Glemsomme jente

Dere må sjekke ut denne sangen her, Jennifer Lopez ft. Pitbull - Dance Again. En får skikkelig lyst til å danse til slike rytmer. Releasedato er 3. april.

Jeg føler meg også litt råtten for at jeg glemte hele Earth Hour. Jeg har veldig lyst til å skylde på for dårlig annonsering, men innbiller meg at det ikke stemmer helt. Men i år tror jeg kanskje jeg rett og slett ikke har lagt noe særlig merke til det. Jeg har lest det, men akkurat som det gikk inn øynene og ut igjen ørene. Det var i hvertfall helt borte, helt til jeg gikk inn på face. Så 15 min er bedre enn ingenting. Det er da noen penger spart er det ikke det da?? Heldigvis nærmer vi oss halv, jeg blir så sliten av å blogge i mørket (nå skal man vel teknisk heller ikke sitte på datan), for jeg satte ikke frem lys for 15 min.

Kveldens tumulter driver og innhenter meg kjenner jeg. Vært skikkelig sigen siste timen/halvannen, så jeg gleder meg ustyrtelig til jeg skal legge meg. Men føler jeg må drøye det hvertfall litt lenger, det er jo lørdag tross alt. Jeg føler jeg gjentar meg til det kjedelige når jeg sier at jeg skal rydde her. OMG! Noen ganger skulle en tro jeg ikke hadde noe liv. Men joda, for jeg lever fremfor å rydde, og når jeg skal rydde, later jeg meg heller. Nyttårsforsett 5 er ikke akkurat vel fulgt for tiden. Oops! Men det skal det gjøres noe med i morgen.

Har jeg forresten fortalt at jeg har byttet ut min profesjonelle tablettknuser av en student S med ei svensk ei som også heter S?? Vel, det har jeg da. Så nå er runde to godt i gang, men kommende uke har de påskeferie. Det er noen fordeler med å være student også. Som jeg savner ganske høyt, for jeg får jo baaaareeee 5 uker ferie i året. Hva er liksom gleden med å bli voksen?? Det har vi ikke sett.

Jeg har også lekt detektiv i dag. Jeg burde virkelig blitt profesjonell, for gud så god jeg er.

Jeg kunne nå ha avsluttet med at jeg skal gå og gjøre noe fornuftig, mens siden klokka allerede er blitt så mye, så trenger vi ikke late som. Vi kjenner jo hverandre, så vi kan likså godt være ærlige. Det blir ikke noe mer fornuftig i kveld. Men morgendagens skal nytes og brukes, for mandag er det på'n igjen med tidligvakt, tirsdag og onsdag også. Så jeg tipper jeg kommer til å være ganske klar for fri på torsdag. Forhåpentligvis snakkes vi litt før torsdag, men man vet aldri...

Remember you love me!

En kveld til besvær

Husker dere det jeg sa om å stå opp av sengen?? Vel, neste gang tar vi det litt roligere.

Da vi hadde satt oss på bussen på terminalen, kom K på at hun hadde glemt legg. Hadde vi bare fortet oss av og tatt den andre tilbake igjen, hadde vi fint rukket ti over midnatt bussen tilbake.

Vi hadde det kjempekjekt på vors hjemme hos K, bare hun og jeg. Så ble alt litt heseblesende i det vi skulle gå, uten at vi visste at vi egentlig ikke hadde mer tid enn akkurat det vi trengte. Vi valset i hvertfall lykkelig avgårde, og vel ute sier K: det er jo skikkelig kaldt ute. Og jeg bare: det er kanskje ikke så rart for det snør faktisk. Og det gjorde det, ikke voldsomt, men det som kom ned av nedbør kom i små snøfugg. Rett før vi passerer over til april, kjekt.

Så gikk vi mot bussholdeplassen da, arm i arm, og da vi akkurat hadde komt oss dit, så kom bussen mot oss, i feil retning. What! Vi var rett og slett så seint ute at den egentlig allerede hadde passert, men vi stoppet den og fikk nå bli med, selvom det var litt klabbel og babbel.

Så vel fremme på terminalen der neste buss stod og ventet og vi skynte oss over, kom K på at hun ikke hadde legg. Jeg foreslo at vi kunne kjøre tilbake og finne det, men før vi rakk og ta en avgjørelse på det, kjørte bussen. K hadde panikk hele veien inn til byen og ringte sikkert alle hun kunne komme på. Vel fremme kom vi jo så klart ikke inn noe sted siden hun ikke hadde legg. Men han ene vakten sa at politiet kunne hjelpe, så da strente K opp der med meg hakk i hæl, bare for å få ennå en nedslående beskjed, de kunne ikke hjelpe, og vaktene skulle så absolutt ikke si sånt, for det stemte ikke. Så da gikk vi derfra like nedslående som da vi kom.

