En ny uke snart vel overstått

Hurra! Nå har det skjedd, nå har bloggen fått et nytt utseende som liksom skal være SÅ mye bedre enn det forrige, jeg gleder meg til å se fordelene. Jeg måtte også bytte Google chrome, hørt på makan.

Velkommen tilbake. Det er vel noe sånt som en uke siden jeg blogget sist. Uff, verdens værste, men har retten og sletten ikke følt den følelsen altså. Om jeg gjør dette av glede eller plikt er heller også undecided fortsatt. Kanskje vi skal inngå et kompromiss på begge deler.

Vel, så hva har skjedd den siste uken siden sist?? Jeg har fortsatt fått lite søvn om morningene. Noe som gjør at jeg egentlig føler jeg alltid går på underskudd. Derfor gleder jeg meg magisk mye til i morgen da jeg kan sove lenge UTEN at noen skal starte gravmaskinen kl. 07. Heldige meg har også fri på tirsdag, noe som tilsier enda en dag MED søvn. Lenge leve 1. mai. Og da er det bare torsdagen igjen med seinvakt, og den skal jeg alltids klare å passere i stillhet. Så venter frihelg med soving. Jippi!

Lørdag kveld, jeg har jobbet dag, skal snart krype til sengs. Jeg har ikke fått noe fornuftig ut av denne dagen. Det eneste jeg MÅ gjøre før jeg legger meg er å vanne blomstene mine. De skulle sånn i teorien hatt vann i går, så det må til før jeg legger meg. Heldigvis er det ikke jeg som har 32 orkideer som skal ha vann. Mine seks blomster skal jeg nok fint klare.

Jeg har også vært hos tannlegen denne uken. Siden jeg har gått gjennom en kjempeprosess med tennene mine er det ikke noe jeg tar så lett på. Derfor får jeg litt sånn småpanikk hver gang jeg tror det er noe. Heldigvis er det alltid noe jeg bare tror. Denne gangen trodde jeg at jeg kanskje hadde et hull, jeg har egentlig aldri hatt et hull så jeg vet ikke hvordan det føles. Jeg har hatt ett hull da jeg var 18, ett hull jeg ikke visste om før tannlegen fortalte meg om det. Med andre ord var det ikke plagsomt, og da jeg var hos tannlegen på tirsdag kunne hun fortelle meg at det hullet IKKE var min skyld. Jeg har nemlig ekstremt dårlig emalje på tennene mine, og derfor fikk jeg hull akkurat der emaljen min er på det værste. Hurra for meg siden det ikke er selvforskyldt. Tannlegen sa også at det er sjelden de får inn noen med så fine tenner som mine. *stolt* Jammen sa jeg smør, jeg har nå slitt for dem også. Både blod, svette og tårer. Sånn helt seriøst liksom. Ikke fordi jeg har tannlegeskrekk, for det har jeg ikke, men fordi hjørnetennene mine var på vift oppe under neserota. Hurra for meg igjen. Og jeg hadde null hull. Tannlegetime igjen om to år - heldigvis. Det enste jeg misliker med tannlegen, er at jeg IKKE finnes flink til å bruke tanntråd, og alle tannlegene min har fortalt meg at "du må bruke tanntråd. " Jeg var kjempeflink første kvelden...

Jeg har også fått svidd av litt penger hos frisøren denne uken. Håret mitt trengte virkelig noen nye lyse striper, så nå er jeg blitt ennå litt mer blond igjen.

Dere ser det ikke sånn veldig godt her. Oppsatt i strikk og veldig trengende på en vask. Det vil helt sikkert bli mye bedre i morgen. Skal prøve å huske å ta nye bilder i morgen.

