Into the black night

Å ha ferie ødelegger døgnrytmen min fullstendig. Og da jeg lå våken kl 0250 i natt tenkte jeg på alt mulig. Og det å tenke på alt mulig, hjelper deg ikke akkurat til å sovne bedre. Jeg tenkte i hvertfall med gru på de to mnd jeg gikk etter operasjonen uten å kunne spise/drikke søtt og at det er den mest depressive jula jeg har hatt på for alltid. Og jeg er så glad for at det gikk over, selvom det var ganske deilig å ikke ønske søtsaker fordi jeg visste det smakte crap.

I hvertfall, kl 0253 lå jeg i senga mi lys våken og stirret ut i intet. Har dere lagt merke til det at når dere stirrer ut i svarte natta så er det akkurat som om alt bare snevrer inn også blunker man mye?? Det gjør jeg. Sikkert fordi at det ikke er noe å fokusere øynene på annet enn meter på meter med svart. Jeg sendte og ei kollega en facemld kl over halv tre om natten. Kl. 0300 gikk gjestene til naboen min på skrå, de er av den eldre generasjonen og oldeforeldre og de holder det gående lenger enn jeg gjør på mandager. Nå skulle man nesten tro at jeg sniker på naboene, men det gjør jeg ikke, jeg var faktisk oppe for å tisse. Det er nemlig en annen ting man etterhvert blir veldig klar over når man ligger våken og "stirrer i taket". 

Kl. 0314 hadde jeg tydeligvis heller ikke sovnet, for da klarte jeg å snappe en snap i min frustrasjon. For det er jo en kjensgjerning at når man ligger der og ikke får sove, så skal man bare, hele tiden. Og det er fordi man overtenker, og man tenker alltid på sånne ting man absolutt må slå opp på google med en gang for let's face it: i morgen har jeg glemt det og jeg vil jo virkelig vite dette.

Det skal heldigvis bli andre boller fra nå av. For nå er det slutt på feriemodus og jeg har begynt på jobb igjen. Dessuten har jeg i dag avsluttet et kapittel som vil gjøre det mye enklere å legge seg til riktig tid om kvelden. Jeg skal ikke stå opp tidlig igjen før på fredag, så jeg må nyte disse siste dagene før jeg skikkelig er tilbake. Og på lørdag så har jeg jo bursdag, så det er det å se frem til og.

Cluet mitt når man har liggi våken i halvannen time uten å sovne, er da faktisk og tømme hjernen helt.. Kanskje med å telle sauer eller bare gjøre den helt svart, men når jeg kommer opp i høye tall så detter jeg ut og begynner på nytt igjen. Men det hjelper tydeligvis for jeg sovnet tilslutt.

Remember you love me!

Blåtur med jobben

På tide at dette blir postet nå (glemt litt av det - oops)...

Hvert år arrangerer jobben en form for sommerfest når vi nærmer oss sommeren. Akkurat på lik linje som julebordet når det nærmer seg jul. I år ble det i stedet for sommerfest på huset, en blåtur, for de aller aller fleste en tur ut i det blå. Altså ikke ut i det faktiske blå, men ut i det blå (som her betyr uvitende).

Klar for festligheter.

Vi møtte på huset kl. 18, hvor det var salg av diverse drikke, noe for nesten enhver smak. Deretter ble det premieutdeling i forhold til dytt-konkurransen vi har hatt på huset. Og for å si det sånn, når dommerne sitter på dytt-kontoret i Oslo eller hvor de satt, og trekker "helt tilfeldige" vinnere, da føler man seg litt snurt. Fordi det handlet visst ikke i det hele tatt om å komme først i mål. Så der føler jeg meg lurt. Det handlet visst om så mye mer.. I hvertfall, det ene laget som vant hadde visst hatt den største progresjonen, og det andre laget som vant hadde gått lengst. Men det skjønner jeg ikke for de har aldri vært i nærheten av toppen. Men jeg tror kanskje det hadde noe med å gå i mål mer eller mindre på den datoen du skulle.. Eller noe. Hvis ikke jeg helt har misforstått. Post 4 gikk hvertfall i mål som nummer 2, og det syns jeg vi fortjener litt cred for. Eneste gleden var at Randi Marie ble premiert for å ha gått 3. lengst av alle sammen. Og hun var faktisk i mål som første kvinne (som første mann faktisk). Men det telte jo tydeligvis ingenting det heller..

Randi Marie, Kristine og Catherine.

Vel, nå da jeg er ferdig med å tømme eder og galle utover frustrasjonen min ang dytt.no, så kan vi reise på busstur. For etter å ha sitti litt ute i sola, det var faktisk ganske flott og varmt, kom bussen som skulle ta oss på tur. Flere (de som er kjent i Bergen og omegn) hadde gjettet at vi skulle til Nordhordland ettersom personalsjefen vår er derifra, og da bussjåføren kom sa han: Er dere klare for busstur til Knarvik?? Haha, han kunne jo ikke vite at det var en blåtur. Så da satte vi snuten for Knarvik med post 4 i baksetet.

