Strømpebukser

I kveld har jeg gått gjennom den rullende puffen som står på rommet mitt. Den har alltid inneholdt strømpebukser og belter, men jeg visste ikke hvor mange strømpebukser og belter. Eller, det var egentlig ikke så mange belter, men det var mange strømpebukser. Nå er det ikke så mange strømpebukser lenger.

Som gammel drilljente brukte jeg strømpebukser og det er nok derfor jeg har så mange H&M-strømpebukser. Du vet, den trepakningen som en gang i tiden kostet 19.50. Hvis det kaldt ute kunne jeg ha hele tre strømpebukser på, var det sol og fint holdt det med en. Måtte alltid ha strømpebukser i bakhånd i tilfelle den ene skulle ryke, strømpebukser gjør jo fort det. Men likevel, det gikk ikke mange strømpebuksene, for så mange "oppdrag" hadde vi ikke i året. Lurer på hva jeg har tenkt når jeg har kjøpt alle de strømpebuksene.

De som kjenner meg kjempegodt vet at jeg ikke kan fordra å gå med strømpebukser. Jeg får frysninger bare jeg sitter her og tenker tanken mens jeg skriver den ned. Derfor bruker jeg ikke strømpebukser så mye ellers. Kan jeg unngå strømpebukser, så gjør jeg det. Derfor var det veldig kjekt når tightsen gjorde sitt inntok, da kunne man bruke tights i stedet for ekle strømpebukser. Men jeg vil også nevne at den ene gangen innimellom jeg bruker strømpebukser, så klarer jeg å tolerere det for kvelden. Men det beste jeg vet er å trå ut av strømpebuksa når jeg er ferdig for kvelden. Den følelsen er en fantastisk følelse.

Men så, da jeg ikke lenger var drilljente hadde jeg plutselig mange strømpebukser til overs som ikke blir brukt. Og dessverre må jeg innrømme at jeg, de siste gangene jeg har gått med strømpebukse, har kjøpt ny på butikken i stedet for å sjekke rullepuffen min, som jeg egentlig vet inneholder strømpebukser til å last a lifetime. I hvertfall hvis det gjelder mitt forbruk.

Så nå har jeg kastet noen, beholdt noen og håper at mamma kan bruke de siste. Hvem skulle tro at stømpebuksen kunne gi slik hodepine!

Statusoppdatering høyre arm

Nå når jeg husker det, får jeg skrive det.

En fredag noen uker før jeg tok ferie, ringte de meg fra HUS. Jeg lå på dette tidspunktet i senga mi og leste og siden mobilen lå på lydløst fikk jeg det ikke med meg. Men kirurgen min la igjen en beskjed på svareren min. Lurer egentlig på hva han syns om den, for den egner seg egentlig best for de som kjenner meg. I hvertfall så kunne han fortelle at de ikke hadde glemt meg, men det var så mye å gjøre for tiden. Han kunne dog fortelle meg at team var satt i arbeid for meg og de jobbet sakte, men sikkert fremover. Siden han hadde lagt igjen beskjed ringte jeg han ikke opp igjen da.

Men så noen uker seinere og noen dager før jeg gikk på ferie, ringte han meg i vaktskiftet på jobben. Jeg slo opp nummeret og fant ut at det var en nummer på HUS. Så jeg fant jeg ut at jeg fikk ringe opp igjen denne gangen. Forsvant ut på skyllerommet og ringte. Han svarte kjapt.

Han ville nok en gang beklage for at ting tok så tid. For å være ærlig var jeg litt glad over at ting gikk litt sakte. Han kunne fortelle meg at bildene mine ikke ble sendt til Belgia før i mars en gang pga at reglene for privatisering er blitt så strengt. Han kunne fortelle meg at de hadde laget en modell av armen min og at guruen i Belgia skal komme til Norge og være med på operasjonen min. HURRA! På dette tidspunktet var jeg helt dårlig og det fortalte jeg han. Her har de gjort all den jobben for meg så er det ikke sikkert jeg ønsker å operere. For faktum er at ingen vet hvor vondt eller ikke vondt jeg kommer til å få i ettertid. Hadde han kunnet love meg ingen vondt i det hele tatt hadde jeg kastet meg utti, men jeg kjenner at jeg kvir meg skikkelig siden sjansene er at jeg kan få vondt i håndleddet siden. Og jeg vil jo ikke egentlig gå rundt med enorme smerter for resten av livet mitt. Jeg spurte han om det, men som jeg vet, har han ingen garantier og gi meg. Men alle som kan dette mente at jeg burde operere.

