enn nydusjet og usminket.
Jeg trodde egentlig K var i dusjen og tok meg derfor den frihet til å blogge, men nå fikk jeg mld av henne. Oops!
Vi blogges!
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar