The man of my dreams just walked out of my life!

Den siste tiden har jeg hatt skikkelig dårlig samvittighet for at jeg helt har glemt sommerfestinnlegget. Jeg ser jo så fint at jeg har begynt og at innlegget ligger i listen på bloggen min, men tid er tydeligvis et begrep jeg ikke helt forstår i denne sammenhengen.

Haha, vel here I go!

(Nå husket jeg ikke hvilken dato det var i farten heller, tydeligvis at jeg trenger litt ferie igjen snart). (Nå oppdaget jeg også at jeg i bildemappen i Dropbox har skrevet 27. mai (som var en tirsdag), men jeg er rimelig sikker på at det er en skikkelig bommert og skal være juni, gees, og jeg har faktisk akkurat hatt ferie).

Vel, den 27. juni var gjengen fra P4 (så var vi tilbake til P4 gitt) samlet hjemme hos Evelyn som hadde vært så snill og stille huset sitt til disposisjon. Det ble en ganske travel dag kan jeg fortelle, fordi det skjedde litt uforutsette ting i løpet av dagen som gjorde at det ble noen endringer underveis. Så jeg hastet hjem fra jobb, spiste ei skive og kastet meg i dusjen. Jeg lagde en skikkelig oversikt over alt jeg skulle rekke og alt jeg skulle ha med meg (må nesten det når det er travelt). Og jeg rakk i tillegg en tidligere buss *tommel opp for effektivitet*

Da jeg ankom åstedet hadde Catharina heldigvis allerede komt for å hjelpe til. Og ikke veldig lenge etterpå kom Therese og (den samme beryktede Therese som jeg spiste burger med på fredag). Så da ble det årnings på kjøkkenet. Vi delte de resterende oppgavene mellom oss og det gikk så det suste. Jeg var et lite øyeblikk litt redd for at Woken som Catharina og jeg drev å styrte med, ikke skulle bli bra, men den ble super *tommel opp for kjøkkenskills* Etterhvert kastet vi vertinnen i dusjen slik at hun fikk kledd og pynta seg, og det skal jeg fortelle dere, hu er supereffektiv. Skjønner ikke hvordan hu klarer det.

Vi hang litt etter med maten, men det gjorde egentlig ingenting da ikke alle kom tidsnok heller. Så etter mye om og men, kunne vi servere litt av hvert som alt var supergodt. Vellykket matslaberas kan man si.

Etterhvert trakk vi innover da det ble ganske kjølig ute (fordi vi var litt seint ute), og fortsatte de hyggelige festlighetene der. Det ble musikk i alle sjangre (tror noen har bestemt at Kristine heretter ikke skal bestemme musikken), men det var livlig og festlig og vi hadde det superkjekt.

Det ble også tid for noen flerselfies på kjøkkenet. Haha, jeg tror jeg har sånn ca 10 bilder av nesten samme motivet. Lenge leve bildegleden liksom.

Etterhvert var det Kristine, Evelyn, Therese, Hege, Catharina, Randi Marie og meg igjen, så vi endte opp med å ta en liten stripe på byen, ikke RM. Pga at festlighetene hjemme hos Evelyn var så kjekke kom vi oss ikke avgårde før med siste bussen. Og den var det egentlig bare så vidt vi rakk. For egentlig så skulle ikke Evelyn være med, men så fikk Hege overtalt henne, dette skjedde mens vi andre diltet til busstoppet, så kommer bussen og ingen Hege. Herlighet, vi ropte og styrte på. Også spurte vi han svensken som kjørte bussen om han bare kunne vente bittelitt (for han var faktisk noen minutter for tidlig ute), men det var liksom så vanskelig. Så sier vi at vi bare måtte bli med bussen da, for vi kunne jo nesten ikke bli stående igjen. Så sier han: Ni måste kliva av. For en dust. Heldigvis så rakk alle jentene bussen, selvom Evelyn ikke rakk å ta på seg skoene, men kom løpende med de i hånden. Noe dere kan lese jeg også gjorde fra sikkertskontrollen og til gate HER.

Rundt Nesset stopper han på en bussholdeplass, jeg husker ikke i farten om han faktisk måtte stoppe, men i hverfall ble vi her stående noen minutter for å ta igjen de minuttene han var for tidlig. Da kjente jeg at jeg ble skikkelig harm. Jeg hadde prøvd å fortelle han at han var for tidlig ute tidligere.. Svensker i Bergen altså.