Han sa jeg i løpet av sein sommer/høst vil få innkalling. Da håper jeg vi kan snakke litt og at jeg får litt tid på meg til å avgjøre. For på en måte tror jeg at det blir den vanskeligste avgjørelsen jeg noen gang kommer til å ta, siden utfallet er så usikkert. I tillegg kjenner jeg litt på meg at denne armen har vært en del av meg i så mange år, og nå skal den kanskje rettes ut igjen.

Vi må skynde oss sakte som kirurgen min sier.

RUSK Reunion 22. juni 2013 - bildene

Så over til bildene fra kvelden.

Noe som var veldig kjekt var at ingen ikke ville bli tatt bilde av. Alle stilte velvillig opp og om de ikke akkurat smilte så var de med. De jeg har gått på skole med i tidligere år, kjenner jo mamma'n min og vet at hun er glad i å ta bilder. Så det ble egentlig en gjenganger. Det og Remember you love me. Noen hadde tydeligvis sniktittet på bloggen. Ehem Martin!

Som jeg har nevnt tidligere så var det ikke så mange bilder som jeg husket. Vel er det en del bilder, men mange av bildene er tatt i samme positur av samme menneskene fordi det første, og andre og tredje bildet ikke var bra. Og ja, jeg har sensurert litt. Og ja, det er mye meg. Men uansett, her kommer de.

Bjørnar bak, Thor og Kai (to av disse er dildosynderne). Og alle gikk i klassen min.

Jeg kommer ikke utenom at jeg har tatt bilder av meg selv. Veldig standard meg. Og dette var det beste. Huff.

Karen Marie (hun er min KM, en de beste venninnene mine), Marianne og meg.

Oss igjen.

En annen ting som var kjekt på denne reunionen var at andre tilbød seg å ta bilder i stedet for at jeg skal selvta alle sammen. Jeg har dog gjort det med de aller fleste. Selvtatt er jo veltatt.

På kjøkkenet. Karen Marie, Gitte og meg. Gitte gikk i klassen min som sagt, mens Karen gikk i F.

Karianne (hun sykt flotte) Ida og Therese, som jeg har alle har gått i klasse med en gang i løpet av 13 år på skolen.

Silje og Marianne, desserten er servert. Av en eller annen grunn smakte jeg aldri på den. Hum!

Line * 2, der Line til høyre gikk i klassen min.

Bjørnar og meg.

Martin og Kai. Martin gikk også i klassen min, og jeg må bare si det, Martin overrasket meg faktisk kjempepositivt. Mer positivt enn noen av de andre for han var blitt så ålreit. Altså, han har alltid vært ålreit, men nå var han ålreit på en mye mer avslappet måte. Mye kulere liksom. For en gangs skyld følte jeg meg på samme bølgelengde som han. Det høres sikkert kjemperart ut, men Martin føltes alltid så ordentlig. Så straight! Nå var han bare utrolig kul. Han er også faktisk en av de jeg har sett etter at vi sluttet på skolen. Der han jobbet eller jobber. Ikke helt sikker på om han er i Eidsvoll lenger.

Kai og meg. Det var han som var i hjertet mitt (et eller annet skjer med bloggen når jeg lager hjerte, blæ). Jeg må jo også få lov til å skryte litt over at han sa jeg var god i innebandy. For jeg mener, var det en sport vi kanskje hadde en sjans i, så var det innebandy. Den dagen vi tapte noe grusomt i volleyball for to stk. i A-klassen, gruste vi alle i innebandy. Og jeg må jo få være litt ærlig og si at jeg var jo god!

Martin, Kai og meg.

