Lille sjukling

Det er synonymt med meg. Sukk. Jeg er blitt forkjøla, ikke bare forkjøla i nesa og halsen, men i hele kroppen. Akk, det er sjelden jeg føler meg så ut-av-kroppen-opplevelse. Jaja, jeg fpr bare gjøre det beste ut av det, noe som er litt vansekelig her jeg sitter siden Rhinox-effekten har gitt seg. Og jeg vil vente til jeg legger meg med å skaffe meg en ny boost. Mulig jeg skal gi meg selv en pinex forte også, og håpe den slår meg helt ut. Vi får se. Uansett, jeg er blitt forkjøla. Jeg våknet mandag og var i form, så var jeg og pappa i banken og jeg var i form. Så spiste jeg, pappa og bestemor "middag" før de dro, og jeg var i form. Så dro jeg på jobb og var i form. Så bang, mens jeg jobbet startet forkjølelsen. Jeg hadde sykt vondt i halsen, så drakk sykt masse te for det hjalp, og halve nesa mi var tett. Så da jeg var ferdig på jobb dro jeg hjem og gledet meg til å sove, for to netter hadde jeg sovet på sofaen pga besøk så jeg gledet meg enormt mye til min egen seng. Men jeg sov helt forferdelig. Jeg våknet sånn type annenhver time etter å ha sovet minimalt og kaldsvettet. Det var helt pyton. Jeg var skikkelig heit, men kjente jo at jeg ikke hadde feber. Akk, hater slik. Men jeg dro på jobb i går, for følte meg jo egentlig grei, men fikk flere kommentarer på jobb om at jeg så sliten ut. Og det gjorde jeg jo også, så jeg ble ikke sint.

Men da jeg kom hjem ble jeg skikkelig slått i trynet med hvor lite søvn jeg hadde fått de tre siste nettene. Så da jeg hadde sett Home og nesten ikke klarte holde øynene oppe, ble det en power-nap, på to timer. Ja, det var jo ikke akkurat meningen. Så jeg sov fra halv fem til halv sju, og kl. 21 gikk jeg og la meg. Og jeg ble liggende å irritere meg over at nesa mi tettet seg med en gang jeg la meg flatt, men når jeg stod opp klarnet den. Så etter en times tid hentet jeg Rhinoxen. Min saver i en sådan stund. Så sovnet jeg. Og i dag våknet jeg opp uten vondt i halsen (heldigvis, paraceten har nok hjulpet), men skikkelig tung i hodet, og litt i kroppen. Og ennå tettere enn i går. Så da var det påan igjen med Rhinox, men nå har som sagt effekten gått ut.Så i dag ble jeg hjemme fra jobben. Tror ikke det hadde gjort noen noe godt om jeg hadde dratt, herlighet. Men jeg kan fortelle at det eri kke stort bedre å være hjemme heller, jeg har fått skikkelig vondt i nakken av all liggingen på sofaen. Mulig det er en blanding av det og tungheten i kroppen. Det eneste jeg gleder meg til er sengen, om en liten stund, og krysser fingrene for at jeg våkner mye bedre enn jeg per akkurat nå føler meg. Som er som shit! Jeg har fortsatt ikke feber, men all snørra som kommer ut er gul. Yes. Jeg blir like glad hver gang. Håper den snart går over til å være blank. Men jeg klager ikke jeg altså, for lets face it, det er sjelden jeg er sånn som nå når jeg er forkjøla. Men som jeg alltid sier, det er brae å være forkjøla hvertfall en gang i året. Det får immunforsvaret ditt til å opprettholde immuniteten (?). Og det er jo litt kjekt, med fugleinfluensaen på vei tilbake, uten at Norge at avtale om rask levering av forebyggende sprøyer (jeg har glemt i min forkjølelsesrus hva de heter). Vaksiner så klart. Seriøst liksom. God natt fra denne kanten.

Remember you love me!

P.S. Vil noen komme å massere meg??

