Kakestrofe

I dag startet jeg dagen min med kake. Klokka 0635 satt jeg på mitt eget kjøkken og spiste kake. Jeg fikk nemlig en byge over meg her om at jeg skulle lage noe å ta med på fredagskosen i morgen. Heldigvis begynte jeg en dag for tidlig. Enten det eller så må jeg slutte og broadcaste ting på snapchat, slik at jeg skaper forventninger jeg ikke kan oppfylle. For vel, man kan vel si at første runde ikke gikk så bra.

Det er egentlig verdens enkleste kake. Eller, nå har jo ikke jeg bakt/laget så mange kaker til at jeg kan uttale meg helt om den saken, men i min verden er det den enkleste kaka. Det eneste du trenger er tid, siden den trenger litt tid før den stivner/fester seg skikkelig. Så det er ikke en kake du lager en time før den skal serveres, men jeg tror den fint kan lages om ettermiddagen og serveres om kvelden. Eller morning og ettermiddag. Det er en kake bestemoren min har servert i alle år og jeg elsker den. I min verden så hører den egentlig sammen med rullekake, men det har jeg ikke laget til denne kosen. Det finnes grenser, og med min katastrofiske dag på kjøkkenet i går og jeg som ikke kan rulle rullekake, så var det nok like greit.

Jeg kom hjem fra jobb onsdag og gikk på oppgaven med stor giver. Jeg rørte, vispet, blandet og slo blandinga over i forma. Jeg så vel egentlig allerede da jeg hadde slått røra i formen at noe ikke stemte. Jeg har vel strengt tatt bare laget denne kaka to ganger før, og det gikk kjempebra begge gangene (altså den første gangen var med bestemor, men den andre gangen gjorde jeg det helt selv). Men den riktige følelsen var bare ikke helt til stede. Men samtidig som noe ikke stemte så så det likevel litt riktig ut. Så jeg satte hovedkaka og min lille prøvekake (veldig lurt å ha det altså) i kjøleskapet til kjøling.

Før jeg gikk til sengs så skulle jeg bare legge plastfolie over kakene. Men da jeg tok kakene ut av kjøleskapet så jeg gjennom formene at noe var helt helt feil. Det var nemlig to fargenyanser på ei kake som skulle vært helt make hele veien. I dette øyeblikket nærte jeg virkelig at noe var galt. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å vrenge kaka ut av formen før i dag torsdag, men endte opp med å smelle hele kaka over på en asjett.

Og her er den. I den øyeblikket kaka slapp formen og den plumpa over på asjetten så fikk jeg gårsdagens største latterkick. For den skal så absolutt ikke se slik ut (hele kaka skulle egentlig vært lyserosa som deler av bunnen her er). Men selvom den ikke skal se slik ut så ser den jo faktisk ikke så værst ut. Fargene er litt off, og all væsken har samlet seg på et sted i stedet for å fordele seg. Dette er Sjalottryskake gone wrong.

Mellom latterhikstene og de litt mindre fornøyde gryntene jeg kom med, måtte jeg sjekke oppskriften igjen. Og jeg syns jeg hører mamma bakerst i hodet mitt nå: du må lese hele oppskriften nøye før du begynner. For fakta er at jeg ikke egentlig gjorde det. For det skulle jo være verdens enkleste kake og lage, og jeg trengte jo ikke se på oppskriften. Det eneste jeg måtte ta en liten snikpeek på var hvor mye kremfløte jeg skulle bruke. For jeg mente å huske at jeg ikke skulle bruke hele 3 dl., men jeg husket ikke om det skulle være igjen 50 eller 100 dl. Og ja, jeg skulle jo helt klart ha lest hele oppskriften nøye, og ikke bare skumme gjennom væskemengden. For jeg så jo veldig fort hvilket punkt jeg hadde hoppet over. Så fasiten stod der svart på rosa foran meg.

Heldigvis så hadde jeg jo også laget min egen lille prøvekake, så jeg hadde en liten minkake jeg kunne smake på og slippe og ødelegge den store flotte kaka (i tilfelle det faktisk gikk bra). Jeg skar kaka ut av formen og plumpa den over på en skål. Det satt litt kake igjen på kniven og jeg kjente fort at konsistensen var helt off. Siden jeg på dette tidspunktet hadde pusset tenna mine, for jeg skulle jo strengt tatt bare ta plastfolie over kakene, så valgte jeg å ikke smake for å slippe å pusse tennene igjen. Jeg skulle egentlig ha vært i seng, og satte kakene tilbake i kjølekapet.

