Trening

Jeg har alltid vært en person som ikke liker jogging. Jeg liker ikke styrketrening sammen med mange andre muskuløse. Og jeg har aldri vært noen stor fan av å gå ute i naturen i all slags vær, eller noe vær for den saks skyld. Men herrejemeni så godt jeg hadde hatt av alt dette. Derfor har jeg nå sånn halvveis bestemt meg for å ta meg selv i skinnet og gjøre noe med dette. Siden jeg tydeligvis ikke liker alt som er gratis (som jogging og turgåing i naturen) må jeg tydeligvis betale for det. Og jeg har vært støttemedlem tidligere.

Jeg forsøkte meg for lenge siden, da jeg bodde hjemme, på Letohallen. De hadde noe så genialt som klippekort. Da kjøpte du for eks. 20 klipp så kunne du trene når du ville. Bare du brukte opp klippene i løpet av ett år. Det var litt dyrere enn om du hadde betalt mnd, men du slipper å sitte igjen med et medlemskap du sjelden eller aldri bruker. Veldig genialt, men ikke en gang der tok jeg meg sammen.

Da jeg studerte på Gjøvik, var S og jeg flinke lenge. Spesielt siste våren følte jeg at jeg virkelig deltok og brukte pengene mine litt fornuftig. Dessverre tok dette slutt da jeg kom tilbake fra påskeferie for derfra og inn gikk alt så fort og plutselig hadde jeg flyttet hjem igjen.

Jeg har også prøvd meg på for eks. Spenst på Jessheim. Jeg var der noen ganger, eller i hvertfall en gang, men hva som skjedde etterpå husker jeg ikke. Rart det der, hvordan man fortrenger ting man ikke vil huske.

Men nå altså, jeg vurderer om jeg skal ta meg sammen. For det er jo ingen hemmelighet at jeg har noen ekstra kilo på kroppen, og som K sier, hadde jeg tatt meg sammen (hun sa det ikke akkurat sånn, men det er det hun mener) så hadde jeg sikkert rast ned i vekt (hun sa det ikke akkurat sånn heller, men det er det vi begge mener). For jeg og er av den oppfatningen at det egentlig bare er meg selv som hindrer det i å skje, altså det med rase-ned-i-vekt.

Dessverre, som jeg allerede skrev, er jeg ikke noe særlig glad i det som er gratis. (Det er vel strengt tatt ikke fullstendig gratis med jogging og naturgåing for du må betale for gode sko og myke, behagelige og pustende klær.) Sånn ellers er jeg glad i det gratise. Men det er nå betydelig mer billigere enn å betale over 300 kr i mnd for å trene på et senter. Jeg tror dessverre at jeg aldri kommer til å bli glad i jogging. Det ligger bare ikke for meg. K har sagt at når hun får poppet ut denne ungen skal hun begynne å gå i fjellet igjen og at hun da skal ha med meg. Jeg kan til nød strekke meg med på dette, men jeg er egentlig ingen stor fan av det heller. Og i hvertfall ikke hvis det er kaldt, regner eller andre omstendigheter som gjør at det ikke er gøy. Gi meg fint og strålende vær så skal jeg i hvertfall vurdere det.

K spurte en gang om vi ikke hadde fjell der jeg vokste opp, altså Eidsvoll. For det er jo ingen hemmelighet at bergensere har betydelig mange fjell de kan bestige, og klatre i så mye de bare vil. I tillegg til at de er vokst opp med fjell, er det hele sju stk av dem. Man kommer liksom ikke bort i fra det, så jeg kan på en måte skjønne at bergensere har vanskelig for å forstå at ikke alle hadde ett fjell i oppveksten. Det nærmeste vi kom fjell i Eidsvoll er Mistberget. Og siden jeg kommer fra Dal i Eidsvoll er det kanskje det lengste du kan komme unna fjellet i kommunen. Derfor har det aldri vært naturlig med fjellgåing da det krever litt mer enn bare bein for å komme dit. Og jeg hadde jo ikke akkurat lappen lenge mens jeg bodde hjemme.