Her skulle vi liksom prøve oss på et forførende blikk. Kanskje like greit at Kai (i hvertfall, har dame og unge).

Martin, Kai og Eyolf. Eyolf gikk jeg i klasse med på barneskolen.

Her Bjørnar i tillegg.

Eyolf og meg.

Marius og Silje.

Marianne og Gitte.

Meg og Vegard. Han gikk i A. Hadde aldri noe med de å gjøre.

Martin omgitt av Linn Therese'ne. Hun gikk også i klassen vår. Tenk deg forvirringen med to Linn Therese og en Linn Renate.

Anders og Therese.

Det eneste bildet jeg hadde av Anders og meg, så da får det stå til.

Linn Therese * 2. Vi var bestiser etter at hun begynte i klassen min i 6. klasse.

Kenneth og meg. Han og overrasket meg positivt.

Jeg beklager på forhånd, men jeg syntes dette bildet var så utrolig bra. LiLo i midten av gutta. Forresten hun som hadde kjøleskapet fullt av reker.

Therese og meg, vi gikk i klasse sammen på barneskolen. Og vi lekte masse med Barbie da vi småjenter. Barbien min er min store stolthet!

Dagens fangst. Nå må jo Elin bare være super fornøyd med meg. Greit nok at halvparten så dumt på meg hver gang, og andre halvparten trodde jeg skulle stjele ølen deres. Men etterhvert tror jeg det var helt naturlig (men merkelig). Husker dere forresten at jeg sa jeg hadde vært i Sverige i ferien?? Her pantet vi burker, siden vi hadde flust hjemme. På de aller fleste burkene hadde vi tatt av åpneren (vet ikke helt om de egentlig har et eget "navn" jeg), men en pose hadde vi glemt pluss alle bestefar sine, så der stod vi, jeg og bestefar, i panteautomaten og fjernet åpnerne. Godt det ikke kom en mann før helt på slutten. Jeg tror jeg er besatt, og det værste er at hele familien min er blitt besatt. Jeg har med meg over 100 åpnere hjem. Elin må jo bli enda mer fornøyd nå.

En annen ting jeg glemte helt i forrige innlegg var at da vi gikk på skolen ble vi fra Dal alltid "mobbet" for at vi kom fra Dal. Gutta pleide å si at de aldri ville bodd der. På reunionen kommer det frem at så og si nesten alle av guttene som den gang sa det, har bodd eller fortsatt bor på Dal. Da var det min tur til å le høyt. For Dal er faktisk en flott sted å bo. Så jeg skjønner jo at de etter hvert har innsett at de tok feil!

Remember you love me!

RUSK Reunion 22. juni 2013

Det er i år 10 år siden 03-kullet ved RUSK (Råholt ungdomskole for de som lurer) gikk ut av skolen. Jeg gikk i klasse 03E, 03 står for det året vi var ferdig ved skolen og E for hvilken klasse jeg gikk i. Vi var i alt 6 klasser, tom F, på 03-kullet. Til sammenligning gikk min bror i 05B (tror jeg).

Jeg trenger vel ikke egentlig skrive så veldig mye om klassen min, for vel, vi var en merkverdig sammensatt klasse. Vi var den eneste klassen på 03-kullet som gikk ut av skolen uten å vunnet noe vi fikk diplom i. Vi var klassen som egentlig ikke var særlig sportslig av oss, vi var kanskje best i innebandy. Og siste skoledag i 8. klasse vant vi en konkurranse som gikk ut på ting som å lage pyramide osv. Dessverre for vår del fikk vi ikke diplom for det. I 10. klasse endte vi på 2. plass etter volleyball-turnering, et lite øyeblikk ledet vi finalen, men så tok vi oss vann over hodet og ramlet rett i dass. Det skulle liksom vært vårt store endelig-skal-vi-vinne-noe-også-som-vi-får-diplom-i-øyeblikk. Men den gang ei. Dessverre. Vi var dog en herlig sammensatt klasse av det beste av de beste. Jeg er helt sikker på at alle mener det om sin klasse, men jeg sverger, vi var konge. For vi har faktisk vår helt egne dildo-episode og skryte av.