På byen endte vi opp Barkompaniet, Barklapperiet, nei, glem det, det er visst Barkollektivet det heter der. Jeg har kalt det Barkompaniet hele veien, klarer ikke få inn hva det egentlig heter. Uansett, det var ikke helt min scene, så etter litt fant jeg og Kristine ut at vi skulle gå ned til Zachen/Wave.

Rugi ble med oss og hun kom nesten ikke inn på Wave. Noe jeg tror var fordi han vakta skulle statuere et eksempel. Men Kristine og jeg sa at det bare var tull også kom hun inn likevel. Det skulle nå bare mangle.

Utenfor Wave traff jeg på en røyker som jeg fortalte ganske godt at han ikke måtte drive på med. Men han slo tilbake med at hvis han skulle dø i morgen så måtte han få lov. Men jeg gikk ikke akkurat på den, for han skulle vel ikke dø i morgen skulle han?!?

Det værste er at han var litt kjekk (hvertfall sett gjennom øl-brillene, men jeg tror de var veldig reelle), så egentlig burde jeg bare (nesten) kastet meg på han. For de andre jentene var dette liksom kvelden de skulle finne mannfolk til meg. Jeg blir like oppgitt hver gang, men det er morsomt å se hvor iherdig de prøver. Det skal de ha, så jeg skal ikke be de om å slutte. Han forsvant nå i hvertfall bort på Felix mens vi gikk inn på Zachen.

Siden vi reiste så seint på byen, ble selve byaffæren veldig kort og ikke lenge etterpå satt vi vel plassert på busser og i biler på vei hjem. Good times! Førfesten var det kjekkeste.

Remember you love me!

Har du prøvd å google deg selv??

Noen ganger får vi mennesker noen sprø innfall, og mitt var intet mindre: google meg selv!

Det kan være greit å vite hva som ligger der ute i space og er tilgjengelig for alle som vil vite det. Som når du for eksesempel skal på et jobbintervju, hva hvis de googler deg og det ligger masse rart på internett. Man bør jo egentlig være litt kritisk til hva man legge ut for offentligheten, men det er kanskje ikke det man hele tiden går rundt og tenker på når man vil poste noe på nett. I begynnelsen da face kom, var jeg kjempegira på å få lagt ut masse bilder der, etterhvert har det avtatt, veldig. Jeg legger ikke lenger ut hele mapper med bilder, det blir mer ett bilde her og ett bilde der.

Mitt generelle motto når det gjelder å poste ting på nett, er det at man skal vite at dette kan jeg stå for, om jeg blir konfrontert med det tre år seinere. Både når det gjelder bilder og ting jeg skriver. For det er ikke alltid at ting du skriver i dag, og som gir mening akkurat nå, ikke gjør det om noen år eller en liten stund. Det er lett å si at jeg bare sletter det, men folk kan jo ha både kopiert og lagret det allerede, og da er det ikke så lett å skulle slette alle spor.

Da jeg googlet meg selv kom det egentlig ikke opp så veldig mye. Det starter med at det kommer opp to linker av innlegg jeg har skrevet tidligere der jeg spesifikt har brukt hele navnet mitt. Det trengs jo bare en link før de har hele bloggen oppe.

Så kommer det tydeligvis opp en link til face der jeg har spurt et spørsmål til djuice en gang i tiden (det trenger jo egentlig ikke ligge her så kanskje jeg bare skal slette det).

Så kommer en av artiklene jeg skrev da jeg gikk på videregående opp. Jeg har egentlig skrevet flere artikler enn bare denne, så litt rart at ikke flere dukker opp, men..

Så kommer det en hel masse piss som jeg ikke tror har så mye med meg direkte å gjøre. Men hvis vi blar over på side to, så ligger det en link der det står "Herlig ;) Dronningens hjørne". Dette er det gamle spacet mitt. Du vet når msn messenger en gang kom i tiden fulgte det med et eget space (i dag er det gjort om til en wordpress-blogg), og der begynte jeg å skrive da året mitt som russ var over og jeg ikke lenger hadde tilgang til dagboka på russ.no. Jeg bruker ikke den bloggen, aldri, men det er jo litt moro at de gamle innleggene fra "gamle" dager fortsatt ligger der. Innimellom ler jeg meg skakk i hjel over hva jeg har skrevet og innimellom er jeg imponert for da skriver jeg faktisk ganske godt.