Vi endte opp ute på Felix vis a vis Zachen, for det var det eneste stedet K "kom" inn uten legg. Så satt vi der da, under sånn ca fire pledd og holdt varmen, for K var så sta og skulle ikke gå noe sted, hun var sur. Og første buss hjem ikke før sånn kl. ti over halv 2, en hel evighet fra da. Vi var vel i byen spnn rundt midnatt, eller da var vi kanskje akkurat ferdig med politistasjonen. Så vi satt sånn kanskje på Felix i halvannen time. Og så, litt før halv to, kom vaktene og sa at nå var det slutt på alkoholen utendørs og vi måtte derfor trekke innover. Vi fulgte gjengen som trakk innover, og plutselig stod vi begge inne uten å være redd for at de skulle komme hesblesende for å se legg. Seriøst, hvorfor gjorde vi ikke det halvannen time tidligere. Snakk om å være blåst, men han gjøken som kjøpte de ciderene sa han måtte vise legg for å komme inn, og det tok vi skrekken av.

Vi traff også på en gjeng fra Austevoll. Og jeg bare: seriøst, jeg heter jo Økland, slekten min kommer derfra. Og han ene bare: ...... Og jeg bare: ....... Noen ganger lurer jeg på om de ikke følger med i det hele tatt. For til å skulle komme fra Austevoll virket de ganske så blåst. Men de hadde så rar dialekt at jeg innerst inne tror på dem. Så spurte de om jeg kjente ei jente som jeg ikke husker navnet på. Så prøvde jeg å forklare dem hvor stor den slekta egentlig er, og at min kunnskap ikke strekker seg på langt nær langt nok.

Han ene lurte også på hvor jeg kom fra, og da jeg sa det ble han stille noen sekunder før det går opp for han at Eidsvoll har han jo hørt om. Så går det ennå noen stille sekunder før han spør hvor det ligger. Veldig typiskt, de aller aller fleste har hørt om Eidsvoll på skolen, men ytterst få vet hvor det faktisk ligger. At det går an. Kanskje et av Norges mest kjente historiske steder også vet folk knapt hva det står for. Men som regel så husker de at Grunnloven ble underskrevet der. Bra for dere!

Så siste timen hadde vi knallgøy, eller knall er kanskje å ta i litt mye, men vi frøs faktisk ikke, og vi fikk igjen varmen i beina, Så da må det jo nesten kalles knall likevel. Vi fikk danset litt, snakket litt og bare kost oss. Jeg har funnet ut at sving er veldig gøy, men jeg kan ikke følge. Herlighet, jeg er elendig. Men det var gøy da.

De spurte oss også om vi skulle bli med på nach, jeg har aldri vært så glad for å ha tatt bussen hjem som jeg var da jeg la meg. Himmel på jord altså. Jeg var helt sykt sliten. Da jeg la meg hadde jeg vært oppe i 21 timer. Ikke rart jeg var slagen. Jeg skjønte heller aldri hva de gjorde i byen, for på en måte trodde jeg de var på rangeltur, men så kom det frem at de bodde litt sånn overalt. Hum. Skjønner ikke greia jeg. Jaja. Sånn kan det gikk liksom.

I dag skinner solen og jeg har vært og hentet Petunia som stod hjemme hos K. Ellers har jeg gjort veldig lite. Jeg har sett gårsdagens Home mens jeg lå langstrakt på sofaen. Jeg anker skikkelig på alt det rotet som fortsatt ikke er gjort noe med. Så jeg må vel snart karre meg opp av sofaen og se og få noe gjort. Men det var denna planlegginga da. Nesten litt synd å kaste bort slik en fin dag på dagen derpå, men hvem skulle tro i går da biler var dekt av snø, at det kom til å bli fint i dag?! It beats me.

Så hva har vi lært??
1. Aldri glem legget ditt når du skal ut
2. Prøv, for det kan hende det faktisk går
3. Dra hjem til senga di!

Hvis dere lurer på bilder så eksiterer det ikke et eneste bilde fra gårsdagens fadese. Kanskje like greit.

Og hvis noen av dere skulle komme over dette og vite hvem dere er, ta gjerne kontakt, for jeg hilste egentlig ikke på noen av dere, og den eneste jeg kjenner navnet til er Nils, takket være K.

Remember you love me!

Opp og hopp

Du vet den følelsen du har om morningen når klokka di ringer og det er hardt å stå opp?? Vel, den følelsen kan du bruke flere steder. Som når du har bestemt deg for å gå ut, men plutselig dukker det opp masse som gjør at det frister mest å være hjemme. Vel, jeg tok steget opp av "sengen".

I flere uker nå har K og jeg tenkt at vi skal ut denne helgen, også har vi funnet ut at fredager er best fordi da har du hele helgen og komme deg på, for fredagen er jo allerede ødelagt. I går var K syk og derfor ble planene litt sånn satt på vent, og i dag har det vært mye frem og tilbake, men så bestemte vi oss for ferdig arbeid, og bare gå ut. Vel hjemme etter timesvis på sofaen mens regnet høljer ned utenfor vinduene, var det ikke like fristendes. Det er da du må stå opp av "senga" og gå i dusjen. Så tenkt, så gjort. Og nå sitter jeg her nydusjet og usminket.

