torsdag 7. april 2016

Kakestrofe

I dag startet jeg dagen min med kake. Klokka 0635 satt jeg på mitt eget kjøkken og spiste kake. Jeg fikk nemlig en byge over meg her om at jeg skulle lage noe å ta med på fredagskosen i morgen. Heldigvis begynte jeg en dag for tidlig. Enten det eller så må jeg slutte og broadcaste ting på snapchat, slik at jeg skaper forventninger jeg ikke kan oppfylle. For vel, man kan vel si at første runde ikke gikk så bra.
Det er egentlig verdens enkleste kake. Eller, nå har jo ikke jeg bakt/laget så mange kaker til at jeg kan uttale meg helt om den saken, men i min verden er det den enkleste kaka. Det eneste du trenger er tid, siden den trenger litt tid før den stivner/fester seg skikkelig. Så det er ikke en kake du lager en time før den skal serveres, men jeg tror den fint kan lages om ettermiddagen og serveres om kvelden. Eller morning og ettermiddag. Det er en kake bestemoren min har servert i alle år og jeg elsker den. I min verden så hører den egentlig sammen med rullekake, men det har jeg ikke laget til denne kosen. Det finnes grenser, og med min katastrofiske dag på kjøkkenet i går og jeg som ikke kan rulle rullekake, så var det nok like greit.
Jeg kom hjem fra jobb onsdag og gikk på oppgaven med stor giver. Jeg rørte, vispet, blandet og slo blandinga over i forma. Jeg så vel egentlig allerede da jeg hadde slått røra i formen at noe ikke stemte. Jeg har vel strengt tatt bare laget denne kaka to ganger før, og det gikk kjempebra begge gangene (altså den første gangen var med bestemor, men den andre gangen gjorde jeg det helt selv). Men den riktige følelsen var bare ikke helt til stede. Men samtidig som noe ikke stemte så så det likevel litt riktig ut. Så jeg satte hovedkaka og min lille prøvekake (veldig lurt å ha det altså) i kjøleskapet til kjøling.
Før jeg gikk til sengs så skulle jeg bare legge plastfolie over kakene. Men da jeg tok kakene ut av kjøleskapet så jeg gjennom formene at noe var helt helt feil. Det var nemlig to fargenyanser på ei kake som skulle vært helt make hele veien. I dette øyeblikket nærte jeg virkelig at noe var galt. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å vrenge kaka ut av formen før i dag torsdag, men endte opp med å smelle hele kaka over på en asjett.
Og her er den. I den øyeblikket kaka slapp formen og den plumpa over på asjetten så fikk jeg gårsdagens største latterkick. For den skal så absolutt ikke se slik ut (hele kaka skulle egentlig vært lyserosa som deler av bunnen her er). Men selvom den ikke skal se slik ut så ser den jo faktisk ikke så værst ut. Fargene er litt off, og all væsken har samlet seg på et sted i stedet for å fordele seg. Dette er Sjalottryskake gone wrong.
Mellom latterhikstene og de litt mindre fornøyde gryntene jeg kom med, måtte jeg sjekke oppskriften igjen. Og jeg syns jeg hører mamma bakerst i hodet mitt nå: du må lese hele oppskriften nøye før du begynner. For fakta er at jeg ikke egentlig gjorde det. For det skulle jo være verdens enkleste kake og lage, og jeg trengte jo ikke se på oppskriften. Det eneste jeg måtte ta en liten snikpeek på var hvor mye kremfløte jeg skulle bruke. For jeg mente å huske at jeg ikke skulle bruke hele 3 dl., men jeg husket ikke om det skulle være igjen 50 eller 100 dl. Og ja, jeg skulle jo helt klart ha lest hele oppskriften nøye, og ikke bare skumme gjennom væskemengden. For jeg så jo veldig fort hvilket punkt jeg hadde hoppet over. Så fasiten stod der svart på rosa foran meg.
Heldigvis så hadde jeg jo også laget min egen lille prøvekake, så jeg hadde en liten minkake jeg kunne smake på og slippe og ødelegge den store flotte kaka (i tilfelle det faktisk gikk bra). Jeg skar kaka ut av formen og plumpa den over på en skål. Det satt litt kake igjen på kniven og jeg kjente fort at konsistensen var helt off. Siden jeg på dette tidspunktet hadde pusset tenna mine, for jeg skulle jo strengt tatt bare ta plastfolie over kakene, så valgte jeg å ikke smake for å slippe å pusse tennene igjen. Jeg skulle egentlig ha vært i seng, og satte kakene tilbake i kjølekapet.
Derfor satt jeg kl. 0635 i dag tidlig og smakte på kaka. Og jeg hadde rett. Konsistensen var helt rar. Hvertfall for meg som kjenner kaka og vet hvordan den egentlig skal smake. Den smaker så og si det samme, litt rart fordelt dog, men hele konsistensen er feil, og derfor blir det søpla på denne kaka. Den nye, og forhåpentlig, riktige kaka står i kjøleskapet i skrivende stund og jeg håper at jeg om noen timer kan vrenge prøvekaka og se om den er 100% riktig.
Remember you love me!
Ps. jeg skal oppdatere innlegget med hvordan den nye kaka ble.