Det var på denne bloggen jeg fant innlegget som skremmer meg. Jeg husker ikke at jeg skrev innlegget, og derfor kan jeg ikke love 110% at jeg faktisk er hovedforfatteren av det heller. Jeg har hvertfall finpusset det til å passe meg og mitt, og måten det er skrevet på, vitner litt om meg i den tida. Sant og si så vet jeg ikke helt om jeg skal reposte det, for det lover ikke akkurat bot og bedring. Men hvis dere veldig vil lese, skal jeg gjøre et unntak for dere.

Og så veldig mye mer skrevet om meg er det egentlig ikke direkte å finne via google. Bilder derimot, det var det flust av...

1. Headeren på bloggen min. 2. Gry Janicke - ei jeg gikk på videregående med, og dette bildet brukte jeg i en av artiklene jeg skrev, så trykker dere på bilder og besøker siden kommer dere til artikkelen. 3. og 4. Bilder jeg har brukt på bloggen. 5. Petunia og sløyfa, fra Instagram

6. - 19. Bilder brukt på bloggen.

20. - 31. Bilder brukt på bloggen.

32.-34. 36.-39. og 41-42. Bilder brukt på bloggen. 35, 40 og 43 Bilder brukt i forbindelse med artikler.

Altså, det er egentlig ganske mange... (jeg ga regelrett opp å få med alle for plutselig dukket det opp enda flere bilder).

For gledens skyld så har jeg som akkurat syns jeg var så forskjøla, begynt å brygge på en igjen. Jeg er litt tett i nesa og litt vondt i halsen. Så i går startet jeg dagen med litt paracet og ibux. Og i dag er halsen bedre, mens nesa er enda tettere, så har måttet ty til Rhinox. Lenge leve liksom.

I morgen skal noen av jentene lage god mat hjemme hos Catharina før vi kanskje beveger oss ut i de sene nattetimer. I morgen kommer også innlegget om sommerfesten (endelig). Har hatt litt dårlig samvittighet for det altså..

Remember you love me!

Konfigurerer

Nå driver pc'n å restarter seg for å få installert Windows 8.1. Endelig har jeg tatt skrittet og oppdatert. Herlighet, jeg som syns Windows 8 er skikkelig ræva burde jo egentlig gjort dette for lenge siden, men så var det det med at jeg misliker endringer, sånn skikkelig altså. Men nå får vi se. Den har brukt en evighet på å laste inn de 70% som er ferdig og de siste 30% er vel restarting opp og i mente. Så mens jeg grugleder meg kan jeg begynne å mobilblogge litt. Det ble etterspurt i helgen, så kanskje på tide å gjøre noe med det.

I dag har jeg endelig fått startet treningen min igjen og. En dag, wuhu! Gledesstrålende. Egentlig var jo planen forrige uke, men forrige uke forsvant veldig fort gitt. Men å begynne friskt på mandag lover godt for resten. Neste mandag er jo i tillegg 1. september, så da er det bare å sette alle kluter til. Planen var å bygge meg gradvis opp igjen, men siden jeg dreit meg ut forrige uke, får jeg bare kjøre på. Dessuten så følte jeg meg veldig gira da jeg stod i dusjen og vasket vekk svetten tidligere. Jeg føler meg ikke fullt så gira lenger her jeg halvveis ligger på sofaen og kaster små blikk bort på pc'n, mens fingrene flyr over mobilen. 

Alt skled liksom litt ut i ferien, og det skal jo selvsagt få være lov, men det gjør det desto vanskeligere å hente seg inn igjen når ferien er over. For som jeg sikkert, ved flere anledninger har fortalt dere, så er jeg ikke veldig strukturert av meg og lar meg lett avlede. Og for tiden er det Grey's. Jeg har endelig fullført sesong 10, og jeg må si det, til tross for at jeg var høyst forberedt, var det like smertefullt at Cristina Yang reiste til Sveits. Tror kanskje jeg må finne dansesecenen til Christina og Meredith bare for å dvele enda litt til ved det.

Det er jo bare vakkert, one last dance, let's dance it out!

Og til dere som ikke visste det, sorry spoileralerten!