K og jeg skal ut og gjøre Bergen by utrygg. K skal rive ned og jeg skal bygge opp igjen. Men kleskrise er det jo alltid i sånne anledninger, så derfor skal jeg nå gå og endevende skapet mitt for å finne noe brukbart og enkelt. Det er jo blitt så kaldt igjen her. Også kanskje vurdere å kaste noe svart på meg i ansiktet. Så bærer turen avgårde til K sitt krypinn.

Slenger med et bilde jeg tok i går, mye bedre enn nydusjet og usminket.

Jeg trodde egentlig K var i dusjen og tok meg derfor den frihet til å blogge, men nå fikk jeg mld av henne. Oops!

Vi blogges!

Remember you love me!

Jeg er såååå lei

Da jeg kom hjem fra jobb i dag hadde de nesten okkupert hele parkeringsplassen. Det er ingen som har spurt om de kan få stå der, de bare står der. Jeg snakker så klart om de (mest sannsynlig) kommunale arbeiderne som driver med noe vannledningsgreier-som-skal-i-bakken-saken. Kjempegøy. Det vil altså si at de holder på utenfor her fra tidlige morgentimer til altfor langt utti ettermiddagstimer.

Sånn ser det ut utenfor her. En diger gravmaskin som har slengt fra seg de derre graverne overalt her ute så de stenger sikkert halve parkeringsplassen. I tillegg har de satt fra seg en slik en robotmaskin eller hva det er. De har i hvertfall kontrollpanelet ved siden av og ingen sitter "i" den. Det er egentlig ikke noe sted å sitte heller.

I går morges, jeg hadde jo seinvakt og hadde gledet meg til å sove lenge, da var det på'n. Kl. 0730 kom de og fyrte opp denne robotmaskina. Da våknet jeg. Halv ni kom første sprengesignal, takk gud for at jeg har lært noe etter at jeg flyttet til Bergen, slik at ikke hjertet forlot kroppen min da de sprente. Herlighet, det ristet i hele huset. Deretter kom det to til, med noe sånt som er time i mellom. Takk skal dere ha for at dere ikke lar meg sove lenge om morningen, men jevlig vekker meg med både høye og lange pipelyder og deretter brak som gjør at hele huset nesten faller sammen. Skulle nesten ønske noe hadde fått en sprekk. Det virker dessverre heller ikke som om de er ferdig snart. Jeg føler de har holdt på i en evighet og det blir bare verre og verre... og verre.

Hele strekningen fra Kiwi og hjem er faktisk et eneste stort byggeområde. Bortsett fra at det ikke er et område, men en strekning. Så det like kaotisk hele veien frem til Kiwi. Det kommer jo til å ta en evighet til jobb hvis de fortsetter sånn her. Kjenner jeg har veldig lite til overs for disse folkene altså. I dag tidlig da jeg satt og spiste frokost, rundt 0645, skulle han over meg ut. Han måtte tute på mannskapet for en av bilene stod i veier. Hensynsløse idioter. Nok er nok. Bli ferdig og reis hjem.

Takk for meg!

Til min fremtidige ektemann

Hei.

Jeg vet at du er der ute et sted, et sted der våre veier kanskje allerede har møttes, eller kanskje vi har til gode å møtes. Jeg må jo si jeg syns det er ganske irriterende at vi surrer rundt hverandre uten å vite at den andre eksisterer, kanskje. Men en gang kommer våre veier til å krysses, og da kommer vi til å skje. Det står foreløpig ikke skrevet hvordan noe sted, men jeg vet at vi kommer til å møtes. Kanskje i køen på Zachen da jeg søler en drink over deg. Kanskje på jobben da du skal fikse noe. Kanskje på en fest hos felles venner eller på bussen når du må betale for meg fordi jeg mangler penger.

Uansett hvordan eller når, jeg vil bare fortelle deg et par ting på forhånd, slik at alle ubekvemheter er ute av verden når DEN DAGEN kommer. Dagen da vi begge våkner opp med panikk over at dette er for alltid. Dette skal vare evig. Heretter er det deg og meg, meg og deg. Vi er oss. Alltid.

Først av alt: Jeg kommer ikke til å kreve så altfor mye av deg. På en måte. Men jeg skal ikke gå i detaljer nå om hvordan jeg ikke ønsker nakne rumpeballer i sofaen mens du ser på fotball, igjen og igjen, og jeg aldri får sett på Frustrerte Fruer.

For du skal få se på så mye fotball du vil. Og om du vil sitte kliss naken i sofaen, så skal du få lov til det og. Beina på bordet er til og med greit, så lenge du tjener til livets opphold på lik linje som meg. Jeg skal ikke tvinge deg til å gå med teite klær jeg liker, ei heller nekte deg å dra på guttetur, og jeg skal i hvert fall ikke furte en hel dag hvis du snur deg etter et par lange bein eller et solid sett med plastikkpupper.