På ungdomskolen skulle vi vært år gå til toppen av Mistberget. Alle trinnene skulle sykle dit de skulle begynne å gå fra, og det ble et hakk vanskeligere for hvert år. Jeg gikk til toppen i 8. og 9. klasse. I 10. blei det litt mer sløvt, men vi som kom fra Dal, som er lengst vekk av Dal, Råholt og Eidsvoll Verk (ungdomskolen inneholder elever fra disse tre stedene, og Bøn også da forresten), hadde en mye lenger sykkelvei enn de andre. Det er jo egentlig ingen unnskyldning, men det er fakta. Jeg har også besteget Mistberget en gang til på fritiden sammen med en gammel venninne og hennes familie. Så det vil jo si at min fjellklatring begrenset seg veldig i oppveksten...

Jeg har aldri vært noe særlig begeistret for apparattrening, men det er noe jeg har gjort fordi jeg trenger mer styrke i kroppen. Og når man gjør det sammen med noen kan man føle seg dum sammen. Det er en trøst i det. Jeg er mer av den typen som liker saltrening. Som for eks. step, aerobic, danseaerobic, trening med ball, MRL, med stang.. Ja, generelt, gruppetreninger. For det første så føler jeg meg litt mixed inn, for det andre så er jeg ganske god på å ta koreografi og huske og da går det greit å henge med og for det tredje så syns jeg det er morsomt. Derfor er jeg avhengig av å finne et senter som tilbyr gruppetrening og som har det litt spredt utover døgnet. Jeg så at et senter til og med hadde gruppetrening med rockering. Det hadde sikkert passet for meg..

Men så kommer alle unnskyldningene:
¤ Jeg jobber turnus, noe som gjør det vanskelig å delta på samme timen hver uke.
¤ Jeg er sliten, orker ikke i dag
¤ Det koster mye, jeg har ikke råd
¤ Jeg har så dårlig kondisjon og lite muskler
¤ Det skjer så mye denne uka, jeg har ikke tid til å trene

Og slik fortsetter det. Det er rart hvor mange unnskyldninger man faktisk finner i slike situasjoner.

Men det handler ikke om unnskyldninger, men løsninger:
¤ Du kan trene før du skal på jobb når seinvakt, og etter jobb når dagvakt
¤ Du får energi av å trene, er du sliten en dag kan en treningsøkt få deg ovenpå
¤ Spar jevnlig gjennom året, sett av penger, det er jo tross alt en investering for fremtiden
¤ Det er meningen av du skal trene opp både kondisjonen og musklene dine
¤ Ta deg tid, finn tid, sett av tid

Som sykepleier har jeg garantert godt av styrketrening da jeg har mange tunge løft i jobben. Og med mine allerede sårbare skuldre burde jeg absolutt trene de opp. Det handler bare om den rette innstillingen, energi og lyst til å endre livet ditt til det bedre. Det handler om å ta grep om eget liv. Investere i fremtiden. Jeg skulle virkelig ønske jeg likte å trene, men det handler jo egentlig bare om å trene seg opp til å like det. Sånn er det jo egentlig med mye. Du må prøve det noen ganger og så liker du det (eller ikke, men i dette tilfellet satser vi på liker). Noen ganger finner du ut at du ikke liker der, men da må du fortelle deg selv at dette har du godt av. Og Linn Therese; dette har du godt av!

Noen ganger må man ha litt flaks her i livet

Endelig nytt innlegg! Og endelig lørdag, bortsett fra at jeg har arbeidshelg. Men jeg klager ikke. Halvveis nå, bare morgendagen igjen, så går vi over i "vanlig" igjen på mandag. Og dagen i dag har flydd avgårde. Kjempe og jobbe med E. Jeg ville bare si det.

Forrige helg var bestemor her. Da koste vi oss fire dager til ende med god mat. Herlighet, sikker på at jeg la på meg en kilo hver dag og at de er forsvunnet igjen etter at jeg gikk tilbake til "Linn-Therese-normal". Det er uansett kjempekoselig med selskap, og nå venter jeg bare på pappainnrykk om halvannen uke. Heldigvis for meg vet jeg at halvannen uke bare flyr avgårde. Forhåpentligvis får vi blitt ferdig med flisene over benken. Det har vært halvferdig en stund. Man kan ikke se det, for egentlig er det nesten 100% ferdig, men vi skal endre på noe, og da er man ikke nesten 100% ferdig likevel. Etter all sannsynlighet kommer pappa på tirsdag, og dvs at han har litt tid til å jobbe alene her hjemme siden jeg jobber hele resten av den uka. Kanskje vi får planlagt noe i forhold til skapet i gangen også. Det hadde jo vært kjekt og hvertfall begynt planleggingen.. Den tid, den sorg.

