En kveld med Ylvis..

Fra en dag til en annen

Da har jeg tilbakelagt tre dagvakter. Det har egentlig gått veldig bra da jeg har vært flink til å legge meg tidlig. Men de siste nettene har jeg hatt helt sykt merkelige drømmer. Det ble ikke noe snakk om kjekke gutter og stor romanse, det var heller snakk om kreft, gamle flammer og merkelige konkurranser med klovneparykker på hodet. Herlighet, noen ganger lurer jeg på hvor jeg tar det fra. Så selvom jeg har lagt meg tidlig og fått en del timers søvn på øye, hender det jeg våknet überstresset fordi jeg drømte en dårlig drøm. Da jeg våknet i dag hadde jeg akkurat drømt om at den nye dama til min første store virkelige flamme ville kjøpe de gamle sykepleierbøkene mine fordi hun hadde begynt på sykepleien. Og det etter at vi klassevis (reunion klassevis) hadde deltatt i en konkurranse der vi jentene hadde rosa klovneparykker og pom poms. Jeg vet hvor den rosa klovneparykken kommer fra....

Men likevel, det gir jo ikke mening - i det hele tatt.

Og da kan dere jo tenke dere tre netter med sånne syke drømmer. Tror REM-søvnen min virkelig har tatt av. For de som lurer så er det i REM-søvnen vi gjør det meste av drømmingen. "En kan se hurtige øyenbevegelser på personer som er i dette stadiet, derfor har det fått betegnelsen Rapid Eye Movement. De fleste drømmer skjer i dette stadiet. Man drømmer helst i REM-stadiene, som også er kalt drømmesøvn. Hjernebølgene er nesten de samme som når man er våken, men muskulaturen er avslappet, paralysert. Kompleksiteten og intensiteten i de synlige forestillingsbildene og drømmenes bisarrhet når sitt høyeste nivå i REM-søvn. I både REM-søvn og NREM-søvn blir det mer drømmehallusinasjoner, men mindre eksekutiv tenkning, jo senere på natten søvnstadiene forekommer. (Kilde wikipedia)

Jeg har også drømt om noen mennesker som freaker ut på restaurant fordi vi tok et bord før de. Det endte med at de plaget oss gjennom hele besøket, tok bilder og slikt av oss. Så vi rømte hjem til det som var oldemor sitt hus, akkurat slik det så ut da hun levde og jeg var liten. Og der gjemte vi oss. Og så de komme etter oss gjennom florlette gardiner. Det er kanskje normalt å drømme bisart. Ikke vet jeg, jeg bare vet at mine drømmer innimellom er på kanten, og noen ganger over kanten, av det som er normalt.

Greier med drømmer da, har jeg leste, at om du ikke tenker på drømmen din med en gang du våkner så glemmer du etterhvert drømmen. Den vil bare bli mindre og mindre. Det er derfor vi ofte våknet opp av en drøm og ikke husker hva vi drømte. Jeg husker ikke hvor jeg leste det og ikke finner jeg det på nett heller. Men er ofte det at jeg våkner opp urolig, og ikke kan husker hvorfor jeg har slik hjertebank. Det er vondt å våkne opp sånn. Enda vondere er det å våkne opp mens du griner. Det har skjedd meg. Øynene mine var helt gjennomtrukket av tårer.. Huff..