Det “eneste” jeg krever av deg, er at jeg er din eneste ene, og at du gir meg den tryggheten av å vite at jeg alltid vil være det. Jeg vil nemlig gå så langt som å påstå at jeg er drømmedama - så lenge du ikke lyver til meg, ligger med en annen, eller løfter en voldelig hånd mot meg. Må du aldri stjele, ligge med noen eller lyve. Men hvis du må stjele, så stjel vekk sorgene mine. Og må du ligge med noen, ligg med meg alle nettene i livet mitt. Og hvis du må lyve, så lyv deg unna døden for å være sammen med meg.

Ettersom du er den jeg velger å tilbringe resten av mitt liv med, eller i hvert fall veldig mange år, regner jeg med at du allerede har god humor og at du liker meg for den jeg er. Og så lenge du klarer å le av meg hvis jeg har en dårlig dag og er litt urettferdig. At du kommer med komplementer selvom håret mitt er feitere enn stekesmøret, og huden er preget av et tonn av kviser. Og så lenge du kommer hjem til meg etter kvelden ute med gutta, så er jeg sikker på at det hele kommer til å gå ganske smertefritt.

Men du, kan vi treffes snart? Kanskje om 6 mnd til et år eller noe, for jeg vil gjerne finne ut av hvem jeg er på egenhånd først. Ok, fint, da sier vi om 8 mnd cirka.

Linn Therese

Overivrig fan

Det er jo skikkelig nais å logge seg på til dette her, sumo passer på meg, uten at de vet det, slik at jeg skal få med meg Home. Har du fulgt med i det siste liksom.

Jeg skjønner at jeg er i overkant engasjert i både Home og Cæsar. Kanskje aller mest i sistnevnte. Ikke at jeg lever og ånder for det, men herlighet. Norsk såpe på sitt beste. Jeg har jo sett Cæsar siden begynnelsen og er trofast følgesvenn. Så trofast at da jeg var i Tsjekkia i 3 mnd måtte jeg anskaffe meg Sumo for å få fulgt med. Nå er til og med lillebror bitt av basillen. Det går vel rundt for han hvis han skulle komme over at jeg har skrevet det på bloggen. Heldigvis for meg er han sjelden innom. Skulle ikke forundre meg om den sjeldne gangen var akkurat på dette innlegget. Heldigvis så vet jeg at han er opptatt akkurat nå, med morgendagens Cæsar. Så da tar det hvertfall en halvtime før han kikker innom evt. Men jeg tror egentlig ikke det. Nå skal ikke jeg snakke over meg når det gjelder Cæsar, siden jeg allerede har sett morgendagens episode, men herlighet altså. Du må jo bare elske Cæsar.

When life gives you lemons

Æsj! Nå sølte jeg såpe utover hele meg, så jeg måtte skifte. Jeg mener, at det går an, og da jeg prøvde å vaske det vekk, bare skummet det. Hva gir'u meg??

Så da ble det lady in red i stedet for. Ser dere forresten at jeg har fått et parallellt kviseutbrudd på hver side av munnen?? Noen ganger så lurer jeg på om kvisene snakker sammen og blir enige om å gjøre livet mitt litt mer surt.

Jeg var også så dum at jeg logget meg inn i nettbanken for bekrefte en e-faktura. Gjør det seinest mulig sier jeg, for en blir jo bare deprimert av tallene som lyser mot deg. Så lenge det er positive tall så skal jeg vel ikke klage. Men når jeg tenker at det er over to uker til lønning (og jeg nesten akkurat har fått), da blir jeg litt deprimert likevel. Godt jeg snart skal hjem til mamma og pappa en tur. Godt at pappa var her i helgen og. Fortalte jeg dere forresten at jeg har fått feil bunad?? Joda, jeg har fått mamma sin. Tror kanskje mamma var litt trøtt i hodet da hun fant den frem. De er jo helt like, så jeg kunne sikkert brukt den, men vet ikke om mamma kunne brukt min. Så når jeg reiser hjem i påsken får jeg se om jeg får den i håndbagasjen, kanskje det bare er bunaden jeg får plass til. Ellers får han pappa seg nok en tur over fjellet. Da med hu bestemor som har SÅ lyst på en tur over fjellet i fint vær. Så klart oppdaget jeg det ikke før han var kommet helt hjem heller. Snakk om lost case.

Jeg har også startet prosjekt Skifte-dekk-på-bilen-min. Fysisk er den ikke startet ennå, men psykisk er planleggingen godt i gang. Men jeg vet ikke helt om jeg klarer hekte dekkene av. Er det noen som egentlig vet hvor mye et dekk veier?? Det veier nok! Dessuten er arbeidsbuksa mi hjemme, så det spørs nok om ikke jeg må ta turen hjem først, ta med meg buksa tilbake og deretter skifte dekk. Jaja, det skal vel bli en råd med det også.

Shit! Nå kom jeg på at jeg egentlig skulle satt en deig i dag. Jeg skulle SÅ bake på søndag, men det ble det ingenting av. Og på torsdag er gjøren død. Så får se om det blir en råd på torsdag, siste forbruksdag. I morgen har jeg seinvakt, skal først på ildsjelsamling for etikkprosjektet på jobben, kl. 13. Så det blir en lang dag i morgen. Får stoppe på butikken og kjøpe med noe deilig mat som jeg kan kose meg med før jeg jobber litt. Viktig viktig.