Det er bare styr

Mens jeg sitter her og venter på at kremen skal trekke inn, eller i hvertfall tørke bitte litt, skal jeg uffe meg ennå litt til. For i går etter at jeg kom hjem fra Ikea, kost meg på sofaen med film og spist, fant jeg ut at jeg skulle fullføre bildeprosjektet mitt som jeg startet på for evigheter siden. Jeg har gått og tenkt på dette i noen dager, og plutselig i går kveld dro jeg alt frem. Jeg satte meg ned med skikkelig iver over å skulle få dette gjort. Men så begynte jeg å tenke, tenke er som regel alltid litt dumt i en slik stund. Kunne jeg ikke bare ha limt inn bildene og deretter tenkt. Men nei, jeg begynte å tenke. Og jeg tenkte at jeg har mange bilder igjen, men ikke så mange siden i albumet. Så gikk jeg gjennom alle bildene og fant ut at jeg enten har for mange bilder, eller for lite bilder. Tenk at både og kunne være et problem. Men faktum er at det er det. For i det albumet jeg holdet på med, som er det tredje og siste av de make, har jeg bare 29 sider igjen eller noe, men jeg har flere bilder enn 29 sider. Så har jeg et annet album liggende som jeg skal fortsette i, men da har jeg plutselig ikke bilder nok til 42 sider. Bare til 23. Så nå må jeg finne et album som kun har 15 ark. Slik at jeg bare har 30 sider. For de syv sidene ekstra skal jeg klare å fylle. Men ikke 20 sider ekstra. Så klart kan jeg jo bare rive ut de ekstra sidene siden det er sånn ringperm, men det blir jo bare dumt det og. Sukk.

Så nå har jeg skrevet huskelapp til meg selv om jeg skal kjøpe album på tirsdag, jeg skal bruke fridagen min til å lete etter det perfekte album. Sukk, det høres kjempeslitsomt ut. Så kom jeg jo på at de tre make albumene jeg har, de er kjøpt på Åhlens en gang i tiden, og de var vel egentlig mer eller mindre på vei ut, for jeg tror jeg kjøpte opp rester, så jeg tenkte at de kanskje har noe make, eller i hvertfall noe som ligner, så jeg inn på nettsiden deres og ble møtt av dette:

Hurray for me. Siden er nede for øyeblikket da de driver og oppdaterer. Kjempe yes! Men til min store lykke har de Åhlens på Xhibition i byen, så nå lukter jeg en tur til sentrum først av alle ting på tirsdag. Kanskje jeg endelig skal ha litt flaks og vandre rett på noe som er brukbart, og som jeg kanskje, muligens, til nød kan rive ut noen sider av. Den som venter får se. Men nå skal jeg rydde litt her i heimen, blant annet alt dette bildestyret som var helt forgjeves akkurat denne helgen. Ikke skjer det noe med denne kremen heller, det er kanskje problemet med fetkrem. Jeg tror jeg bare kler på meg genseren jeg.

Remember you love me!

At jeg aldri lærer...

Nå oppdaterte jeg nettleseren min, dumme meg. Jeg liker det som regel aldri når det blir store merkbare endringer på ting som jeg allerede er veldig fornøyd med. Og nettleseren er intet unntak. Ah, jeg må lære meg å tenke først. Jaja, jeg har nå fikset litt på den, så den ser ikke så aller værst ut. Og etter en stund blir du jo vandt med det nye. Blir det helt ulidelig får jeg bare gå tilbake til den gamle versjonen. Er jo ikke akkurat hokkus pokkus det heller.

Nå er arbeidslørdagen over, og det er kun søndag igjen. Så mandagen da, men da er vi liksom tilbake i gjenge igjen og det er veldig greit. Så i dag etter jobb har jeg og Kristine vært på Ikea og shoppet litt. Kristine lurte meg til å kjøpe maken strikkejakkesak som henne, bortsett fra at min er svart og hennes grå. Men nå matcher vi. Hehe. Den var litt fin og kostet ikke all verden. De kjøpte vi på Vila da, vi var nemlig på senteret først. Deretter spiste vi rullekebab og koste oss på Ikea. Og som alltid endte vi opp med noe. Jaja, kjekt det.

Ah, nå skulle jeg inn på favorittene mine, og de ligger jo på helt motsatt side av hva de gjorde før. I tillegg er listen blitt kortere så ingenting stemmer i mitt hode lenger. Argh altså. Jeg kommer nesten til å ta min død av det her. Sukk. Nå skal jeg meske meg i kos. Vi blogges.

Remember you love me!