På torsdag var det jo, som alle sikkert er klar over, Valentinsdagen. Jeg er jo fortsatt en skikkelig anti-valentine og mener det er en skikkelig idiotisk dag. Jeg hadde tenkt til å skrive en lagt og uinteressert innlegg på selve dagen om hvor teit jeg syns dagen er, men jeg gidder ikke bruke mer energi på en teit dag. Det er hvertfall teit. Så derfor skal jeg gi meg nå. 

Men hovedgrunnen til at jeg skriver er fordi:

Hvert år deltar jeg i haugevis av julekalendere på nett. Det er så mange at jeg etterhvert ikke klarer å henge med. Det er så mange at mailen min ikke mottar alle lukene hver dag (selvom jeg tror det egentlig har med helt andre ting og gjøre).

Alle de store bloggerne har jo også julekalendere på sine blogger, og jeg kastet meg bare med. Man har liksom aldri noe å tape. Julekalenderen 2012, Voe hadde et samarbeid med hvitetenner.net, og mange av hennes premiere var derfor derifra. Av en eller annen grunn endte jeg opp med å like siden deres på face, og pga dukket det stadig vekk opp konkurranser, og jeg kastet meg med. Man har jo ingenting å tape. Så 9. februar oppdager jeg at jeg har en beskjed i innboksen på face som jeg ikke har sett tidligere. Skjønner ikke hvorfor beskjeder fra ukjente legger seg ikke-synlig. Det kommer, i hvertfall ikke hos meg, opp at jeg har fått denne mailen. Plutselig ser jeg at det ligger en beskjed under "other", og den så slik ut:

HERREGUD! Jeg hadde vunnet! Og jeg oppdager det 9. februar, og jeg fikk beskjeden tilsendt 18. desember. Jeses! Det er typisk at når jeg først vinner så oppdager jeg det ikke. Tenk om jeg har vunnet masse opp gjennom tidene og ikke fått det med meg?!?!

Så da måtte jeg jo bare legge meg flat og beklage og spørre om jeg fortsatt kunne få premien min. Og det kunne jeg!!!!!! Wuhu! Derfor jeg ikke har sagt noe før nå, jeg måtte få en avklaring...

Her er konkurransen jeg deltok i, og her annonserer de vinnerne:

Jeg vant. Og jeg vinner aldri noe. Håper jeg er i en god steam (selvom det er litt lenge siden jeg vant) og  kanskje vinner en goodiebag fra denne barberhøvelen, den hadde vært knall og vinne. Jeg er egentlig litt usikker på hva jeg egentlig har vunnet. Så det skal jo bli spennende. Det har jo garantert noe med bleking av tenner og gjøre. Så det skal jo også blir spennende å prøve det. Jeg gleder meg til uka for dumper min fantastiske premie ned i postkasse. Morsomt! Jeg kommer til å "leve" på dette lenge.

Men nå skal jeg gjøre lørdagskvelden komplett med en film. Jeg må forresten først gjøre plikten og rocke litt først. Det er ikke sa vanskelig egentlig. Henger etter med noen episoder av Cæsar og der er jo Runa på vei til å dø så det er jo megadramatisk. Huff. Veldig trist. Vi blogges når jeg har fått premien min. Håper også jeg kan fortelle dere og flotte resultater. Ha en fortsatt super helg.

Tilslutt må jeg bare si: SÅ DERE STAFETTEN?? Herlighet, vi har tatt 7 gull av 9 mulig så langt. Det er jo bare kanon. Jobbet da jentene gikk, og siden den var så dramatisk måtte jeg se slutten av guttenes i dag, det jeg rakk etter at jeg kom hjem. Det er jo bare utrolig gøy å være norsk i disse dager...

Remember you love me!

Litt mer av det hverdagslige..