Jeg har også funnet en kul i kjeven. Kan godt være at jeg alltid har hatt denne kulen og jeg tok det ikke sånn veldig alvorlig. Men så begge nettene etter at jeg oppdaget den drømte jeg at jeg skulle dø, eller at jeg var dødssyk. Første natten skulle jeg liksom gifte meg, men det kunne jeg ikke gjøre siden jeg skulle dø. Og andre natten måtte jeg gjøre alt jeg hadde lyst til, leve livet, før jeg skulle dø. Herlighet, snakker om at underbevisstheten din forteller deg ting. Så da så jeg ingen annen utvei enn å bestille meg time til legen bare for å få den sjekket ut. Jeg tror egentlig at drømmene mine er en blanding av funnet av kulen, alle historiene du leser om folk som finner kuler, men ikke blir tatt seriøst og deretter dør av det og at Cæsar nylig har fått en leukemipasient. Jeg tror kanskje jeg er mest påvirket av det siste, for i første drømmen min var det helt klart leukemi jeg hadde fått. Og jeg tviler sterkt på at kuler i kjeven er bevis på leukemi. Så nå skal jeg til legen i begynnelsen av mai. Det var to uker ventetid, men det ser ikke ut til at kulen min går noe sted i mellomtiden.

På onsdag hadde K og jeg jentekveld hjemme hos henne, der jeg nesten (fullstendig uskyldig) brente ned kåken. Neida, det var ikke fullt så gæli, men vi skulle poppe popcorn, og sist jeg poppet hos K brukte jeg en evighet på å få de poppet. Så jeg sa hun måtte kjøre på (kanskje ikke fullt kjøre på), men så viste det seg at hun hadde satt på varmen på fullt (som det ikke stod på da jeg poppet), så i stedet for perfekt popcorn ble det meget svidd. Klærne mine stinka dagen etter og måtte rett i vask. Men det var IKKE min skyld. Jeg er vandt til hjemmefra og bare sette på microen, også gjør den jobben. Hvem skulle vite at det er forskjellige styrker også?!

Sånn ellers så tror jeg ikke at det har skjedd så mye mer spennende denne uka. Syns kanskje det har vært nok det som har vært. Neste lørdag skal jeg i konfirmasjon til søskenbarnet mitt og jeg gleder meg massivt til å bruke bunaden min. Jeg blir bare mer og mer glad i den. Hvis noen har lyst til å kjøre meg til Nøstet skrik ut. Ellers ender det vel med at jeg ikke finner frem. Men jeg mener, hvor vanskelig kan det egentlig være. Jeg får ta meg god tid, finne riktig buss og kledd i bunad vil helt sikker alle hjelpe meg. Jeg venter i spenning.

Men nå skal jeg gå og vanne blomstene mine her. De skriker ikke akkurat etter vann, men jeg vet i hodet mitt at det trengs. De bare lurer meg for at jeg ikke skal drukne dem. Jeg skal faktisk også gjødsle dem. Første gang i mitt liv at jeg gjødsler blomster. Men tenk så fornøyd de blir etterpå. Vi blogges.

Remember you love me!

For en pyton uke

Hver gang jeg logger meg på sier bloggen at det snart kommer nytt utseende, jeg gruer meg allerede.

Søndag kveld kl. litt over 21 var jeg vel hjemme igjen etter rundt 4 timer på reisefot. Sukk, det er ikke bare bare å ta buss alle veier. Mye lettere med bil a gitt. Da jeg var vel innstallert i form av at baggasjen var slengt på gulvet og jeg hadde smurt meg ei brødskive, satte jeg meg for å se på Frustrerte Fruer. Nærmer seg slutten og det er kjempespennende. Så jeg måtte bare. Jeg var i seng 2330, men jeg kunne jo glede meg over å sove lenge dagen etter da jeg vel planlagt hadde seinvakt. Gleden varte ikke akkurat veldig lenge. For kl. 07 dagen derpå begynte de å fyre opp gravmaskinene utenfor, de klirret i allskens shit, og  det var derfra nesten håpløst å sove. Så kl. 08 begynte de å sette opp kjøkken over meg. De idiotene som har tegnet dette huset må ha vært på ferie da de gjorde planløsningen. For jeg syns ikke det er en veldig god idè at de har kjøkkenet sitt over soverommet mitt. Sa fra kl. 08 var det håpløst med tanke på søvn, så jeg stod like godt opp kl. 09, da syns jeg at jeg hadde pint meg selv lenge nok.