Dagen i går begynte sykt bra, for deretter en massiv smell. Jeg stod opp som vanlig, gikk på badet, spiste, pusset tenner, kledde meg og dro avgårde. Rett før Eidsvågtunnelen støter jeg på litt kø. Så tenker jeg at K kanskje har sendt meg mld for å advare meg og akkurat i det jeg tar den opp ringer K. Det viser seg at da vi var på senteret kvelden før la hun nøklene i sidelommen på bilen min og glemte de. Hun kommer seg derfor ikke på jobb fordi hun har ikke tilgang til bilen. På dette tidspunktet er jeg nesten på fremme på jobb. Hurra! Men jeg måtte jo bare pent snu slik at hun fikk nøklene sine. Kjempestart på dagen. Og grunnen til at jeg ikke fikk med meg at hun hadde ringt 7 ganger og sendt 4 sms var at jeg ikke hadde lyd på. Skrur aldri på lyden på mobilen om morningen i fare for at den skal ringe under rapporten eller i vesken på kontoret når sjefen er der. Det er så kleint det. Så skrur på lyden når jeg går fra jobb. Ikke tenker man at noen skal ringe deg kl. 07 om morningen heller, så du kjører til jobb med god samvittighet, for det skjer jo ALDRI noe.

Snakker om mobil, jeg har levert mobilen min på service. Har hatt skikkelig problemer med å sende/motta MMS. Og nå når det skjedde for 6. gang leverte jeg den like godt til service, for man blir jo lei i lengden av alt tullet. Er grenser for hvor lenge jeg skal være snill pike og. Men de har nå heldigvis ikke vært annet enn hyggelig og vennlige og hjelpsomme, så nå blir det spennende å se om de finner ut av det. For det MÅ jo være en feil i mobilen ett sted. Det er ihvertfall IKKE MIN skyld. Så det må de evt. lenger uttpå landet med.

Nå har jeg tatt meg en velfortjent fridag før helg. Jeg vet ikke om det egentlig er så mye å juble over pga. helgen, men, men.. Morgendagen skal jeg bruke til å se etter skyvedører. Rommet mitt trenger virkelig noe nytt. Så det blir jo spennende å se hva jeg får til. Ellers blir det lite effektivitet tror jeg. Sove akkurat passe til at jeg ikke blir helt gelé seinere på dagen og bare kose meg. Kommer helt sikkert til å ta litt tid med de dørene. Jeg må helt til Os. Jeg vet ikke en gang hvor Os ligger. Pappa har forklart meg litt så vet hvor jeg kjører. Heldigvis har jeg GPS til krisefall. Hurra!

Helt tilslutt... Jeg vet jeg er litt i overkant engasjert, men bær over med meg. Hotel Cæsar! Herlighet. Når Jens August får beskjed om at det IKKE er Aalborg-viruset gir han ikke beskjed til de andre på hotellet, i stedet bruker han det til egen personlig vinning. Det er for så vidt greit. Men etter at de er sluppet ut ser vi Arnfinn snakke med Monica der han sier at Jens August hadde fått beskjed. Så sier Monica at de ikke hadde fått beskjed av Jens August. Fortell meg hvordan Monica Nymann kan vite at det ikke er komt noen beskjed fra Jens August?! Hun stod jo i heisen sammen med Juni og freaka helt ut fordi hun ikke ville dø. De kom først ut etter at Arnfinn hadde sluppet inn på hotellet og alle andre ut. Så hvordan kan Monica, som var for opptatt av å skrike ut Juni oppe i kontorlandskapet, vite at den beskjeden ikke var gitt videre. Nei, hva gir'u meg. Det syns jeg var teit!

Glemte å si en ting, i dag hadde vi besøk av Hellen skoles musikkorps på jobben. Det er jo ingen hemmelighet at jeg brenner litt for korpsmusikk. Jeg ble så glad bare jeg så instrumentene. De spilte ikke så mange sanger da de ikke hadde øvd inn så mye. Men de var kjempeflinke og jeg fikk bare enda mer lyst til å marsjere. Helt tilslutt (nesten) spilte de den populære sangen fra Pirates of the Caribbean og mitt hjerte blødde. Huff. Det var vondt og flott på samme tid. Jeg bare syns den melodien er SÅ fin når de spiller den med de typiske korpsinstrumentene. N sa de ikke kunne marsjere, jeg kan gladelig lære alle som en og marsjere. Bare skrik ut..