Derfor satt jeg kl. 0635 i dag tidlig og smakte på kaka. Og jeg hadde rett. Konsistensen var helt rar. Hvertfall for meg som kjenner kaka og vet hvordan den egentlig skal smake. Den smaker så og si det samme, litt rart fordelt dog, men hele konsistensen er feil, og derfor blir det søpla på denne kaka. Den nye, og forhåpentlig, riktige kaka står i kjøleskapet i skrivende stund og jeg håper at jeg om noen timer kan vrenge prøvekaka og se om den er 100% riktig.

Remember you love me!

Ps. jeg skal oppdatere innlegget med hvordan den nye kaka ble.

Ikke alt er som ved første øyekast

Nå sitter jeg og ser på opptak av Luksusfellen de siste ukene. Snakker om han som har spilt bort sånn ca 1 million kroner på spill. Hallelujah sier jeg bare.

På torsdag var en gledens dag for mange. Da kom nemlig selvangivelsene. De er godt sene i år pga påsken. Men på torsdag kunne folk endelig logge seg inn og enten le høyt eller grine lavt. Jeg for min del logget meg på før jeg dro på dagvakt. Jeg var ikke en av de som satt oppe til midnatt for å sjekke da. I så fall hadde dagen etter ikke blitt en veldig god dag på jobb (noe den heller ikke ble for jeg sov lite likevel). Og jeg er en av de som er så heldig å få igjen på skatten. Jeg gikk tom litt opp fra i fjor. Og det er jeg veldig glad for. Min største frykt i forbindelse med selvangivelsen er baksmell, som det sikkert er for nesten alle sammen. Jeg har faktisk aldri fått baksmell og har heller ikke tenkt til å begynne med det nå. Det skal nå sies at summen jeg har fått igjen bare minker med årene. Før kunne jeg gjerne få igjen 25000 kr på skatten, men det var den gangen jeg bodde hjemme, eller studerte og hvertfall ikke hadde utrolig mange faste utgifter hver mnd. Men det er vel prisen man betaler for å eie noe eget. Ikke at jeg klager altså.

Men bare det å få igjen på skatten er jeg fornøyd med. Jeg hadde vært fornøyd med å gå i null og jeg, bare jeg ikke må betale. Det er alltid kjipt å skylde noen penger. Uansett i hvilken form eller farge man skyller penger i. Men når jeg begynner å se nærmere (og tenke nærmere) så er det egentlig ikke så mye jeg får igjen. Og misforstå meg rett, for jeg får jo faktisk penger igjen på skatten, men likevel ikke på den måten jeg gjerne jeg skulle ønske jeg gjorde. Jo, jeg har betalt for mye i skatt, men det er bevisst og ikke ubevisst, og jeg skulle veldig gjerne ønske at det var den siste.

Jeg har tabelltrekk for skatten min. Det har bare blitt sånn med årene. Og jeg har egentlig ikke sett noe poeng i å bytte når det fungerer. I flere år etter at jeg kjøpte leilighet beholdt jeg det samme trekket jeg hadde hatt flere år før. Men så fant plutselig hvem-det-nå-enn-er (skatteetaten kanskje) ut at jeg hadde kjøpt leilighet, og endret dermed tabelltrekket mitt. Jeg gikk da fra å skatte mer til å skatte mindre. De tilpasset skattetrekket mitt til at jeg får igjen på rentene på boliglånet. Noe som vil si at jeg får mer utbetalt i mnd. Noe som jo på en måte er helt ok, men på andre måter ikke.

I høst tok jeg en slik en kalkulator på dinside.no eller noe, der jeg kunne regne ut ca hvor mye jeg fikk igjen på skatten, eller om jeg betalte nok skatt. Det var hvertfall noe i den duren der. Den kunne hvertfall fortelle meg at jeg ville få en liten baksmell. Greit nok, jeg hadde sikkert ikke fått lagt inn alle fradagene mine, og tallene jeg la inn var bare ca tall tatt fra hodet mitt. Men det var nok til at jeg fikk litt småpanikk. Dermed slang jeg inn et ekstra skattetrekk i oktober og november og i desember (som alltid) betalte jeg full skatt. Ved å ikke få halv skatt i desember sikrer jeg meg enda mer mot å få baksmell når selvangivelsen kommer. Og dessuten så trenger jeg ikke de ekstra pengene i desember for stort sett er jeg ferdig med julegavene for lenge siden. 

