Alle valgene vi tar i livet vil forfølge oss på en eller annen måte. Enten om det er positive valg, negative, tilfeldigdige, uhensiktsmessige, hensiktsmessige, planlagte, uplanlagte, impulsive, goda, dårlige, glade, ja, generelt valg. Alle har vi måttet da valg i livet. Da jeg var 10 var det hvilken kjole Barbie skulle ha på seg, da jeg ble 16 var det hva jeg skulle gå på videregående og da jeg var 18 hva jeg skulle gjøre etterpå. Når du står midt oppi disse valgene kan de virke som det vanskeligste du noen gang har gjort, men senere kommer det andre valg som skal få deg til å skjønne at disse valgene var lette, i hvertfall lettere enn det du kanskje seinere må gjennom.
Valg må til i livet, og for mange er det valgene som gjør oss til den vi er i dag. Alle valgene du har tatt underveis har på en eller annen måte påvirket oss i den, den eller den retningen. Det kan være både lette retninger og litt tyngre veier. Men det er veier vi uansett må gå. Kanskje har du valgt en abort en gang, kanskje har du valgt vekk et menneske som betyr mye for deg, kanskje har du valgt å forlate noen. Det er ikke alltid at valg er lett.
Valg kan være hva du skal spise til middag, skal du spise tomatsuppe eller kylling, grøt eller biff. Det kan også være om du gidder å dra på besøk til noen når det er dårlig vær ute. Det er valg overalt, valg må vi ta hver dag, noen ganger på vegne av andre, noen ganger kun på vegne av deg selv. Noen av valgene du tar har konsekvenser for andre, både positivt og negativt, andre ingen konsekvenser i det hele tatt.
Personlig har jeg tatt mange valg i dag. Både personlige og jobbmessige. Jeg har også tatt mange valg i livet, som har gjort meg til den jeg er. Noen av valgene har vært de beste ever, mens andre har vært ikke fullt så lykksalige. Noen valg angrer jeg på, noen tviler jeg på og noen står jeg fullt og helt fast ved. Man kan aldri ta tilbake noe man har valgt, men man kan lære seg å leve med dem. Lær deg å leve med dine valg du også. For de er en del av deg og det du representerer. Ta et valg i dag!
onsdag 30. november 2011
søndag 27. november 2011
En verdig vinner
Er det bare meg eller var den siste appellen til Cathrine i Robinson litt bak mål?? Jeg føler veldig med henne når hun sier at familien sliten økonomisk og at hun ønsker å gi sin mor diverse gaver, men jeg føler ikke akkurat at det bør grunnen til at folk stemmer på henne. Hadde jeg vært med og stemt på hun andre, hadde jeg vel endt opp med dårlig samvittighet for å ikke ha stemt på hun andre. Så jeg må jo si at jeg ikke helt syns det passet seg. Jeg kan godt forstå at hun trenger pengene og at de på en måte vil bli brukt mer med hjerte, men jeg syns det var upassende altså. Jeg syns heller at hun skal vinne fordi hun er verdig, ikke fordi det er synd på henne. Det kan jo hende at dere andre mener noe annet enn meg, men det er lov. That's life!
1. advent
Da er jeg tilbake i en tom leilighet etter helgens besøk. Det er stille her, men på en måte er det litt deilig det også. Spesielt denne utålmodige og rastløse mannen jeg akkurat har levert. Nå sitter jeg og ser på Robinson, første gang på evigheter. For endelig har jeg fått TV. Men samtidig som jeg har fått TV så føler jeg at det ikke er noe å se på. Alt for Norge var det ikke lenger, for på TV-Norge var det Castle. Tror nesten jeg må sjekke hvem som vant. Jeg er jo helt ute.
I dag er det også 1. advent, så denne helgen har jeg pyntet til advent/jul. Jeg vet at det egentlig er litt tidlig med nisser, røde lysestaker og rødt generelt, men siden jeg er her så lite i jula, og det er slik en kort periode, så pynter jeg nå så varer det litt lenger. Så nå er det skikkelig adventstemning her. Blitt skikkelig koselig har det. Jeg blir på en måte ikke mettet over hvor flott det er. Vi får nå se når strømregninga kommer. Neida.
Sånn ellers så har det ikke skjedd så mye i det siste. Jeg har kost meg masse i helgen med besøket mitt, vi har spist god mat, handlet litt, slappet av og spilt kort. Kjekt med litt kortspill igjen. Har jo ikke spilt kort siden Kristine og jeg var i Danmark. Men det er litt kjekkere med tre, men aller helst med fire. Så jeg gleder meg masse til jeg skal hjem i julen slik at vi kan spille Canast. Det er så kjekt det. Så jeg føler på meg at nyttårsaften i år blir en rolig hjemmeaffære. Det er det jeg liker aller best. Jeg skal jo ikke være hjemme i mange dagene så det er viktig å nyte dem til det fulle. Og det skal jeg virkelig. Litt venner, litt familie og masser av kos. Det kan jo ikke bli bedre. Det er oppskriften på hygge det. Men nå tror jeg at jeg skal kose meg litt med Robinson her. Vi blogges.
Remember you love me!
I dag er det også 1. advent, så denne helgen har jeg pyntet til advent/jul. Jeg vet at det egentlig er litt tidlig med nisser, røde lysestaker og rødt generelt, men siden jeg er her så lite i jula, og det er slik en kort periode, så pynter jeg nå så varer det litt lenger. Så nå er det skikkelig adventstemning her. Blitt skikkelig koselig har det. Jeg blir på en måte ikke mettet over hvor flott det er. Vi får nå se når strømregninga kommer. Neida.
Sånn ellers så har det ikke skjedd så mye i det siste. Jeg har kost meg masse i helgen med besøket mitt, vi har spist god mat, handlet litt, slappet av og spilt kort. Kjekt med litt kortspill igjen. Har jo ikke spilt kort siden Kristine og jeg var i Danmark. Men det er litt kjekkere med tre, men aller helst med fire. Så jeg gleder meg masse til jeg skal hjem i julen slik at vi kan spille Canast. Det er så kjekt det. Så jeg føler på meg at nyttårsaften i år blir en rolig hjemmeaffære. Det er det jeg liker aller best. Jeg skal jo ikke være hjemme i mange dagene så det er viktig å nyte dem til det fulle. Og det skal jeg virkelig. Litt venner, litt familie og masser av kos. Det kan jo ikke bli bedre. Det er oppskriften på hygge det. Men nå tror jeg at jeg skal kose meg litt med Robinson her. Vi blogges.
Remember you love me!
lørdag 26. november 2011
What a nice hand
Først så vant jeg på denne her. Du kan jo nesten ikke komme høyere i hus. Bare litt.
Deretter fikk jeg denne hånden her, det morsomste var at jeg endte opp med å ikke vinne på straight, men flush. Helt tilfeldig. For kort 4 ble en ruter, og da gikk han Chris all in, også fulgte jeg, uten å registrere at jeg også hadde flush og min var høyest da jeg hadde ess. Så det var to fine vinn på rad :D
Remember you love me!
fredag 25. november 2011
Heute
Det eneste som kan forhindre, sinke eller utsette en montør i Bergen, det er været. Hurra. Nå har jeg ventet 1 time og 5 min på montøren. Jeg snakket med han etter at jeg gikk fra jobb og da sa han at pga været er de litt forsinket. Han regnet med å være her 1430/1500. Og nå er den jo litt over 1500, men dog. Forsinket. Jeg begynner å tro at han ikke rekker komme i dag i det hele tatt. Men vi får nå se. Han har ikke ringt, og han bør komme, hvis ikke kastet jeg bort masse tid på ingenting. Men stakars, alt blir jo forskjøvet, så om han skal jobbe for alltid i dag eller hva han gjør, det vet jeg ikke. For han har visst en avtale etter meg (det sa han på telefonen da jeg spurte om han ikke hadde noe kl. 1430/1500 tida). Men ja, det er skikkelig dårlig vær i byen for tiden. Det regner, det blåser, det høljer og tidvis hagler det. Vi har litt opphold innimellom, men det lille teller ikke, for du er allerede våt. Så det er ganske surt her for tiden. Men jeg skal ikke klage, for det er jo tross alt mildt her (når det ikke blåser surt), og siden jeg er en av de som kjører bil, er jeg lykkelig hver morgen det ikke er is på bilen min. Men jeg er jo fra østlandet så jeg kommer jo foreberedt må du tro. Ah, nå kom jeg akkurat på noe noe jeg må fortelle.