Jeg føler jeg har altfor mye på plakaten i dag. Egentlig burde jeg kastet meg over restene fra søndagen, for fortsatt noe som ikke har fått plass. Æsj, det krever så mye planlegging, og planlegging krever tenking, og jeg er egentlig i null form til tenking nå. Tror jeg heller skal lage meg litt tomatsuppe og så se alle Cæsar som jeg ennå ikke har sett. Har noen til gode da kan man si. Har dere forresten hørt at det er en som har leukemi?? Vi vet ikke hvem ennå, men etter påske vil episodene begynne å fulle over skjermene. Da er det bare å følge med. Alt vi vet er at de har forvekslet blodprøvene til 4 stk. Og en av disse har leukemi. Wanna guess??

Remember you love me!

Do you feel my pain??

Ser dere hvilken kattepine jeg er i?? Alt dette her skal på plass, for at det skal få komme på plass, må det først få en plass. Og her er ingen plasser. Og det værste er at det er mer der det kom fra. Nå står alt på bordet og venter på at vaskemaskinen skal bli ferdig, slik at også dette skal få en runde i maksinen.

Ute er så lyst at jeg føler meg helt døgnvill. Skremmende at man skal rote så mye for bare en time.

Pappa dro i dag tidlig, eller det var ikke så tidlig, men han er hvertfall komt hjem. Jeg sitter igjen med skjegget i postkassen og masse som skal ryddes. Neida, ingen skjegg i noens postkasse, men masse som skal ryddes. Det ser faktisk mye bedre ut nå som jeg har pakket ut alt, det eneste nå er all emballasjen som står på gulvet. Det spørs nok om det ikke blir en tur til skrothaugen på tirsdag. Jeg tror det er det letteste av det letteste. Jeg får påspandere meg de 50 kr.

Rommet mitt ser forresten smashing ut. Jeg var litt skeptisk der en stund, da den ene veggen fortsatt var hvit, for da så det ut som om resten av veggene hadde gått på en skikkelig smell og fått ev gulna farge. Men nå når alle veggene er samme farge, er det mye mye bedre, Så nå er heldigvis alt tilbake på stell. Det er litt slitsomt å bo i en maleplass.

Jeg har også fått det spillet, så i dag har jeg spilt litt volleyball innimellom alt. Akkurat som jeg husker det.

Men nå tror jeg maksinen min snart er ferdig, så jeg får løpe og finne plass før den piper.

Remember you love me!

Holà

God lørdag formiddag. Kan vel kalle det det litt til. Godt i gang med dagens arbeid, har vært oppe siden 0930 ca. Kanskje ikke så rart med tanke på at jeg var i seng 2215 i går. Jeg var helt skutt. Pappa kom seint torsdag, så jeg satt oppe og ventet. Derfor jeg var så sliten på fredag. Timene på jobb gikk for så vidt greit, men da jeg dro fra jobb var jeg meget sliten. Og da jeg kom hjem hadde pappa begynt å male rommet mitt.

Jeg bare: Eh, den veggen der skulle ikke males.

Pappa bare: Ikke?

Jeg bare: ........

Neida, han gjorde ingenting galt. Han hadde malt tre av fire vegger og var ikke klar over at den siste også skulle males. Så da gikk vi løs vi den 4. veggen.

Så jeg hadde det litt morsomt med meg selv før jeg malte veggen hvit. Siden veggen er brun grunnet vi med hvitmaling først, og i dag har vi tatt første strøket med farge.

Se så lyst og fint det blir. Så nå har vi spist lunsj mens vi venter på at dette strøket skal tørke før vi tar neste, og forhåpentligvis siste. Heldigvis snart tørket. Så da skal vi gasse oss opp.

Var og besøkte bestefar i går, og da spurte han meg:

Har du fått ring på fingeren??

Jeg ristet på hodet og viste han fingrene mine siden har hører så dårlig.

Bestefar: Nei, det er nå best å vente til du hvertfall er 22.

Jeg bare: .........

Så jeg burde tydeligvis i følge han, uten at han vet det, ha giftet meg for lenge siden.

Pappa har i tillegg komt med bunaden min og masse andre gamle ekser med diverse greier. Foreløpig er ikke disse pakket opp, og jeg grugleder meg. Jeg er redd det er veldig mye stæsj i disse eskene som jeg skal ha og som helst skal ha et oppbevaringssted. Så akkurat nå er det ganske rotete her. Jeg som ryddet og vasket på tirsdag da jeg hadde fri. Jaja, det kommer seg vel. Han har også tatt med X-boxen til JE, og i dag kom spillet jeg har kjøpt, så nå gleder jeg meg übermasse til å sette opp spilleren. Men det blir nok først i morgen. Plenty å gjøre innahus først.

