I går på jobben sa Kristine at hun skulle på Ikea en tur etter jobb og se på bord. Jeg tenkte jeg kunne slenge meg med da jeg ikke hadde større tanker enn å rydde rommet mitt, noe jeg jo kunne gjøre når jeg kom hjem, for jeg skulle jo ikke tilbringe hele dagen hjemmefra, den gang ei!
Vel ferdig på jobb, dro Kristine og kjøpte hundefòr mens jeg ordnet de siste tingene på jobb som jeg glemte, så møttes vi på Ikea. Så gikk vi opp og Kristine endte opp ved det samme bordet vi så på forrige gang vi var der, men da var hun høyst usikker siden det var en smule lavt, sånn i forhold til middagsspising. Men denne gangen hadde hun vært inne og snoka rundt på nett, og virkelig bestemt seg. Vi kikket raskt på resten av bordene de har, som jeg ikke syns er all verden å skryte av, og hun bestemte seg. Så gikk vi bort til trønderen og Fredrik, ny i jobben, som for så vidt var på ny avdeling da han hadde vært på huset et år ca. Der ble glede raskt snudd til skuffelse. For gutta bak pc'n kunne fortelle 1. Utstillingen er det siste bordet. 2. Vi får ikke inn igjen flere av dette bordet da det er på vei ut. 3. Utstillingen er solgt. De som hadde reservert det skulle bare gå en runde på huset før de skulle komme tilbake å hente det. Men gjorde de ikke det, skulle Kristine få det. Vi måtte begge gå slukøret bort derfra og måtte igjen gå en ny runde i bordavdelingen. Kristine var både sint, irritert og skuffet på en gang og mistet nok hele gløden etter den slående beskjeden.
Men en ny runde i bordavdelingen ble det, og etterhvert kom hun frem til et bord som var på salg i lyst tre som hun tenkte hun kunne male mørkt. Så vi gikk tilbake til gutta da, og fikk reservasjonslapp på det. Så gikk vi litt rundt å susa, for vi tenkte vel begge at sjansen kunne jo være til stede for at de som hadde reservert det andre ikke ville dukke opp. For det er nemlig ofte det, at Kristine reserverer ting og aldri kommer tilbake, så hun levde i troen. Etter at vi hadde susa en stund bestemte vi oss for å gå tilbake for å se om det tilfeldigvis stod der ennå, og det gjorde det. Så vi satte oss ned i sofaen som stod i samme gruppe og begynte å trashe bordet i tilfellet de som hadde reservert det skulle komme tilbake og kikke på det før de tok den endelig avgjørelsen. Så sa jeg at Kristine kunne jo legge igjen nummeret sitt hos de gutta så kunne de ringe henne hvis de ikke skulle komme å hente det. For jeg mener, de hadde resevert bordet kl. 11.12, så hva er oddsen for at de faktisk kommer tilbake?! Så igjen gikk vi bort og tulla litt om at vi ønsket dette bordet, og la igjen nummeret. Så endte vi opp i kafeen. Her spiste vi en barneposjon med kyllingbryst og pastamix, noe vi ikke skulle komme til å angre på seinere.
For en knapp halvtime senere ser Kristine på mobilen sin, og jaggu har det ikke ringt et nummer. Så Kristine ringer opp igjen og jaggu er det ikke Ikea. Men hun kom til hovedtelefonen til Ikea og skjønner jo ingenting av det dama i telefonen sier. Så hun rekker meg telefonen og ei svensk dame svarer. Linn Therese: Er jeg komt til Sverige?? Dama på telefonen: Nej, nej, det e du inte. Så forklarte jeg greia og hun virket litt snurt og sa vi enten måtte gå tilbake til de vi trodde hadde ringt, eller vente på at de ringte opp igjen. Det endte opp med det siste for vi var jo ikke ferdig med å spise. Det var gutta vi hadde pratet med tidligere. Og de sa Kristine kunne få bordet hvis vi kom å hentet det nå! Vi kastet i oss sjokolademoussen og raste av sted. Heite som fy. Vel fremme fikk Kristine kvitteringslappen på bordet og vi kunne ta det med oss. Et rundt bord på 1 meter i diameter. Fredrik: Skal vi demontere det for dere?? Vi: nja, tror nok vi skal få det inn i bilen. Så begynte vi på en rundtur på Ikea. Inn i heisen, ta en high five for at vi faktisk fikk bordetned i første etasje, deretter endte vi med å måtte gå hele runden nede da snarveiene ikke var brede nok for bordet. Det er første og siste gang jeg skal gå slik med rumpa i været på Ikea. Og det var slitsomt, bordet er 40 høyt så vi måtte jo gå ganske lavt, og det var varmt med masse klær på. Vi må ha sett ut som de idiotene der vi gikk rundt med et bord. Heldigvis var bordet på hjul. Og vi lurte også på om vi kom til å støte på de som egentlig hadde reservert bordet. Men det tror jeg ikek vi gjorde.
Her er vi kanskje komt halvveis, litt dårlige bilder da de er tatt i hu og hei med mobilen.