På tirsdag var det Bergensaften for ansatte, klienter (vi kalle de det) og klienters familie på jobben. Da kom Jo Gjerstad og underholdt sammen med Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien (jeg håper det ble riktig). Og han Jo Gjerstad han startet med å fortelle om hvor mye bergenserer misliker østlendiger, spesielt Oslofolk. Også etterhvert spurte han om det var noen østlendinger til stede. Jeg er jo østlending, og stolt av det, så jeg rakk opp hånden. Og vi var to stk av kanskje 100 som rakk opp hånden. Hurra hurra. Så det ble jo godt lagt merke til. Så spurte han meg hvor jeg var fra, og da sa jeg Eidsvoll (for ingen har jo hørt om Dal). Og da sa han at det var fint jeg IKKE var fra Oslo, pluss at hans bestemor var fra Dal, og hun hadde bodd like vel Dal Stasjon. Snakker om tilfeldigheter. Så etter at alt var ferdig måtte jeg fortelle han at jeg faktisk også er fra Dal. Bestemoren hans hadde flyttet derfra i 1918, så det er jo veldig lenge siden, men Dal er jo Dal. Så vi lo litt da. Han visste til og meg og Eidsvold blad. Funny. Jeg vil også nevne at mannfolkene i gruppa som underholdt var helt sykt artige. Hvis noen noen gang skal feire noe stort med underholdning, de er kanonflinke. Hvis de bare synger noe annet enn Bergenssanger, for jeg kjente en av dem og det var "Jenter fra Bergen".
Nå ringte han mannen og han er på vei. Wuhu. Jeg skulle spurt hvor lenge til han er her, men, men. Han kommer når han kommer han om det er om fem minutter eller ti.Jeg håper det ikke tar lang tid, herlighet, jeg har folk som sitter på flyet nå og landet om 20. Jaja, sånn kan det gikk. Men nå må jeg forberede alt her, så vi blogges.
Remember you love me!
På tirsdag var det Bergensaften for ansatte, klienter (vi kalle de det) og klienters familie på jobben. Da kom Jo Gjerstad og underholdt sammen med Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien (jeg håper det ble riktig). Og han Jo Gjerstad han startet med å fortelle om hvor mye bergenserer misliker østlendiger, spesielt Oslofolk. Også etterhvert spurte han om det var noen østlendinger til stede. Jeg er jo østlending, og stolt av det, så jeg rakk opp hånden. Og vi var to stk av kanskje 100 som rakk opp hånden. Hurra hurra. Så det ble jo godt lagt merke til. Så spurte han meg hvor jeg var fra, og da sa jeg Eidsvoll (for ingen har jo hørt om Dal). Og da sa han at det var fint jeg IKKE var fra Oslo, pluss at hans bestemor var fra Dal, og hun hadde bodd like vel Dal Stasjon. Snakker om tilfeldigheter. Så etter at alt var ferdig måtte jeg fortelle han at jeg faktisk også er fra Dal. Bestemoren hans hadde flyttet derfra i 1918, så det er jo veldig lenge siden, men Dal er jo Dal. Så vi lo litt da. Han visste til og meg og Eidsvold blad. Funny. Jeg vil også nevne at mannfolkene i gruppa som underholdt var helt sykt artige. Hvis noen noen gang skal feire noe stort med underholdning, de er kanonflinke. Hvis de bare synger noe annet enn Bergenssanger, for jeg kjente en av dem og det var "Jenter fra Bergen".
Nå ringte han mannen og han er på vei. Wuhu. Jeg skulle spurt hvor lenge til han er her, men, men. Han kommer når han kommer han om det er om fem minutter eller ti.Jeg håper det ikke tar lang tid, herlighet, jeg har folk som sitter på flyet nå og landet om 20. Jaja, sånn kan det gikk. Men nå må jeg forberede alt her, så vi blogges.
Remember you love me!
torsdag 24. november 2011
Once and again
En kjappis før jeg virkelig må gå og gjøre det nødvendigste før jeg får overnattingsgjester i morgen. Nå har jeg akkurat komt hjem fra kino med Kristine, vi så Twilight. Endelig. Vi har ventet sykt lenge og nå må vi vente ennå et år før vi får avslutningen. Og da sier Kristine: da er du fyllt 25 år. Snakker om å gjøre meg kvalm. Hehe. Det er rart å tenke på, men nå tenker vi ikke mer på det. Filmer var virkelig en utavdegsjælopplevelse. De nesten to timene bare flyr forbi. Og du vil aldri at den skal ende. Slik skal en film være. Jeg er noe skuffet over brudekjolen, men det er helt sikkert bare fordi jeg ikke ville hatt den selv. Ellers svarer filmen til forventningene, og nå skal jeg lese boken en gang til. Som en sniffer til meg selv.
I morgen kommer montøren som skal montere TV'n min. Hurray. Så jeg skal gå fra jobb 1345 slik at jeg rekker å være her til 14 da de kommer. Det er typisk at kl.slett som 15 og 1530 er opptatt, men som han sa: de er de mest populære tidspunktene. Lurer på hvorfor det. Så morgendagen blir ganske travel egentlig. For først skal jeg jobbe og jeg må garantert orde noe siden sjefen har fri. Så må skynde meg hjem til han montøren (eller de montørene) jeg er ikke sikker, før jeg må skynde meg til flyplassen og hente gjestene mine. De lander 1540 og jeg er ikke sikker på om montøren er ferdig slik at jeg rekker det. Men time will show. De får bare ventet. Så enkelt er det med den saken.
Sånn ellers så skjer det egentlig ikke så mye. Dagene går nå sin gang, og denne uken har vært betydelig bedre enn forrige uke. Jeg fant også ut på jobben i dag at jeg har fri både 1. og 17. mai neste- Snakker om nais. Det er egentlig helt tilfeldig og veldig flaks ettersom det er fri for helg. Men det er jo kjekt for da har jeg fri, pluss at jeg har krav på fri siden jeg har fri på en fridag. Så neste år blir det 17.mai-feiring. Kanskje til og med hjemme. Må se om jeg får ordnet det slik. Om det så bare er for en dag. Det hadde jo vært kjekt. Nå tenker dere sikkert: herregudm driver og tenker på det det alt, men i denne jobben sjekker man alt på forskudd, sånn som denne julen, jeg visste jeg skulle jobbe jul i år forrige jul. Man må liksom psyke seg opp. Det er tross alt min første jul hjemmefra og uten mamma og pappa og alle de andre. Så litt rart er det, men rart hvordan ting går seg til når du er forberedt. Men nuh tikker klokka faretruende fremover her, så tror jeg skal benytte denne regntunge torsdageskvelden til å gjøre noe fornuftig før jeg legger meg. Ha en fin kveld videre. Vi blogges.
Rememeber you love me!
I morgen kommer montøren som skal montere TV'n min. Hurray. Så jeg skal gå fra jobb 1345 slik at jeg rekker å være her til 14 da de kommer. Det er typisk at kl.slett som 15 og 1530 er opptatt, men som han sa: de er de mest populære tidspunktene. Lurer på hvorfor det. Så morgendagen blir ganske travel egentlig. For først skal jeg jobbe og jeg må garantert orde noe siden sjefen har fri. Så må skynde meg hjem til han montøren (eller de montørene) jeg er ikke sikker, før jeg må skynde meg til flyplassen og hente gjestene mine. De lander 1540 og jeg er ikke sikker på om montøren er ferdig slik at jeg rekker det. Men time will show. De får bare ventet. Så enkelt er det med den saken.
