Engasjement

Som engasjert sykepleier er det vel kanskje på tide at jeg skriver litt om samfunnet og politikk og sånt. Jeg finnes jo egentlig ikke så veldig interessert i politikk, dessverre, men gjennom det å være sykepleier og jobbe på sykehjem har gjort meg engasjert.

For det er ofte det, at vi får inn ganske dårlige pasienter som aldri burde vært flyttet. Og i hjemkommunen min Eidsvoll har det den siste tiden pågått en debatt da kommunen ville tvangsflytte en meget syk pasient fra et sykehjem og til et annet.

Da ambulansen kom for å hente denne syke mannen, satte konen og datteren seg foran døra og sperret slik at ambulansen måtte dra tomhendt derifra. Artikkelen i EUB kan du lese HER.

Saken er nå opp og avgjort og Sverre blir ikke flyttet fra Bøn sykehjem, men han skal få være der til han dør. Ordfører Einar Madsen besluttet personlig å avblåse flyttingen. Den artikkelen kan du lese HER.

Som jeg skrev opplever vi ofte å få dårlige pasienter, i hvertfall så ofte som det går an på en langtidspost. Vi har hatt opptil flere tilfeller der pas. kommer og dør bare noen dager seinere.

Det er uetisk å flytte dårlige pasienter bare fordi de trenger plassen på kortidsposten som de kommer fra. Hvorfor kan ikke pasientene bare få bli der hvis de kun har noen få dager igjen å leve??

Med den nye reformen som kom 1. januar 2012, sender sykehusene ut pasienter kanskje enda tidligere enn før. Klarer ikke sykehjemmene å ta i mot de, blir de bøtlagt med 4000 kr. per døgn det går uten at de kan ta i mot. Snakk om uetisk. Pasientene blir en kasteball i systemet, der de må ut et sted og inn et annet som egentlig ikke har hverken ressurser, tid eller mulighet.

Flytting av en dårlig pasient er krevende for pasienten. Nye omgivelser, nye mennesker å forholde seg til og for ikke å snakke om ambulanseturen. Det har aldri skjedd med noen av våre kommende pasienter, men jeg vet at pasienter har dødd i ambulansen på vei til sykehjemmet. Kunne et slikt dødsfall vært unngått hvis pasienten hadde fått bli på det andre sykehjemmet i bare noen dager til??

Som sykepleier så kjenner også jeg på kroppen når vi får inn dårlige pasienter, forde vi alle må ta vår tørn. Jeg jobber på en langtidspost, og som alle andre steder er bemanningen bare akkurat. Det skal spares penger både her og der, og hvem lider for dette, jo pasientene. Jeg er helt sikker på at den dagen politikerne selv blir gamle og kanskje ligger for døden og blir tvangsflyttet, så kommer de til å angre på at de ikke gjorde mer den gangen de hadde muligheten. Men de vet ikke hvordan det er. De sitter der på sin høye hest og styrer et samfunn som de ikke vet hvordan fungerer. De vet ikke hvordan sykehjemmene får det når de får inn dårlige pasienter som absolutt burde blitt på sykehuset. De vet ikke hvordan det er å jobbe i et sånt miljø. For hvor mange av dem har tatt en uke på et sykehjem og kjent på kroppen hvordan det er??

Noe Norge virkelig burde fokusere på, er å opprette flere poster med fokus på palliativ pleie. For en stund siden skrev jeg at det skulle opprettes 8 palliative plasser på Stensby sykehus, disse er foreløpig satt på vent. Jeg tror ikke politikerne skjønner hvor bruk vi har for sånne plasser. Pasienter som er i sin siste fase i livet, kunne fått noen helt fantastiske siste dager, hadde de bare fått komt et slikt sted. Personlig var min bestemor på Sunniva på Haraldsplass da hun lå på det siste. Jeg husker ikke egentlig veldig mye fra det lille jeg var der, men jeg husker at vi ble tatt i mot av en helt fantastisk sykepleier første gangen vi var der. Jeg tror kanskje jeg har fortrengt en del, for med tanke på at jeg var 18 burde jeg husket. De som har sånne jobber, jobber mye med pårørende, de vet akkurat hva de skal si og gjøre i sånne tilfeller. De er bare helt fantastiske og vi trenger flere av disse fantastiske englene. Gi helsevesnet mer penger!!!

Husk å bry deg du også!!