Her raser vi forbi teppeavdelingen.
Tror vi her er komt til badeavdelingen, måtte virkelig kjempe for et bilde av oss begge to. Ikke veldig lett i fart og med stor omkrets.
Men vel ut til kassa kom vi. Der raste jeg gjennom med bordet mens Kristine betalte. Så kunne vi ikke gå snarveien da den var for smal så vi måtte ta bordet med ut den andre veien og måtte da bære det fordi det var sånne brodsteiner. Og de stakkars glassplatene tålte nok ikke så mye av det. Så kom vi til lastesonen da, og her ventet neste utfordring. Først så tok vi av den øverste plata og fikk den inn i bilen. Så fant vi ut av vi skulle sette plata på igjen og heller da hele bordet. Det gikk ikke akkurat like bra. Vi fikk ikke bordet inn og konkluderte med at hjula måtte av. Kristine inn for å låne verktøy. Den dumme skiftenøkkelen var for stor og hele greia endte med at Kristine raste inn igjen for å finne dissa gutta som tidligere hadde tilbydd seg å demontere bordet. Ventetiden ble en smule lang, og mens jeg ventet kom den skikkelige haglebygen. Jeg satt da pent i baksetet og voktet på de to delene av bordet. En glassplate i bagasjerommet og bordet på bakken utenfor. De var rimelig nedsnødd etterpå. Så kom da Kristine tilbake med Fredrik og han fikk tatt av hjulene. Vi som var SÅ sikre på at det kun var de som var problemet fikk nytt sjokk. Det gikk fortsatt ikke. Da skjønte jeg at vi måtte demontere hele greia. Så vi sendte Fredrik på dør (for han var jo på jobb og hadde egentlig kunder å ta seg av) og jeg begynte å demontere. Vi fikk tatt ut den andre glassplata og da stod liksom bare rammen igjen. Begge glassplatene endte i min bil, så skulle Kristine ta ramme i sin bil. Og der gikk den jo ikke inn. Da sa jeg at vi måtte ta ramma fra hverandre også. Altså dele den i to.
Her er da altså ramma etter at vi fikk karret oss inn igjen for å låne umbrakonøkkel. Så demonterte jeg de to ringene fra hverandre og plutselig ble alt så mye enklere. Det var det vi skulle gjort fra starten av. Tror vi brukte to timer bare på dette bordet. Helt sykt altså. Så fikk vi ramma inn i bilen til Kristine og tok oss så en ordentlig runde på Ikea der vi kjøpte litt småting. Vi var egentlig i skikkelig shoppingmood godt hjulpet av at vi fikk bordet og at vi tilslutt fikk det inn i bilen. Så tok vi bilen til Kristine for å hente søstra hennes i Arna, for hun måtte nemlig sitte i baksetet på bilen min og holde glassplatene da vi kjørte de hjem til Kristine i fare for å knuse dem. For det mener jeg, hadde vi knust de platene etter så mye jobb hadde jeg begynt å stortute. Kristine også. Vi var kanskje hjemme hos Kristine i syvtida. Vi bar alle delene inn, det ble ganske mange deler etterhvert, og jeg begynte på jobben med å sette de sammen, for det ble nemlig min jobb.Og da jeg skulle feste ramma til den andre ramma kunne jeg ikke skjønne noenting. For det manglet et hull, det tok meg litt tid før jeg skjønte at vi måtte snu på hele shiten. For vi hadde jo bare tilfeldig plassert rammene mot hverandre. Det sier litt om hvor sliten jeg var. Var helt kake. Men jaggu meg fikk jeg ikke skrudd det sammen. Kristine holdt og jeg skrudde. Temawork! Hele dagen var egentlig teamwork. Så her er det berømte bordet skrudd sammen:
Og her sitter Mart(h)e, søstern til Kristine og prøver å få av den her-fester-vi-ikea-lappen-lappe-knappen! Noe som ikke gikk akkurat der og da og den må retten og sletten komme av av seg selv. Kl. 2035 gikk jeg inn døra hjemme, 13 timer og 35 min siden jeg dro hjemmefra den morgenen. Herlighet, jeg var kjempesliten, og det er lenge siden senga mi har vært så deilig. Har jeg glemt noe Kristine??
Nå skal jeg snart hoppe i dusjen. Herre, klokka er allerede over halv ett. Aner ikke hva jeg har brukt dagen til. Jeg lå ikke egentlig noe særlig lenger heller, for de dumme kirkeklokkene vekte meg 10. Sukk. Om ca 40 min begynner 5-mila i Kollen. Rekker jo ikke få med meg hele før jeg skal på jobb. Men kanskje jeg får sett litt på jobben. Fikk jo med meg Therese i går. Men nuh dusj. Og seinere (kanskje i morgen) kommer siste ukesupdate. Den burde egentlig ha komt for lenge siden. Men men! Ha en flott søndag videre, jeg skal kose meg på jobb!
Remember you love me!
Da er jeg oppe i 5 down...
¨