Sånn ellers så skjer det egentlig ikke så mye. Dagene går nå sin gang, og denne uken har vært betydelig bedre enn forrige uke. Jeg fant også ut på jobben i dag at jeg har fri både 1. og 17. mai neste- Snakker om nais. Det er egentlig helt tilfeldig og veldig flaks ettersom det er fri for helg. Men det er jo kjekt for da har jeg fri, pluss at jeg har krav på fri siden jeg har fri på en fridag. Så neste år blir det 17.mai-feiring. Kanskje til og med hjemme. Må se om jeg får ordnet det slik. Om det så bare er for en dag. Det hadde jo vært kjekt. Nå tenker dere sikkert: herregudm driver og tenker på det det alt, men i denne jobben sjekker man alt på forskudd, sånn som denne julen, jeg visste jeg skulle jobbe jul i år forrige jul. Man må liksom psyke seg opp. Det er tross alt min første jul hjemmefra og uten mamma og pappa og alle de andre. Så litt rart er det, men rart hvordan ting går seg til når du er forberedt. Men nuh tikker klokka faretruende fremover her, så tror jeg skal benytte denne regntunge torsdageskvelden til å gjøre noe fornuftig før jeg legger meg. Ha en fin kveld videre. Vi blogges.
Rememeber you love me!
lørdag 19. november 2011
En date med meg selv
Jeg er blitt skikkelig lost. Det har jeg jo egentlig allerede skrevet opptil flere ganger før, men jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er skikkelig lost. Alt som før var en dagligdags ting i hverdagen min, gjør jeg ikke lenger. Jeg mener jo så klart da alt som er linket til TV og internett. Jeg har enda ikke oppdatert meg på det som skjer hverken i Cæsar eller Home, og jeg begynner å tro at jeg ikke kommer til å gjøre det heller. Jeg får bare kaste meg inn i det, med ansiktet først. Det beste med alt er at jeg ikke savner det. Hadde vært verre hvis jeg gikk med skikkelig angst og alt handlet om alle de episodene jeg ikke har sett. Og det er mange for å si det sånn.
I går hadde jeg og Kristine Twilight-maraton. Så nå er vi begge klar for Twilight 4 på torsdag. Dessverre finnes det ingen bedre alternativ før for oss begge. Skal ikke være så greit. Men vi ladet opp med x-antall timer i går med vampyrer, varulver og udødelig kjærlighet. Så nå er det GO TEAM JACOB OG EDWARD! Jeg klarer aldri bestemme meg for hvor jeg står.
Så i kveld har jeg tenkt til å ha en skikkelig date med meg selv. Det beste som finnes. Man trenger ingen mannfolk for å ha en deilig kveld omgitt av godt selskap (les deg selv). Hva jeg har tenkt til er ikke helt klarlagt ennå, men at en film garantert er involvert er det ingen tvil om. Sånn før jeg skal på date skal jeg rydde her hjemme. Jeg begynte så smått på torsdag før jeg dro på jobb, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg har vært ekstremt sliten denne uken. Akkurat som om jobben nesten har tatt livet av meg. Jeg har hatt massive headache ogvært helt skakkjørt. På mandag var jeg klar til å dra hjem lenge før vi serverte middag. Det lover godt for resten av uken liksom. Så da ble det litt rydding på torsdag som viste seg å være den ene dagen denne uken jeg var headachefri. Så får vi se hva tiden bringer. Det er mulig disse hodepinene har noe med de syke drømmene jeg driver og drømmer for tiden. Her om natten drømte jeg at en pasient hadde kastet seg ut av vinduet i 4. etasje. Jeg var skikkelig forvirret da jeg våknet, fordi det virket så reelt der og da. Herlighet.
Jeg har svake minner om at jeg tidligere på bloggen har skrevet et eller annet om noe jeg skulle fullføre i løpet av en uke (som er noen uker siden). Og jeg må ærlig si at det tror jeg ikke jeg har gjort for jeg kan ikke en gang huske hva det var. Så at jeg har vært sliten den siste tiden det er det ingen tvil om. Men nå skal ikke dette innlegget bli et halvveis syte/klage innlegg. Dagen i dag er bra, så la den fortsette slik. Jeg skal jo på date!
Jeg har fått TV-boksen da, men da jeg skulle sette den opp støtte jeg på noen uforutsigbare problemer, for meg. Så nå har jeg bedt de sende en montør til meg som kan fikse dette. Det er gratis for alle nye kunder og så lenge man sier i fra innen to uker etter mottatt boks kan de fikse det for deg. Så nok en gang venter jeg på slik en montør da. Men det gjør ikke så mye. Det kommer seg, det har jeg stor tro på. Så nå er stueguvet fullt av diverse ledninger og slik som skal brukes i forbindelse med denne boksen. Herlighet, det er lenge siden jeg har fått slik en stor pakke i posten. Eller jeg fikk hentelapp, så måtte jeg hente den. Kristine og jeg hadde vært på senteret og kjøpt dåpsgave til niesen hennes som skal døpes i morgen, da hun var så snill og stoppe på Kiwi for meg slik at jeg kunne hente pakken. Mens hun handlet noen småting hentet jeg det jeg trodde skulle være en medium stor pakke. Da hadde satte pakken på disken begynte jeg å le noe sykt ukontrollert. Det var giga! Jeg måtte spørre om han mente det serøst. Så spurte han om jeg skulle gå hjem. Haha, nei, det skulle jeg heldigvis ikke.
Et skikkelig dårlig bilde for jeg tok det med cammet nå. Men dere ser jo størrelsen på esken. Så jada, hurray for me. Jeg tenkte jo ikke så langt at det er en gigastor tallerken oppi der. Den hadde jeg ikke kalkulert med. Men det var ikke noe problem å få den hjem altså. Jeg hadde jo privatsjåfør.
Men nå tror jeg at jeg skal spise en skive før jeg begynner å rydde. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er sulten, har jo egentlig nett spist. Det er et par timer siden, men dog, sulten alt nå. Skjønner ikke greia. Vi blogges. Ha en fin helg og ikke tenk på meg som skal på date.
Rememvber you love me!
lørdag 12. november 2011
I am the champi... I hvertfall nesten..
Så ble det som denne jenta ønsket. Veldig ofte får jeg det nemlig ikke slik jeg vil. Men i år slo han Atle til på stortromma og vant til gangs. Sykt sykt bra.
I dag har jeg jobbet og av en eller annen grunn er jeg skikkelig sliten. Har noe sykt vondt i hodet, som jeg har hatt fra lenge før jeg var ferdig på jobb. Jeg kylte i meg 1 gram paracet på jobben som ikke gjorde noe i det hele tatt. Sukk. Tror ikke paracet har noe effekt på meg lenger.. Får nå ikke håpe det. Jeg hadde laget en kjempeplan i dag for å få ting gjort. For vi kjenner jo alle meg og hvis det er noe som distraherer meg er jeg veldig lett distrahert. Så hva fikk jeg gjennomført på den listen?? Jo, tre ting av sånn ca. 8-9. Jeg skal gjør en 4. etterpå. Men til mitt forsvar så brukte jeg sikkert en time på å legge ut disse tingene til slags, jeg brukte en time på å rydde opp i nettbanken, som by the way, har endret utseende totalt etter sammenslåingen av dissa dyra. I stedet for å være tre er de nå ett.
(Jeg tar en Linni Meister, bortsett fra at jeg er påkledd).
Jeg har også kost meg med film i kveld. Fikk sånn skikkelig kick, så jeg måtte se den med han Chris Evans. Egentlig en litt snasen type det. Så har jeg jo også kost meg med Skal vi danse? i kveld. Første gang på evigheter. Det er så deilig å ha internett igjen. Jeg koblet opp pc'n til tv'n og koste meg maks med finalen som jeg rakk perfekt.
I morgen gleder jeg meg maks til å sove lenge. I natt hadde jeg en drøm om en skikkelig skummel edderkopp, jeg våknet av den og måtte skru på lyset. Jeg tror jeg gjorde det i halvsøvne, for av en eller annen grunn trodde jeg det var skikkelig realitet. Og jeg som egentlig ikke er redd en gang. I tillegg kom de over meg plutselig hjem igjen i går kveld/natt. Jeg våknet av at det trampet oppe og trodde noen hadde brutt seg inn. Men så slo det meg at de sikkert bare hadde kommet hjem. Og jeg tror egentlig ikke det var så seint heller. Bare jeg som syns det. Så når jeg har sovet lenge, skal jeg prøve å fullføre lista mi. I hvertfall så langt det lar seg gjøre. For det er strengt tatt vanskelig å kjøpe julegaver på en søndag. Det får bli tirsdag.