Slik så vi ut den gangen for 10 år siden. Det er litt dårlig bilde siden jeg har tatt bilde av bildet. Men det gjør egentlig ingenting, vi trenger ikke henge oss opp i detaljer. 16 stk. herlige elever som snart er ferdig med ungdomskolen og skal spres for alle vinder i den store verden. Vel... den var ikke egentlig så stor siden de aller fleste endte opp på EVS (Eidsvoll videregående skole).

Vel, det var litt om fortiden, la oss vende tilbake til reunionen.

22. juni 2013 var dagen da vi skulle samles. Eventen hadde vært planlagt ett års tid og Gitte, som forresten gikk i klassen min (det er hun i den brunoransje singletten), hun hadde arrangert alt sammen. Stor cred til henne for alt arbeidet hun hadde lagt ned. Det var virkelig flott gjort.

Vi hadde på forhånd blitt enige om at alle skulle ta med seg en rett hver slik at det ble tilslutt et lite koldtbord. Tanken var vel først gryterett, men det vi endte opp med var faktisk like bra. Vi hadde i hvertfall masse mat, og jeg kunne lese på face dagen etter at et visst menneske hadde kjøleskapet fylt med reker. Jeg lo godt da.

Siden jeg kom fra Bergen på torsdag og hadde masse planer var bestemoren min så snill at hun ordnet med maten jeg skulle ha med. Hvis ikke tror jeg ikke at jeg hadde hatt med noe. Joda, helt sikkert. Not! Siden jeg var fotballkamp tidligere på dagen kom jeg lovlig seint til festen. Kampen var ikke ferdig før 17, festen begynte 18, jeg kom 1930. Vel, er det noe jeg har lært gjennom årene er det at jeg sjelden er punktlig til slike ting. Da jeg gikk på Gjøvik kom S og jeg alltid en time for seint til vors og slikt. Kan lure på hva vi holdt på med.

Vel, jeg koste meg med tantebarnet mitt som ble hentet like etterpå av min bror som hadde spilt kampen jeg var og så på. Så måtte jeg dusje, kle meg og sminke meg. Og de som kjenne meg vet at jeg bruker lite sminke til vanlig, og ved fest har jeg en egen sminkør, men hun hadde jeg dessverre forlatt i Bergen så for første gang på veldig lenge skulle jeg legge min egen partysminke. Hurra for meg. Dagen før hadde jeg heldigvis vært så gluptenkt at det slo meg at jeg hadde glemt sminkefjernen min hjemme i Bergen så jeg kjøpte med meg en ny en. Investering of a lifetime. Men jeg er faktisk ganske fornøyd med resultatet, sminkøren også sa hun var fornøyd etter at jeg klarte å sende henne et bilde.

Jeg ankom hvertfall circus 1930 og kom akkurat i tide til å sette oss til bords. I hemmelighet kan jeg late som om de ventet på meg. Jeg traff masse gamle kjente før vi kom så langt dog og det var kjempestas og se alle igjen. Siden dere fortjener det for en gangs skyld skal jeg skrive navnene deres i sin helhet. Den første jeg traff var Gitte herself, deretter bare raste de inn, Bjørnar, Kai, Anders, Marius og alle de andre. Anders og jeg har jo praktisk talt vokst opp sammen siden mammaene våre har vært venninner i en evighet. Det er faktisk akkurat én mnd mellom bursdagene våre. Selvom han prøver å innbille seg selv, meg og alle andre om at det faktisk er tre. Pøh, det kan han glemme.

Jeg endte da i hvertfall opp sammen med han og de andre guttene under maten. Det var kanskje litt vel mye testosteron, men det var uansett kjempekjekt å finne ut av hva alle driver med og har gjort de siste årene. Jeg lærte blant annet masse nytt om min "gamle" venn. Jeg nevnte det for mamma noen dager seinere og for henne var det helt selvfølgelig. Det viser bare hvor mye jeg har detti ut. Vi ble sittende litt og prate og korkene fløy.