Den derre langemannfingeren min er også fortsatt vondt. Og i dag merker jeg det ganske godt, sikkert fordi jeg har arbeidet sånn. Så hvem vet når den skal bli bra. Jeg prøvde jo å fortelle legen min om det, men han sjekket bare kraften og slikt, og den er jo ikke brukket. Så lurer fælt på hva som er greia. Hum!

Men nå må jeg løpe, nå skal vi male igjen.

So long!

Remember you love me!

Det er virkelig guide for dummies!

Jeg tror jeg endelig har forstått.

Så nå kan jeg legge den guiden og bare slappe av resten av kvelden.

La oss kose oss med Cæsar!

Remember you love me!

Vel overstått helg!

Ah, endelig er arbeidshelgen over og jeg kan igjen senke skuldrene. Det er alltid litt kjipt og jobbe helg, men desto deiligere når den er over. Jeg har nå tatt en velfortjent fridag og sitter nå og prøver å logge inn i Altinn. Men det er ikke bare bare, for til tross for at jeg er oppe tidlig, er det tydeligvis mange andre som har stått opp før meg. Så da er det bare å smøre seg inn med tålmodighet og vente på tur. Jeg har regnet meg frem til at jeg skal gå i pluss, men aner ikke helt hvor mye. Så nå håper jeg at det stemmer. Jeg kan ikke huske å ha hatt baksmell noen gang, og har ikke tenkt til å begynne i år *bank i bordet*.

På lørdag var K og jeg ute og danset, og jeg var i seng kvart på fire. Men halv elleve dagen derpå var jeg klar til å stå opp. Og jeg stod opp til strålende sol. Petunia stod badet i sol utenfor vinduet mitt. Noe så deilig. Så da tenkte jeg at nå kan våren bare komme for fullt for min del. Men da jeg kjørte hjem fra jobb samme kveld sluddet det, og gjennom hele natten var det en fryktelig storm, som holdt meg våken sånn frem til 04 kanskje. Du kan med andre ord regne deg frem til at jeg vare meget trøtt mandag morgen. Og hadde en noe tung dag på jobben. Uff, jeg var så sliten da jeg kom hjem at jeg ble liggende på sofaen etter å ha spist. Og siden jeg endelig fikk solgt de gamle kjøkkenskapene mine i går, måtte jeg vente til han hadde hentet de før jeg kunne ta en powernap på sofaen. Og 4 minutter etter at jeg postet på face at jeg skulle powernappe snakket K til meg. Da hadde jeg akkurat lagt meg til i stabilt sideleie i sofaen. Egentlig heter det vel bare sideleie nå, men når jeg ligger i sideleie er det stabilt. Litt alt ettersom hvilken side av hodet som pinen sitter i. Så det var en fire minutter lang nap, for 15 minutter senere stod hun på døren min. Så da hadde vi jentekos i sofaen med sladder. Jeg var virkelig ikke i form til noe annet.

Jeg må også si at det er fryktelig usjarmerende å få en drink helt over seg av en meget full gutt. Som senere ble kastet ut fordi han var motbydelig. Både jeg og K fikk et ublidt møte med en og flere drinker. Herlighet, jeg tror jeg har sånn tre forskjellige drinker på lørdagens klær. Den værste var da han usjarmerende fulle unge gutten klarte å helle halve drinken sin nedover kjolen min foran. Herlighet, jeg kjente hvordan den kalde drinken sakte, men sikkert fant veien nedover over magen fra puppene. Jeg var ikke full nok for det! Jeg var ikke full i det hele tatt! Så den gikk rett til vask. Eller alt gikk rett til vask. Jeg føler meg liksom litt for voksen til sånt tull som å helle drinken sin over ei jente.

Sånn ellers så ringte pappa'n min meg i går. Han kommer på besøk enten til helgen eller neste helg igjen. Så koselig. Han må nemlig komme over med bunaden min til 17. mai. Og jeg bare: men det er jo lenge til 17. mai. Men så fortalte han meg alt som skjer i april og mai, og da var det plutselig ikke lenge til likevel. For han har jo helt rett, min april kommer til å fly avgårde. Først skal vi jentene mest sannsynlig ut palmehelgen. Så jobber jeg jo påskehelgen, så er jeg hjemme helgen etter, så sier pappa at bestemor og mamma skal komme en tur. Som da må bli en av helgene mellom helgen min hjemme og mamma og pappa reiser til USA. Når skulle de fortelle meg det?? Så reiser mamma og pappa til USA og kommer hjem 14. mai, og da rekker han jo ikke kjøre bunaden min over fjellet. Så alt i alt tenker jeg at tiden kommer til å fly frem til 17. mai. Deilig å vite det.