Nei, nå har dere fått nok i dag. tror jeg skal se hva de andre har gitt. Vi blogges.

Remember you love me!

Gourmet

Hei bloggen. En liten kikkinn før jeg skal henføre meg til en dyp og herlig søvn med en deilig drøm full av kjekke gutter som varter meg opp på rad. Litt sånn det har vært i kveld. K og R lagde middag og kake til meg og K. Jeg hadde egentlig tenkt å vise dere bilde av kaken, men av en eller annen grunn har jeg problemer med å laste opp bildet. Jaja, det får spares til senere. Jeg kan i hvertfall røpe så mye som at oppskriften er fra Frankrike og skikkelig hemmelig. I hvertfall for de som liker den historien. Den inneholder også kulinarisk reise og en mann med navn Pierre. Men nok om det. Siden bildet er et null show så kan en like godt legge seg. God natt.

Remember you love me!

God kveld i stua...

Jeg får blogge litt før jeg kryper til sengs siden jeg tydeligvis har sovet av meg trøttheten.. For da jeg stod opp i dag tidlig var jeg en slagen kvinne.. Og jeg har vært helt ødelagt på jobb i dag.. Sukk.

Det har blitt noen kvelder for seint de siste dagene og det slår jo selvfølgelig ut i dag, så da jeg kom hjem spiste jeg ei skive og gikk til sengs. I hvertfall oppå dyna, men under pleddet. Jeg tenkte halvannen time var fint, men da halvannen timen var over sov jeg like godt en time til. Så da sov jeg fra halv fem til sju. Jaja, sånn kan det gikk liksom. Og derfor har jeg tonnevis med energi nå.. Sukk. Men snart skal jeg krype til sengs slik at morgendagen i hvertfall blir sånn nogen lunde.

Jeg kan også endelig fortelle hva prosjektet mitt har vært: bursdagsgaven til K. Hun fylte jo 24 år på onsdag og gaven var dette:

Album fra våre to år sammen. Her er en liten smakebit.

Jeg er ikke noen stor scrapper av meg og det er ikke meningen heller. Meningen er å få alle minnene ned på papiret.

Så klart i kjølevann av slik ting dukker det opp ting du helst skulle glemt. Og denne gangen var inntet unntak. Det dukket plutselig opp noe sånt som 7 album som er halvferdige. Snakker om halvt engasjement. Men nå har jeg hvertfall fått gjort ferdig det ene. For det er jo faktisk sånn at jeg har limt inn alle bildene, det er bare teksten som mangler. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg har tenkt den gangen jeg limte inn bildene sånn og sånn og slik og slik. Så derfor blir det litt sånn halvklønete, men det ble bra likevel. Husket ikke alle navnene så måtte jukse litt på facebook. Men her er hvertfall en sniktitt på albumet jeg gjorde ferdig i dag. Det er fra min siste korpstur i 2010.

Jeg fikk verdens beste avslutningsgave siden jeg skulle slutte og det var en drill.

-En gang drillpike, alltid drillpike.

Jeg blir litt sånn halvt nostalgisk når jeg ser tilbake på denne tiden i livet mitt. Jeg savner uniformen min, om det er mulig å savne en uniform. Alle medaljene mine ligger et eller annet sted og planene er at de skal opp på veggen. Må bare skaffe meg en slik en medaljehenger først. Hum.. Den tanken har jeg tenkt mange ganger. Actions speaks louder than words. På tide å få gjort det snart kanskje. Sukk! A trip down memory lane!

Så nå venter bare resten og jeg vet at fire av dem er mine 3 og et halvt år på Gjøvik/Pardubice. Så det skal jo bli sånn halvt gøy å mimre tilbake til de tre og et halvt årene også. Deretter må jeg nesten begynne på mitt K og meg album. Hurra, spisebordet mitt kan bare flyte over til all evighet.