Vi startet forresten maten med en liten runde der vi fort skulle prøve å få alle up to speed, bed at Gitte spurte diverse spørsmål så skulle de det gjaldt, reise seg. Som for eksempel: Er du gift?? Det var forresten ikke veldig mange som var det, men det anbefales som en genial ting å starte med, da får alle litt info om alle. I hvertfall hvis du er i kategorien og må reise deg.

Etterhvert endre veldig mange med å reise videre. L hadde sagt at det var sånn på hennes reunion to år tidligere og så jeg var vel litt forberedt på det. Det som var kjekt med det var at de som ble igjen (blant annet jeg for jeg skulle hjem hjem når jeg først skulle dra) var at alle de som ble igjen (med unntak av noen få) har jeg hatt mye med å gjøre da vi gikk på skolen. Slik at det egentlig bare ble mer intimt og hyggelig. Martin insisterte på at vi skulle trekke bort i "salongen". Og det ble faktisk ganske hyggelig. Jeg skal ærlig innrømme og si at alkoholinntaket etterhvert ble høyere og jeg husker ikke absolutt alt vi gjorde. Men kjekt var det.

Det ble også litt dansing etterhvert. Jeg hadde snakket med Marius om dette tidligere på kvelden siden han satt ved siden av meg under maten (han er faktisk en av dem jeg gikk på skole med som jeg truffet siden, for to år siden, i taxfreen på Gardermoen da jeg kom fra Kina). Jeg sa det var vanlig at jeg danset når jeg var ute, men at det egentlig ikke skjedd før i midnatt-tiden, og da mente han (og jeg) at det var for tidlig å dane kl. 21. Vi var dessverre ikke er fullt dansegulv, men man får ikke mer moro enn man lager sjæl.

For min del var det aller gøyest å treffe igjen de jeg gikk i klasse med, Kai, Bjørnar, Martin, Thor, Gitte, det var dessverre ikke alle som var der. Vi hadde et frafall på ganske mange, og i følge Thor var det circus 40 stk. på reunionen. Og vi var vel et kull på rundt 100. Men også Line traff jeg på. Ellers var det veldig kjekt å treffe igjen Therese og Karianne (som by the way er blitt sykt flott, jeg må jo bare få lov til å påpeke det. Hun hadde lårmuskler man nesten dreper for!!!) og Ida. Jeg gikk i klasse med Ida og Therese på barneskolen og Karianne på videregående. Og alle disse menneskene pluss noen til ble igjen lenge. Vi satt nå i denne salongen og koste oss.

Etterhvert dukket også faktisk Kenneth opp. Han var en av de som begynte seinere enn oss andre og alle hadde en liten crush på han (jentene så klart). Jeg husker ikke om jeg hadde det for jeg hadde hodet (og hjertet) et helt annet sted.

Uansett, klokka 04 bestemte jeg meg for at nok var nok og ringte pappa'n min. I baksetet hadde vi tre slitne gutter som skulle hvert til sitt og pappa'n min sa dagen etter til mamma og meg at noen av de så mer slitne ut enn det jeg gjorde. In your face liksom. Det beviser bare at jeg kunne holdt ut enda litt lenger. Det eneste jeg kanskje anket litt på etterpå var at vi burde kanskje hjulpet til å rydde opp litt. Jeg hjalp jo til noe, men absolutt ikke nok. Jeg får jo skikkelig dårlig samvittighet over det. Dagen derpå var jeg dessuten så uggen fordi jeg gikk rett i seng da jeg kom hjem og ikke spiste. Skal aldri gjøre den feilen igjen. Sverger. Så jeg klarte ikke karre meg opp til noe rydding da heller.

I ettertid har verden gått tilbake til normalen og den eneste jeg har snakket med av alle disse er faktisk Anders, og det var så vidt i stad på face.

Jeg får vel også for alle dere som ikke vet, fortelle dildohistorien ettersom det var den vi lo aller mest av denne kvelden. For Martin er dette det han husker aller best.