Da jeg kom hjem fra seinvakt samme dag måtte jeg bare se Amazing Race. Jeg hadde egentlig bestemt at jeg bare skulle se halve, men halvveis måtte jeg bare se hele. Så det ble egentlig ganske seint denne dagen også siden jeg hadde seint tirsdag og. Men det var jo egentlig ingenting å glede seg til, for jeg visste jo at de kom til å begynne kl. 07. Og jaggu fikk jeg rett. Dag nummer to der jeg våknet kl. 07 og ikke sov igjen.

Onsdag hadde jeg heldigvis tidligvakt, men spiller ingen rolle det når du ligger pal på sofaen etter at du har komt hjem.

Torsdag hadde jeg, desseverre, nok en seinvakt. Og som alltid begynte de kl. 0710. Jeg overveide å legge meg på sofaen på gjesterommet, men etter å ha karret meg inn der halvt i søvne, fant jeg ut at det egentlig ikke var stort bedre. Jeg karret meg tilbake til sengen og døste nok på, før jeg våknet igjen i 08-tida. Da tenkte jeg høyt med meg selv at jeg burde hatt ørepropper. Så kom jeg på at jeg tok med meg noen da jeg var på konsert sist. Jeg fikk famlet meg frem til jakka jeg hadde på meg, og sjekket første lommen - ingenting. Så fant jeg den andre - lykke - der lå det et ubrukt par. Så da polstrert jeg inne og sov til 10. Lykke. Jeg sov så godt at da hun over meg ble rygget på av en maskin og ringte på, hørte jeg det ikke. Men det hjalp lite for hodepinen som kom i 18-tida. Jeg følte jeg gikk for halv maskin på jobben den dagen.

Fredag hadde jeg tidligvakt før frihelg. Jeg gikk kl. 14 for jeg skulle være med Nina og barna på teater. Vi så Ulverock. Fin og masse bra musikk. Absolutt å anbefale hvis du har barn. Men den er like bra om du er ung eller gammel. Litt kos med sånne andre ting som du ikke gjør så ofte. Veldig fint teater også. Syns det er kjekt med garderober der du henger fra deg klærne og folk som åpner dører for deg. Skikkelig stas. Ikke sånt du gjør hver dag.

Nå sitter jeg her i et rom fullt av salmiakkgass. Jeg tror jeg er litt rusa, for det kommer stadig skrivefeil som jeg må rette opp. Klarer ikke helt fokusere. Alt er liksom en blur. Haha, så ille er det egentlig ikke. Men jeg er skikkelig tung i hodet. Grunnen da er at jeg har polstrert inn ovenen min med alle brettene og salmiakk i håp om at de skal bli renere enn de er per dags dato. Og da er dette salmiakktrikset veldig smart. Kanskje ikke så smart for hodet. Men, men.

Nå tror jeg at jeg skal gå og vaske litt tøy. Det vasker seg jo ikke av seg selv. Så krysser vi fingrene for at neste uke blir en bedre uke.

Remember you love me!

Looking forward to

Amazing Race

Nå har jeg akkurat sett begravelsen til MD i FF. Det skulle vært forbudt å lage slike triste begravelser på TV. Det sprenger på bak øynene, mens jeg gjentatte ganger forsøker å kvele de tilbake. Æsj, jeg er slik ei sippe.

Nå går fridagene mine mot slutten og det er bare en hel dag igjen, søndag. Syns dagene bare flyr av sted selv om de på en måte også går sakte. Jaja, får bare gjøre det beste ut av morgendagen, da er jo alle hjemme også, kanskje vi kan spille masse Canast. Så går flyet mitt vestover 1940. Det skal jo bli litt deilig å komme hjem og. Kan ikke nekte for det egentlig.

På torsdag var jeg i Oslo og møtte S. Ikke sett henne siden jula, så kjempekjekt å ta igjen litt tapt tid med sladder. Vi spiste god lunsj på Egon. Fordi vi skulle spare oss til Fridays club, kunne vi ikke overspise oss. Vi gikk hele Karl Johan ned og opp igjen, handlet litt småting, og koste oss i sola. Vi skulle egentlig ha møttes på tirsdag, men vi ble enige om at siden været var så dårlig, skulle vi prøve å utsette det. Og jaggu gjorde vi ikke riktig der. Været var fantastisk. Da vi endelig kom oss opp igjen og skulle innta Fridays, satte vi oss lykkelig ned. Jeg hadde gledet meg maks til club. I tillegg var jeg både tørst og sliten i beina, så det var etterlengtet. Da slo bomba ned! Fridays har endrer menyen sin og club er ikke med!! WTF!!! Så det endte med at vi forlot Fridays like fort som vi kom, snurte og uten å si noe. Vi gikk i protest. Der mistet de akkurat to kunder. Så vi endte opp med nuggets på BK i stedet for. Mye bedre enn ikke club.