søndag 3. april 2016

Ikke alt er som ved første øyekast

Nå sitter jeg og ser på opptak av Luksusfellen de siste ukene. Snakker om han som har spilt bort sånn ca 1 million kroner på spill. Hallelujah sier jeg bare.
På torsdag var en gledens dag for mange. Da kom nemlig selvangivelsene. De er godt sene i år pga påsken. Men på torsdag kunne folk endelig logge seg inn og enten le høyt eller grine lavt. Jeg for min del logget meg på før jeg dro på dagvakt. Jeg var ikke en av de som satt oppe til midnatt for å sjekke da. I så fall hadde dagen etter ikke blitt en veldig god dag på jobb (noe den heller ikke ble for jeg sov lite likevel). Og jeg er en av de som er så heldig å få igjen på skatten. Jeg gikk tom litt opp fra i fjor. Og det er jeg veldig glad for. Min største frykt i forbindelse med selvangivelsen er baksmell, som det sikkert er for nesten alle sammen. Jeg har faktisk aldri fått baksmell og har heller ikke tenkt til å begynne med det nå. Det skal nå sies at summen jeg har fått igjen bare minker med årene. Før kunne jeg gjerne få igjen 25000 kr på skatten, men det var den gangen jeg bodde hjemme, eller studerte og hvertfall ikke hadde utrolig mange faste utgifter hver mnd. Men det er vel prisen man betaler for å eie noe eget. Ikke at jeg klager altså.
Men bare det å få igjen på skatten er jeg fornøyd med. Jeg hadde vært fornøyd med å gå i null og jeg, bare jeg ikke må betale. Det er alltid kjipt å skylde noen penger. Uansett i hvilken form eller farge man skyller penger i. Men når jeg begynner å se nærmere (og tenke nærmere) så er det egentlig ikke så mye jeg får igjen. Og misforstå meg rett, for jeg får jo faktisk penger igjen på skatten, men likevel ikke på den måten jeg gjerne jeg skulle ønske jeg gjorde. Jo, jeg har betalt for mye i skatt, men det er bevisst og ikke ubevisst, og jeg skulle veldig gjerne ønske at det var den siste.
Jeg har tabelltrekk for skatten min. Det har bare blitt sånn med årene. Og jeg har egentlig ikke sett noe poeng i å bytte når det fungerer. I flere år etter at jeg kjøpte leilighet beholdt jeg det samme trekket jeg hadde hatt flere år før. Men så fant plutselig hvem-det-nå-enn-er (skatteetaten kanskje) ut at jeg hadde kjøpt leilighet, og endret dermed tabelltrekket mitt. Jeg gikk da fra å skatte mer til å skatte mindre. De tilpasset skattetrekket mitt til at jeg får igjen på rentene på boliglånet. Noe som vil si at jeg får mer utbetalt i mnd. Noe som jo på en måte er helt ok, men på andre måter ikke.
I høst tok jeg en slik en kalkulator på dinside.no eller noe, der jeg kunne regne ut ca hvor mye jeg fikk igjen på skatten, eller om jeg betalte nok skatt. Det var hvertfall noe i den duren der. Den kunne hvertfall fortelle meg at jeg ville få en liten baksmell. Greit nok, jeg hadde sikkert ikke fått lagt inn alle fradagene mine, og tallene jeg la inn var bare ca tall tatt fra hodet mitt. Men det var nok til at jeg fikk litt småpanikk. Dermed slang jeg inn et ekstra skattetrekk i oktober og november og i desember (som alltid) betalte jeg full skatt. Ved å ikke få halv skatt i desember sikrer jeg meg enda mer mot å få baksmell når selvangivelsen kommer. Og dessuten så trenger jeg ikke de ekstra pengene i desember for stort sett er jeg ferdig med julegavene for lenge siden. 
Så de pengene jeg får igjen på skatten er faktisk de ekstra skattepengene jeg betalte i oktober, november og desember, pluss 5000 kr for BSU. Uten disse ville jeg gått rundt 300 kr i pluss, og det er jo ikke akkurat så mye å skryte av. I fjor ville jeg faktisk gått i minus om det ikke hadde vært for BSU-trekket og den fulle skatten jeg betalte i desember. Og det er da en virkelig begynner å undre seg. Veit for eks. skatteetaten som regner ut skattetrekket mitt at jeg vil få igjen 5000 kr pga BSU?? For hvis ikke de veit det, så hadde de beregnet med at jeg skulle gå i minus i fjor. Og let's face it, det er jo ganske kjipt. Så i år, for neste år, har jeg valgt å sikre meg enda litt til. For i tillegg til at de nok en gang har endret tabelltrekket mitt (jeg skatter litt mer i år enn i fjor pga høyere beregnet inntekt) har jeg selv valgt å skatte litt ekstra hver mnd. Og heldigvis for meg så har de jo fra i år endret BSU til å gjelde opptil 300 000 kr, noe som vil si at jeg fortsatt har fire år igjen å spare, som vil gi meg fratrekk de neste fire årene på 5000 kr. (hvis de beholder den goden så klart). Noe vi virkelig får håpe de gjør. 
Så midt råd til alle er først å fremst å sjekke skattekortet når det kommer i desember og endre dette om det ikke er bra nok slik at du hvertfall ikke betaler for lite i skatt. Hver kritisk. Jeg har ei kollega som alltid skatter 36% og endrer skattekortet hvert år. Heldigvis for oss så skatter vi alltid 36% av helligdagstillegg så man ikke trenger å bekymre seg for det. Og følg gjerne med gjennom året slik at du vet at du er i rute eller ikke. Og hvis ikke, legg inn et ekstra skattetrekk hos arbeidsgiver. Det er gjort på null komma nada. Og sist, men ikke minst: la oss hvertfall ikke havne på Luksusfellen. Over og ut.
Remember you love me!

lørdag 12. mars 2016

Snap me

Lørdag kveld.
Det er jaggu ikke mye å se på, så jeg har faktisk sett litt på den svenske versjonen av MGP. Så nå sitter jeg og hører på vinneren. Den er ikke så værst. Men jeg må si at Sverige hadde mange flere bedre bidrag enn vi hadde.. Så får vi se hvem som gjør det best av Norge og Sverige i Sverige i mai.
Men over til noe litt annet. Snapchat kom tidligere med gøyale filtre og nå kan vi meske oss i face-swap, dyr og forskjellige "masker". Så jeg tenkte at jeg skulle dele noen av mine med dere.
Sminkefilter er veldig okey altså.. 
Snap har komt med et ekstra bleikt filter, jeg veit ikke egentlig helt hva jeg syns om det, men gøy kan man ha det.
Neste stopp: zombieverden. 
Jeg skjønner godt at folk leker seg med linser, for fargede øyne er virkelig gøy. 
 
Regner med at dette kommer til å bli meg når jeg begynner på Greys..
Som dere kanskje ser så har jeg lagt vannmerker på bildene mine. Grunnen til dette er at jeg tidligere i år oppdaget at noen hadde tatt bilder fra bloggen min og delt de på sine private medier. Dette er ikke veldig gøy, så for å sikre de litt ekstra, så får det bli sånn. Jeg lurte på om jeg skulle gjøre det med alle tidligere bilder og, men de bildene er jo allerede delt og helt sikkert kopiert av de som ønsker det.
Remember you love me!