Sånn ellers så skjer det lite for tiden. Jeg skulle jo egentlig vært hos K og K på bursdagskos i dag, men vi utsatte det til i morgen siden mannfolk nå en gang er hva de er og glemmer å si i fra om avtaler de gjør. Men det var jo egentlig like greit siden jeg hadde så sykt mangel på søvn og trengte å sove meg inn igjen. Heller masse energi i morgen enn null.

Ellers har jeg hatt store mobiltrøbler, men det kan heller være en dårlig historie til seinere.

Nå skal jeg krype til sengs og se om jeg faktisk får sove eller om jeg sov meg helt ut. Håper ikke det. God natt.

Remember you love me!

Hurra hurra

Verdens beste K har bursdag i dag. Og hun blir hele 24 år. Jeg fant også ut i dag at hun fyller år akkurat seks uker etter meg. Dvs at hun er ett år og seks uker yngre. Lucky pig. Og vi er født på en lørdag, så det så. Gratulerer også som mamma igjen, denne gangen til en gutt. 24 ganger hurra for K.

Love you!

Eksamensdikt

Det er mye rart en skal finne når en begynner å rydde. Da jeg ryddet ut av skapene min hjemme hjemme tidligere i sommer dukket det opp mye rart. Det meste ble sånn halvveis stuet vekk da jeg kom tilbake til Bergen og i dag har jeg brukt litt av dagen til å rydde i spesielt alle papirene fra gammelt av. Og innimellom gamle lønns- og trekkoppgaver og kontoutskrifter, fant jeg et dikt jeg skrev under den ene eksamenen min på Gjøvik. Det høres kanskje ikke kjempebra ut at jeg har tid til å skrive dikt under eksamen, mer her er det hvertfall:

Her sitter jeg, med mitt andre
Det er ingen annen enn meg å klandre
Hygiene, mikrobiologi, farmakologi og ernæring vi fikk
Skulle ønske jeg bare gikk

Denne gangene har jeg ingen mandariner
Jeg blir som oftest kvalm av sardiner
Jeg vil ikke mer av dette her
100 dager til og jeg er der

Vi er ganske mange elever
som tenker, skriver og strever
Skal jeg snart føre inn det lille jeg har?

Klokken den nærmer seg ti
Er jeg ikke snart på gli?
Må prøve å sitte til elleve i hvertfall
Synd jeg ikke om cella kan ta en trall

Mange rundt meg er på tredje forsøk
De har lapper helt tilbake til da jeg var evsøk
Hvor mange ganger må jeg prøve da?
Kanskje til du står var det en som sa.

Okey. Der har vi det liksom. Høres ut som jeg var skikkelig depressiv. Og jeg må ærlig talt si jeg ikke helt skjønner alt. Som for eks. sardiner og evsøk. Jeg tror jeg bare trengte noe til å rime. For jeg liker jo ikke sardiner.

Når det gjelder den trallen om cella er det fordi jeg skrev en sang om alt som cella inneholder. Jeg tenkte at det kanskje var lettere å huske da siden jeg ofte husker ting som rimer. Men så vidt jeg kan tyde av diktet husker jeg ikke sangen eller vi ikke fikk cella. Hvis dere er veldig nysgjerrig begynner sangen sånn som dette:

Først vi har et ribosom
Så et såkalt lysosom
Kornet endoplasmatisk er
Et retikulum vi har her

Glatt det er det andre og
Av retikulum vi har nå

Det er de seks linjene jeg husker.. Mulig de ikke hører sammen alle seks, hvertfall to og fire. På disse linjene er det fire ting som cella inneholder av veldig mye. Hvis dere er enda mer nysgjerrig og vil ha hele sangen skal jeg kanskje klare å finne den frem igjen..Jeg husker ikke hvilken sang som er brukt, men det er en av de kjempepopulære sangene når en skal dikte konfirmasjonsanger.