Så de pengene jeg får igjen på skatten er faktisk de ekstra skattepengene jeg betalte i oktober, november og desember, pluss 5000 kr for BSU. Uten disse ville jeg gått rundt 300 kr i pluss, og det er jo ikke akkurat så mye å skryte av. I fjor ville jeg faktisk gått i minus om det ikke hadde vært for BSU-trekket og den fulle skatten jeg betalte i desember. Og det er da en virkelig begynner å undre seg. Veit for eks. skatteetaten som regner ut skattetrekket mitt at jeg vil få igjen 5000 kr pga BSU?? For hvis ikke de veit det, så hadde de beregnet med at jeg skulle gå i minus i fjor. Og let's face it, det er jo ganske kjipt. Så i år, for neste år, har jeg valgt å sikre meg enda litt til. For i tillegg til at de nok en gang har endret tabelltrekket mitt (jeg skatter litt mer i år enn i fjor pga høyere beregnet inntekt) har jeg selv valgt å skatte litt ekstra hver mnd. Og heldigvis for meg så har de jo fra i år endret BSU til å gjelde opptil 300 000 kr, noe som vil si at jeg fortsatt har fire år igjen å spare, som vil gi meg fratrekk de neste fire årene på 5000 kr. (hvis de beholder den goden så klart). Noe vi virkelig får håpe de gjør. 

Så midt råd til alle er først å fremst å sjekke skattekortet når det kommer i desember og endre dette om det ikke er bra nok slik at du hvertfall ikke betaler for lite i skatt. Hver kritisk. Jeg har ei kollega som alltid skatter 36% og endrer skattekortet hvert år. Heldigvis for oss så skatter vi alltid 36% av helligdagstillegg så man ikke trenger å bekymre seg for det. Og følg gjerne med gjennom året slik at du vet at du er i rute eller ikke. Og hvis ikke, legg inn et ekstra skattetrekk hos arbeidsgiver. Det er gjort på null komma nada. Og sist, men ikke minst: la oss hvertfall ikke havne på Luksusfellen. Over og ut.

Remember you love me!

Snap me

Lørdag kveld.

Det er jaggu ikke mye å se på, så jeg har faktisk sett litt på den svenske versjonen av MGP. Så nå sitter jeg og hører på vinneren. Den er ikke så værst. Men jeg må si at Sverige hadde mange flere bedre bidrag enn vi hadde.. Så får vi se hvem som gjør det best av Norge og Sverige i Sverige i mai.

Men over til noe litt annet. Snapchat kom tidligere med gøyale filtre og nå kan vi meske oss i face-swap, dyr og forskjellige "masker". Så jeg tenkte at jeg skulle dele noen av mine med dere.

Sminkefilter er veldig okey altså.. 

Snap har komt med et ekstra bleikt filter, jeg veit ikke egentlig helt hva jeg syns om det, men gøy kan man ha det.

Neste stopp: zombieverden. 

Jeg skjønner godt at folk leker seg med linser, for fargede øyne er virkelig gøy. 

 

Regner med at dette kommer til å bli meg når jeg begynner på Greys..

Som dere kanskje ser så har jeg lagt vannmerker på bildene mine. Grunnen til dette er at jeg tidligere i år oppdaget at noen hadde tatt bilder fra bloggen min og delt de på sine private medier. Dette er ikke veldig gøy, så for å sikre de litt ekstra, så får det bli sånn. Jeg lurte på om jeg skulle gjøre det med alle tidligere bilder og, men de bildene er jo allerede delt og helt sikkert kopiert av de som ønsker det.

Remember you love me!

For en blå mandag

Hei.

Leeeeeeeeenge siden sist. Jeg vet flere av dere har kommentert det, men jeg datt skikkelig ut. Men jeg skal prøve å komme bedre tilbake. Hva for en dag er bedre å starte på enn den skikkelige blåe mandagen.

Da jeg stod opp i dag registrerte jeg at bilen hadde et islag på vinduene. Det er så kjipt om morningen med det, men etter at jeg fant frem isremover-sprayen min har det vært litt bedre i vinter. Ikke at vinteren i fjor/år har vært veldig ille. Egentlig må jeg vel være så ærlig og si at denne vinteren har vært over all forventning (dette betyr ikke at jeg jinxer rester av vinteren). Men da jeg kom ut i dag tidlig oppdaget jeg raskt at hele parkeringsplassen hadde et tynt islag. Det var greit inntil veggen der jeg gikk ut, men selve plassen var islagt. Så det gjaldt å gå forsiktig. Jeg skjønte jo fort at jeg måtte kjøre pent på jobben så fort jeg fikk isen av vinduene. Selve sidevinduene gikk veldig bra. Frontruta derimot, omg, den var skikkelig ille. Det burde vel kanskje gitt meg et hint om hva som ventet på veien. Etter mye spray, litt skraping og litt venting, så kom jeg meg på veien, om noe litt forsinket. I alt dette kaoset klarte jeg å registrere at det hadde vært en ulykke ett eller annet sted i Bergen. Men jeg klarte ikke feste meg med hvor og tenkte ikke noe mer på det. Det gikk i grei fart fra jeg kjørte ut på veien og til jeg kom til krysset ned til Bekkjarvikveien, der stod Tertnesbussen på "tvers". Uten å røre seg. Om den ventet på biler som skulle ut eller om den sleit med å komme opp bakken, er litt uvisst, for den flyttet seg såpass da jeg kom at jeg kom meg forbi.