mandag 22. februar 2016

For en blå mandag

Hei.
Leeeeeeeeenge siden sist. Jeg vet flere av dere har kommentert det, men jeg datt skikkelig ut. Men jeg skal prøve å komme bedre tilbake. Hva for en dag er bedre å starte på enn den skikkelige blåe mandagen.
Da jeg stod opp i dag registrerte jeg at bilen hadde et islag på vinduene. Det er så kjipt om morningen med det, men etter at jeg fant frem isremover-sprayen min har det vært litt bedre i vinter. Ikke at vinteren i fjor/år har vært veldig ille. Egentlig må jeg vel være så ærlig og si at denne vinteren har vært over all forventning (dette betyr ikke at jeg jinxer rester av vinteren). Men da jeg kom ut i dag tidlig oppdaget jeg raskt at hele parkeringsplassen hadde et tynt islag. Det var greit inntil veggen der jeg gikk ut, men selve plassen var islagt. Så det gjaldt å gå forsiktig. Jeg skjønte jo fort at jeg måtte kjøre pent på jobben så fort jeg fikk isen av vinduene. Selve sidevinduene gikk veldig bra. Frontruta derimot, omg, den var skikkelig ille. Det burde vel kanskje gitt meg et hint om hva som ventet på veien. Etter mye spray, litt skraping og litt venting, så kom jeg meg på veien, om noe litt forsinket. I alt dette kaoset klarte jeg å registrere at det hadde vært en ulykke ett eller annet sted i Bergen. Men jeg klarte ikke feste meg med hvor og tenkte ikke noe mer på det. Det gikk i grei fart fra jeg kjørte ut på veien og til jeg kom til krysset ned til Bekkjarvikveien, der stod Tertnesbussen på "tvers". Uten å røre seg. Om den ventet på biler som skulle ut eller om den sleit med å komme opp bakken, er litt uvisst, for den flyttet seg såpass da jeg kom at jeg kom meg forbi.
Kom til bakken ned til Tertneskrysset, der gikk det i 20 ca. Den bakken er jo skikkelig skummel og alle som kjører denne veien til vanlig, vet å kjøre med forsiktighet her, men det gikk over all forventning. Kom meg ut på motorveien så gikk det i toppfart til jeg kom meg gjennom første tunnelen, ca. en km., så traff jeg på kø. Akkurat i samme tid ringte Kristine og lurte på hvor jeg var. Hun hadde akkurat snakket med nattevakten som kunne fortelle at det hadde vært en ulykke ved Eidsvåg nordgående (så det var der den ulykken hadde vært ja), men de var ikke helt sikker på hvilken vei det var. BT ga oss fort svaret om at det var motsatt av den veien vi skulle. Heldigvis. Første som ble sagt var at det var minst 30 biler involvert. Jeg hadde før jeg skjønte at ulykken var der, sendt mld til Hege om hun kunne ta i mot slrapport siden jeg stod i kø og ikke kom å rekke det (for å si det sånn, det var før jeg visste at ulykken var der den var, at hun og stod i kø motsatt retning og at dette skulle by på unntakstilstander i mange timer enda). Jeg måtte jo bare ringe inn og gi beskjed og da hadde heldigvis noen klart å komme seg på jobb før det tok helt av. Og da jeg stod i garderoben kunne Evelyn fortelle at de var nå hvertfall tre stk komt på jobb så alle gruppene var dekt opp.
Jeg snirklet meg sakte fremover, og da vi kom til Eidsvåg var det masse blålys og biler stod alle veier. Det var helt kaos. Folk stod langs veiene, noen satt i bilene og nødetatene stod og dirigerte. Det var helt crazy. Da jeg nærmet meg inngangen til Eidsvåg-tunnelen så jeg at de slapp over de bilene som heldigvis hadde klart å stoppe i tide, til vårt felt, og det var mye av det som skapte kø i vårt felt. Da jeg passerte var det de siste bilene som ble sluppet gjennom. Ellers var tunnelen tom. Derfra gikk det i toppfart og vel ute av andre siden var det ingen biler å se i nordgående felt. Jeg kom bare ca 20 min for seint på jobb. Da var jeg nummer 4 av 9. Da jeg kom ut fra Eidsvåg-tunnelen kjørte en NAF-bil motsatt og jeg måtte le, for de kom til å trenge mer enn èn hentebil. Kristine kom rett etter meg og to til ikke lenge etterpå. De som derimot kom fra sentrum, de stod i en kø som nesten ikke beveget seg. Det endte med at begge faktisk måtte ta beina fatt. Siste man kom på jobb rett før 10. Da har hu kjørt hjemmefra rett over 07. For det viste seg etter mye snirkling fra deres side at Fløyfjellstunnelen var stengt i nordgående felt for å hindre trafikk opp mot ulykkesstedet. Kjempegøy for alle som stod i den køen og skulle nordover.
En veldig festlig start på uka og mandagen. Og i løpet av vakta kom det nye tall på at 60 biler hadde vært involvert og nå går den mest sannsynlig inn i trafikkhistorien. Det var så glatt på stedet at ambulansene skled i hverandre. Heldigvis virker det ikke som om flere enn 3 stk er kjørt på legevakt/HUS og det må jo kalles flaks når så mange biler er involverte. Til tross for en skikkelig akutt start på dagen så har det faktisk vært en veldig god dag på jobb og i ettermiddag. Kanskje vi skulle hatt noen sånne dager innimellom der du ikke rekker å kjenne på hvor sliten du er og hvor sigen du blir bare du slapper av i to min. I dag tror jeg alle gikk på et høygir og ga alt. Vi er et fantastisk team når vi vil. Go team post 4 altså.
Vi blogges fra en litt mindre blå dag seinere.

