Hallelujah!

I dag har vi hatt et skikkelig dårlig vær her. Det begynte egentlig ganske bra med gløtt av sol da jeg var hos fysio. Men utover dagen kom det både lyn, torden og masse regn. I øyeblikket er det ganske bra her. Etter noen timer med både lys og buldring, har det endelig roet seg. Heldige meg trengte ikke bekymre meg for at internettet mitt skulle gå dukken da det allerede hadde tatt kvelden. 

Jeg har nemlig vært uten internett de siste par dagene. På tirsdag hadde jeg elektrikere her for å fikse disse stikkontaktene som ikke var bra, i tillegg til å flytte på noen av de. Og da de var reist og strømmen skrudd på igjen, hadde internettet mitt (eller routeren for å være helt nøyaktig) sagt takk og farvel. Den bare lagde discoshow her i stedet for å gi meg action på internett. Jeg prøvde å spørre elektrikere hva de hadde gjort, for det er jo strengt tatt dems skyld. Altså ikke direkte, men noe de har gjort tok livet av routeren min, for den funket helt fint før de begynte å "rote". Men de hadde ikke peiling. Så jeg måtte nok ringe nextgentel, og ventet i 1 time og 20 min før de ringte meg opp igjen. Jeg sier bare: det er godt de har sånn ringe-tilbake-system, for hvis jeg skulle ha sitti i kø der i nesten halvannen time, hadde regninga blitt ganske dyr. Men da de endelig ringte opp igjen var dama veldig behjelpelig og det tok ikke mange minuttene før hu sa de skulle sende meg en ny router. Og det har jo ikke tatt mer enn to døgn, så jeg kan ikke klage.

Så nå har jeg et nytt større svart beist på plass. Jeg må ærlig innrømme at den hvite som var mindre var nettere og penere, men jeg har nå internett igjen. 

Uheldigvis for meg så var dette typisk nok en av de mnd jeg har brukt opp all den inkluderte datan min, slik at jeg virkelig har vært internettløs de siste dagene. Altså, jeg kunne jo brukt mer og betalt for det, men for ett par dager?!?! Jeg skal faktisk klare meg uten internett noen dager for jeg klarte meg tross alt i mange år før internett gjorde et virkelig innhogg i livet mitt.

Bortsett fra på jobb i går, har det ikke vært mye action fra min side. Og ikke da heller var det mye action. Jeg har hele 33 mail som venter, der garantert 90% er reklame fra diverse butikker og kjeder, men det hoper seg opp nå, så det er vel snart bare å kaste seg ut i det. Men nå skal jeg feire litt her med å koble datan min opp mot nettet og få litt musikk igjen. Det har vært ganske stille her den siste tiden. Bortsett fra da Jehovas kom på døra og babla om at Gud en dag kom til å fjerne alt det onde i verden osv osv. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor de kommer tilbake, jeg ler halvt av dem innvendig når de holder på og enda mer etterpå, men jeg er vel slikt et snilt menneske (haha). Heldigvis er de raske og jatter ikke om Gud og hvermann i en evighet. Det er grenser for hva selv jeg tåler.

Remember you love me!

Altså...

Jeg tror jeg begynner å bli susete. Eller jeg har faktisk alltid vært det. Hvis det er noe jeg skal huske, enten seinere i dag, i morgen eller om en uke, må jeg skrive huskelapper på mobilen for å huske. Hvis ikke kan du banne på at jeg glemmer det. Og stort sett når jeg skriver huskelapper (som er alltid) husker jeg det uavhengig likevel. Så ja, jeg må alltid skrive ned ting for å huske det. Dere kan jo se hvor mange huskelapper jeg bare hittil har skrevet i august. Eller kanskje ikke hvor mange, men på hvor mange dager. De dagene med huskelapp har en prikk under datoen. Men... Når jeg skriver huskelapper til meg selv fra meg selv, som jeg ikke klarer å tolke og jeg ikke husker hva jeg mente med huskelappen eller husker hva jeg skulle huske, nei, da er jeg blitt virkelig susete.

Jeg kom over denne huskelappen da jeg skulle skrive huskelappen om å vanne blomstene. Så jeg så den faktisk før den plinga kl 1105. Men jeg skjønte ikke hva den betydde. Jeg skjønner det fortsatt ikke her jeg sitter en halv uke seinere heller. Så jeg har egentlig gitt opp. Det værste er at jeg har svake minner om at jeg skrev den på natten. For jeg husker at jeg slet skikkelig med å få ordet "amse" rett. Men det er jo nødt til å være helt kava feil, for det er jo faktisk det ene ordet her uten betydning. Hvertfall vet ikke jeg hva det betyr. 

Jeg tror kanskje det er en huskelapp om at jeg skal huske å ta ut pungen til Amelia fra veska mi, but it makes no sense. Så jeg har egentlig bestemt meg for å slutte å tolke den og heller begynne å skrive huskelapp for huskelappen. Og vil jeg noen gang få svar på hva jeg mente?? Nei, jeg tror ikke det.