Uansett, nå må jeg rydde litt videre før Alt for Norge kl. 20. Herlighet, jeg ler så mye. Og spesielt første episode da hun ene stod ute i vannet på en liten stein og han Cj sa: Mary Caryl was stranded at sea. Også står hun på en stein der vannet kun rekker henne over anklene. Priceless.

Remember you love me!

Signed, sealed and soon to be delivered!

Hei søtinger og god kommende helg.

Nå har jeg rigget meg til i sofaen i kosedressen etter en varm dusj og litt varmere varme i gulvet. Høsten kommer for fullt, og her bare regner det for tida. Det har allerede regnet i mange dager og ennå skal det regne i noen til. Jeg skylder på Isaac, selvom det kanskje ikke er han så mye lenger nå. I tillegg er den tropiske syklonen Michael på vei mot Norge, så neste helg kan også visstnok bli ganske våt her på vestlandet. Er vi heldig går den rett til Østlandet, de fortjener litt regn nå. Hvis dere ikke tror meg så kan dere jo lese om det selv HER. Sukk. Om det bare var tull.

Nå er det endelig helg, og det syns jeg er så fortjent. Etter fem dagers arbeidsuke er det alltid deilig med litt fri. I tillegg har jeg seint på mandag så da blir helgen litt lenger. Men samtidig venter en llitt kjip uke der jeg jobber A, D, A, D og D. Når jeg kommer til torsdagen da er jeg helt sikkert megaskutt, og bare gleder meg til helg igjen.

I dag har jeg vært med N og prøvd zumba. Hun har bedt med både meg og K flere ganger, men det har liksom aldri helt passet. Så jeg sa jeg skulle ha det i bakhodet da hun ba meg med i dag også. Jeg var ferdig kl. 14 i dag (sist jeg var ferdig 14 så var jeg hjemme dausjuk), så jeg benyttet sjansen og løp av gårde. Jeg dro rett til senteret for jeg skulle fikse den siste biten av gaven til K, hun har nemlig bursdag kommende onsdag. Men så gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt, så jeg måtte reise hjem igjen med uforutrettet sak. Så ordnet jeg det hjemme slik at det bare var å fikse fort når jeg kom tilbake. Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle gjøre det i dag eller retten og sletten vente til i morgen. Så vant lysten til å bli ferdig og jeg dro ut igjen. Så ble det litt venting på meg og da tuslet jeg en runde på senteret. Jeg blir super glad hver gang jeg ikke finner noe. Jeg var retten og sletten ikke lysten på shopping i det hele tatt. Det er litt greit når det er sånn og. Jeg fikk endelig kjøpt meg album til Tre-år-på-EVS-bildene mine, så tanken er at jeg snart skal få begynt med de, og ryddet opp ellers i alle bildene jeg har på data'n. Det skal bli veldig deilig. Greia var da, at siden det ble litt lenger venting enn først antatt så trodde jeg ikke at jeg rakk zumbatimen. Men da jeg satt i bilen på vei hjem tenkte jeg at jeg akkurat ville rekke den. Så jeg hastet inn og skiftet i en fei og dro av gårde.

Så hva syns jeg om zumba? Vel, jeg har alltid vært en person som liker saltimer fremfor vekter og slike ting. I tillegg har jeg også alltid vært veldig god til å ta koreografi, så sånn sett passer det godt til meg. Det eneste som jeg kanskje er litt skeptisk til er hoftene som liksom skal være der. De er jo der til dels, men ikke på langt nær som hun underviseren, men det er det vel heller ingen som forventer på første timen. Men det er mye hofter og jeg kjenner at jeg innimellom svaier veldig i ryggen, not good! Så vi får se om jeg klarer å plukke opp zumba. Det er litt dumt at det er på fredager og kun fredager, for jeg føler liksom at når fredagen kommer og du har frihelg har du tatt helg når du går ut fra jobben. I tillegg tror jeg at jeg er opptatt noe sånt som tre fredager på rad fremover, så det spørs om det ikke skurrer litt i forhold til zumba altså. Men vi får se, jeg har jo så absolutt godt av det.