På onsdag var det premiere på Amazing Race på Tv2. Jeg må jo si jeg ble kjempeglad da jeg hørte nyheten om at det skulle komme på norsk. Jeg har sett noen av de amerikanske sesongene, og jeg syns det er ordentlig morsomt. Og etter at jeg har sett premieren skjønner jeg ikke hvorfor ikke jeg var påmeldt det programmet der. Jeg kunne skikkelig tenkt meg å være med. Det har jeg egentlig sagt fra starten av, men jeg fikk ikke en gang med meg at de søkte mennesker. Men så det er sagt, jeg og pappa hadde naila alle sammen. For det første, strake veien til Gardermoen. For det andre, vi kjenner jo Gardermoen ganske så godt. Og for det tredje, pappa er lommekjent i Dubai. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke vi var med. Neste gang.

Nå gjenstår bare kvelden. Venter på at pappa skal komme hjem fra kamp så han kan lage pizza til oss. Så skal vi kose oss med pizza og Kvelden er din. Skikkelig koselig program altså.

Kos dere masse i kveld, spis masse pizza og drikk med vett. Vi snakkes på vestlandet.

Remember you love me!

6 års jubileum

I dag er det seks år siden 13. april 2006. Seks år siden jeg mistet lappen. Seks år siden jeg traff bunnen, og veien begynte oppover igjen.

Så i dag får vi skåle i champagne og feire at det fortsatt er seks år siden og at den aldri kommer nærmere.

SKÅL!!!

Velkommen til Oslo Lufthavn, Gardermoen

Det er vel kanskje på tide med noen ord igjen, her jeg sitter mutters og alene, overlatt helt til meg selv, til tross for at jeg har reist 52 mil for å komme på besøk.

Jeg fikk nå pakket ned både bunaden og pc'n min, selvom jeg måtte sitte på kofferten for å få lukket den igjen. Heldigvis var den ikke tyngre enn at jeg klarte løfte den opp i cabinen, det er liksom meningen, for ellers kan det virke som om du har mer enn de lovlige 10 kg. oppi.

Det gikk nå fint å komme seg til Flesland etter jobb på søndag. Jeg var noen stresset da jeg visste at jeg MÅTTE rekke den bussen jeg skulle rekke, eller ville jeg ikke rekke flyet mitt. Siden det var påske var jeg smertelig klar over at bussene ikke gikk like ofte og hadde derfor planlagt reiseruta ned til minste detalj. Det hadde jo være überkleint å ikke rekke flyet sitt. Jeg hadde faktisk ti min til gode på bybussen. Men deretter gikk det slag i slag. Jeg rakk akkurat ikke flybussen fra byen, den som gikk før den jeg hadde tenkt til å ta, så krise var det ikke. Men litt kjipt å se bussen reise rett foran føttene på deg. Heldigvis stod neste parat så jeg slapp å stå ute i dårlig være å fryse. Hele påsken i Bergen har det blåst og være nedbør, i form av regn og innimellom puddersnø som ikke la seg.

Vel fremme på flyplassen kom jeg meg trygt gjennom securitien, skrekken er å pipe, derfor gjør jeg hva jeg kan for å ikke pipe. All håndbaggasje var sikker, pc'n tatt ut av og væsker samlet i gjennomsiktig pose. Da jeg endelig satte meg på gate etter å ha trøkt i meg litt mat, det ble litt så som så med maten denne dagen, heldigvis var jeg smart nok til å spise litt på jobb før jeg dro, så hadde jeg 40 min til flyet skulle gå, og på den tiden skal vi vi boarde og gaten lukkes. Så det var ikke akkurat mer enn tid av veien jeg hadde.