I en norsktime med norsklæreren vår Sissel, drar en av de andre jentene i klassen min opp en dildo fra sekken. Jeg husker ikke dildoen så godt, men i følge de som husker var den kjempesvær og hadde dildoende i hver ende. Er dere med?? Den var gusten i fargen (det husker jeg) og mest sannsynlig vælbrukt. Læreren vår ble rasende og trampet ned for å hente den. Etterpå stod hun oppe ved kateteret og ristet med denne dildoen i hånden mens hun lurte på hvem sin skyld dette var. Hele enden på visa ble at alle guttene i klassen (det var ikke så veldig mange av dem) ble sendt til rektor og utvist resten av dagen. Jeg tror faktisk noen et øyeblikk tror den dildoen var en potet, eller om hun jenta trodde det. Jeg tror også at hun jenta sa noe sånt som: "Hva er det her??" Når Martin gjenfortalte denne historien på reunionen lo jeg så jeg grein. Jeg hadde faktisk nesten glemt hele episoden og jeg husker den faktisk ikke på langt nær så godt som han. Det jeg også fikk vite på reunionen var at to av guttene etterpå hadde gått tilbake og "sladret" på hvem som faktisk hadde gjort det for at ikke de også skulle få det i papirene sine. Og det skjønner jeg veldig godt. Til og med synderne (som jeg har nevnt tidligere) også skjønte det. Jeg tror de hadde funnet dildoen ute et sted. Hvis noen husker noe mer, eller om jeg har skrevet litt feil (for jeg husker ikke sånn veldig godt) så skriv det i kommentarfeltet.

Herlighet, det var tider det.

Stay tuned for alle de magiske bildene. De kommer i morgen kl. 16!

Happy monday

Så var jeg ferdig med ferien min og atter en gang tilbake på jobb. Heldige meg fikk en myk start, to kveldsvakter og en tidlig før fri i dag. Det kan kalles ganske så bra. Kjenner jeg foreløpig har energi til å ta i et tak, men spør meg igjen på lørdag er sikkert tonen en helt annen.

Da jeg var ferdig på jobb på fredag føltes det et øyeblikk som om jeg aldri hadde hatt ferie. Men da jeg våknet lørdag var den følelsen som blåst avgårde. Men i dag føles det ikke så ille likevel. Og godt er det siden jeg har igjen fem arbeidsdager denne uka. Skal jobbe ekstra på lørdag.

De siste dagene av ferien min gikk i ett. Jeg kom meg tilslutt til L og fikk kost masse med babyen hennes. Hun heter det samme som niesen min og var et herlig stykke 6 uker gammel baby. Da vi skiftet bleie på henne fikk jeg kle på henne og jeg mener, seriøst, hun hadde den mest avanserte bodyen jeg noen gang har vært borti. Skikkelig iq-test, men jeg bestod. Det var uansett veldig hyggelig, tror jeg var der fire timer eller noe sånt før jeg måtte dra siden jeg skulle til KM på kvelden. L skulle kose seg hjemme med kebab siden hankjønnet var på jobb. Jeg var så sykt nære å bare bli igjen og spise kebab med henne. Jeg elsker jo kebab!

I stedet ble det på meg reker og eplemost på kvelden med KM og LS. Det var egentlig litt nederlag for meg. Ikke det at reker ikke er godt, men er bare mer glad i kebab. Vi koste oss uansett med reker og jentesnakk, og litt jobbsnakk for de to, som jeg bare så detter ut av. Etterpå så vi film, Magic Mike. Jeg så det på kino med K mener jeg, men ingen av de andre hadde sett den. Masse flotte gutter, men da jeg så den igjen husker jeg at det var litt for mye banning for min del. Men den er jo egentlig verdt det bare fordi en får se halvnakne 8-packs.

På lørdagen var det strålende sol og tid for fotballkamp. Det ble igjen et elendig resultat og vi måtte dra hjem med tap. Jeg ble i tillegg veldig solbrent og satt innpakket resten av kvelden i lag på lag med klær. Det ble grillings siste kvelden min hjemme. Jeg elsker jo å grille og ser på det som en av sommerens store aktivitet. Da var hele familien samlet og før vi tok kvelden spilte bestemor, bestefar, pappa og jeg litt kort. Det er også noe jeg syns er kjekt sammen med familien. Da ble det et slag med Hodelykt før vi avsluttet med Amerikaner som jeg syns er absolutt gøyest. Ved sidna cannast. Men det ble ikke noe av denne gangen.