I tillegg så har jeg vel ikke fortalt at jeg på dette gå-prosjektet har gått i mål for lenge siden. Jeg brukte 35 dager. Wuhu. Og på tirsdag er det slutt. Det skal jo bli litt deilig, så slipper jeg å bli panisk for de dagene jeg ikke går 10 000 skritt. Jeg har egentlig vært kjempeflink. Har kun ytterst få dager med skritt under 10 000. Så det kaller jeg flink jente det.
Jeg har også masse bilder fra Danmarktur og slikt jeg vil dele med dere. Jeg har bare ikke lagt de over på datan ennå, så enn så lenge får jeg leke meg med cammet. Det er helt sikkert mye mer morsomt for meg enn for dere. Men de kommer, det lover jeg. Jeg skal også blogge om de aller morsomte episodene våre. For det er noen av de også. Men nuh skal jeg gå og gjøre ting nr. 4 på listen min: brette sammen alle de nyvaskede klærne mine. Sukk. Det er helt sykt mye altså.
Namaste!
Remember you love me!
Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!
Ingen over, ingen ved siden av!
torsdag 10. november 2011
I'm back, I'm single, I'm ready to mingle!
For sure!
Endelig tilbake på Linn Therese tid. Seriøs. Det er hardt uten internett. Ikke at internett er hele livet mitt, men hallo! Jeg har egentlig ikke så masse å tilføye til de andre innleggene. Det meste står nå der, og noe nytt har ikke skjedd. I dag har jeg fri fra jobben fordi jeg skal jobbe helg. Jeg hadde store planer om å være skikkelig effektiv i dag, my ass. Den eneste jeg fikk gjort var å kjøpe olje og svamper til bordet mitt. Det trenger en skikkelig behandlig kjenner jeg. Planen var egentlig å gjøre det i dag, men så ble jeg litt lenger hos Kristine enn planlagt. Jaja. Jeg får ta det i morgen. Det sammen med nettbanken min. Jeg skulle SÅ endre trekk i nettbanken i dag, men hva møter meg?? En midlertidig nedlagt nettbank! Bah altså! Hurray for me! Så det blir morgendagens kjipe oppgave.
Jeg har endelig oppdatert meg på det meste. Home og Cæsar henger jeg fortsatt sånn ca fire uker etter på, og jeg har bestemt meg for å ikke ta det igjen. Enten slutter jeg nå, eller så får jeg bare kaste meg i det.
I tillegg kan jeg fortelle at jeg tror jeg har liggi å vridd meg i smerter i sengen i natt. Satans ta hu Tante Rød altså. Så da jeg våknet i dag var jeg alt annet enn uthvilt, så det endte med at jeg sovnet på igjen. Og har fått svi for det i hele dag. Lenge siden jeg har vært så sigen for ingenting.
Blir vel det siste vel. Siden jeg ikke har så mye informativt å komme med, kommer det heller et lite bilderas fra akkurat nå kl. 2250.
I tillegg kan jeg fortelle at jeg tror jeg har liggi å vridd meg i smerter i sengen i natt. Satans ta hu Tante Rød altså. Så da jeg våknet i dag var jeg alt annet enn uthvilt, så det endte med at jeg sovnet på igjen. Og har fått svi for det i hele dag. Lenge siden jeg har vært så sigen for ingenting.
Blir vel det siste vel. Siden jeg ikke har så mye informativt å komme med, kommer det heller et lite bilderas fra akkurat nå kl. 2250.
Dette var meg på tirsdag, kanskje bare hakket gladere!
Til dere observange menneskene: ja, dere skimter kjøkkenet i vinduet.
Peace out people! Sov godt!
Remember you love me!
Siste rest, før vi går tilbake til direkte..
Endelig ringte han montøren og sa han skulle komme. Jeg holdt nesten på å gi opp. Trodde virkelig ikke han skulle rekke det før jeg må på jobb. Men han sa han skulle komme til meg før han gjorde noe annet, siden jeg er skikkelig time sensitiv. Jeg mener, de har jo allerede utsatt meg en gang. Nå kommer han utenfor her. Wuhu. Som jeg gleder meg. Ikke at jeg kommer til å ha noen glede av internettet i dag..
Jeg håper han rekker det altså. Han må bort i sentralen, han koblet opp noe i signalåpningen også dro han igjen. Men før det kunne han fortelle meg at jeg absolutt ikke har ventet SÅ lenge. Han var nettopp hos noen studenter som har ventet 2 mnd. Plutselig burde jeg føle meg privilegert for at han kommer så tidlig. Jeg er fornøyd uansett jeg. Kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. Ikke det at jeg MÅ på face og slike ting, men nettbanken min er skikkelig forsømt, jeg henger ikke med på noen av de nye verdensnyhetene og mailen min hoper seg opp. Og siden jeg får ganske mange viktige mail og påminnelser der, er det litt greit å ha tilgang til den. Jeg fikk låne internett på mobilen til Jon Erik en kveld da han var der. Jeg hadde 28 mail innboksen, mye av det bare søppel egentlig (som jeg bare kan kutte ut hvis jeg bare hadde gjort det) men noen av dem er litt viktige. Jeg hadde en haug med regninger i nettbanken som lå på vent for godkjenning, jeg hadde mail fra noen som ønsket å kanskje kjøpe noe (og jeg vil veldig gjerne blir kvitt det) så da er det jo litt greit å være på hugget. Men etter at jeg ryddet opp og svarte og ordnet har jeg ikke fått sjekket. Venter i spenning. Har jo også sendt en mail til bankendama mi og spurt om noe.. Hum! Hun pleier også å være ganske rask til å svare.
Sånn ellers så har det ikke skjedd så mye siden siste innlegg (som ikke er postet ennå). Jeg lå hele søndagen pal på sofaen mens jeg så sånn fire filmer. Innimellom slagene ryddet jeg litt. For det trengtes virkelig. Jeg har fortsatt alle disse småtingene som ligger og slenger overalt fordi de ennå ikke har en plass. Jeg må skaffe dem en plass altså! Sukk! Tror alt kommer til å bli mye lettere når jeg får overskap på kjøkkenet. Det frigjør en del plass til alle de plassløse tingene. Men jeg har bestemt meg for at innen utgangen av denne uken skal alt ha fått en plass. I dag begynner allerede ting å se bedre ut på stue/kjøkken. Soverommet mitt derimot har fått overlasset i påvente av at jeg skal rydde det vekk der inne. Så wuhu for soverommet altså. I tillegg har gjesterommet en del overflødige ting, ting som jeg håper å få solgt, men for å få gjort det MÅ JEG HA INTERNETT!!! Sukk altså! Men nå kom han mannen tilbake her, og lo av meg fordi jeg ikke har pakket opp modemet. Mannfolk altså. Jeg har jo sett på det, men det gjorde meg noe deprimert ved at jeg ikke fikk ordnet det selv.
Nå tror jeg at jeg må spise litt her før jeg ruller ut døren om seinest 30 min. Vi blogges plutselig!
Remember you love me!
Jeg håper han rekker det altså. Han må bort i sentralen, han koblet opp noe i signalåpningen også dro han igjen. Men før det kunne han fortelle meg at jeg absolutt ikke har ventet SÅ lenge. Han var nettopp hos noen studenter som har ventet 2 mnd. Plutselig burde jeg føle meg privilegert for at han kommer så tidlig. Jeg er fornøyd uansett jeg. Kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. Ikke det at jeg MÅ på face og slike ting, men nettbanken min er skikkelig forsømt, jeg henger ikke med på noen av de nye verdensnyhetene og mailen min hoper seg opp. Og siden jeg får ganske mange viktige mail og påminnelser der, er det litt greit å ha tilgang til den. Jeg fikk låne internett på mobilen til Jon Erik en kveld da han var der. Jeg hadde 28 mail innboksen, mye av det bare søppel egentlig (som jeg bare kan kutte ut hvis jeg bare hadde gjort det) men noen av dem er litt viktige. Jeg hadde en haug med regninger i nettbanken som lå på vent for godkjenning, jeg hadde mail fra noen som ønsket å kanskje kjøpe noe (og jeg vil veldig gjerne blir kvitt det) så da er det jo litt greit å være på hugget. Men etter at jeg ryddet opp og svarte og ordnet har jeg ikke fått sjekket. Venter i spenning. Har jo også sendt en mail til bankendama mi og spurt om noe.. Hum! Hun pleier også å være ganske rask til å svare.