Også på matfronten har jeg falt helt i dass. Jeg som hvertfall prøvde å være litt sunnere før ferien, har mista helt fotfestet. Nå er det tilbake til knekkebrød, men er det en ting jeg har lært så er det at knekkebrød er gørrkjedelig. Det er egentlig bare en ting man (les jeg) spiser fordi det er et sunnere alternativ. Men jeg elsker brød! What to do liksom. Og det hjalp jo egentlig ikke veldig på at da vi var i Sverige så kjøpte jeg med snopis hjem, og det nå ligger en ganske stor pose på benken. Og det til tross for at jeg vet at jeg sjelden spiser opp alt og godisen blir "gammel" før jeg får sukk for meg. Noen som har lyst til å komme å spise godis med meg??

I dag er jeg skikkelig sliten og jeg gir meg selv en klapp på skulderen for at jeg faktisk kledde på meg treningsklærne og tok en økt. Jeg som var så flink i går og gikk tidlig i seng slik at jeg skulle få masse søvn og være våkenheten selv i dag. Jeg sovnet aldri. Jeg prøvde alle metoder, men like ræva. Jeg sovnet heldigvis tilslutt og drømte en helt syk drøm om at jeg var vitne til en fæl hendelse og jeg hadde de som hadde gjort det på film mens de innrømte hendelsen også kom de etter meg. Gees, kanskje ikke så rart jeg er rimelig kaputt i dag. Heldige meg har sein i morgen og kan sove litt frempå da. På jobb i dag gikk det veldig bra, vi var en i manko, men Therese og jeg fiksa biffen likevel. 

På lørdag skulle vi unge og lovende jentene fra P4 (det er ikke den faktiske radiokanalen P4, men posten der jeg jobber som tilfeldigvis er post 4), ha en ut-på-byen-kveld, men siden flere meldte avbud ble vi egentlig enige om å utsette den. Helt til noen glupinger fant ut at vi tok en vinkveld i stedet for, som likevel ble litt ut-på-byen-kveld. Jeg fantes ikke i mooden til noen bytur så da de andre gikk på byen gikk Therese og jeg på BurgenKing og spiste hamburger i stedet. Syns det var supergenialt om jeg får si det selv.

De unge og lovende, Therese, meg, Catharina og Anne-Pernille.

Utover kvelden tok det litt av og vi jentene var plutselig i mindretall. Skjønner ikke helt hvor det gikk galt?!?!

Uansett, jeg krøp til sengs kl 02, og sov lenge på søndag, noe som jeg innbiller meg er mye av grunnen til at jeg aldri sovnet på kvelden. Om ikke lenge skal jeg krype til sengs igjen, bare denne maskinen blir ferdig med å oppdatere seg selv. Den står å konfigurerer på 82% og der har den stått dritlenge nå. Begynner å tro at dette prosjektet går rett i dass. Jeg har hvertfall snart mobilblogget et helt innlegg.

Sånn ellers så går dagene sakte, men sikkert mot høst. Noe som er litt trist og litt deilig. Det er jo så klart veldig kjipt at solen ikke er like varm lenger og mindre tilstede, men høsten har jo sin sjarm den og. Trist at det er mørkere om kveldene og snart mørkere om morningen. Men i morgen skal det visstnok bli kjempevær her, så vi får nyte det så lenge det varer. Siste rest av sommeren.

Vel, nå tror jeg kanskje jeg skal skrive dette kortet til Geilo Auto slik at jeg endelig får sendt det avgårde. Denne maskinen tror jeg har daua for den står fortsatt på 82%. Vi blogges. Over og ut!
Remember you love me!

P.s. Statusoppdatering pc'n:

Her døde den virkelig i noen sekunder..

Så tilslutt måtte den bare jaggu ordne noen ting til. Liker ordvalget de velger hele veien..

P.p.s: det er litt komplisert å blogge litt på mobilen og litt på pc'n, derfor ble innlegget bitte litt rotete.

Life's hard

Det er hardt å være tilbake i hverdagen. Selvom jeg hadde helt rett ang rutiner, allerede mandag var jeg tilbake i jobbrutine. Snakker om at ting sitter godt innprentet.