Husker dere jeg skrøt sånn over hvor ryddig og fint det var her kveld etter kveld?? Vel, det var ryddig og fint helt til oppvaskmaskinen min var full. Da var det slutt, for da måtte jeg sette alt som egentlig skulle inn i maskinen på benken (jeg er nemlig av den typen som sjelden vasker opp, her går alt i maskinen). Så den halvannen dagen det tok meg å kjøre maskinen var det litt rotete her. Jeg skulle egentlig kjørt den etter jobb fredag, men siden jeg endte opp med å dra på kino i stedet, droppet jeg det. Jeg tenkte først at den kunne gå mens jeg var på kino, for vi skulle jo bare på kino, det tar jo ikke SÅ lang tid. Men heldigvis valgte jeg å vente til lørdag. Og siden jeg ikke var hjemme før midnatt var det nok det smarteste jeg gjorde den dagen. For kinoturen var jo litt bom, siden det egentlig var tre filmer. Men jeg anbefaler filmen igjen jeg. For den var virkelig bra. Men vit da i hvertfall at det kommer to filmer til og at dvergene ikke får hjemmet sitt tilbake i denne. Og når jeg skriver dette nå: N, du skulle jo komme med boka til meg! Tror jeg må sende henne en sein SMS og minne henne på den i morgen. Jeg skal hoppe rett til slutten ;) Eller kanskje ikke. Den som venter får se.

På fredag kommer bestemor på ferie igjen. Det blir koselig. Er en liten stund siden sist hun var her. Jeg gleder meg masse. Da blir det god mat og kos i tre dager. Alltid litt kjekt. Og for en gangs skyld skal vi ikke fylle fryseren min. Jeg tok et raid på lørdag, der jeg tømte hele fryseren og sorterte tingene. JEG HAR ALTFOR MYE MAT I FRYSEREN MIN. Jeg lider i hvertfall ingen nød. I hvertfall ikke så lenge det er strøm i huset. Jeg skrev ned alt jeg hadde og lagde en liste. Nå er det så mye lettere å planlegge middager en uke frem i tid. For nå vet jeg at jeg faktisk har mat i fryseren til å spise variert hele uken. Mye lettere å planlegge når jeg også vet hva jeg faktisk har i fryseren. Da slipper jeg å åpen og gå gjennom fryseren hver gang for å finne noe spennende. Og jeg slipper å kjøpe noe på butikken som jeg allerede har, men ikke vet jeg har. Hurra. Så det anbefaler jeg altså. I hvertfall hvis dere er like sløv som meg. Hver gang jeg tar opp noe av fryseren nå, stryker jeg det bare ut på listen, så vet jeg at det er tomt eller at det minker. For det var noe jeg hadde altfor mye av. Medisterkaker for eks. Tror jeg kan spise det et helt år. Så nå må jeg bare begynne. Huff.

På fredag etter kinoen så var vi jo som sagt hos dette venneparet av N og J. Det jeg ikke fortalte var at vi snakket om at jeg hadde vært i Kina. Vi kom inn på det i sammenhengen med at N sier: Noen drar på senteret for å shoppe, mens andre drar til Kina. Og den siste der er jo meg. Så snakket vi litt om det. Og da fortalte jeg litt vidt og bredt om forrige tur. Og det har nå resultert i at jeg har kjempelyst til å reise til Beijing igjen. Jeg har fått skikkelig blod på tann. Nå må jeg bare få noen med meg. Jeg har begynt å "bearbeide" pappa litt, så får vi se. Kunne skikkelig tenkt meg en tur. Det er jo snart to år siden sist jeg var der. Må jo være en form for rekord. Siden vi var i Beijing første gang i 05, er dette faktisk det lengste jeg har gått. Det gikk under et år fra vi var der i 05 til jeg var i 06. Så gikk det Halvannet går til 08, et år til 09 og faktisk nesten to til 11. Så jeg har ikke helt oppnådd rekord ennå, men det føles sånn. Og fort går det to år før jeg evt. får reist, og da er det rekord.

Jeg høres sikkert skikkelig skrytete ut av meg nå. Men jeg er ikke det altså. Jeg anbefaler alle å ta en tur til Beijing i løpet av livet. Og hvis noen har kjempelyst til å bli med, bare skrik ut. Bare husk at jeg ikke har så mange dager til gode, så da må dere gjøre sightseeing selv. For jeg skal evt. shoppe! Pappa du får komme tilbake til meg så snart du kan. Jeg er klar, har funnet dato og billetter og alt jeg. Så bare gi meg et pling.