mandag 14. desember 2015

Prosjekt male

Da mamma var her i forbindelse med bursdagen min, så foreslo hun at jeg burde male det lille soverommet lysere nå da jeg hadde solgt sofaen. Jeg har vært innom denne tanken tidligere, men slått den fra meg da jeg i utgangspunktet var fornøyd med fargen. Ja, den var mørk og ja, det ble ikke noe bedre av at det er dårlig med lys utenfra siden det ligger i en krok. Men hun hadde helt rett. Det ville nok gjøre seg mye bedre med en lysere farge  på veggen. Men jeg er en grådig ambivalent person og med sånne litt større avgjørelser så bruker jeg veldig med tid. Jeg visste at jeg ikke var så fornøyd med fargen jeg malte mitt soverom i. Jeg skulle ha den fargen for foreldrene mine har den og den er kjempefin, men her hos meg blir den helt annerledes enn hjemme hos mamma og pappa. Og igjen, det er fordi det er mindre lys som slipper inn her hos meg. Jeg syns den blir for gul.
Før: 
Jeg glemte å ta bildene før jeg solgte den gamle sofaen, men tenk dere at i hjørnet her har det stått en grå liten sjeselongsovesofa. I tillegg er det ikke akkurat veldig ryddig der inne da alt endte der i perioden før jeg tømte det for maling. Og jeg har heller ikke klart å ta før og etter bildene samme vei.
Etter:
Så jeg visste at fargen ikke måtte være for gul. Samtidig vil jeg ha en varm farge og da må det gjerne være litt gult i den. Så jeg dro til coop obs bygg for å kikke på farger. Det er veldig vanskelig å stå og se på en vegg med farger når det er i sånn små remsefirkanter med fire farger per remse. Noen av fargene fantes i større prøver (sikkert de mest populære), så jeg kikket mest der. Endte kun opp med å ta med meg noen fargeprøver hjem. Jeg kjørte også innom Jernia for å se, og prøvene deres var hakket bedre siden de hadde alle fargene i store prøver. Så jeg endte opp med å ta med meg en haug av farger hjem derfra og. 
Før:
Etter: 
Vel hjemme klistret jeg de opp mot den bomullshvite veggen min for å se forskjellen fra den. I utgangspunktet var det den fargen jeg ville ha, men mamma mente det ble for sykehus/sykehjemsaktig. Selvom jeg kanskje ikke helt var enig i det. Det første jeg gjorde var å luke ut alle fargene jeg syns ble for mørke. Da forsvant det noen.. Så tok jeg vekk de fargene som var veldig like slik at jeg kun stod igjen med en farge i omtrent samme fargen. Så klistret jeg de opp en og en på soverommet der jeg skulle male. Og tilslutt måtte jeg bare følge magefølelsen. For jeg fant ut at om jeg absolutt ikke likte fargen kunne jeg jo bare male over igjen, noe jeg i ettertid har bestemt meg for at aldri kommer til å skje. Vi kommer til det.
Før:
Etter: 
Så fort jeg hadde bestemt meg reiste jeg tilbake til obsen før jeg ombestemte meg. Siden jeg kjøpte malinga såpass seint ble det ikke maling før dagen etter. Da gikk jeg på med stor iver. Begynte å maskere og rydda ut. Så malte jeg første strøket på første veggen. Det er alltid veldig artig med første strøket for da ser man en tydelig endring, men veldig store gjennomslag. For å gjøre en veldig lang male-opp-og-male-ned-vegg-historie kort, så kjente jeg jo det veldig godt i armen. Jeg ble fortere sliten og har ikke fullt så mange krefter over tid. Derfor tok jeg en runde før jeg tok en god pause. Og sånn holdt jeg på. Men så viser det seg når jeg har malt to strøk på tre vegger at jeg fortsatt kan skimte skjolder her og der. Jeg syns jeg kunne det etter første og, men var ikke helt sikker før jeg så alle tre. Så det viste seg jo at jeg trengte hvertfall tre strøk per vegg. Og da lovet faktisk malingen at det skulle holde med to. Så jeg tror kanskje første strøket mitt ikke var veldig bra siden jeg fortsatt kunne skimte skjolder. Så da fant jeg det best å male tre strøk slik at de skjoldene ikke skulle irritere meg for resten av min bokarriere i denne boligen. Og tredje strøket gikk betydelig fortere enn noen av de andre og. I tillegg fant jeg den mest geniale måten og sikre meg på slik at alt ble malt godt nok.
I utgangspunktet tenkte jeg at det holdt med en tre liter, men at et rom er 8,5 kvadratmeter betyr jo ikke at veggene er det samme.. Jeg vet ikke helt hvor mange kvadratmeter vegg det blir jeg, men mer enn nok. Altså, det er ikke det største rommet, men det er mer enn stort nok. Så jeg endte opp med å måtte kjøpe to trelitere. Eneste lyspynktet her er at da jeg reiste tilbake for å kjøpe den andre boksen, så hadde de medlemstilbud, så da sparte jeg 100 kr. på det og.
Før:
 Etter:
Så neste gang mammaen min har en kjempegod idé om at jeg bør male det mørke soverommet når sofaen er borte, skal hun jammen få hjelpe meg.
Remember you love me!

tirsdag 24. november 2015

En måned igjen til jul

Nå syns jeg at butikkene kan begynne å flomme over av julepynt, juletilbehør, julegaver og julegodterier. For den siste måneden må sikkert mange bruke for det den er verdt.
Status i Bergen i dag er at det regner, man kan ikke akkurat se ut av vinduene og tenke at det er jul om en måned. Det ser ut som en kald og grå høstdag, ikke vinter. Varmegradene er tilbake for denne uka, med regn så klart, og det bitte lille snølaget vi fikk i løpet av helgen, forsvant fort. For meg som har bil og vet at det blir nok isskraping og fjerning av snø denne vinteren tar til takke med varmegradene så lenge vi får ha dem.
Personlig er jeg så og si ferdig med julegavene mine. Heldigvis er jeg en sånn type som liker å bli ferdig med slike ting som julegaver. Som i fjor da jeg gjorde meg ferdig før operasjonen min siden jeg nesten med sikkerhet visste at tida etterpå ikke ville tipp topp tommel opp. Jeg har igjen å pakke noen gaver, men tingene ligger egentlig bare å venter på meg så jeg skjønner ikke at jeg ikke har gjort det allerede. Men det har sikkert noe med at jeg har rydda soverommet der hvor alt lå slengt.. Får prøve å pakke den innen fredag, men den tid, den sorg.
Som dere kanskje kan se så ligger det også en bursdagsgave i denne gavehaugen min.
Jeg var en tur innom Horisont etter jobben på lørdag siden jeg måtte innom apoteket og det styrket bare min glede over å være ferdighandlet and julegavene. Det var nesten ikke parkeringsplasser, det var folk overalt og man blir bare sliten i hodet av å gå i så store menneskemengder. Så da jeg hadde vært på apoteket, gått innom Nille en tur (nabobutikken) og en kjapp tur innom Kid (jeg trenger nemlig juleduker), så evakuerte jeg ut av senteret og dro heller en liten tur på Europris da jeg lette etter noe jeg ikke fant på Nille. Men det er jo stappfullt overalt, selvom det var litt romsligere på Europris. Jeg er helt sikker på at kjøpesentrene fremover mot jul kommer til å være fulle av folk som handler de siste julegavene sine eller alle julegavene sine siden de ikke har hatt tid før. Jeg er så glad for at jeg ikke trenger å reise på noe kjøpesenter, da er det i såfall fordi jeg skal ha noe til meg selv som er tomt. Fordelen med å jobbe turnus er jo faktisk at jeg kan reise på dagtid når jeg har fri eller sein, det er helt klart mye mindre folk da.
Julebord 2014
På fredag er det som sagt julebord for P4. Det blir på en restaurant inne i sentrum og vi er en hele del folk som skal i år i forhold til tidligere år. Det har (dessverre) sikkert noe med at vi i år har såkalte sosialepenger vi kan bruke, og dermed blir summen per enkelt veldig liten. Jeg får jo (som jeg også har sagt) besøk denne helgen, slik at julebordet for min del blir å gå ut og spise og gjøre meg ferdig der for deretter å dra hjem. For to år siden gikk nesten alle hjem etter maten og jeg mener egentlig at det er grådig kjipt av folk, men i år skal jeg gjøre det samme. Men sånn er det jo. Tar den heller litt mer ut neste helg når huset skal ha julebord og det blir en tur ut etterpå.
Julaften 2014
Jula i år blir jo litt "amputert" for min del siden jeg skal jobbe hele jula og ikke får julefri før romjula har starta med brask og bram. Siden julekvelden for min del blir tilbrakt på jobb i år, likeledes både første, andre og tredje juledag, så skal jeg ferie jul (skal jo så klart feire med pasientene julaften og) lille julaften. Jeg får nemlig besøk hjemmefra 22. desember, så da blir det julemat, pakker og andre moroheter lille julaften i stedet. Ikke at jeg klager over det.
Altfor mye pakker jula 2014
Vel, i dag har jeg fri og denne dagen skal brukes til å vaske, rydde og støvsuge kjøkken/stue. Det er vel på tide og ta "julevasken" slik at stua er klar for innrykk av nisser, adventsstaker og julestjerner. De julestjernene må jeg forresten komme meg ut å kjøpe snart. Kanskje på søndag, mulig jeg kjører hele julekaoset da siden denne uka er ganske full allerede, og det er jo ikke første søndag i advent før på søndag. Også var det de juledukene da. De jeg har nå er nemlig rosa og det passer jo ikke akkurat inn i jula, så derfor må jeg i løpet av uka også få kjøpt to julete løpere.
Jeg har pynta juletreet på jobb jula 2013.
Vel, nå skal jeg begynne med dagens to-do-ting etter en kjapp matbit.
Remember you love me!

fredag 20. november 2015

Kulda kommer

Takka for å reise seint på butikken er at det er is på bilen.