Søndagen vendte bestemor og jeg snuta vestover igjen. Hun hadde så lyst til å kjøre over fjellet. Og hvem skjønner ikke det. Det er jo så flott over fjellet om sommeren. I tillegg fikk vi kjempevær, så vi kjørte i strålende sol hele veien. Vi stoppet og rastet på vet ned igjen fra fjellet med hele Aurlandsdalen under oss. Fantastisk.

Man må jo bare elske Norge når det gir oss bilder som dette.

Bestemor ble helt til onsdag. Da var det endelig tid for å være litt alene før jobb igjen fredag.

Og nå sitter jeg her. Våknet grytidlig i dag av at de bråker noe inni hampens borti veien her. Aner ikke helt hva slags arbeid de driver med, men må de begynne med det kl. 0730 om morningen. Normale folk prøver å sove litt på den tiden. I hvertfall de som har fri, sånn som jeg. Så stappet jeg ørepropper i ørene og sov litt tidlig.

Nå har jeg akkurat spist middag og litt seinere i dag skal jeg til N en tur. Slapp og koselig dag med andre ord.

Vi blogges snart.

Remember you love me!

Ps. Jeg har endelig skrevet reunion-innlegget, så følg med, det kommer før du aner.

Jasså ja, sier du det?!

Akkurat ja.. Jeg har ikke hørt om dette... kan det kalles parti?? ...en gang

Videre nedover har jeg

- Fremskrittspartiet

- Arbeiderpartiet

- Senterpartiet

- Kristelig folkeparti

- Rødt

- Venstre

- Høyre

- Sosialistisk venstreparti

Så gjenstår det å se da, hva jeg stemmer, hva du stemmer og hva Norge velger.

Valg 2013 - ditt valg!

Hvis du og vil ta testen for moro slik som jeg og deretter dele det med alle, finner du den HER.

Sommerferie

Uten spesielt mye sommer.

Det er ikke så lett å finne tid til blogging i en slapp sommerhverdag. Og jeg vet jeg kanskje burde blogget om reunionen (hvertfall) for lenge siden.Jeg har ikke en gang startet. Men det kommer. Jeg har endelig summet meg til å se på bildene, det var ikke så mange som jeg mente å huske. Kanskje det ikke bare er ølbriller man får.

Hva har skjedd på de nesten to ukene som har gått siden sist?? S spurte meg om det samme i går, og jeg var nesten blank. Akkurat som om jeg fikk skikkelig hjerneteppe. Og da hørtes det ut som om sommeren min hadde vært skikkelig døll. Jeg må tydeligvis blogge oftere, for jeg begynner å bli glemsk.

Mandagen hentet jeg hvertfall A i barnehagen kl. 13. Var en tur på Jessheim og bestilte fjær til bilen min. Så koste vi oss med husking, is og trehjulsykling. Før det på kvelden ble bading og skikkelig våte badegulv da jeg lærte jentungen at man kan sprute vann med en tom Lano-flaske. Hu bestemor (altså min mamma) var ikke akkurat kjempefornøyd siden hun sånn halvveis måtte moppe opp alt det våte. Men vi lo alle hysterisk godt da det pågikk.

Tirsdag var jeg en tur hos KM. Der ble det middag med hjemmelagde tacolefser som en fryktet stund så mer ut som pitabrød, men som ble ganske så vellykket tilslutt. Ellers tilbragte vi dagen på terrassen (for en gangs skyld var det skikkelig bra med sol) med god gammelsdags jentesnakk. Man trenger sånt innimellom. Herlighet, tror vi snakket om alt mellom himmel og jord. Vi var også en bitte liten tur innom det som skal bli bryggeri. Spennende.