En lang halvannen uke

Vel.. Jeg fant ut at det kanskje var på tide og oppdatere dere litt igjen. Men den siste halvannen uka har jeg levd i min egen male-boble. Jeg jobber med et eget innlegg til dere om det. Så det kommer når jeg er ferdig. Jeg har hvertfall malt det lille soverommet mitt og pga det står nesten alle tingene som stod på det rommet alle andre steder enn der. Så det siste halvannen uka har jeg bodd i rot. Det eneste som fikk meg gjennom det var at det er ryddig på soverommet mitt slik at når jeg trekker meg tilbake for kvelden så roer jeg ned i et ryddig rom (vanligvis klarer jeg meg ganske bra når det er rotete der og, men ikke når resten av leiligheten er et kaos uten like). Og at stuedelen med sofaen har vært ryddig. Slik at jeg kan sitte der og spise og se på tv uten å sitte oppi rot.

Men så.. Jeg har nemlig helt glemt å fortelle dere at jeg faktisk endte opp med å kjøpe den sofaen jeg lurte sånn på. Etter å ha målt opp og ned og frem og tilbake i mente, fant jeg helt sikkert ut at sofaen faktisk ikke passer inn med stikkontaktene. Men som alltid så er mamma den smarteste av oss og sa at det er jo bare å flytte stikkontaktene til den andre veggen. Så det endte opp med at jeg bestille sofaen når den enda var på tilbud. Så nå har jeg ventet hele ferien på at den skal komme siden de ikke hadde den vinkelen inn som jeg skulle ha. Sofaen kom forrige uke og med litt løsningsproblemer i forhold til henting og slikt, endte det, litt akutt for min del, opp med at sofaen skulle bli hentet på tirsdag. Midt oppi malingskaoset mitt. Så jeg kjente litt på angsten et øyeblikk. Men snille pappaen min hadde ordnet det sånn at min kjempesnille tante og henne to kjempesønner, mine fettere, kom for å hjelpe meg. Så jeg møtte de på Skeidar og vi ikke hentet sofaen. Vel hjemme fikk vi etter mye om og men plassert oss i stuen med alt som allerede stod der. Og heldigvis valgte vi og sette de opp og sammen for hvis ikke hadde jeg nok hatt to deler sofa stående mitt i stuen. Da vi endelig fikk pakket ut de to sofadelene, de var pakket inn til den store gullmedalje, så ble vi alle skjønt enige i at sofaen var feil vinklet. Jeg ringte Skeidar to minutter før de stengte og forklarte problemet. Det var jo ikke så mye han kunne gjøre den kvelden så de skulle ordne det dagen etter. Men da jeg hadde lagt på og fått sett litt mer på sofaen fant jeg ut at den var riktig likevel. Så vi ble enige om å sette den sammen for virkelig å se. Og ja, den var riktig. Hallelujah. Akkurat da følte jeg meg superdum. Men jeg ringte Skeidar dagen etter og forklarte at vi hadde tenkt feil (for den så virkelig feil ut) og at den var riktig. Han jeg snakket med kunne fortelle at lagersjefen ville bli veldig fornøyd med det da han hadde klødd seg skikkelig i hodet. Stakars.

Siden sofaen kom har jeg brukt tiden til å impregnere den. Det har jeg fått høre av absolutt alle i den butikken, først av han jeg "kjøpte" sofaen av. Deretter av hun jeg betalte til, Og tilslutt av han på lageret som leverte den ut. Så ja, jeg har delt den opp og impregnert. Latt det tørke over natten og tatt neste del. Og jeg har fulgt bruksanvisningen, men jeg syns fortsatt at sofaen er "klissete", men det vil nok forhåpentlig gå seg til med normalbruk. Problemet er bare er at jeg har så lite lyst til å sette meg i den. Haha, jeg tror nok det går over bare denne ny-sofa-jeg-er-redd-følelsen går over. Det i tillegg til at den er klissete. Men den er i hvertfall hakket mer sikker enn den er uten impregnering og jeg regner med at det går like fint med denne som med den gamle.

På tirsdag fikk noen av dere på snap bli med meg rundt på rotete omvisning i huset. Nå skal resten av dere få se virkeligheten jeg har levd med den siste halvannen uka. Det er bare 11 dager, men for meg føles det mye lengre. Haha, jeg blir flau, men det er kun for en periode og tenk så bra det blir tilslutt.

 Den nye sofaen oppi alt rotet, skal få bedre bilder når alt er ferdig her.

 Noen i Danmark har hatt det morsomt da de pakket inn sofaen.

Det nymalte rommet. Her gjenstår listemaling rundt vinduer og dør. Jeg har begynt, men det trengs en sterk mann (les: pappa), så jeg håper han kommer på besøk snart. Ellers så merket jeg at da jeg tok av maskeringstapen langs listene nede, så er det ikke alle stedene det har blitt helt kant i kant slik at der må jeg ned å pirke skikkelig. Men jeg lurer egentlig på om jeg i stedet skal bytte listene nede siden de ikke er så pene og har grønne malingsflekker flere steder. Evt. om de kan males, men det er kanskje lettere å bytte de. I samme tid da får jeg malt det som mangler. Men jeg trenger pappaen min til det. 

Nei dere, nå skal jeg lage meg middag. Jeg er helt utsultet her jeg sitter:P

Ha en flott søndag videre og en flott uke. Det vet jeg min blir.

Remember you love me!