Sånn ellers så har det ikke skjedd så mye siden siste innlegg (som ikke er postet ennå). Jeg lå hele søndagen pal på sofaen mens jeg så sånn fire filmer. Innimellom slagene ryddet jeg litt. For det trengtes virkelig. Jeg har fortsatt alle disse småtingene som ligger og slenger overalt fordi de ennå ikke har en plass. Jeg må skaffe dem en plass altså! Sukk! Tror alt kommer til å bli mye lettere når jeg får overskap på kjøkkenet. Det frigjør en del plass til alle de plassløse tingene. Men jeg har bestemt meg for at innen utgangen av denne uken skal alt ha fått en plass. I dag begynner allerede ting å se bedre ut på stue/kjøkken. Soverommet mitt derimot har fått overlasset i påvente av at jeg skal rydde det vekk der inne. Så wuhu for soverommet altså. I tillegg har gjesterommet en del overflødige ting, ting som jeg håper å få solgt, men for å få gjort det MÅ JEG HA INTERNETT!!! Sukk altså! Men nå kom han mannen tilbake her, og lo av meg fordi jeg ikke har pakket opp modemet. Mannfolk altså. Jeg har jo sett på det, men det gjorde meg noe deprimert ved at jeg ikke fikk ordnet det selv.
Nå tror jeg at jeg må spise litt her før jeg ruller ut døren om seinest 30 min. Vi blogges plutselig!
Remember you love me!
tirsdag 8. november 2011
Vi ventet, men i dag er det over
Nok en gang sitter jeg her med word. Hvorfor?? Jo, fordi internetten ble utsatt i noen dager. Sukk. Så nå håper jeg virkelig at de kommer på tirsdag. “Mye å gjøre!” Men meg som ikke har internett tenker de ikke på. Bah! Jeg kjenner tålmodigheten min snart er slutt altså. Jeg går jo glipp av absolutt alt. Jaja. Jeg får se om jeg klarer å ta det inn igjen (selv om jeg tviler sterkt).
I dag var det skikkelig stille å stå opp. Jeg har jo hatt besøk i litt over en uke og det merkes godt om morgenen. Litt trist. Man vender seg liksom til at vi er tre stk. i huset for så å gå tilbake til å være kun meg. Det er trist. Så i går etter at de dro måtte jeg sysselsette meg selv. Heldigvis har jeg masse tv-serier og ta igjen så jeg så litt på det før jeg dro til Nina på middag. En myk overgang. Da jeg kom hjem så jeg Fast Five for å sysselsette meg ennå mer. Men da kom jeg bare til å tenke på at jeg så denne sist jeg var hjemme. Sukk, men filmen er så bra at det snart er glemt. Så i dag (etter at jeg stod opp og før nå kl. 1147) har jeg sett The Fast and the Furious – Tokyo Drift. Siden det er den eneste filmen i rekker jeg ikke har sett. Men noe forvirret blir en jo når det er nr. 3 og Han er med i 5. Men jeg leste på wikipedia (for lenge siden, den gangen jeg hadde internett) at 3 egentlig er kronologisk etter 5’rn. So I guess it makes sense. Ganske bra den også, men ikke den beste, dessuten syns jeg det er litt trist at Han dør. Så jeg håper i det stille sinn at det bare er tull. Akkurat sånn som med Letty.
Uansett. Over til siste ukens hendelser. Har jo som sagt hatt besøk hjemmefra. I tillegg hadde jeg ferie fra jobben så her jeg sitter nå, virker det helt rart at jeg skal jobbe igjen i morgen. Syns den forbigående uka har gått skikkelig sakte. Og det er jo egentlig superduper deilig. Da føler man liksom at man har brukt uken til det fulle. Jeg var også på Haraldsplass på tirsdag. Og fikk den beskjeden jeg minst ville ha. Men ingen beslutning er tatt ennå, han ønsker å se de gamle røntgenbildene mine. Så nå starter jakten på 12 år gamle bilder. Wuhu liksom. Så tenkte jeg kanskje skulle prøve å få ordnet det i romjulen. Det er jo alltid folk på sykehus så.. Det var dessuten uhyre vanskelig å få tatt disse røntgenbildene av meg. De styrte noe sykt med denne skjevheten, siden de ville ha meg til å gjøre bevegelser jeg absolutt ikke klarer. Men de kunne jo se grunnen og det måtte bare bli sånn. Hurray for fire røntgendamer altså. Det eneste jeg egentlig fikk ut av dette “møtet”, bortsett fra masse penger i minus, var at han kunne fortelle meg at det ikke er selve skjevheten som hindrer bevegelsen, men at jeg mest sannsynlig har en blokkering et sted, som han ikke kunne se på de nye bildene. Derfor ville han se de gamle bildene. Ikke skjønner jeg helt at han skal kunne se det på de bildene, for da burde de vel sett det for 12 år siden også. Men det kan jo hende de var så opptatt av det massive bruddet jeg hadde til å kunne fokusere på noe annet. Jaja, den som venter får se.
I dag har jeg ingen andre planer enn å rydde her. Gjeste sengen må ryddes tilbake til original stand, badet må ryddes, ting må på plass i den nye kommoden, klær må vaskes, kjøkkenet ryddes, spisebordet tømmes og gulvene må vaskes for barnemat, gulp og fingeravtrykk. Tviler egentlig på at jeg kommer gjennom alt det der, men skal i hvertfall forsøke. For lets face it, jeg har jo ingen andre ting å ta meg til. GI MEG INTERNETT!!!
Siden jeg verken har TV eller internett har vi sett mye film den siste uken. Så man kan si jeg har fått pløyd gjennom noen av dem. Jeg har også fått sett Happy Feet, som stod i hyllen i plastikk ennå. Den var ganske søt, litt trist, men mest glad. Og det er vel slik filmene skal være. En god miks av det meste. Så en skal ikke se borti fra at det kan bli flere filmer i dag ettersom jeg verken får sett Robinson eller Alt for Norge. Lurer på hvem som er igjen altså. Ikke får jeg se Skal vi danse? heller. Jeg er helt lost. GI MEG INTERNETT!!!
Nå nærmer jeg meg en A4 side her, så føler det er på tide å takke for meg. Vi blogges når jeg får internett, forhåpentligvis på tirsdag.
Remember you love me!
I dag var det skikkelig stille å stå opp. Jeg har jo hatt besøk i litt over en uke og det merkes godt om morgenen. Litt trist. Man vender seg liksom til at vi er tre stk. i huset for så å gå tilbake til å være kun meg. Det er trist. Så i går etter at de dro måtte jeg sysselsette meg selv. Heldigvis har jeg masse tv-serier og ta igjen så jeg så litt på det før jeg dro til Nina på middag. En myk overgang. Da jeg kom hjem så jeg Fast Five for å sysselsette meg ennå mer. Men da kom jeg bare til å tenke på at jeg så denne sist jeg var hjemme. Sukk, men filmen er så bra at det snart er glemt. Så i dag (etter at jeg stod opp og før nå kl. 1147) har jeg sett The Fast and the Furious – Tokyo Drift. Siden det er den eneste filmen i rekker jeg ikke har sett. Men noe forvirret blir en jo når det er nr. 3 og Han er med i 5. Men jeg leste på wikipedia (for lenge siden, den gangen jeg hadde internett) at 3 egentlig er kronologisk etter 5’rn. So I guess it makes sense. Ganske bra den også, men ikke den beste, dessuten syns jeg det er litt trist at Han dør. Så jeg håper i det stille sinn at det bare er tull. Akkurat sånn som med Letty.