Så går denne dagen mot slutten også. Og jeg har veldig lyst til å krype i sengs. Jeg elsker sengen min. Kunne ha liggi i den hele dagen hadde det ikke vært for at det ikke er bra. I dag har jeg gjort absolutt ingenting. Jeg har bare sløva på sofaen, vært en liten tur på butikken, brent en cd til bestis og vasket og ryddet opp. Så har jeg kjørt to serier med Mario Kart, begge til gull, men bare den ene til stjerne, så jeg må jobbe med den andre. Generelt en veldig bra. Så har jeg sett Lemonade Mouth. En litt bra film egentlig. Skal aldri innrømme at det er en Disneymovie.

Sånn ellers så driver jeg og styrer med mine siste ferieuker. For det slo meg plutselig at jeg må skifte dekk på bilen før det blir snø på fjellet. For da får jeg ikke kjørt der. Men så er det ett eller annet styr med denna j**** høstferien. Må finne ut av det altså.

Jeg har også funnet tre mulige leiligheter, der den ene er mer mulig enn de andre to. De er begge til uken, tar med meg bestis og farer av sted. Blir koselig det.

Det er min arbeidsshelg denne helgen, og derfor hadde jeg fri i dag. Er ikke gæli med en slik fridag innimellom. Men jeg skulle ha vaska noe tøy i dag, men det får bli på tirsdag. Det rekker ikke bli så mye mer enn det er nå på den tiden som er i mellom. Og med tanke på at jeg jobber, så skjer det jo ikke så mye.

I går og i dag har det vært Rihanna-konsert på Koengen. Og jeg fikk mulighet til å dra i går da tanta mi hadde en billett hun skulle selge. Men så tenkte jeg forrige ukes konsert og ble værende hjemme. I dag angrer jeg bittelitt på det. Hvertfall når jeg leste at det hadde vært en fantastisk bra konsert, men da jeg så spillelista hennes var det egentlig helt greit. For jeg er jo ingen storfan av henne, og det er derfor mange sangen jeg ikke har hørt. Og de var ganske presens kan man si. Men skjønte at slutten var veldig fin med minnesmarkering for de på Utøya.

Når vi snakker om Utøya så syns jeg folk skal slutte å spekulere i om det var noe mer eller annet politiet kunne gjort, slik at flere hadde overlevd. Nå er det en gang slik at de er døde og de vil aldri komme tilbake uansett hva som skjer. Det er kjempetrist det som har skjedd, men ikke slutt å spekulere. Det kan jo ikke være sunt til slutt. De gjorde det de kunne, og vi kan ikke klandre dem for noe annet.

Nå tror jeg at jeg skal gå på badet og gjøre meg klar for natta. Skal legge meg i sengen og lese litt i de to bladene mine som kom i posten i dag. Nais med noe annet enn reklame. God natt når den tid kommer.

Remember you love me!

What goes around, comes around

Her er beviset mitt for at jeg var på Kanye West konsert. Ikke at jeg tror at noe ikke tror meg altså. Men her er da altså the golden proof. Det var nå en helt grei konsert. Ikke helt min type musikk, og jeg må jo ærlig si at jeg ikke kjenner så mange av sangene hans. Men konsertmessig var det veldig bra. Bortsett fra at jeg syns det var ganske kaldt på beina. Jeg frøys ingen andre steder enn på beina. Og det bare krøp oppover på en måte. Så jeg gikk før konserten var ferdig, og da kjente jeg plutselig hvor vondt jeg hadde i beina også. Men tre ting lærte jeg denne dagen:

1. Hvor Koengen er (det er flaut at jeg har bodd her over ett år og aldri visst det)

2. At det faktisk er bussholdeplass rett utenfor Koengen så man trenger ikke gå til bryggen (og miste 20 bussen)

3. Unge gutter/menn er IKKE veldig macho i trenchcoat. Tror det må være vanskelig å finne manndommen sin i en slik en. Det er flott på jenter.

Så alt i alt så var det en vellykket kveld. Jeg vil også si til de menneskene som klarte å bli kastet ut fra konserten mens Lars Vaular ennå stod på scenen: Her har dere betalt dyre dommer for denne konserten, også blir dere så fulle og vanskelig at dere blir kastet ut. Det kan jo ikke være noe gøy. Dumme dere!