Vel ombord i flyet, fikk vi etterhvert beskjed om at de måtte lete etter en koffert da det var en passasjer som hadde sjekket inn, men ikke møtt på gate. Flott, forsinkelse. Det er typisk det når jeg skal hjem. Men jeg hadde boka mi og ikke lenge etter ble vi pusha fra gate 31. 1834 stod vi på gate 21 på Gardermoen.

Vi kom innover Hurdal, snudde i Feiring og fløy over Hurdalsjøen på veien. Jeg kunne kjenne hjemlengselen grave seg dypere og dypere for jo mere kjent jeg så. Det første jeg så var Hurdal skisenter, kanskje ikke så vanskelig i og for seg at det er det eneste stedet med så mye snø. Men så kjent og kjært likevel. Så kom vi til Feiring, jeg kunne tydelig se Feiringklinikken og veien jeg en gang kjørte masse da jeg studerte på Gjøvik. Gode gamle minner. Så fløy vi over Steinsgård, et badested helt i enden av Hurdalsjøen der jeg badet masse som liten. Herlighet så mye flott du kan se i fra lufta. Ikke lenge etter traff hjulene bakken og jeg så den kjente og kjære flyplassen min. Der hvor jeg har jobbet fra jeg var 15 til jeg flyttet til Bergen. Jeg så DHL, Spirit, nesten helt til Jetpak, dessverre godt skjult. Jeg får se om jeg får tatt en tur dit i løpet av uken, jeg har halvt lovt R det. Der kom jeg på at det må jeg sjekke opp i.. Shit! Med en gang.

Siden jeg kom hjem har det ikke gjort noe annet enn å regne. Snakker du liksom. Her reiser jeg fra regn og kommer til enda mere regn. Jeg hadde håper på litt sol, i værste fall opphold, men nei, her regner det. Så det er skikkelig innevær med andre ord. Ikke har jeg egentlig med meg klær til noe annet heller, for siden jeg hadde meg med bunaden var det fint lite plass til annet ekstraordinært. Så søndagen gjorde vi ikke så mye annet enn å spille litt kort, spise middag og køye. Det ble jo nokså seint før jeg kom frem, sånn seint i at det ikke går an å gjøre så mye mer den kvelden.

I går brukte jeg dagen til å kose meg i sengen med boka mi, være hos bestemor og finne frem alle eskene mine jeg har overalt. Mamma trodde hun hadde fått sendt med pappa alle eskene som var, men jeg sa jeg manglet mange. Så vi turte ned i kjelleren, men der var det ikke noe som var mitt, som mamma egentlig allerede hadde sagt. Så da måtte jeg ta turen opp på loftet, der var det jaggu kaldt, men i tillegg så stod alle eskene mine der. Og jeg visste jeg manglet en del, men så mange esker da gitt. Shit! Så nå har pappa bært de ned og nå ståd de på gulvet på rommet mitt. Nå skal jeg gå gjennom dem og klargjøre de for transport til Bergen. Deretter ventet loftet til bestemor, der var det heldigvis nesten ingenting igjen. Det lille som var har jeg fått ryddet opp i, og barn i andre land kan glede seg til masse flotte klær. Wuhu! Dagen gode deed.

I dag har jeg egentlig ikke gjort så mye. Jeg sov til rundt elleve. Da kom bestemor ned og lurte på om jeg ville spise med dem. Kanskje like greit, så kom jeg meg opp. Pleier aldri sove så lenge. Jeg tror det må være senga mi altså. Min all time favorite. Ellers har jeg sett litt på tv-serier og vært i barnehagen en tur og hentet A. Det ble ikke med lange stunda. Men det kommer vel flere anledninger. Og nå sitter jeg her, fortsatt like mutters og alene som jeg var da jeg startet. Tror jeg skal se litt på lørdagens Kvelden er din før jeg kanskje skal fortsette på noen av disse eskene på rommet mitt. De tar jo hele gulvet fordi pappa satte de ved siden av hverandre i stedet for oppå hverandre.

Men, men. Vi snakkes seinere.

Remember you love me!