Jeg tar tilbake alt jeg sa om at det var dumt å begynne med seinvakt, det var faktisk helt ok. Det hadde ikke skjedd så veldig mye på de tre ukene jeg var borte, men litt, og det er egentlig veldig ålreit å bli kjent med nye fjes på en vakt som ikke er fullt så travel som en tidligvakt. Jeg gled fort tilbake til rutiner på jobb, selvom jeg var i skikkelig feriemodus og sa at det nok ville gå noen dager før jeg psykisk virkelig var tilbake. Det begynte litt travelt med noen timelister som ikke var ok, men det gikk seg nå til.

Det som derimot var hardt, var dagen derpå. Det var skikkelig hardt å stå opp tidlig tirsdag. Det hjalp ikke egentlig veldig mye at jeg var litt i feriemodus da jeg la meg (ble litt for mye tid på mobilen før sovetid) og jeg var våken to ganger om natten fordi jeg måtte tisse og det var ganske varmt. Jeg våknet faktisk tre ganger, sist var ti på halv seks og da bare blæ, for klokka skulle jo ringe 06. Så den dagen på jobb var egentlig grei, men med en hodepine i det fjerne, og den ble jo bare gigastor da jeg kom hjem. Så man kan vel si at jeg kapitulerte ganske heftig. Jeg som startet dagen med: i dag skal jeg rydde når jeg kommer hjem. Haha. Det endte opp med at jeg kvælte i meg noen hodepinetabletter og bunkret meg foran tv'n med gamle Grey's episoder. Huff, er blitt helt hekta. Mye mulig jeg må gå tilbake til nåtidens snart i stedet for. Egentlig hadde jeg mest lyst til å sove en blund, men jeg skal jo liksom ikke gjøre det på dagtid. Så Grey's funker fett det og.

* tommel opp*

Dagen i dag var betydelig bedre og jeg har foreløpig *bank i bordet* ingen hodepine. Jeg har brukt dagen til å se enda litt flere gamle Grey's og lese gjennom alle bloggene jeg følger. Jeg henger laaangt etter kan man si, men nå bør jeg være ganske så ajour. Nå er planen at jeg skal gyve løs her så snart jeg er ferdig med å skrive. For det er fortsatt mulig at pappa kommer i morgen (ja, vet, tenk at det er mulig at det ikke er avgjort enda, men jeg er litt treg), så jeg må jo bare få ting på skinner igjen. Satans vær og satans hovedsikring og satas mat. Jaja, en god historie man kan fortelle i ettertid og le høyt av. *not*

Jeg har endelig funnet cola-flasker med mitt navn på *tommel gange tre opp*. Det var neimen ikke lett og jeg måtte faktisk over grensa for å finne dem (ikke veldig planlagt det altså). Greia er at jeg har jo sett etter navnet mitt i alle butikkene jeg har vært innom, men det er jo grenser for hvor lenge man kan stå å leite. Føler meg like dum hver gang jeg står og leiter i en kjøledisk med dører slik at all kjølingen forsvinner ut. Men så var jo vi i Sverige på torsdag, og da handlet vi på Hypermat på vei hjem (den desidert billigste butikken på Charlottenberg-grensen hvis noen skal dit). Og etter å ha gått gjennom hele butikken (den er ganske svær altså, mener at radioreklamen sier at det er Nordens største) så kom vi til kassene og like ved stod kjøleskapene med brus. Jeg så Linn på lang avstand og slapp handlevogna så den ble stående igjen midt på halvskeiv. Flaska bare stod der, helt først med navnet mitt. Og like etter fant jeg Therese på vanlig cola fremst igjen. Jeg tror det var meant to be *tommel opp*.

Da jeg var hjemme fikk jeg endelig vasket bilen innvendig (jeg er skikkelig sløv på det og lar helst andre gjøre det for meg), så da måtte jeg rydde bilen og da fant jeg denne magnetsløyfa jeg bestilte under brystkreft-måneden i fjor, og nå var det på tide at Petunia (det er da bilen min) fikk pynta seg litt med rosa og støttet en god sak samtidig. Den sitter der faktisk fortsatt, så den sitter godt, har kjørt hele veien Dal - Tertnes med den på bilen. Anbefaler alle å pynte opp bilen sin litt og støtte en god sak samtidig. Magnetsløyfa finner du HER. Jeg syns de har masse søtt på siden sin som du kan kjøpe og i tillegg er det jo rosa, og for en god sak. Vinn, vinn, vinn!!!! Jeg har også den rosa kulepennen med sløyfe, kjempesøt.