Jeg vet ikke om jeg har sagt det allerede, men jeg har jo fri 17. mai i år fordi jeg har fri-før-helg. Så det blir min første 17. mai som erkebergenser. I hvertfall skapbergenser. Jeg vurderte om jeg skulle reise hjem og feire ekte 17. mai, men siden de driver og pusser opp Eidsvollsbygningen til 2014-jubileet, er det stengt. Derfor blir det ikke vanlig 17. mai i grunnlovsbygda i år. Derfor er det jo ingen grunn for å reise hjem. Derfor skal jeg feire dagen i byen mellom de syv fjell. Har SÅ bestemt meg for å stå opp tidlig, ta på bunaden min og reise til byen og se prosesjonen. Jeg føler jeg liksom må få med meg den. Så nå krysser jeg fingrene for at K ikke skal jobbe denne dagen. Det blir forresten min første 17. mai i bunad hele dagen. Jeg har jo stort sett gått i uniform fra tidlig morgen til sent på kveld pga. bunadstoget. Men i år skal jeg gå hele 17. mai i bunad. Åh som jeg gleder meg. Det året det snødde hjemme på 17. mai, det er noen år siden nå, var jeg med å gikk bunadstoget på kvelden i bunad. Så det var første 17. mai jeg gikk i bunaden min, men bare i noen timer. I år skal jeg kose meg i den. Jeg må jo bare si jeg blir mer og mer fornøyd med den for hvert år som går.

Sånn videre da, så har det egentlig ikke skjedd så mye siden sist. Dagene har jo stort sett gått med til jobbing. Jeg misunner veldig JE som er i Tyrkia og koser seg. Greit nok, nå er han der med fotballaget og de skal trene og sånt, men likevel. Tenk å få reise midt sånn i ingenting. Skulle ønske jeg også bare kunne dra, permisjon med lønn hadde vært noe. Så nå venter jeg i spenning på om han sender meg det kortet jeg har bedt om eller ikke. Lillebrødre kan være så vanskelig noen ganger. Men jeg skal få låne den gamle X-boxen hans, så litt kjekt er det jo med lillebrødre likevel.

Nå har jeg akkurat sett siste episode i PPL. Spennende. Så nå venter jeg i spenning på at sesong 3 skal begynne i sommer. Etter mye om og men kom jeg også inn på altinn. Og ja, jeg får igjen på skatten. Til og med mer penger enn jeg hadde trodd. Så nå skal jeg sette meg ned en dag og gå over alle postene. Litt mer innviklet i år pga. leiligheten. Men, men. Har jo guide for dummies. Som jeg skrev et innlegg om i fjor som dere kan lese HER. Det er jo også kjekt at pappa bestemte seg for å komme akkurat nå snart, for da kan ha hjelpe meg med å gå gjennom selvangivelsen. Herlighet, jeg er like blank i år som i fjor. Men jeg syns nå det meste så bra ut etterom jeg fåt igjen penger, og jeg tviler ikke et sekund på at det er mine penger. Fordi jeg har fortjent de!

Men nå tror jeg at jeg skal gå og ta en dusj og deretter rydde litt her. Jeg burde aboslutt kjørt både oppvaskmaskinen og vaskemaskinen. Det trengs. Men aller først må jeg betale noen regninger. Det må til noen ganger det også. Adiós.

Recuerda que tú me amas!

12 ting alle jenter må prøve minst én gang

I følge denne siden HER, er det minst 12 ting vi jenter burde gjøre hvertfall en gang i løpet av livet. Jeg har kopiert og limt inn, så hvis du heller vil lese mens du ser på bilder av sexy damer i boksehansker, gå inn på linken.

1. Kjøpe en altfor dyr veske
...eller et par sko som koster like mye som du betaler i husleie. Poenget er at du skal unne deg noe som du vanligvis ikke ville brukt så mange penger på, bare for å kjenne på følelsen av luksus.

Kjøper du en veske i kvalitetsskinn, vil den bar bli penere jo mer den blir brukt, og du ommer til å ha glede av den i mange år. Og får du en datter, vil hun garantert sette pris på et skikkelig stykke arvegods i form av en designerveske! Eller et par rålekre sko.

2. Vokse leggene hos en profesjonell
Og når du først er i gang med smertefull hårfjerning, skal du be den som vokser om å gi deg en brasiliansk variant i samme slengen..

Det er ingen tvil om at det er vondt, men det er definitivt verdt det når du kan le av barberhøvelen i flere uker etterpå! Og hvis du ikke lker den hårløse følelsen, er det ingen grunn til panikk..Det vokser definitivt ut igjen!

3. Reise på jentetur med venninner
Det er hyggelig å dra på tur med kjæresten, ingen tvil om det. Men det er noe helt eget med å reise ut på eventyr med en bestevenninne eller to!

Dere trenger ikke dra til varmere strøk, det kan være vel så fint å utforske en storby, eller dra til fjells for å ta et nybegynnerkurs i snowboard..

La alle bekymringer ligge igjen hjemme, og sørg for at du har spart opp rikelig med lommepenger til turen. Det er ikke noe moro å være på sparebluss når du først er ute på tur.

Ikke glem å ta med kameraet ditt, og sørg for å bruke det flittig..her lukter det nytt profilbilde til Facebook lang vei!

4. Løpe et maraton.
Eller i det minste et halvmaraton. Eller en femkilometer. Det spiller egentlig ingen rolle hvor langt du løper, poenget er at du skal melde deg på et løp, trene til det, og deretter gjennomføre!