God påske

Påsken ruller inn over oss for fulle mugger, og i morgen ettermiddag tar jeg en velfortjent påskeferie. Har ikke veldig mye tid på meg, skal snart kaste meg i bilen og kjøre til jobben, jobbe litt, reise hjem igjen og se om jeg klarer presse pc'n ned i kofferten. I morgen venter siste dagvakt på en uke. Nais! Gleder meg i hvertfall masse masse til det. Jeg lander forhåpentligvis, hvis alt går som det skal, rundt kl. 1830 på Gardermoen i morgen kveld. Jeg håper da at det står mange mange og venter på meg på gate. Jeg flyr forresten en DY-flight, ikke helt sikker på hvilket nummer, men det kommer vel ikke altfor mange DY-flighter fra BGO på akkurat det tidspunket. Så da gjenstår det å se (selvom jeg klart har mine tvil). OSL here I come!

Ønsker dere alle en riktig fin påske videre, også håper jeg dere er tilbake i jobb eller skole snart, for bortskjemte kan dere jo ikke bli! Så snakkes vi på andre siden.

Remember you love me!

I've fallen off the wagon

Nå har jeg malt alle de fem innerdørene mine bomull, eller hvitt som jeg ville kalt det. Jeg begynte søndag, og ferdig i dag, så det må jeg si er ganske godt gjort, med tanke på at jeg i mellom også har jobbet tre dagvakter. Men jeg har så mye energi for tdien at jeg nesten skremmer meg selv. Men jeg er rimelig sikker på at det har med at det er så lenge lyst nå, pluss at solen titter mer og mer frem, til tross for at det er blitt ganske kaldt her disse dager. Så det er kanskje ikke så rart jeg har malt fem dører. For noe må jeg gjøre. I går var jeg skikkelig rastløs, heldigvis kom K og reddet meg, vi var en liten tur på H&M før vi så Twilight - Breaking Dawn, ikke at det egentlig kan kalles å gjøre noe når man ligger pal, men da er man rastløs sammen. Vi trøkte forresten i oss to skillingsboller og masse kjeks hver. Kanskje dit rastløsheten gikk.

Nå er påsken endelig komt for de heldige nekene som faktisk har påskeferie. Jeg er ikke et slikt nek. For jeg skal jobbe fredag, lørdag og søndag, men på søndag reiser jeg hjem for en liten, men velfortjent, ferie. I morgen har jeg fri-før-helg, og den må brukes til å pakke (jeg må sjekke om jeg får med meg bunaden) og rydde opp her. Leiligheten bærer preg av at dørene har blitt malt for å si det sånn.

Har dere forresten oppdaget hvor fantastisk hurtigtørkende, vannbasert og luktfri maling er?? Den er simpelthen fantastisk. Øverste del har nesten tørket før jeg kommer nederst. I hvertfall sånn at det ikke er krise om jeg kommer borti med hånda eller noe. I tillegg kan man bare vaske vekk med vann om man skulle komme til å søle noe på gulv eller noe. Genialt spør du meg. Ikke noe whitesprit her i gården nei. Det eneste som er litt shit er når det er vindu. Den ene døren min har nemlig et stort vindu, og selvom jeg teipet godt i kantene (det tok jo en evighet før det ble sånn nogenlunde), så ble det litt gris likevel. Jeg har tørket bort det meste, men jeg får gå over med noe i morgen, da er selve døren tørket, litt lettere da.

Grunnen til overskriften da, er at jeg har detti helt ut av rockinga mi. Jeg hadde ikke rocket på sånn litt over to uker, da jeg i går tok meg sammen og begynte på igjen. Så fortsatte jeg i god driv i dag. Så nå håper jeg at jeg klarer å fortsette, For merker det gjør noe. I tillegg har jeg ikke SÅ dårlig samvittighet når jeg trøkker i meg boller og kjeks. Men jeg falt skikkelig ut, Det begynte med en dag her og en dag der, før det plutselig var helt slutt. Men da sa jeg til meg selv at det var helt greit, men nå er det ikke så greit lenger.