Uansett. Over til siste ukens hendelser. Har jo som sagt hatt besøk hjemmefra. I tillegg hadde jeg ferie fra jobben så her jeg sitter nå, virker det helt rart at jeg skal jobbe igjen i morgen. Syns den forbigående uka har gått skikkelig sakte. Og det er jo egentlig superduper deilig. Da føler man liksom at man har brukt uken til det fulle. Jeg var også på Haraldsplass på tirsdag. Og fikk den beskjeden jeg minst ville ha. Men ingen beslutning er tatt ennå, han ønsker å se de gamle røntgenbildene mine. Så nå starter jakten på 12 år gamle bilder. Wuhu liksom. Så tenkte jeg kanskje skulle prøve å få ordnet det i romjulen. Det er jo alltid folk på sykehus så.. Det var dessuten uhyre vanskelig å få tatt disse røntgenbildene av meg. De styrte noe sykt med denne skjevheten, siden de ville ha meg til å gjøre bevegelser jeg absolutt ikke klarer. Men de kunne jo se grunnen og det måtte bare bli sånn. Hurray for fire røntgendamer altså. Det eneste jeg egentlig fikk ut av dette “møtet”, bortsett fra masse penger i minus, var at han kunne fortelle meg at det ikke er selve skjevheten som hindrer bevegelsen, men at jeg mest sannsynlig har en blokkering et sted, som han ikke kunne se på de nye bildene. Derfor ville han se de gamle bildene. Ikke skjønner jeg helt at han skal kunne se det på de bildene, for da burde de vel sett det for 12 år siden også. Men det kan jo hende de var så opptatt av det massive bruddet jeg hadde til å kunne fokusere på noe annet. Jaja, den som venter får se.
I dag har jeg ingen andre planer enn å rydde her. Gjeste sengen må ryddes tilbake til original stand, badet må ryddes, ting må på plass i den nye kommoden, klær må vaskes, kjøkkenet ryddes, spisebordet tømmes og gulvene må vaskes for barnemat, gulp og fingeravtrykk. Tviler egentlig på at jeg kommer gjennom alt det der, men skal i hvertfall forsøke. For lets face it, jeg har jo ingen andre ting å ta meg til. GI MEG INTERNETT!!!
Siden jeg verken har TV eller internett har vi sett mye film den siste uken. Så man kan si jeg har fått pløyd gjennom noen av dem. Jeg har også fått sett Happy Feet, som stod i hyllen i plastikk ennå. Den var ganske søt, litt trist, men mest glad. Og det er vel slik filmene skal være. En god miks av det meste. Så en skal ikke se borti fra at det kan bli flere filmer i dag ettersom jeg verken får sett Robinson eller Alt for Norge. Lurer på hvem som er igjen altså. Ikke får jeg se Skal vi danse? heller. Jeg er helt lost. GI MEG INTERNETT!!!
Nå nærmer jeg meg en A4 side her, så føler det er på tide å takke for meg. Vi blogges når jeg får internett, forhåpentligvis på tirsdag.
Remember you love me!
lørdag 5. november 2011
Mens vi venter...
Mens jeg venter på at han montøren skal få dratt ræva si hit, kan jeg skrive litt i Word så lenge og deretter copy – paste inn i bloggen. Jeg føler at jeg har så sykt mye og berette, men omtrent alt er gammelt innen jeg får internett. Her jeg sitter med kun word aner jeg ikke hvor jeg avsluttet hen, sånn bortsett fra de korte innleggene innimellom. Så derfor får jeg retten og sletten bare begynne et sted.
For mange helger siden, min forrige arbeidshelg, hvis vi ser bort i fra den jeg akkurat hadde, så hadde jeg besøk av bestemoren min. Hun var så snill å komme hele veien fra Østlandet for å hjelpe meg med å pakke. Heldigvis hadde jeg IKKE begynt å pakke før hun kom. Og det angret jeg ikke på. For jeg bodde i pappesker hele den helgen, og det er ikke noe kjekt. Alt var bare kaos. Sukk. Spesielt når jeg ikke er den som har pakket det ned. Da blir det bare å lete og gjette. Heldigvis var vi litt strukturert under pakkingen, slik at jeg hadde plukket vekk det jeg skulle bruke mest. Smarte meg. Noen ganger glimter jeg til jeg også. Det var en litt kaos helg både på jobb og etter jobb, slik at jeg var rimelig skutt da søndagskveld endelig kom. Også skulle jeg jo rett videre til Danmark på mandag med Kristine. Så det var noe travelt, må innrømme det.
For mandag møtte jeg og Kristine opp nede på Skolten(?) og ventet spent på avreise med danskebåten. (Jeg må ærlig si at dette er skikkelig gamle nyheter, så jeg tror jeg bare tar og nevner det viktigste.) Vi var nå på skikkelig jentetur med danskebåten. Vi hadde valgt seter (ikke gjør det), så det var jo litt begrenset hva vi sov. Så hadde vi fem kjekke dager i Danmark, Randers av alle ting, men det var faktisk ganske kjekt. Vi var en dag i Århus (nest største byen i Danmark tror jeg, får ikke sjekket for jeg har jo ikke nett) og det var rimelig kaotisk. Heldigvis for GPS’n sier bare jeg. Som oftest er jeg ganske flink på veier, men herlighet, ikke alltid like lett. Vi kjørte blant annet en skikkelig omvei da vi skulle på Ikea bare fordi GPS’n ikke fant Ikea. Så den er ganske fin å ha altså. Man trenger den i sånne stunder. Men vi kom oss da til Ikea tilslutt, etter litt min intuisjon og litt spørrehjelp på Statoil. Sånn ellers var vi i Løveparken, det var det aller kjekkeste, på Kattegatsenteret og så på haier (HALLO! Vi har jo haier på Akvariet også) og vi testet utelivet i Danmark. Der hvor det ikke eksisterer regler i forhold til her i Norge. Det var en artig kveld, der vi var med på stolleken og jeg og Kristine stod igjen tilslutt (jeg tror kanskje de lot oss vinne), uansett, jeg vant til slutt. Kjempekjekt og endelig vinne noe jeg også. Selv om vi sånn delvis hadde blitt enig da Kristine nesten ikke klarte stå på beina. På siste stolen ble det litt for krappe svinger og Kristine skjente ut til alle sider i en omkrets ikke i nærheten av stolen. Artig lell.
Ellers så ble vi kjent med noen proe-golfere. Vi har ledd mye av det uttrykket i ettertid. Og det var vi som kom opp med det ja. Men ganske morsomt. Er ikke hver dag man møter en proff golfer på danskebåten. Vi møtte også en kamerat av dem som man på en måte kan si at er ennå mer proff, så nå kan vi skryte på oss at vi kjenner den neste Tiger (uten alle skandalene). Eller når jeg tenker meg om er det mulig det kan bli skandaler. Men ikke si at jeg sa det!
Vi hadde en forferdelig turbulent tur hjem igjen med masse sjøgang. Og Kristine var rimelig båtsjuk. Stakar. Så det endte med at jeg fløy alle ærendene hennes, men det er bare koselig. For hva gjør man ikke for vennene sine. Også igjen sov vi i disse crappy stolene. Never ever again.
Da jeg kom hjem hadde mamma, pappa, to tanter og to fettere flyttet mer eller mindre alle tingene mine fra den gamle leiligheten til den nye. Så da jeg kom hjem hadde jeg flyttet. MASSE TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN. Kroppen min brukte kjempelang tid på å vende seg til nytt sted. Skjønner ikke helt det, for senga er jo akkurat den samme. Kanskje de har snudd den?? Hum! Så de første nettene som jeg bare så der. I tillegg kom jeg jo rett fra båten mandag morgen og det ble ingen soving før seinvakta, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har vært så trøtt på jobb noensinne. Jeg gjorde alt på autopilot og jeg syns litt småsynd på de jeg jobbet med. Føler de gjorde alt mitt arbeid. Det var helt herlig å legge seg den kvelden. Ikke fullt så herlig da jeg skulle opp igjen på dagvakt dagen etter. Den kvelden brukte vi by the way til å flytte alle bestefar sine ting fra et rom til et annet. Da også var jeg rimelig kake. Det tar på å være på tur. I hvert fall når jeg ikke fikk sovet meg inn igjen før det var gått mange dager.