Jeg har også laget meg to typer lister:

- En sjekkliste

- En to-do-list

Jeg tror ikke jeg gidder å fullføre den nederste, for jeg har innsett at jeg kan like gjerne kaste/gi bort klær og sko den dagen jeg flytter ut eller inn. Da blir det en naturlig prosess å gå gjennom alle tingene en har samlet opp og ikke brukt det siste året. Så slipper jeg rot og tull nå, når det forhåpentlig blir rotete snart.

Den andre listen er en kravliste for meg selv. Hva ønsker jeg, hvordan ønsker jeg det osv. Da blir det kanskje litt lettere når spørsmålet virkelig dukker opp.

Nå skal jeg gå og rocke. Herlighetm har hatt en ubestemmelig lang pause fordi jeg rett og slett datt skikkelig ut av det, og klarte ikke ta meg inn igjen, men nå skal vi plutselig ut om noen uker, greit med "litt" trening før den tid. Så derfor begynte jeg på onsdag, og da jeg skulle rocke i går var det SÅ sykt vondt. Og i dag har jeg bitte små blåmerket, du ser de egentlig ikke, men JEG KJENNER DEM! Der har du straffen for å være sløv. Back to square one. Så nå må jeg bare ta meg sammen. Derfor skal jeg se dagens homs først (slik at jeg kanskje ikke er SÅ mett når jeg rocker), for det er visst en dårlig kombi. Og deretter skal jeg kjøre litt Mario Kart mens jeg rocker. Det er så effektivt det.

Remember you love me!

Dagene som flyr sin gang

I dag er det 5 år siden bestemor døde, så i dag har jeg vært ute hos tante Tove på middag til minne om bestemor. Tent masse lys og ventet på at hennes gamle lampe skulle begynne å gynge. Ikke det at jeg egentlig er noe overtroisk av meg. Men det var kjempekoselig. Alle tantene mine var der, og de mimret masse om gamle dager. Jeg elsker å høre slike gamle historier og pappa og søsknene hans. Og plutselig dukker det opp gamle minner der jeg er med. Ah, elsker sånne stunder. Kunne sitti sånn i en evighet, synd jeg ikke vet hvem alle menneskene er da slekta er gigasvær. Tenker også at jeg og burde hatt 5 søsken, det hadde vært liv i leier'n det. Hehe.

For 5 år siden døde som sagt bestemor, av kreft. Jeg husker hvor jeg var da jeg fikk vite at hun var dårlig, og hvor jeg var da hun døde. Det er helt rart, men noen ting husker man. Og ironisk nok var jeg på fotballkamp begge gangene. Den gangen Jon Erik spilte for junior/rekruttlaget til Turn. Det er fem år siden. Herlighet, det skjer mye på fem år. Likevel føles det egentlig som flere tiår siden, og ikke bare fem.

Denne tenksten her skrev jeg (på spacet mitt opprinnelig) dagen før bestemor døde og siste gangen jeg så henne, gravd litt i arkivet og syns den fortjener å komme frem igjen nå:

Kjære bestemoren min!

Skrevet 6. august 2006 av linntherese87

Jeg veit ikke hvor jeg skal begynne.. kanskje med: ikke vær syk mer, men faktum er at det er ikke noe hverken du eller jeg kan gjøre med den. den er der og går ikke sin vei. den vil aldri gå sin vei. men du vil, pga av den. den ødelegger deg så du ikke vil leve lenger. og når jeg ser på deg så skjønner jeg. jeg og vil du skal dø nå. ikke mer smerte, hverken for deg eller alle oss andre. det har gått så alt for fort, siden pappa fortalte meg at du hadde den. og at den aldri ville gå bort. det var i midten av juni og nå, i begynnelsen av august, orker du snart ikke mer. jeg beundrer deg. du holder fast til livet til alle er der, og nå er alle her.. du kan slippe taket nå, kjære bestemoren min! det var så deilig å se deg så fin i sommer, du var så blid og med, men denne helgen så jeg at du har forandret deg. du har fått blikket.. blikket som ikke kan forklares. det bare er der. jeg håper og tror at du satte pris på at jeg kom og besøkte deg, selvom jeg veit du har uttalt at du ikke vil ha så mye besøk. men vi og må få lov til å si hadet. selvom jeg ikke helt vet hvordan man gjør det. jeg har i dag sett deg i live for siste gang og det tar snart livet av meg! på fredag gikk jeg inn i et helvete, et helvete der titanic møter pearl harbour, leonardo dicaprio møter josh hartnett, og aldri før har jeg vært så stolt av meg selv. jeg prøvde så godt jeg kunne å holde tårene tilbake, slik at du ikke skal huske meg som den sippehøna.. hehe.. men jeg ville heller ikke at du skulle bli så lei deg fordi jeg var lei meg, også ville jeg bare huske deg som lei deg. men i dag var jeg inne hos deg i to minutter og på de to minuttene syns jeg vi fikk sagt det vi ville si, selvom vi ikke akkurat sa så mye. jeg strøyk deg over ditt høyre kinn og du syns jeg var så kald og god så jeg la den andre hånda mi på ditt andre kinn og du holdt rundt dem mens du lukket øynene. jeg vil alltid huske dette øyeblikket. jeg veit ikke hvor jeg skal slutte dette.. men kjære bestemoren min, mens du ennå er i live, du aner ikke hvor glad jeg er i deg!