Etter at vi har hatt noen lange dager med skikkelig skikkelig drittvær, der det har regna sidelengs og blåst så fælt at man til tider tror taket skal lette, så har det nå blitt bra. Og med bra vær så kommer jo så klart kuldegradene. For disse dagene med skikkelig shitvær har det vært relativt gode temperaturer, men i dag var det tydeligvis slutt på den moroa. Nå må jeg legge inn ti minutter ekstra om morningen sånn just in case til bilen, og finne frem måke/skrape is-vottene mine. Heldigvis ser det ut til at det bare blir noen dager med drøyt null grader til noen minusgrader før vi igjen får varmere dager. Men da kommer jo så klart regnet tilbake igjen også. Blomstene mine har faktisk holdt stand helt til nå, men det spørs vel om moroa med sommerblomster er over for denne gang nå når det blir flere dager med kuldegrader.

Det er første vinteren i ny bil, siden jeg fikk den i slutten av mars har jeg enda ikke vinterkjørt den, men den har en slik fin knapp i bilen som heter front, så jeg håper og tror at det skal bli en mye kjappere morning enn det tidligere har vært. Altså, jeg klager for så vidt ikke over å skrape is, for det går faktisk ganske raskt. Men jeg skulle så klart veldig hatt carport eller garasje. Men det får bli med neste bolig.

Denne helgen har jeg arbeidshelg, og jeg psyker meg opp her jeg sitter nå. Jeg begynner på jobb om to timer, så jeg får bare nyte disse to siste timene før det er full kjørt i fire dager. Neste helg får jeg jo besøk hjemmefra, og da er det samtidig julebord med posten på fredag. Så denne kommende uka vil gå kjempefort da jeg har en del ting som må gjøres innen fredag. Men jeg går på med godt mot og ser frem til både besøk og julebord.

Remember you love me!

lørdag 7. november 2015

Surt og søtt, godt og blandet

Nå sitter jeg og ser på semifinalen av Skal vi danse?. Underdogen Stian, den sjarmerende Samuel og den vakre Adelèn. Jeg vet ikke helt hvem jeg håper vinner. De er så flinke alle tre. Men det hadde jo vært litt gøy om Stian vant, selvom jeg tror kanskje Adelén drar det lengste strået neste lørdag. Hun har jo egentlig vært flink siden program nummer en. Det blir uansett spennende å se neste lørdag. Er ikke Adelèn og Benjamin bare et superskjønt par?? De viser mer kjærlighet uten at de er sammen (kanskje de blir det??) enn par som har vært sammen i en evighet gjør.
I dag har jeg brukt dagen til å gjøre ingenting. Syns jeg fortjener en slik dag før det er fullt kjør fra mandag av. Så må jeg "ta meg sammen" i morgen og få brukt den til litt mer fornuftige saker. Jeg har vært en liten tur ute for å handle litt mat og se om en butikk hadde fått inn igjen en ting jeg skal kjøpe i gave, men den gang ei. Resten av dagen har jeg kost meg med bok og film. Jeg tror kanskje Sweet Home Alabama er en av favorittfilmene mine. Jeg får litt déjà vu når jeg skriver dette så mulig jeg har skrevet noe lignende før. Men jeg elsker plottet og historien og alt. I dag derimot, minte den meg også på at jeg enda ikke har sett ferdig forrige sesong av Grey's (der Derek dør), siden McDreamy jo også spiller i filmen. Jeg vet det kommer til å bli en grinebonanza uten like og jeg tror kanskje det er derfor jeg utsetter det hele tiden. Det samme med den siste Fast and Furious-filmen. Huff. At jeg aldri kan la være å grine så fælt. Jeg har jo fortsatt noen episoder igjen før selve episoden, men når man vet hva som kommer så blir det jo alltid litt sånn satt på spissen alt annet før.
Fom mandag skal jeg tilbake i jobb for fullt. Jeg vet ikke helt hvordan det blir, så jeg prøver, også får vi se. Jeg gjør det fordi jeg mest sannsynlig skal fjerne den ene plata jeg har i armen i januar om alt har grodd ferdig og det ser bra ut. Da er det greit å ha noen sykedager igjen, for jeg kan tippe at det blir noen uker borte da. Det blir veldig rart å jobbe fullt igjen. Det er jo faktisk hele 11 måneder siden jeg gjorde det. Men jeg tror også det skal bli deilig å komme skikkelig i rutine igjen, få inn normale søvnrytmer og være mer effektiv i den tida jeg har igjen rundt jobb. For jeg skal ikke lyve og si at jeg har hatt skikkelig rutine disse månedene jeg har mer "fri" enn jobbedager. Så denne uka har jeg hatt vekkerklokka på alle dager bortsett fra i dag slik at jeg skal våkne til en litt tidligere tid enn jeg hadde gjort uten vekkerklokka. Og på den måten bli litt vandt til å våkne tidlig igjen. Etter en uke ferie og uka etterpå der jeg ikke hadde tidligvakt før søndagen, så ble det mange sene kvelder og mange sene morninger. Og natta mellom seinvakt lørdag og tidligvakt søndag var skikkelig pyton. For det første sovnet jeg aldri fordi jeg skal bare det og jeg skal bare sånn. Jeg må slutte med det. Tror kanskje jeg sovnet rundt midnatt og klokka kvart i 0200 våknet jeg gjennomsvett uten å huske hvorfor. Så da fløy jeg på do før jeg sovnet igjen. Klokka 0500 ringte vekkerklokka mi for den klokka hadde jeg faktisk glemt å stille. Takk for det Linn Therese. Så da måtte jeg stille klokka og deretter sette alarmen på nytt før jeg sov en time til. Etter den natta skjønte jeg at jeg måtte snu soveklokka mi (altså meg selv).
Ang julegaver så er jeg ikke komt noe lenger enn sist. Det lille soverommet mitt er fullt av pakker, ikke innpakka gaver, papir, gavebånd, lapper og masse annet. Jeg må få ryddet det rommet på sikt for siste helga i november får jeg besøk da mamma, pappa, Ida og niesen min kommer på besøk. Man kan jo nesten kalle det litt et julebesøk for vi nærmer oss jo faktisk jul med stormskritt. Selvom det er sånn ca halvannen måned igjen så går de dagene ekstremt fort. Da blir det kos og besøk i pepperkakebyen. Samme fredagen som de kommer skal jobben ha julebord så for min del blir det noen timer sammen med dem og den kvelden. Vi skal spise på en restaurant i byen, men jeg håper dette julebordet blir bedre enn de jeg tidligere har vært med. Vi er hvertfall mange påmeldt og jeg tror det skal bli bra. Selvom jeg i år skal være den kjipe jeg alltid klager på ved vært julebord, og gå hjem når middagen er over.
Helgen etter er det julebord på huset og vi er nå en liten gjeng som skal på det og. Jeg var med i fjor og det var kjempekjekt, da var det julebordet til jobben og vi var en god gjeng påmeldt. Jeg vet ikke om vi blir like mange i år da de fleste går på julebordet helgen før, men vi som går kan ha det gøy alene. Kanskje vi ender opp med å gjøre helt andre ting i stedet for. En tur på byen blir det nå hvertfall så vi får virkelig håpe at været er på vår side. Det er har det egentlig vært den siste tiden, med en liten regnskur på fredag, men da var vi inne på jobb så det gjorde ingenting. Minusgradene har nå hvertfall ikke tatt oss over enda. Og i går da jeg kjørte på jobb var det skikkelig mildt og godt med 13 plussgrader. Det er spesielt i november, men det er vel noe i snakket om alle klimaendringene. For i følge værappene mine er det ikke minusgrader i sikte de neste 14 dagene, men igjen, man skal ikke stole helt på langtidsvarslene. Om en ukes tid vil langtidsvarselet for besøkshelgen dukke opp. Det skal bli spennende.
Husker dere de nye babesene mine jeg viste dere forrige innlegg?? Så klart gjør dere det. De er jo bare shitlekre, men også en kilde til litt frustrasjon. For fakta er at jeg har en enorm mengde sko. Og jeg har egentlig ikke plass til flere. Så jeg har faktisk måtte innse at jeg for hver gang jeg kjøper nye sko, må jeg kvitte meg med et tilsvarende par av de jeg allerede har. For fakta nummer to er at jeg egentlig ikke bruker alle skoene mine. Men likevel er sko en av tingene jeg trekkes mest mot. Jeg skjønner ikke hvorfor, men det er nå en gang slik. Så jeg kunne sikkert sånn egentlig ha kvitta meg med halvparten av parene jeg har om ikke mer. Jeg har enda dessverre ikke komt til fjerningen av sko, da jeg enda ikke rydda bort de nye. Dessverre for meg så har jeg også kjøpt meg et nytt Converse-par etter at jeg bestemte meg for dette slik at det er faktisk to par i denne omgangen jeg må kvitte meg med. Det er superlenge siden jeg egentlig har brukt Converse-sko. Jeg brukte de masse før, men med årene så har jeg vokst på meg at jeg syns de er litt vel flate. Det kan vel kanskje tegnes til at jeg er blitt litt mer voksen kanskje. Men jeg syns Converse-sko passer til alt så det er greit å ha et par svarte i skapet.
Så ble det Samuel og Marianne som trakk det korteste strået. Jeg regnet egentlig med det etter kveldens dans.
Remember you love me!