Kom til bakken ned til Tertneskrysset, der gikk det i 20 ca. Den bakken er jo skikkelig skummel og alle som kjører denne veien til vanlig, vet å kjøre med forsiktighet her, men det gikk over all forventning. Kom meg ut på motorveien så gikk det i toppfart til jeg kom meg gjennom første tunnelen, ca. en km., så traff jeg på kø. Akkurat i samme tid ringte Kristine og lurte på hvor jeg var. Hun hadde akkurat snakket med nattevakten som kunne fortelle at det hadde vært en ulykke ved Eidsvåg nordgående (så det var der den ulykken hadde vært ja), men de var ikke helt sikker på hvilken vei det var. BT ga oss fort svaret om at det var motsatt av den veien vi skulle. Heldigvis. Første som ble sagt var at det var minst 30 biler involvert. Jeg hadde før jeg skjønte at ulykken var der, sendt mld til Hege om hun kunne ta i mot slrapport siden jeg stod i kø og ikke kom å rekke det (for å si det sånn, det var før jeg visste at ulykken var der den var, at hun og stod i kø motsatt retning og at dette skulle by på unntakstilstander i mange timer enda). Jeg måtte jo bare ringe inn og gi beskjed og da hadde heldigvis noen klart å komme seg på jobb før det tok helt av. Og da jeg stod i garderoben kunne Evelyn fortelle at de var nå hvertfall tre stk komt på jobb så alle gruppene var dekt opp.

Jeg snirklet meg sakte fremover, og da vi kom til Eidsvåg var det masse blålys og biler stod alle veier. Det var helt kaos. Folk stod langs veiene, noen satt i bilene og nødetatene stod og dirigerte. Det var helt crazy. Da jeg nærmet meg inngangen til Eidsvåg-tunnelen så jeg at de slapp over de bilene som heldigvis hadde klart å stoppe i tide, til vårt felt, og det var mye av det som skapte kø i vårt felt. Da jeg passerte var det de siste bilene som ble sluppet gjennom. Ellers var tunnelen tom. Derfra gikk det i toppfart og vel ute av andre siden var det ingen biler å se i nordgående felt. Jeg kom bare ca 20 min for seint på jobb. Da var jeg nummer 4 av 9. Da jeg kom ut fra Eidsvåg-tunnelen kjørte en NAF-bil motsatt og jeg måtte le, for de kom til å trenge mer enn èn hentebil. Kristine kom rett etter meg og to til ikke lenge etterpå. De som derimot kom fra sentrum, de stod i en kø som nesten ikke beveget seg. Det endte med at begge faktisk måtte ta beina fatt. Siste man kom på jobb rett før 10. Da har hu kjørt hjemmefra rett over 07. For det viste seg etter mye snirkling fra deres side at Fløyfjellstunnelen var stengt i nordgående felt for å hindre trafikk opp mot ulykkesstedet. Kjempegøy for alle som stod i den køen og skulle nordover.

En veldig festlig start på uka og mandagen. Og i løpet av vakta kom det nye tall på at 60 biler hadde vært involvert og nå går den mest sannsynlig inn i trafikkhistorien. Det var så glatt på stedet at ambulansene skled i hverandre. Heldigvis virker det ikke som om flere enn 3 stk er kjørt på legevakt/HUS og det må jo kalles flaks når så mange biler er involverte. Til tross for en skikkelig akutt start på dagen så har det faktisk vært en veldig god dag på jobb og i ettermiddag. Kanskje vi skulle hatt noen sånne dager innimellom der du ikke rekker å kjenne på hvor sliten du er og hvor sigen du blir bare du slapper av i to min. I dag tror jeg alle gikk på et høygir og ga alt. Vi er et fantastisk team når vi vil. Go team post 4 altså.

Vi blogges fra en litt mindre blå dag seinere.