ditt barnebarn linn therese

God natt!

De store avgjørelsene i livet og panikk

Jeg har funnet ut at jeg er fullstedig kapabel til å få panikkanfall når det gjelder noe stort. Heldigvis skjer der ikke ofte, for jeg har ikke tatt så mange store avgjørelsene i mitt liv. I hvertfall ikke det jeg vil kalle stort. Stort i dette omfanget kan være så mangt, la oss derfor ikke gå inn på det akkurat nå. Det slo meg her om dagen at jeg faktisk har opplevd dette før. For som jeg skrev sist fikk jeg litt angst ang den leiligheten. Og når jeg tenkte meg om har det skjedd før. I fjor da jeg drev å søkte jobb i Bergen.

Da jeg gikk ut igjen etter mitt andre jobbintervju samme dagen i Bergen i fjor, fikk jeg fullstendig panikk. Jeg var kvalm, det gikk rundt for meg og jeg kunne begynt å stortute der og da. Mange vil kanskje ikke si at det er det, men jeg vil kalle det et mildt anfall av panikk som vil gå over, ikke noe vedvarende. Hvorfor hadde jeg panikk?? Jo, fordi det plutselig gikk opp for meg at jeg mest sannsynlig kom til å flytte til Bergen. Uten egentlig å ha valget. Jeg tror egentlig det var veldig in-the-heat-of-the-moment-greie, men likevel. Det gikk retten og sletten rundt for meg. Heldigvis for min del fikk jeg en telefon i bilen en liten stund etterpå om at jeg kunne komme til intervju på Kløfta (som er sånn ca 15 min fra hjemme på Dal). Og det gjorde hele dagen min. Da var det slutt på panikk og anfall. Det var det eneste som skulle til. Det å ha følelsen av å ha et valg. Det var aldri snakk om at jeg ville jobbe der, ikke ble jeg tilbud jobben heller, noe som egentlig var helt greit.

Men det jeg skal fram til da er at jeg tror jeg fikk litt panikk på mandag. Uten at jeg egentlig kan si hvorfor. Og jeg hadde panikk helt til han selgeren ringte meg og jeg sa jeg gjerne vil at noen mer sakkyndig også skal se på leiligheten. Da roet jeg meg liksom litt. Men om du trodde det var slutt der så er det ikke det altså. For jeg er ett veldig følelsesfullt menneske. Noe som egentlig ikke er noe greit i dete hele tatt. Litt følelser; ja, takk! Alt det jeg føler; nei, takk. Jeg føler alt for mye over alt for mye. Det er helt forferdelig. Jeg kan grine av den minste lille ting. Også er det plutselig situasjoner der jeg overrakser meg selv. Men det kan ha noe med at jeg er profesjonell. Uansett, jeg får vondt av mangt og noen ting går virkelig hardt innpå meg. Jeg gråt siste timen av Titanic og følte meg SÅ dum der jeg satt i stuen hjemme hos en venninne. Dette er mange år siden, men jeg har ikke sett Titanic siden. Hvis du ser bort i fra den gangen jeg kom hjem til samme venninne og hun satt og så Titanic. Da så jeg plutselig siste timen en gang til. Jeg gråt ikke fullt SÅ mye den gangen, men.. Jeg er veldig bevisst når jeg ikke velger den filmen. Never again! Nå skal det jo sier at Titanic er en trist film på slutten, men det unnskylder ikke meg som får klump i halsen og tårer i øynene av å tenke på to spesielle ting fra slutten. 1. Ekteparet som ligger på sengen med 10 cm vann på gulvet. Han kysser sin kone på hodet. 2. Moren som får sine to barn til å sove slik at de skal sove når de dør. Det er jo helt forferdelig.