søndag 1. november 2015

Meet my new babes

 Jeg har hatt sykt lyst på disse skoene kjempelenge. Men siden jeg kanskje har den kjipeste skostørrelsen til en voksen på denne planeten, så har jeg ikke kommet over sko som har passet. I følge mamma så er det min egen skyld siden jeg for lenge siden (den gangen jeg var skikkelig ung og fortsatt liksom skulle vokse mer) klarte å si noe om at nå skulle jeg ikke vokse mer. Og det har jeg næggu meg ikke gjort heller. Så mamma mener det gikk troll i ord. 
Den siste tiden så har veldig mange butikker tatt/fått inn disse skoene, men i butikk er den laveste str. 36 og i disse skoene blir det for stort. Jeg har endevendt absolutt alle butikkene på nett, for de har skoene i lavere str., sånn type flere ganger over de siste mnd., men så klart så er alle de lave str. utsolgt. Det er vel sånn det blir når butikkene ikke tar inn skoene lavere enn 36. Men så på mandag så kom jeg over den ene nettbutikken som hadde dem inne i 35. Da kan dere tro det var hallelujah-stemning i stua.
Jeg har nemlig følt at hver gang jeg treffer på noen ute med disse skoene, så ler de meg (altså skoene) rett i ansiktet fordi jeg enda ikke har fått fatt i dem. Men til våren (jeg må strengt tatt vente til kuldetida og søle-føre-tida er over før jeg tar dem i bruk) er det min tur til å være "storkar" og heller la mine sko le noen andre oppi ansiktet. Selvom det er veldig kjipt for den skoene ler av.
Jeg tror jeg er forelsket.
Remember you love me!