Onsdag hentet jeg denne fjæra til bilen min. Og nå ligger den og slenger i baksetet. Før det var jeg en tur innom gamle jobben min, Jetpak. Jeg kjenner så og si ingen der lenger. Bortsett fra det så var stedet akkurat slik som jeg husket det. Så nå vet jeg hvor jeg skal søke jobb hvis jeg flytter hjem igjen og trenger jobb.

Torsdag var jeg og mamma på kvelden en tur i Oslo for ei mamma kjenner skulle holde en liten minikonsert på Victoria teater, den nasjonale jazzscene (eller noe i den duren). Så vi dro inn etter at mamma var ferdig på jobb og daffet litt rundt i sentrum før konserten. Hun var kjempeflink og HER kan du høre litt av en av sangene hennes. Den er faktisk ganske bra musikkmessig og man kan fint danse til den på byen.

Jeg husker faktisk ikke hva jeg gjorde i helgen. JEg skjønner nå at jeg burde skrevet dagbok over hver dag.

Mandag var jeg og bestemor en tur på Gjøvik. Det ble en rask runde på CC, er jo ingenting jeg skal ha, før vi spiste lunsj på Egon. Da vi skulle hjem kjørte vi oppom skolen jeg gikk på og forbi huset der jeg og S bodde. Skikkelig gode minner fra den tiden.

Tirsdag var jeg på Jessheim en tur. Måtte bare det når jeg er på disse kanter. Men igjen, det er ingenting jeg trenger og derfor ble det kort prosess.

Onsdag var pappa, bestefar og jeg på Harry-tur til Charlottenberg. Så da gikk liksom den dagen.

Torsdag møtte jeg S i Oslo for vår tradisjonelle date. Her ble de mye shopping. S har tydeligvis dårlig innvirkning på meg :P Og på henne. For man kan vel si at vi begge kom hjem med betydelig mer enn vi dro med. Jeg har kjøpt meg verdens kuleste! "lang"støvler. De er rosa og korte. Håper jeg kommer til å elske dem. Vi trasket i hvertfall Karl Johan opp og ned og var noe sykt slitne i beina etterpå. Da jeg satt på toget var jeg evig takknemlig. I tillegg var jeg skikkelig heit. Skjønner ikke helt det for det fantes ikke strålende vær i det hele tatt. Vel hjemme fikk jeg endelig ryddet opp på "rommet" mitt. Det har mer eller mindre sett ut som en slagmark siden jeg kom hjem. Siden jeg har planlagt nesten alt mot slutten av ferien min må jeg rydde litt innimellom da det plutselig ikke er så mye tid igjen til det. På kvelden møtte jeg I på Egon på Jessheim (to "middager" ute på en og samme dag var litt dårlig planlagt fra min side, men gu så koselig det var). Og da jeg kom hjem hadde mamma og pappa låst meg ute, for nøklene mine lå på kommoden i gangen. Etter å ha prøvd alle mulige måter for ikke å vekke mamma som skulle opp tidlig i dag, måtte jeg bare gi opp og ringe hjem. Da kom en slikøret pappa og slapp meg inn. Huff.

I dag er det allerede blitt fredag og på søndag vender jeg snuten vestover igjen. Det skal egentlig bli kjempegodt å komme hjem. Her blir det seine kvelder og trege morninger, noe det så klart hadde blitt om jeg var hjemme og, men jeg kjenner jeg trenger litt rytme i kroppen min nå. I tillegg savner jeg puta mi noe voldsomt. Jeg skal ikke på jobb igjen før neste fredag, men har litt jobb å gjøre innen den tid.

Nå skulle jeg egentlig vært hos Line en tur, men de fikk overraskelsebesøk og jeg må vente litt. I kveld skal LS og jeg til KM og kose oss der med litt girlpower og god mat. Litt usikker på den maten, men det blir vel en årnings. Jeg stemmer for pizza.

I morgen skal det igjen bli strålende sol og jeg skal slikke sol på Myhrer mens jeg ser på Turn knuse Byåsen.  I hvertfall håper jeg det. Håper også at I joiner og at vi kan slikke sol sammen. Hehe.

Vi blogges plutselig igjen.

Remember you love me!