Nå ligger gaven til K signed, sealed og snart klar til delivering. Så det skal bli bra. Håper og tror at det blir en suksess. Det gjenstår å se. Hun har som sagt bursdag neste onsdag, men den dagen jobber hun tidlig og jeg seint, i tillegg skal hun og mannlige K hente den nye babyen på onsdag etter jobb. Da får de seg nemlig ny hund. M måtte de dessverre avlive her tidligere i sommer da hun var så mye syk. Så på torsdag har jeg tidlig, men da jobber hun sein, så på fredag har vi date! Det blir superduper bra. Det blir altfor lite av det når vi jobber så mye omvendt på turnus. Kanskje jeg stikker en liten tur bort til henne når hun er ferdig på jobb i kveld. Hun har jo sein i morgen og jeg har fri. Så da må man jo nesten benytte sjansene som er.

Så har jeg jo bestilt meg tur hjem om tre uker. Jeg har funnet ut at jeg må bli litt flinkere til å reise hjem litt mer jevnlig. Så det ser jeg også frem til. Da får jeg med meg både tantekos, fotballkamp (så fremt været er bra) og familiekos med canast. Så jeg kan virkelig ikke klage for det syns jeg.

Ute er det bekmørkt og jeg vet det regner, så nå tror jeg at jeg skal krype enda litt mer opp i sofaen og kose meg med et eller annet før jeg drar til K om sånn ca. 45-50 min.

Remember you love me!

Tirsdag

Rett etter at jeg postet forrige innlegg kom det jo så klart en mann og satte seg, og han ble så klart ropt opp like etterpå. Men da han var ferdig, fikk jeg komme til. Wuhu! Jeg var ferdig på røntgen før jeg egentlig hadde time. Det kan vi like.

I dag har jeg vært tilbake på ortopedisk poliklinikk for å høre resultatet. Legen sa bildene var veldig fine og at han hadde god oversikt over hvordan det står til med armen min. Enden på visa er at han skal sende bildene mine til Belgia, til en guru visstnok, som helt sikkert kan enda litt mer om dette. Det vil da komme for dagen om det er mulig med operasjon eller ikke. Og hvis så, lager han en skisse osv for at legen her skal vite hvordan det skal bli, hva han skal gjøre hvor osv. Så nå venter jeg egentlig bare i spenning på dette, bildene skal jo tross alt hele veien til Belgia, så jeg trenger nok ikke forvente noe i morgen.

Ellers siden sist har det ikke skjedd så mye. Jeg har hatt arbeidshelg, som egentlig gikk helt ok. Søndag var litt travel, men da var heldigvis også helgen over.

På lørdagkveld skulle jeg egentlig vært på kino/middag med LS, men siden hun har så mye på plakaten for tiden utsatte vi det på ubestemt tid. Så da tilbrakte jeg heller kvelden hjemme hos K med film, popcorn, sjokolade og potetgull. Vi kom aldri så langt som til potetgullet. Kanskje like greit.

Jeg er også endelig ferdig med bursdagsgaven til K, hun har nemlig bursdag neste uke, og da skal hun og K (den mannlige) hente hjem en liten vofs. Da blir det stas i heimen kan jeg tenke meg.

Huset er kjempeforsømt pga prosjektet mitt, snart skal det komme på bane igjen det også (huset altså). Jeg går mest rundt meg selv føler jeg, men det er en ende på visa, heldigvis. Dere skal få se prosjektet neste uke en gang.. Kan ikke avsløre for mye for tidlig.

Men nå skal jeg rydde litt her, se om jeg kan få huset sånn ca tilbake til normalen igjen.. For i morgen venter nok en arbeidsdag, dog tidlig, så jeg får litt mer ut av dagen enn om jeg hadde hatt seint.

Vi blogges.

Rememeber you love me!