Sånn ellers så har det ikke skjedd så mye spennende, jeg har vært altfor opptatt av å male, for å få det ferdig. Enesten problemet når du begynner å male er at du plutselig ser at det er mer som burde hvert malt. Så i tilfelle jeg skulle få malemani over meg i morgen også, var jeg ute og handlet mer maling i stad, det var bare pittelitt igjen i bunnen. Så nå kan skjærtorsdag med sine stengte butikker bare komme.

Jeg derimot tror jeg skal finne frem bok nr. 4 i Jellerød-serien og legge meg å lese. Jeg kjenner jeg er sigen etter tre tidligvakter og gleder meg maks til å sove lenge i morgen. Heldigvis er det skjærtorsdag som vil si at gravmaskinmennene ikke kommer. Hallelujah, da blir det stille og rolig. Ve tdere forresten hva som skjedde på skjørtorsdag?? (Jeg googlet det på jobben i dag i tilfelle jeg må si det til pasientene). Da hadde Jesus sitt siste måltid med disiplene sine og da delte han ut brød og vin (legeme og blod) og slik oppstod nattverdenen. I tillfelle dere lurte. Hvis dere også lurer på langfredag så ble han korsfesten og 1. påskedag gjenoppstod han. Verre er det ikke. Hva som skjedde påskeaften og 2. påskedag, det er gått meg hus forbi.

Ha en god natt og en flott påske!

Remember you love me!

D e p r e s s i v

Dette været hærjer her nå. Ja, det er faktisk SNØ!

Det har lagt seg et lag med snø på Petunia. Snakker om shitvær. Hvis dere ser nøye på buska midt på bildet så ser dere snøen (i bevegelse). Det er faktisk mye verre her enn det ser ut på bildet, for dere kan jo faktisk ikke se at det snør. Det ligger snø på bakken, 1. april. Crap!

Det er så grått og trist og det virvler ute. K sa hun skulle gå Stolzten, jeg håper ikke hun gjorde det. Hun over kom nett hjem fra varmere strøk, hun har hatt praksis der i 5 uker, velkommen hjem liksom.

Se flakene da.

Jeg skal benytte det dårlige været til å kose meg inne. Fordi vi fortjener det.

Remember you love me!

God 1. april

Endelig har vi krysset over i april og vi venter på våren. Da jeg stod opp i dag, snødde det faktisk her. Store flak som dalte ned mot bakken. Heldigvis var det mildvær, så ingenting ble liggende. Etterhvert gikk det iver i regn. Så kom et opphold, så kom det ennå litt mer snø, mens det blåste noe helt enormt, så snøfnuggene flakset rundt ute her. Akkurat nå har vi sol, men siden vi snart har vært innom alle værfenomenene, venter jeg spent i spenning på hva neste blir. Sånn det er ute nå, vitner n\om at våren er like rundt hjørnet, og det håper jeg. Ser frem til lange solfylte dager og varmvær.

Personlig har jeg vært effektiv i dag. Jeg har satt en skillingsbolle deig som nå står til andre heving. Da mangler bare strekinga. Nesten. Også har jeg malt soveromsdøra mi, på begge sider. Så nå mangler bare karmen, så er hele rommet mitt ferdig finito. Det skal bli deilig det. Venter i spenninge på om det holder med et strek, det sånn ut foreløig hvertfall. Så krysser fingrene for det.

Nå skal jeg begynne med oppvasken og rydde her. For det er det jo fortsatt ikke gjort noe med, så tror jeg skal ta meg ei brødskive og deretter jyve løs på haugene av shit som er overalt.

Ellers så er det jo 1. april i dag, luredagen. Derfor må du ikke tro på noe av det folk sier, bortsett fra meg da, for jeg har virkelig ingen aprilspøk på lur. Men jeg ser det florere har mye rart ute i cyberspace, og jeg tar både graviditetene, billig bensin og lavere fartsgrense med en klype salt. Man poster ihvertfall ikke noe viktig i avisene når man ikke vet om folk tar de seriøst eller ikke. Det får vi ordne opp i morgen. Vet heller ikke om jeg tør logge meg inn i nettbanken, den kommer vel til å lure meg til å tro at det er null penger der.

Ha en fortsatt fin søndag og 1. april, også nyter vi våren som er på vei.

Remember you love me!