Men nå tror jeg at jeg kanskje skal finne senga. Jeg har plutselig fått en dårlig vane med å ligge lenge om morningen. I går søndag tror jeg ikke jeg våknet ordentlig før rundt 12. Jeg har aldri sovet så lenge før. Det skal jo sier at jeg allerede hadde vært oppe og tisset, og sovnet igjen. Men himmel og herlighet. Ser også at jeg stokker bokstaver nå. Nå en god grunn til å finne senga. Gjett om jeg gleder meg til å sove. Vi blogges.

Remember you love me!

Endelig lørdag!

Etter tre dagvakter, var det utrolig godt å sove lenge i dag. Jeg virkelig nøt å ligge i senga og bare ligge der. Sjelden jeg gjør det, men det var fantastisk.

Jeg har endelig fått mitt første eBay kjøp i posten. Jeg er veldig fornøyd, men det er dog noe jeg lurer på. Jeg har bestilt denne:

Men får denne:

Det er jo to helt forskjellige farger. Men det gjør egentlig ingenting siden jeg allerede har den fargen og bare kan bytte uret mellom disse. Ja, for det fulgte med ur det bare ligger der borte.

Jeg er uansett kjempefornøyd, for uret er akkurat makent og jeg ville ha akkurat makent siden jeg var fornøyd med det. Til og med visere som lyser i mørket. Alle sykepleiere trenger det. Jeg gleder meg allerede til å ta i bruk den "nye" klokka på mandag.

I går da jeg kom på jobb kunne N fortelle meg at hun og mannen skulle på kino seinere på kvelden. De hadde nemlig barnefri da ungene var på hytta hos besteforeldrene. Så spurte jeg henne hva de skulle se - Hobitten - så sa jeg at det var kult. Så spurte N om jeg ville være med. Jeg følte meg litt trengt på akkurat da, siden jeg tenkte de kanskje skulle ha en kjærlighetskveld, men N forsikret meg om at det var greit, og da sa jeg ja. Vi skulle se Hobitten.

Det ble litt kluss med kjøring siden det oppstod noen misforståelser, men det gikk fint og vi var på plass med god margin til Hobitten i 3D. Jeg kan jo egentlig ikke fordra 3D og spesielt ikke etter at jeg så Avatar i 3D. tre timer med briller som etterhvert gjør megavondt. Derfor unngår jeg alt som heter 3D, men når mannfolka bestiller, blir det 3D. Det gjorde til og fra egentlig ikke så, opplevelsen var like bra, og filmen enda bedre. Men jeg skjønner ikke helt greia med 3D for jeg syns ikke akkurat at det er så mye av det. Men det er det kanskje bare jeg som syns. To og en halv time gikk kjempefort unna, og da filmen sluttet skjønte jeg ingenting. FOR FILMEN VAR JO IKKE FERDIG! Det var ingen som hadde fortalt meg at det er en trilogi. Jeg ble derfor kjempeskuffet da det ikke ble noen endre for vårt lille reisefølge. Kjempeskuffet! Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet i et år for del nummer to, og dermed et helt år til for del nummer tre. Men jeg gjorde jo det samme med Twilight, og det gikk kjempefort. Så jeg lever i troen.

Etter kinoen ble vi enige om å spise noe. Etter litt om og men ble vi enig om å dra hjem til en kamerat av dem som også var med på kino. VI kjøpte med kinamat fra Hot Wok, og jeg bestilte det jeg alltid bestiller - biffkjøtt i karrisaus. De lurte meg litt med den lille chillien som var ved siden av, men det fantes ikke sterkt. Så jeg lurer på hva de chillien gjør der i det hele tatt.

Vi gikk hjem til kameraten der kona var kommet hjem fra kosestund med venninner og de har den sykeste leiligheten jeg har sett på lenge. Den var så fin og jeg kunne ha flyttet inn på badet alene. Nå vet jeg hvordan badet mitt skal se ut. Herlighet. Misunnelse altså.

Det var kjempedeilig med mat da det var noen timer siden sist. Og jeg endte opp stappmet. Maten var kjempegod, så anbefaler Hot Wok altså. Jeg skal til og med klare å finne tilbake til den. 

Men nå skal jeg lage meg litt mat her før jeg skal bort til K. Vi skal ha date med film. Så jeg må finne frem masse jentefilmer. Det blir kos. Gleder meg også til å se hva hun sier om overraskelsen, selvom den ikke er fra meg.

Ha en flott lørdagskveld videre dere.

Remember you love me!