Okey dere, jeg ser at klokka tikker fortere og fortere fremover, så tror kanskje jeg må sette på litt funky dansemusikk og gå i gang her. Klokka 2330 kommer det en ny Under The Dome-episode. Lovlig seint spør du meg, men jeg er så hekta at jeg klarer ikke la være. Heldigvis for meg kommer det bare ut en episode i uka i forhold til Grey's som går hver dag seks dager i uka. Så man kan jo kalle Under The Dome sunt i forhold.

Ser dere forresten at jeg har fått skikkelig kledelig fregner i sommer. Jeg får det når jeg er mye ute i sola, også forsvinner de etterhvert. Egentlig litt synd for de er jo litt sjarmerende. Sier jeg som bare har fregner en liten periode, mulig jeg hadde vært dritlei hvis jeg hadde de hele tiden. Ikke vet jeg. Men det merkelig er at jeg på hver side (ytterkant) har fått en "klase" med fregner. Det har jeg aldri hatt før og det ser litt misdannet ut. Haha, huff. Men det kommer seg det og gitt.

Okey, nå må jeg sette på litt dansemusikk dere. Vi blogges. Ha en flott uke inntil neste gang.

Remember you love me!

Vel fremme og litt til

Akk og ve, i dag er det ubønnhørlig slutt på moroa. I dag er det tilbake til jobb. Vi skulle hatt dobbel så lang ferie, det hadde vært noe. Heldigvis går det ikke veldig lang tid før man er i sånn nogenlunde rutine igjen, både på hjemmefronten og jobbfronten, og siden jeg går mot arbeidshelg er det bare å sette alle kluter til.

Tissestopp på Tveito.

I tre uker har jeg vært omgitt av mennesker, og nesten ikke hatt et øyeblikk for meg selv. Så man kan si det er litt rart å plutselig våkne og være helt alene. Heldigvis tror jeg også det går ganske fort over. Selvom det er litt ensomt akkurat i øyeblikket.

Ferien sluttet på omtrent samme måte som den begynte, kanskje ikke fullt så voldsomt som punkteringen, men likevel jobb nok. Jeg kjørte tilbake på fredag siden K og jeg hadde en avtale på lørdag. Egentlig var planen at jeg skulle kjøre alene hjem igjen, men på onsdag spurte mamma om jeg hadde spurt om bestemor ville være med. Så tenkte jeg at joda, jeg kunne jo spørre. Så jeg spurte og hun ville. Fredag var bilen pakket og klar og vi spiste koselig frokost sammen hos bestemor og bestefar før vi kjørte. Turen gikk supert og vi brukte syv timer og 18 minutter. Ny rekord tror jeg for meg. Igjen kjørte vi Hardangervidda siden bestemor villedet, og vi stoppet på Geilo for å gi blomster til de snille mannfolkene som hjalp meg da jeg punkterte. De hadde dessverre sommerstengt i to uker, så jeg får sende dem et kort i stedet for.

Vårt flotte Norge.

Vel hjemme ble jeg møtt av en skikkelig ille lukt i døra. Jeg kunne ikke skjønne hva vi skulle ha glemt med tanke på at vi var fire mennesker som gikk en runde før vi dro østover. Det tok meg ikke veldig lang tid å finne ut hva som var skjedd. Strømmen var godt, fryser og kjøl var gått rett vest. Hurra hurra for det. Heldigvis hadde stoppet på McD og spist før vi dro hjem, noe jeg i ettertid var veldig glad for, for klokka var jo nesten 2000. For med en gang vi kom var det bare å begynne med å tømme kjøl/frys og vaske ut. Slik at vi fikk lagt oss etterhvert. For en jobb. Heldigvis var jeg ikke alene som mamma så fint uttrykte det i telefonen da jeg snakket med henne. Og heldigvis sier jeg og bare. Bestemor tok kjøleskapet og jeg tok fryseren og sammen kom vi da i mål på et vis. Så bare tok vi inn det viktigste fra bilen og lot resten stå til lørdag. Lørdag var det bare å tømme vaskerommet slik at jeg fikk vasket gulvet for det hadde jo så klart rent ut fra fryseren. Hell i alt uhellet var at både kjøleskapet og vaskerommet trengte en vask og fryseren trengte en avising. Viktig å se de gode tingene i alt det som ikke er så bra. Men fy for en unødvendig jobb. Og det har stått slik en uke, for alle opptakene mine stopper 1. august. Hurra hurra for dårlig vær.

