Til min fremtidige ektemann

Hei.

Jeg vet at du er der ute et sted, et sted der våre veier kanskje allerede har møttes, eller kanskje vi har til gode å møtes. Jeg må jo si jeg syns det er ganske irriterende at vi surrer rundt hverandre uten å vite at den andre eksisterer, kanskje. Men en gang kommer våre veier til å krysses, og da kommer vi til å skje. Det står foreløpig ikke skrevet hvordan noe sted, men jeg vet at vi kommer til å møtes. Kanskje i køen på Zachen da jeg søler en drink over deg. Kanskje på jobben da du skal fikse noe. Kanskje på en fest hos felles venner eller på bussen når du må betale for meg fordi jeg mangler penger.

Uansett hvordan eller når, jeg vil bare fortelle deg et par ting på forhånd, slik at alle ubekvemheter er ute av verden når DEN DAGEN kommer. Dagen da vi begge våkner opp med panikk over at dette er for alltid. Dette skal vare evig. Heretter er det deg og meg, meg og deg. Vi er oss. Alltid.

Først av alt: Jeg kommer ikke til å kreve så altfor mye av deg. På en måte. Men jeg skal ikke gå i detaljer nå om hvordan jeg ikke ønsker nakne rumpeballer i sofaen mens du ser på fotball, igjen og igjen, og jeg aldri får sett på Frustrerte Fruer.

For du skal få se på så mye fotball du vil. Og om du vil sitte kliss naken i sofaen, så skal du få lov til det og. Beina på bordet er til og med greit, så lenge du tjener til livets opphold på lik linje som meg. Jeg skal ikke tvinge deg til å gå med teite klær jeg liker, ei heller nekte deg å dra på guttetur, og jeg skal i hvert fall ikke furte en hel dag hvis du snur deg etter et par lange bein eller et solid sett med plastikkpupper.

Det “eneste” jeg krever av deg, er at jeg er din eneste ene, og at du gir meg den tryggheten av å vite at jeg alltid vil være det. Jeg vil nemlig gå så langt som å påstå at jeg er drømmedama - så lenge du ikke lyver til meg, ligger med en annen, eller løfter en voldelig hånd mot meg. Må du aldri stjele, ligge med noen eller lyve. Men hvis du må stjele, så stjel vekk sorgene mine. Og må du ligge med noen, ligg med meg alle nettene i livet mitt. Og hvis du må lyve, så lyv deg unna døden for å være sammen med meg.

Ettersom du er den jeg velger å tilbringe resten av mitt liv med, eller i hvert fall veldig mange år, regner jeg med at du allerede har god humor og at du liker meg for den jeg er. Og så lenge du klarer å le av meg hvis jeg har en dårlig dag og er litt urettferdig. At du kommer med komplementer selvom håret mitt er feitere enn stekesmøret, og huden er preget av et tonn av kviser. Og så lenge du kommer hjem til meg etter kvelden ute med gutta, så er jeg sikker på at det hele kommer til å gå ganske smertefritt.

Men du, kan vi treffes snart? Kanskje om 6 mnd til et år eller noe, for jeg vil gjerne finne ut av hvem jeg er på egenhånd først. Ok, fint, da sier vi om 8 mnd cirka.

Linn Therese