torsdag 29. oktober 2015

Høsten er her


Høsten er utvilsomt komt til Bergen med tidlig mørke kvelder og blader på trærne som er gule og rød hvis de i det hele tatt fortsatt henger på trærne. Hver årstid har sin sjarm og det er jo sant. Men jeg må ærlig si at jeg skulle ønske sommeren varte litt lenger med sine lyse kvelder og temperaturer som tilsa kun tynne sommerjakker. Høsten har jo en tendens til å bringe med seg litt mer shitavær enn vanlig. Og vi har både hatt masse regn og vind allerede i høst. De siste dagene og i dag er det ganske så bra med gråvær/opphold/pent vær og relativt gode temperaturer. Vi får bare nyte det, for før man vet ordet av det har minusgradene komt og man må skrape is av rutene på bilen. Nå skal ikke jeg jinxe minusgradene allerede, for langtidsvarselet på Storm-appen viser enda ikke minusgrader de neste 14 dagene. Og hvis den har rett så må jeg jo bare være fornøyd.
Da Iclouden min tidligere denne måneden viste seg å være full, kom jeg over mange "nye" bilder da jeg flyttet bildene fra clouden og til pc'n. Disse er fra i sommer. Savner de sommerpregede kinnene.
I disse dager går Halloween og jul som hånd i hanske i butikkene. Det er akkurat som om jula bare kommer tidligere og tidligere. Jeg må si jeg gleder meg til Halloween er over. Jeg syns fortsatt dette er en meget teit ting å feire i Norge, og jeg tror alle gudene er med meg når de har passet på at jeg har seinvakt denne dagen. Ikke at vi pleier å få så mye besøk her likevel egentlig. Jeg er skikkelig anti-Halloween, Ja, dere kan godt si at å gå julebukk er mye samma greia, og ja, det er det. Men med en mye lenger tradisjon i Norge. Og jeg skulle gladelig vært med å feire Halloween jeg hvis det var som i USA. Der alle er med på knask eller knep og gjerne har forberedt hagedekorasjonene mange uker i forveien. Der kostymene er så gjennomførte og bra at man nesten får dånedippen bare av å se halvt på dem. Der knask og knep går ved siden av hverandre som yin og yang. I Norge dessverre er det blitt en ukultur med knep, og i et land som ikke egentlig er med på denne tradisjonen på samme måte er det kjipt å finne inngangsdøra si innsmurt med egg dagen derpå. Jeg respekterer de som sender barna sine ut utkledd som spøkelse, prinsesse eller Supermann, og jeg mener at folk skal ta vel i mot dem og respektere dette, på samme måte som alle knask eller kneperne skal respektere at noen ikke vil delta, og la det være med det. Vi trenger ikke egge ned bilen til naboen. Vel.. nok om det.
Julegavemessig ligger jeg veldig godt an. I år har jeg også noen færre julegaver å tenke på og det gjør at de resterende blir litt enklere. Jeg har til og med fått pakket en del av dem inn. Det er deilig å være i rute og vite at jeg ikke trenger å stresse med dette i desember når alle andre også stresser. Jeg syns tanken med søndagsåpne kjøpesentre og butikker i desember er veldig god, men som oftest syns jeg det bare er stressende for så klart er også alle andre fulltidsarbeidende ute søndag for å handle julegaver for det er da de har tid. Det er helt greit å gå i butikker i julestria hvis jeg bare er der for å kikke og kose meg litt. Da er det ingenting jeg må stresse rundt for å finne fordi det er utsolgt i omtrent alle butikkene som selger det. Mine nære og kjære har jo heller ingen store ting på listene sine og stort sett går det i bruksting som oftest er det vi alle trenger og bruker så og si hver dag. Som vanlig, bortsett fra i fjor, er pappa den det er vanskeligst å kjøpe gave til. Han har absolutt alt han trenger. Heldigvis har mamma ønsket seg nok for dem begge for et helt år. I tillegg får jeg se om jeg klarer å finne frem den kreative tankegangen min og finne på noe. Å kunne lene seg tilbake i godstolen mens mørket siger på utenfor og vite at man er ferdig med gavene sine, det er luksus.
Julegaver til meg selv syns jeg bare blir vanskeligere og vanskeligere. Hva skal man ønske seg når man har alt? Huff, det høres skikkelig materialistisk ut å si slik ting i disse tider, men det er jo sannheten. Det har egentlig vært sånn i mange år. Hvis jeg kommer over noe jeg skikkelig ønsker meg i september så kjøper jeg jo det bare selv da, i stedet for å ønske meg det til jul og måtte vente så lenge. Det er sånn det blir når man har mulighetene til det. Derfor syns jeg ønskelister til jul og bursdag er en evinnelig vanskelighet. Og spesielt mot jul for jeg syns at jul handler mer om pakkegaver enn pengegaver. Det er sikkert litt nostalgien i meg og litt at slik har det jo alltid vært. Jula 2013 satte jeg pakkerekord på mange år. Det kan dere lese om HER. Men jeg har hvertfall klart å kladde ned noen ting jeg fint kan ønske meg til jul. Og jeg har allerede bestilt den ultimate julegave til meg selv. Den kom i posten i dag, jeg har akkurat hentet dem, og jeg bare elsker dem. Mer om det seinere.
Remember you love me!