På ettermiddagen spiste bestemor og jeg lunsj på Egon før jeg kjørte henne til bussen. Da ble det ekstra stille her kan man si. Men på kvelden bar det avgårde for jentekveld med K, vi skravlet, spiste junk og så på film. I går gjorde jeg ingenting. Siste dag i "frihet" og jeg følte meg bare syk fordi jeg skulle tilbake på jobb i dag. Så jeg tilbrakte dagen med å rense vaskemaskinen min og se de resterende episodene av Americas next top model 2.0. Det var noen episoder da kan man si.. Og i dag er det slutt. Jeg har akkurat tatt opp igjen rockingen, har ikke rocket på tre uker, så man kan si det kjentes ganske godt. Så det ble bare ti minutter totalt i dag. Jeg har bestemt å begynne med treningen igjen neste uke, ta det rolig og komme i rutine igjen. Blæ!

Egentlig hadde det vært så mye bedre med tidligvakt i dag. Skikkelig kjipt å begynne med seinvakt når det er skjedd litt på tre uker , men det skal vel helst gå seg til. De aller fleste på jobben begynner faktisk med seinvakt. Herlighet, kjipe greier. Men jeg skal også innrømme at det var godt å sove i dag tidlig, utsette starten litt lenger. Og dette kommer fra meg som vet at jeg skal være sykmeldt i høst og kan "se frem til" sene morninger og ingen jobb. Sist jeg var langtidssykmeldt gikk det ganske greit, men det var godt å komme tilbake til jobb. Håper litt på det samme nå. Jeg gleder meg hvertfall til rutiner igjen.

Hardangerbroa.

Nå skal jeg bruke siste timen før litt mat, til å rydde her. Har ikke komt helt i orden etter kjøle/frys-situasjonen, så det er nok å ta seg til. Og på torsdag kommer kanskje pappa. Bare å stå på.

Ha en flott uke alle sammen.

Remember you love me!

En liten titt inn

Hei alle.

Beklager skikkelig dårlig blogging, men har man ferie, så har men ferie. I tillegg så hadde vi et skikkelig uvær her på søndag kveld, så da gikk både tv og internett. Vi var uten tv i to døgn, mens internett var borte i nesten tre. Herlighet. Det er da man skjønner hvor avhengig man egentlig er, uten å være skikkelig avhengig.

Jeg var i Oslo og møtte S på tirsdag, og siden vi ikke hadde nett hadde jeg nesten ikke penger på kortet for jeg fikk ikke flytta over noen. Hurra meg rundt. Tror jeg må skaffe meg mobiloverføring jeg. Men det gikk bra for det ble ikke brukt så mye penger. Har brukt nok fra før for å si det sånn. Men har man ferie, så har man ferie.

Det har vært min mantra de siste ukene, men nå er det unevnelige over. På mandag er det slutt på moroa og jeg skal tilbake på jobb. I morgen bærer det vestover, og det er både godt og trist, alt på en gang. Men det er vel sånn det skal være. Jeg kan nå trøste meg med at jeg har to uker igjen til høsten. Akkurat nå er jeg veldig glad for det. Jeg må nå ærlig si at det skal bli litt godt å komme i rutine igjen. Alle rutinene er kastet på båten, og jeg har virkelig hatt ferie. Det kommer til å bli beintøft å starte på igjen med treningen. Gruer meg allerede. Men jeg skal være standhaftig. Jeg skal heldigvis avslutte denne helgen med et brak, med selskap over fjellet, jentekveld på lørdag og besøk på søndag. Så må jeg psyke meg opp innimellom alt det kjekke. Kanskje vaske litt klær og legge resten på plass. Jeg har tatt med meg alt for mye klær kan man si.

I dag avsluttet vi mine to uker med en Sverigetur, så nå bør vi alle være good to go for en liten stund.

Men nå skal jeg se ferdig Allsang, så skal jeg pakke bilen. Huff, tiden går altfor fort.

Vi blogges på andre siden av fjellet.

Remember you love me!

Et år eldre...