Så startet prosjektet med å få alt på plass i leiligheten. Foreløpig er ikke alt vel plassert, men det kommer seg sakte, men sikkert. Det eneste som er igjen er egentlig det som står på gjesterommet. For der er det en del skal-gis-bort-ting, ting-som-skal-opp-i-hyller-men-jeg-klarer-ikke-henge-opp-hyllene-alene-ting og ting-jeg-håper-jeg-får-solgt-ting. Så det står der liksom litt på vent. Men på fredag kommer min bror så håper han kan hjelpe meg litt med slike ting. Hvis ikke må pappa min komme å hjelpe meg. Jeg vet nemlig ikke helt om jeg tør og la oss begi oss ut på dette alene. Målet er jo minst mulig ekstra hull i veggen. Så jada.
Sånn ellers har jeg endelig fått brev fra Haraldsplass. Da jeg kom hjem fra Danmark etterlyste jeg det nye bankkortet mitt. For jeg syns det hadde tatt så grådig lang tid. Så jeg ringte banken og bare: hvor er kortet mitt. Hun hyggelig damen jeg snakket med da, kunne fortelle meg at de hadde sendt kortet mandagen da vi dro til Danmark. Og jeg bare: HVOR I ALLE DAGER ER DET BLITT AV BANKKORTET MITT?? Og ja, jeg skrek det litt i hodet mitt. Så begynte ringerunden da. Først pappa: “Det var mamma som tok inn posten, men jeg mener det bare var reklame der.” Mamma: “Ja, det stemmer at bankkortet ditt var der. Sammen med et brev fra Haraldsplass, men jeg la det bare på bordet jeg, så hvor det er blitt av… “ Tanta mi: “Jeg har ikke pakket ned noe brev. Det var det din mor som gjorde.” Mamma: “Jeg har ingen anelse.” Pappa: ”Det må være i en av de eskene.” Så da var det bare å begynne å leite da, gjennom en hel haug av esker som var pakket da jeg IKKE var tilstede. Rimelig frustrert var jeg også, for det brevet fra Haraldsplass er jo litt viktig ettersom jeg må betale for timer jeg uteblir fra. Så etter litt leting, fant jeg heldigvis posten. Dette var onsdag kveld. Jeg åpner først bankkortet mitt: hvor er bildet av han hunken som skulle vært her?!? Nei, det har ingen sett. Så brevet fra Haraldsplass: Du har fått time på fredag kl. 1200. Jeg skal si jeg fant det brevet i nødens stund. For en dag seinere og jeg hadde enten måtte betale fordi jeg uteble (for jeg hadde ikke sjans til å ta fri fra jobben) eller jeg hadde måtte ordne det slik at jeg kunne dra. Så hurray for det altså. Jeg ringte dagen etter og fikk ny time. Nå skal jeg dit 1.november (dvs at det er før jeg poster dette innlegget på bloggen), og jeg grugleder meg. For det første så er det jo ikke sikkert de kan gjøre noe (det håper jeg de ikke sier), for det andre så har jo dette vært en del av halve livet mitt og det er litt rart at det kanskje skal forsvinne, men for det tredje så må jeg nesten bare gjøre det hvis muligheten byr seg, for ellers kan jeg jo ha kronisk skulderslitasje, og det vil jeg jo IKKE ha. Så da krysser vi alle fingrene for meg, selv om ingen av dere får den beskjeden før etterpå, men siden jeg skal på røntgen før selve undersøkelsen, krysser vi fingrene. Ikke for selve røntgenen, for det har jeg jo gjort før, men for resultatet. Så det var status quo i den saken.
I dag onsdag 26.oktober har vi fått hentet den nye fryseren min og den nye sovesofaen som mamma min skal sove på når hun kommer på besøk. Og alle de andre da så klart. Sånn ellers så skjer det ikke så mye om dagene, jeg har jo verken nett eller TV så dagene mine går mye til rydding. Jeg føler egentlig at jeg kunne ryddet i en evighet. Foreløpig er jeg ikke på langt nær fornøyd med halvparten av plasseringene, men alt som ikke syns får jeg ta på sikt. For det roter i hvertfall ikke i det store bildet.
Neste uke har jeg fri fra jobben, jeg kaller det ikke helt ferie siden det er røde dager opparbeidet til en uke fri. Så det er jo såkalte F4 dager tror jeg. Så det skal bli kjempedeilig. Jeg gleder meg til å sove lenge en hel uke, til å kunne kose meg på sengen med godt lesestoff og ikke ha noen planer jeg må gjøre. Annet enn å ta i mot den sure montøren som ikke kommer før fredag neste uke. I tillegg er jo Jon Erik her hvertfall noe av uka. Men nå tror jeg at jeg skal sette på litt livlig musikk og rydde opp all emballasjen som sofaen og fryseren har gitt meg. Kildesortering på høyt nivå. I tillegg fryser jeg noe gæli på hendene her jeg sitter, så kanskje det også kan gi meg varmen tilbake i kroppen.
Remember you love me!
P.s. Det er skikkelig irriterende og skrive blogginnlegg i word, for det dukker jo opp så sykt mange røde streker at jeg snart blir gal. Get used to it liksom! Jeg hadde hele 29 ting maskinen ikke var enig i. Hadde egentlig flere, men ettersom jeg la til ordet i ordlisten forsvant noen av dem. Heldigvis var noen av dem skrivefeil da det gikk litt fort i svingene, mens resten er bloggemeg. Sukk! Der kom det jaggu meg en grønn strek under blogge når jeg delte ordet fordi det skal stå i infinitiv og maskinen ønsker en å foran. Og når jeg slår sammen ordet blir det rød strek. Hallelujah for et prosjekt. Jeg gir opp dette her jeg.
For mange helger siden, min forrige arbeidshelg, hvis vi ser bort i fra den jeg akkurat hadde, så hadde jeg besøk av bestemoren min. Hun var så snill å komme hele veien fra Østlandet for å hjelpe meg med å pakke. Heldigvis hadde jeg IKKE begynt å pakke før hun kom. Og det angret jeg ikke på. For jeg bodde i pappesker hele den helgen, og det er ikke noe kjekt. Alt var bare kaos. Sukk. Spesielt når jeg ikke er den som har pakket det ned. Da blir det bare å lete og gjette. Heldigvis var vi litt strukturert under pakkingen, slik at jeg hadde plukket vekk det jeg skulle bruke mest. Smarte meg. Noen ganger glimter jeg til jeg også. Det var en litt kaos helg både på jobb og etter jobb, slik at jeg var rimelig skutt da søndagskveld endelig kom. Også skulle jeg jo rett videre til Danmark på mandag med Kristine. Så det var noe travelt, må innrømme det.
For mandag møtte jeg og Kristine opp nede på Skolten(?) og ventet spent på avreise med danskebåten. (Jeg må ærlig si at dette er skikkelig gamle nyheter, så jeg tror jeg bare tar og nevner det viktigste.) Vi var nå på skikkelig jentetur med danskebåten. Vi hadde valgt seter (ikke gjør det), så det var jo litt begrenset hva vi sov. Så hadde vi fem kjekke dager i Danmark, Randers av alle ting, men det var faktisk ganske kjekt. Vi var en dag i Århus (nest største byen i Danmark tror jeg, får ikke sjekket for jeg har jo ikke nett) og det var rimelig kaotisk. Heldigvis for GPS’n sier bare jeg. Som oftest er jeg ganske flink på veier, men herlighet, ikke alltid like lett. Vi kjørte blant annet en skikkelig omvei da vi skulle på Ikea bare fordi GPS’n ikke fant Ikea. Så den er ganske fin å ha altså. Man trenger den i sånne stunder. Men vi kom oss da til Ikea tilslutt, etter litt min intuisjon og litt spørrehjelp på Statoil. Sånn ellers var vi i Løveparken, det var det aller kjekkeste, på Kattegatsenteret og så på haier (HALLO! Vi har jo haier på Akvariet også) og vi testet utelivet i Danmark. Der hvor det ikke eksisterer regler i forhold til her i Norge. Det var en artig kveld, der vi var med på stolleken og jeg og Kristine stod igjen tilslutt (jeg tror kanskje de lot oss vinne), uansett, jeg vant til slutt. Kjempekjekt og endelig vinne noe jeg også. Selv om vi sånn delvis hadde blitt enig da Kristine nesten ikke klarte stå på beina. På siste stolen ble det litt for krappe svinger og Kristine skjente ut til alle sider i en omkrets ikke i nærheten av stolen. Artig lell.