Men ikke helt poenget. Når jeg tenker på å flytte fra min leide leilighet, som faktisk liker ganske godt, tenker jeg på pappa som har kjørt all den fine veden hit slik at jeg ikke skal fryse om vinteren (som bestemor og bestefar har brukt tid på å legge i sekker) og på de nye gardinene mine som faktisk ikke kommer til å passe i en evt ny leilighet med store vinduer (som mamma har betalt og bestemor sydd). Dette er sånne ting som gjør meg vondt, av en eller annen grunn. Jeg er et rart menneske når det gjelder disse følelsene, for jeg har null kontroll. Men når det er sagt er det jo ting som jeg ikke er helt fornøyd med her også. Sånne ting som ikke er så store, men de spiller en rolle. Men jeg liker meg faktisk her. Men jeg kan jo ikke fortsette å leie for evig og alltid. Det er jo ingen økonomi i det i det hele tatt. Dessverre. Og som den fornuftige 24-åringen som jeg er, skjønner jeg jo hva som kommer next.

Jeg vil helt til slutt bare nevne, for å vise at det faktisk går an, jeg kjøpte bilen min helt selv. Uten at pappa så den eller noen andre bilkyndige for dem saks skyld, og der har jeg ennå ikke gått på en smell. Og den kostet jo litt. Men hu Petunia går som ei klokke.

Remember you love me!

Way beyond

Da var det blitt 2. august og jeg er fornøyd med gårsdagen. Har akkurat kommet hjem fra Kristine der vi har sett Mamma Mia og facestalka folk. Skikkelig nais altså. Hehe.

Fikk gave fra mamma og pappa i dag og der skriver mamma at det er første gangen vi ikke feirer bursdagen min sammen. Jeg også har tenkt tanken, og hvis du ser bort i fra at jeg i 2005 var i London på bursdagen min og noen år seinere på hytta til ei venninne i Kragerø, så er det første ufrivillige bursdagen min vi ikke har vært sammen. På søndag føltes den tanken helt fjern og jeg drømte at de kom på suprisebesøk, men den gang ei. Men så kom dagen min og det gjorde egentlig ingenting, for på en måte føltes det bare som en vanlig dag, der jeg gjorde hverdagslige ting. Men jeg skulle også ønske de var her altså.

Etter at jeg skrev siste innlegget satte jeg på denna vaskemaskinen. Jeg stappet alle klærne mine inni (jeg tror det egentlig var litt for mye), men en vask er bedre enn to. Deretter lå jeg på sofaen og koste meg med boken min, mens jeg ventet på vaska, Home og Kristine. Så så jeg Home mens jeg hang opp alle dissa klærne mine, som plutselig hadde fått veldig god plass i maskinen etter sentrifugering, og deretter dro jeg på posten og hentet en pakke som ikke fikk plass i kassen min. Og inni den var denne:

Mario Kart Wii med ratt. Wuhu! Jeg fikk skikkelig dilla på dette spillet da jeg var hjemme, for Jon Erik har det, og har kjørt til gull på alle brettene i alle fire ligaene. Kjempestolt av meg selv. Så nå skal jeg gjøre det samme her. Spilte dette masse da jeg var hjemme og sykmeldt, samtidig som jeg rocket, skikkelig bra kombinasjon. Jeg spilte uten ratt hjemme da, så veit ikke helt hvor mye jeg kommer til å bruke det, Vi får se. Jeg har jo ikke like mye tid på hånden heller nå når jeg jobber, men gleder meg masse likevel.