Elin, Jeanette, meg og Hege.

Vel fremme endte vi opp på et utested som heter Garveriet. Det er visst et av få utesteder der ute. Her ventet det grillmat og livemusikk. Etter å ha måttet vente litt, ble vi vist på plass og etterhvert kom maten. Herlighet, jeg burde jo egentlig ha tatt bilde, men jeg var så sulten at jeg glemte hele greia. Du kunne hvertfall få hva enn hjertet ditt ønsket seg. Det var flere kjøttyper, hamburgere, pølser, grillspyd, laks m.m. Som tilbehør var det bakt potet, potetsalat, salat og dressing i alle typer. Det var bare å lesse på tallerkenen og spise til det nesten kom opp igjen. Neida.. (joda)! Som drikke kunne man kjøpe det man ønsket i baren. Kristine og jeg hadde på forhånd tatt avgjørelsen om å ikke drikke, siden logistikken hjem var litt vanskelig. Men jeg holdt døra åpen i tilfelle jeg hadde veldig lyst. Men jeg syns uansett at det smaker SÅ mye bedre med brus til mat.

Vel ankommet Garveriet.

Etter å ha stappet i meg altfor mye mat, angret jeg veldig på antrekket for kvelden. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gikk for jumpsuiten som jeg hadde tenkt på noen dager i forveien. Det skal jeg hvertfall neste gang. Så ble det allsang da personalsjefen (mest sannsynlig) hadde trykt opp ei blekke på fem sanger vi skulle synge i full vennskapelighet. Det var egentlig kun en sang der jeg virkelig kunne, "Jenter fra Bergen", men noen av de andre sangene var veldig lett å komme inn på. slik som "Du skal få min gamle sykkel når jeg dør" og en sang om øl som jeg ikke husker hva heter. I tillegg sang vi en sang om Anna og en jeg absolutt ikke husker hva heter, ikke kunne jeg sangen heller. Det ble i hvertfall litt stemning ut av det, og midt oppi dette kom livemusikken vår, en litt eldre hippiemann som sang noen sanger. I følge personalsjefen var det det vi hadde råd til. Men jeg tror at han bare fant han sånn tilfeldig..

Randi Marie, Catherine og Kristine.

Etter å ha spist, sunget og kost oss en stund, trakk vi ned der selve festen visstnok foregår. Her rigget vi oss til ved et bord som ble basen resten av kvelden. Etterhvert begynte dj'en å spille musikk, og det ble liv på dansegulvet. Heldigvis var musikken helt etter min smak, med mye kjent, en del gammel, noe nytt og noe jeg ikke kjente igjen. Det ble en del dansing på oss alle, og vi koste oss til rundt 0045. 

Siden vi skulle sørge for at Arna-folket rakk bussen hjem, skule vi helst være i bussen 0045. Men da vi kom ut var der ingen buss. Etter å ha ventet en liten stund, kom beskjeden om at Nordhordlandstunnelen var periodevis stengt og skulle åpne igjen kl. 01. For å si det sånn, jeg er ikke sur for at bussen ikke kom før litt seinere, men jeg skulle gjerne visst det før, for da kunne vi vært inne og hatt det kjekt litt lenger..

Hege, Ståle (legen vår) og Elin.

Så da stod vi der da, nesten 60 stk. og ventet på bussen i litt regn, men for det meste opphold. Og heldigvis, når beina begynte å bli så slitne at jeg nesten holdt på å gi opp (det er ikke alltid at Kina-sko er det beste), så kom bussen. Så bar turen tilbake mot Bergen. Vel... I hvertfall nesten. For det viste seg at vi måtte stå i kø for Nordhordlandstunnelen tilbake og. Og da åpnet den ikke før rundt 02. Snakk om lenge å vente.. En tur på en liten halvtime, ble sånn ca. 1 time og tre kvarter lang hvis du tar med all ventingen både inne og ute. Ca. 0230 var vi på BRKS igjen, og jeg har sjelden vært så glad for at jeg hadde valgt å kjøre. Tenk så stressa jeg hadde vært om jeg skulle tatt bussen hjem. Så jeg var i seng rundt 03. Da surfet jeg raskt gjennom, før jeg la meg til å sove.

Siden det ble seint, lå jeg også lenge på lørdag. Deilig. Men det skal nå nevnes at jeg var våken et par ganger og rundt kl. 09 måtte jeg bare gi etter for at jeg måtte tisse. Da hadde jeg drømt diverse drømmer om at jeg tissa der det passa meg. Så jeg tror kanskje underbevisstheten min skjønte at jeg måtte tisse før bevisstheten min gjorde det. Men siden jeg telte meg frem til at jeg kun hadde sovet i drøyt 6 timer på det tidspunktet lot jeg meg selv synke ned i drømmeland igjen en liten halvannen time eller noe. 

En veldig kjekk kveld, men neste år har vi sommerfest på jobben i stedet. Eller reiser til et sted der vi IKKE trenger å stå i tunneljobbingkø.

Remember you love me!