søndag 18. oktober 2015

Linn Therese gjør ting hun ikke kan

NB: dette innlegget skrev jeg forrige søndag, altså dagen etter at jeg skiftet dekka mine. Men jeg har hatt litt problemer med snapstoryen og siden jeg har hatt ferie i mellomtiden, kommer den nå. Jeg forsøkte å laste den direkte opp i videoprogrammet til bloggen, men av en eller annen grunn ble det skikkelig skurrete og dårlige bilder. Hvis noen vet hvorfor fortell meg det gjerne. Så jeg endte opp med å laste den opp på youtube, men der fikk jeg bare samme problemet. Det er mulig det har noe med at storyen består både av bilder og videoer. Dette prosjektet mitt endte i hvertfall opp med at jeg må rett og slett legge inn hver enkel video for seg selv. Det betyr at ikke alle videoene kommer med. Jeg har valgt ut noen til dere. Jeg har ikke endret noe i teksten så tenk at dere leser dette dagen etter at jeg skiftet dekkene.
Eller det værste er at jeg egentlig kan det. Jeg kan alle delene fra å løsne mutterne litt før du jekker opp bilen til og etterstramme mutterne etter å ha kjørt med bilen en liten stund. Men jeg har aldri før skiftet dekk på bilen helt alene. Pappa min har alltid gjort det. Jeg har alltid passet på at når han er på besøk så det passer, enten vår eller høst, så har han fått skiftet dekkene mine. Og det er ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg bruker så gruelig lang tid. Jeg er helt sikker på at om vi hadde stått ved siden av hverandre for å skifte dekk, hadde han skiftet alle fire dekkene på samme tida som jeg hadde skifta ett. I tillegg så er det jo litt et mannfolk arbeid. I hvertfall syns vi det fortsatt uten at det nødvendigvis trenger å være det.
Denne høsten derimot.. Pappa var på besøk hos meg siste helgen i september. Ikke en gang hverken før han kom eller mens han var her, tenkte jeg tanken om at han burde skifte dekkene mine. Og da var han her seriøst fra onsdag-tirsdag. Nei, tanken kom først helgen etterpå. Og jeg og skjønner jo at han ikke kommer på besøk igjen så snart. Siden det har vært bart og fint og varmegrader her lenge, blomstene ute har enda ikke fryst, har jeg jeg "utsatt" det. Jeg har ikke akkurat utsatt det, mer at jeg bare ikke har fått det gjort.
I våres skiftet jeg dekkene mine på et verksted. Da lå allerede dekkene mine i bilen etter at jeg hadde kjøpt den og kjørt den over fjellet. Så da benyttet jeg sjansen til å la noen andre gjøre det mot at jeg betalte en liten sum.
Denne gangen derimot tenkte jeg at jobben med å rulle dekka ut, lempe dem inn i bilen for deretter å måtte lempe dem ut igjen etterpå, var en jobb jeg ikke gadd. Så da bestemte jeg meg for at jeg heller skulle skifte dekka mine selv. Har du hørt noe sånt. Det kan hende det tar tid å lempe dekk ut og inn av bilen, men jeg ser ikke for meg at det er noe tregere enn å skifte dem selv. Altså da er det jeg som skifter dem og ikke pappa. For pappa hadde sikkert skiftet fire dekk på den tida det hadde tatt meg å lempe dem inn i bilen.
Så siden det var meldt fint vær denne helgen, satte jeg for meg at lørdagen skulle det skje. Det måtte bare skje. Og på lørdag fikk jeg en pushmelding fra bt.no som kunne melde om at det var ekstremt glatt flere steder i Bergen og folk allerede den morningen var kjørt på legevakta. SÅ NÅ MÅTTE DET FAKTISK SKJE. For jeg fikk jo selvsagt litt angst. Det skal hvertfall ikke stå på mine dekk om jeg skulle være så uheldig å kræsje med en bil.
Så fredag kveld fant jeg frem klærne jeg skulle ha på meg slik at jeg slapp å bruke tid på det på morningen. For det ble en lat og slapp morning, så det var godt jeg hadde gjort det. Jeg må rette en takk til Jetpak for at jeg har så fine jobbeklær.
Dessverre ser det ut til at jeg ikke lenger har den siste arbeidsbuksa derfra, som helt klart var min favoritt, men den andre duger like fint. I samme slengen tok jeg på meg verneskoene mine, ikke fordi jeg tror bilen vil dette over tærne mine (jeg hadde aldri stukket tærne min under bilen uansett), men fordi jeg egentlig ikke har så mange andre arbeidssko. I tillegg er det jo veldig god beskyttelse i dem. For hver gang jeg sparket borti lista inn til boden tenkte jeg at det burde jeg kjent i tærne, men neida. Og de finnes ikke vonde å gå i (de er litt stive da). Takk til Jetpak der og.
Jeg brukte litt tid med å få organisert alt ute før jeg kunne begynne. Jeg måtte finne frem jekken, jeg måtte finne frem hva nå det som jeg bruker til å løsne/skru mutterne med heter, jeg fant frem zumzum (som var en gedigen skuffelse, vi kommer tilbake til det) og jeg måtte rulle ut dekkene. Jeg brukte og litt tid på å finne ut hvor dekkene skulle. Alt dette kan dere se i snapstoryen min under (til dere som ikke har meg på snap).
Jeg begynte med høyre bakhjul som er lengst fra alt som heter innsyn. Da fikk jeg hvertfall forsøkt meg før jeg beveget meg mer ut i syne. Heldigvis for meg så var flere i huset ute og kunne dermed ikke få med seg meg liggende flatt på bakken mens jeg kikket under bilen. Som dere kan se på storyen så fikk jeg løs mutterne, jekket bilen og skrudd ut mutterne, men jeg fikk ikke av dekket. Så jeg gikk videre. De tre andre dekkene gikk sånn nogenlunde greit. Jeg slet litt med dekk nummer to og, men da jeg først fikk av det gikk de to andre som en lek. Og da gikk jeg tilbake til dekk nummer 1 som ble dekk nummer 4, og jobbet skikkelig med det helt til det løsnet og. Selve prosessen med å skifte dekkene gikk faktisk ganske kjapt. Det jeg brukte tid på var selve jekkingen for det var grisetungt jo høyere jeg kom, og det å løsne dekkene. Det blir en gjenganger det her. Men alt i alt så er jeg meget stolt over meg selv. Jeg har faktisk skifta dekk på bilen min helt alene. Med bare mine egen styrke, klokhet og dyktighet. Syns faktisk jeg har lov til å skryte litt selvom jeg vet at mannfolkene ler litt av meg må. Men du vet: du løper som en jente. For jeg er faktisk jente.
Som jeg sier i storyen min, så var mine største bekymringer hvor jekken skulle plasseres, hvor dekkene skulle stå og om jeg klarte å løsne mutterne. Men så endte jeg opp med en helt ny bekymring som var å få dekkene løs etter at bilen var jekket opp og mutterne skrudd ut. Og alle dekkene satt faktisk litt fast, heldigvis trengte noen av dem bare noen få spark mot høyre bakhjul der jeg nesten sparket meg i hjel. Bilen rista sånn at jeg så for meg at hele jekken skulle kapitulere. Det å løsne mutterne var jo faktisk så enkelt at jeg kunne grått av glede. Jeg kan ikke navnene på alle disse tingene, men den lange mutterskrueren som jeg fant først, som jeg først trodde jeg ikke hadde deler til, den viste seg å være den helt klart beste. Etter at jeg fant en lur idè slik at jeg fikk brukt den. For i utgangspunktet så var mutterne på bilen for store for den. Så jeg endte opp med å finne det krysset jeg viser frem. Og det funket skikkelig bra på to muttere, men nummer tre var litt vanskeligere og da var ikke krysset like bra lenger. For det første var det veldig kort ut fra bilen og for det andre så falt det veldig lett av. Så da prøvde jeg muttertrekkeren. Men den funket ikke i det hele tatt. Greit, nå er jeg jente og har aldri bruke noe sånt før (og den er ikke like bra som de store proffene har), men jeg fikk ikke løsnet en eneste mutter. Bråkte gjorde den veldig og. I ettertid har jeg tenkt at den heter muttertrekker, vil det si at den ikke løsner muttere bare trekker dem ut?? Men det høres i såfall helt idiotisk ut hvis man skal løsne mutterne med muskelkraft og deretter bruke muttertrekkeren. I hvertfall kom min kvinnelist her til godt bruk da jeg fant ut at jeg kunne bruke den ene av fire ender til muttertrekkeren på den lange mutterskrueren. For det er jo samme firkant i enden som man fester. Og det funka så det grein. Så jeg endte opp med å bruke den hele veien til å løsne og krysset til å skru ut. God kombi med andre ord.
Der hvor storyen min slutter reiste jeg for å sjekke lufttrykket i dekka mine etter at jeg hadde ryddet opp ute. Det var faktisk akkurat samme lufttrykk i dekkene som jeg satte opp. Så enten så har det gått veldig lite ut av dem i løpet av sommeren eller det har vært litt mer i dem i utgangspunktet. Så når jeg skal fylle bensin seinere i dag, skal jeg ta i 0,1 til mer i dem. For sikkerhetskyld. Første kjøreturen gikk faktisk over all forventning selvom jeg satt med hjertet i halsen for hver rundkjøring jeg kjørte i. Det er skikkelig omveltning å bytte til vinterdekk for å det blir så stille å kjøre siden gummien er mykere. Sommerdekka min "bråker" mer. Så jeg tror kanskje mest at det var derfor jeg satt med hjertet i halsen. Den uvanlige stillheten. Men det var ingen ulyd, ingen vangling av bilen og det føltes bra. I morgen reiser jeg på en mineferie hjem til østlandet siden jeg har ferie denne uka, så jeg regner med at jeg har glemt hele dekkskiftinga når jeg kommer tilbake.
Resten av kvelden derimot var jeg så sigen og sliten at jeg kapitulerte på sofaen. I dag er jeg støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde, i låra, i rumpa, noen steder bak på ryggen og generelt armene fra fingerspissene til langt oppå skuldrene. Å være jente og skifte dekk er tydeligvis en skikkelig treningsøkt.
Det er faktisk ikke første gangen jeg er med på å skifte dekk sånn uten veldig mye mannlig hjelp. For Stine og jeg var jo faktisk så uheldige at vi en gang for lenge siden punkterte på CC på Gjøvik da vi hadde vært der en tur. Historien kan du lese HER. Jeg må si det er ganske morsomt å lese gamle innlegg, for selvom jeg husker denne episoden er det detaljer som jeg ikke husker. Morsomt!

Remember you love me!