Jeg har også vært på leilighetsvisning i dag sammen med Kristine, og kjenner jeg får skikkelig hetta av at jeg kanskje skal kjøpe meg leilighet. Jeg har egentlig kjempelyst, men akkurat nå føler jeg meg bare dårlig (det kan jo også ha noe med at jeg er litt sulten å gjøre), men føler jeg har en klump liggende i magen. *gulp* Skulle så veldig gjerne hatt pappa'n min her. Alt blir så mye lettere da. I tillegg får jeg kjempedårlig samvittighet for all den veden pappa kjørte over for to uker siden som jeg da evt ikke får brukt. Bare det får meg nesten til å ville vente til neste vår. Herrejemeni, har skikkelig panikk jeg nå. Bare det å skulle inn i budrunde får meg nesten til å kaste opp. Jeg har jo aldri gjort dette før, og med alle disse pengene som står på spill er det jo ikke bare å kaste seg inn i noe. Å hjelpes. Også tenker jeg at jeg har det jo egentlig ganske så behagelig her jeg er nå, hvis du ser bort i fra noen småting jeg gjerne skulle endret på. Men samtidig så kaster jeg penger ut av vinduet, penger som egentlig går til ingenting. Å hjelpes. Jeg blir bare mer og mer dårlig jeg nå. Tror jeg like greit kan gå å legge meg, prøve å drømme søte drømmer om ett eller annet annet enn leilighet. *gulp* God natt!

Jeg har btw fått over 100 gratulasjoner på faca i dag. Satan, og jeg som føler for å takke hver enkelt. Var mye lettere med de som kom på sms.

Remember you love me!

Goodbye twenty-three, Hello twenty-four

Solen skinner i dag og jeg er helt sikker på at den skinner til ære for meg. Til og med i Lofoten skinner den til ære for meg. Wuhu! Så langt i dag har jeg egentlig ikke gjort så mye, jeg lå i sengen og leste i boken min til kl, ble 12. Det kaller jeg deilig morgen det. Den siste timen har jeg spist og gledet meg høylytt over alle gratulasjonene på facebook, sms og telefon. Jeg liker virkelig dissa bursdaggreiene altså! Mailboksen min vokser snart over evne, så mange mail kommer. Da jeg kom hjem i natt, for gårsdagens tilbrakte jeg på hytta til en kollega av meg. Jeg tilbrakte min siste dag som 23-åring med å spise grillmat, kjøre båt og masse kos. Mine absolutte tre sommerfavoritter. Selvom jeg ikke orker all den båtkjøringen, og magen min sier "stopp, jeg er mett" til slutt. Men det var så stas. Perfekt egentlig. Også lærte jeg å spille kubb (jeg tror det var kubb hvertfall), synd flotten stoppet mer moro, jeg skal SÅ spille kubb neste ganske jeg får sjansen. Jeg er jo skikkelig konkurransemenneske, heldigvis taper og vinner jeg med samme sinn. Men da jeg kom hjem i natt, kl. sånn kvart i ett hadde jeg 24 mailer i innboksen min, 20 av de var gratulasjonshilsner. Pluss de jeg hadde fått på mobilen. Og i dag våknet jeg til ennå flere mld på mobilen og hele 44 mail. Der 42 av de var bursdagshilsner. Jeg liker det altså, Men godt det bare er en dag i året. Egentlig fyller jeg ikke offisielt 24 før kl. 1647 (om jeg ikke husker helt feil), så jeg får nyte mine "23" år litt til.

Jeg har også pakket opp den ene gaven jeg har fått. Og inni den så det slik ut:

Masse plukk. For som bestemor skriver: en kan liksom ikke snede noe som kan knuse i posten. Derfor har jeg visst noe knuselig til gode. Og det liker jeg hvertfall. Det beste er at jeg elsker sånn pakker med masse rart. Uansett hva det er inni egentlig, så bare digger jeg sånne pakker. Og det var jo midt i blinken, for jeg bruker jo alt det her. Jeg er ikke noe sjokoladevrak, men disse sjokoladene kan ingen si nei til. Men nå skal jeg bruke denne fridagen min til å sette på en klesvask (det må til selvom det er bursdag), pynte meg (fordi jeg har bursdag) og hente Kristine litt seinere (til et litt "hemmelig" prosjekt). Det er jo ikke så hemmelig siden allerede noen vet om det, men trenger ikke broadcaste det her ennå.

Remember you love me (ekstra mye i dag)!
P.S. Jeg skal forresten takke hver og en av dere, men det må bli litt seinere i dag. Lover!