Ellers så ble vi kjent med noen proe-golfere. Vi har ledd mye av det uttrykket i ettertid. Og det var vi som kom opp med det ja. Men ganske morsomt. Er ikke hver dag man møter en proff golfer på danskebåten. Vi møtte også en kamerat av dem som man på en måte kan si at er ennå mer proff, så nå kan vi skryte på oss at vi kjenner den neste Tiger (uten alle skandalene). Eller når jeg tenker meg om er det mulig det kan bli skandaler. Men ikke si at jeg sa det!
Vi hadde en forferdelig turbulent tur hjem igjen med masse sjøgang. Og Kristine var rimelig båtsjuk. Stakar. Så det endte med at jeg fløy alle ærendene hennes, men det er bare koselig. For hva gjør man ikke for vennene sine. Også igjen sov vi i disse crappy stolene. Never ever again.
Da jeg kom hjem hadde mamma, pappa, to tanter og to fettere flyttet mer eller mindre alle tingene mine fra den gamle leiligheten til den nye. Så da jeg kom hjem hadde jeg flyttet. MASSE TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN. Kroppen min brukte kjempelang tid på å vende seg til nytt sted. Skjønner ikke helt det, for senga er jo akkurat den samme. Kanskje de har snudd den?? Hum! Så de første nettene som jeg bare så der. I tillegg kom jeg jo rett fra båten mandag morgen og det ble ingen soving før seinvakta, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har vært så trøtt på jobb noensinne. Jeg gjorde alt på autopilot og jeg syns litt småsynd på de jeg jobbet med. Føler de gjorde alt mitt arbeid. Det var helt herlig å legge seg den kvelden. Ikke fullt så herlig da jeg skulle opp igjen på dagvakt dagen etter. Den kvelden brukte vi by the way til å flytte alle bestefar sine ting fra et rom til et annet. Da også var jeg rimelig kake. Det tar på å være på tur. I hvert fall når jeg ikke fikk sovet meg inn igjen før det var gått mange dager.
Så startet prosjektet med å få alt på plass i leiligheten. Foreløpig er ikke alt vel plassert, men det kommer seg sakte, men sikkert. Det eneste som er igjen er egentlig det som står på gjesterommet. For der er det en del skal-gis-bort-ting, ting-som-skal-opp-i-hyller-men-jeg-klarer-ikke-henge-opp-hyllene-alene-ting og ting-jeg-håper-jeg-får-solgt-ting. Så det står der liksom litt på vent. Men på fredag kommer min bror så håper han kan hjelpe meg litt med slike ting. Hvis ikke må pappa min komme å hjelpe meg. Jeg vet nemlig ikke helt om jeg tør og la oss begi oss ut på dette alene. Målet er jo minst mulig ekstra hull i veggen. Så jada.
Sånn ellers har jeg endelig fått brev fra Haraldsplass. Da jeg kom hjem fra Danmark etterlyste jeg det nye bankkortet mitt. For jeg syns det hadde tatt så grådig lang tid. Så jeg ringte banken og bare: hvor er kortet mitt. Hun hyggelig damen jeg snakket med da, kunne fortelle meg at de hadde sendt kortet mandagen da vi dro til Danmark. Og jeg bare: HVOR I ALLE DAGER ER DET BLITT AV BANKKORTET MITT?? Og ja, jeg skrek det litt i hodet mitt. Så begynte ringerunden da. Først pappa: “Det var mamma som tok inn posten, men jeg mener det bare var reklame der.” Mamma: “Ja, det stemmer at bankkortet ditt var der. Sammen med et brev fra Haraldsplass, men jeg la det bare på bordet jeg, så hvor det er blitt av… “ Tanta mi: “Jeg har ikke pakket ned noe brev. Det var det din mor som gjorde.” Mamma: “Jeg har ingen anelse.” Pappa: ”Det må være i en av de eskene.” Så da var det bare å begynne å leite da, gjennom en hel haug av esker som var pakket da jeg IKKE var tilstede. Rimelig frustrert var jeg også, for det brevet fra Haraldsplass er jo litt viktig ettersom jeg må betale for timer jeg uteblir fra. Så etter litt leting, fant jeg heldigvis posten. Dette var onsdag kveld. Jeg åpner først bankkortet mitt: hvor er bildet av han hunken som skulle vært her?!? Nei, det har ingen sett. Så brevet fra Haraldsplass: Du har fått time på fredag kl. 1200. Jeg skal si jeg fant det brevet i nødens stund. For en dag seinere og jeg hadde enten måtte betale fordi jeg uteble (for jeg hadde ikke sjans til å ta fri fra jobben) eller jeg hadde måtte ordne det slik at jeg kunne dra. Så hurray for det altså. Jeg ringte dagen etter og fikk ny time. Nå skal jeg dit 1.november (dvs at det er før jeg poster dette innlegget på bloggen), og jeg grugleder meg. For det første så er det jo ikke sikkert de kan gjøre noe (det håper jeg de ikke sier), for det andre så har jo dette vært en del av halve livet mitt og det er litt rart at det kanskje skal forsvinne, men for det tredje så må jeg nesten bare gjøre det hvis muligheten byr seg, for ellers kan jeg jo ha kronisk skulderslitasje, og det vil jeg jo IKKE ha. Så da krysser vi alle fingrene for meg, selv om ingen av dere får den beskjeden før etterpå, men siden jeg skal på røntgen før selve undersøkelsen, krysser vi fingrene. Ikke for selve røntgenen, for det har jeg jo gjort før, men for resultatet. Så det var status quo i den saken.
I dag onsdag 26.oktober har vi fått hentet den nye fryseren min og den nye sovesofaen som mamma min skal sove på når hun kommer på besøk. Og alle de andre da så klart. Sånn ellers så skjer det ikke så mye om dagene, jeg har jo verken nett eller TV så dagene mine går mye til rydding. Jeg føler egentlig at jeg kunne ryddet i en evighet. Foreløpig er jeg ikke på langt nær fornøyd med halvparten av plasseringene, men alt som ikke syns får jeg ta på sikt. For det roter i hvertfall ikke i det store bildet.
Neste uke har jeg fri fra jobben, jeg kaller det ikke helt ferie siden det er røde dager opparbeidet til en uke fri. Så det er jo såkalte F4 dager tror jeg. Så det skal bli kjempedeilig. Jeg gleder meg til å sove lenge en hel uke, til å kunne kose meg på sengen med godt lesestoff og ikke ha noen planer jeg må gjøre. Annet enn å ta i mot den sure montøren som ikke kommer før fredag neste uke. I tillegg er jo Jon Erik her hvertfall noe av uka. Men nå tror jeg at jeg skal sette på litt livlig musikk og rydde opp all emballasjen som sofaen og fryseren har gitt meg. Kildesortering på høyt nivå. I tillegg fryser jeg noe gæli på hendene her jeg sitter, så kanskje det også kan gi meg varmen tilbake i kroppen.
Remember you love me!
P.s. Det er skikkelig irriterende og skrive blogginnlegg i word, for det dukker jo opp så sykt mange røde streker at jeg snart blir gal. Get used to it liksom! Jeg hadde hele 29 ting maskinen ikke var enig i. Hadde egentlig flere, men ettersom jeg la til ordet i ordlisten forsvant noen av dem. Heldigvis var noen av dem skrivefeil da det gikk litt fort i svingene, mens resten er bloggemeg. Sukk! Der kom det jaggu meg en grønn strek under blogge når jeg delte ordet fordi det skal stå i infinitiv og maskinen ønsker en å foran. Og når jeg slår sammen ordet blir det rød strek. Hallelujah for et prosjekt. Jeg gir opp dette her jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