Det handler om å oppleve mestring, og om å sette seg et mål og jobbe mot det. Hvis du har problemer med å motivere deg til å trene, kan det hjelpe å ha noe å trene mot, det er målbart og du kan lettere se fremgangen etterhvert.

Få med deg noen venninner, så kan dere hjelpe hverandre med å holde koken frem mot løpet, og så kan dere feire dere selv og hverandre etterpå!

5. Fortell en mann at du liker ham
Sitter du på gjerdet og venter på at drømmemannen skal ta initiativ til romantikk? Da kan det hende du blir sittende der en stund. Menn sitter like stor pris på å få høre at noen liker dem som kvinner gjør, så det er bare å tilstå forelskelsen med det samme..

Du trenger ikke vente på at han skal invitere deg på date,du kan rett og slett gjøre det selv. Og om du er redd for at han ikke skal føle det samme: hva så? Det er vel uansett bedre å være åpen og ærlig om hva man føler? Så vet han det, og du slipper å late som om du kke bryr deg mens du egentlig bryr deg veldig mye..

6. Klipp en ny frisyre!
Alltid langt hår i en litt kjedelig hestehale? Samme fargen som du alltid har hatt? Gjør noe med det!

Klipp det kort! Ta permanent! Skaff deg en sexy pannelugg! Farg det! Det er NÅ du skal gjøre det, ikke når du har blitt gammel og grå..

Håret vokser ut igjen hvis du klipper det kort, og kanskje finner du ut at du virkelig kler å ha det kortere. Det vet du ikke før du har prøvd..
7. Inviter til middagsselskap
Og server minst tre retter!

Du kommer til å føle deg som en femtitalls-gudinne hvis du klarer å servere et deilig måltid, og samtidig passer på at alle gjestene har drikke i glassene og at alle har det hyggelig.

Hvis du virkelig ikke kan lage mat, kan du alliere deg med en venn som kanskje er flinkere på kjøkkenet enn deg, og så kan du ta deg av drikke og andre vertinneplikter. Bland lekre drinker og lag egne spillelister som skaper stemning. Og ikke glem å pynte deg! Det skal være full sminke og høye hæler!

8. Slutt å sammenligne deg med andre!
Du har en kropp. Den kan bære deg en hel dag, den kan løpe hvis du ber den om det, den kan gi deg en orgasme hvis du er snill med den..

Og likevel vil du bytte den bort? Du vet ikke hva som foregår i andres kropper, hun slanke på jobben har kanskje store problemer med fordøyelsen, eller hun hater sitt eget speilbilde og har et usunt forhold til mat.

Er det ikke på tide å slutte fred med etuiet du lever livet ditt i? Og slå deg til ro med at du aldri kommer til å bli noen annen enn den du er? Og at det er fint!

9. Lær deg et nytt språk!
Om ikke annet, så bare fordi du liker smaken av italiensk på tungespissen. Eller fordi du har lyst til å kunne gjøre deg forstått når du skal på ferie..

Ikke heng deg opp i om du snakker perfekt, eller skriver feilfritt, poenget må være å kunne gjøre seg forstått, og kunne nok til å ha glede og nytte av språket.

Har du ikke kapasitet til å lære dge et nytt språk, kan du friske opp et du allerede kan: les engelske bøker og blader, og finn frem de gamle franskbøkene dine igjen..du kan mer enn du tror!

10. Sov ute under åpen himmel
Uten telt, med en sovepose under stjernene!

Kjenn på hvor liten du egentlig er i forhold til det store universitetet, kjenn hvor godt det er å fylle lungene med frisk luft og hvor deilig det er å bare ligge helt stille og nyte å befinne seg midt i naturen.

Har du en kjæreste eller en elsker, kan han kanskje få være med..så kan dere prøve på litt frekke utendørsaktiviteter..?
11. Forsvar deg!
Vi mener ikke at du skal yppe til slåsskamp eller brøle til tilfeldige forbipasserende som tilfeldigvis dulter borti skulderen din på vei ut av trikken.

Men du skal si klart ifra hvis det er noen som tråkker over grensene dine, og du skal vite at du fortjener respekt! Hvis sjefen din forventer at du skal gjøre mye mer enn det som står i stillingsbeskrivelsen din, er det lov til å si ifra. Hvis kjæresten din ikke tar hensyn til deg, og bare kjører sitt eget løp, skal han få høre hvordan du opplever situasjonen.

12. Gå alene på restaurant
Iiiik! Sitte helt alene og spise et måltid..? Uten noen å prate med..?Mens alle andre sitter sammen? Ja! Nettopp!

Det er ikke farlig å være alene, og det er på tide å kjenne litt på følelsen av at du klarer deg helt fint hvis du må tilbringe noen timer i ditt eget selskap.

Rett ryggen og send ut signaler til verden om at «Hei, jeg sitter her alene, og det er faktisk helt ok!»

Så hvor vil du begynne?? Jeg foreslår jentetur!

Hva er lykke??

Jo, å ha en bil som drar like godt på alle coilene sine!! Endelig har jeg og Petunia tatt turen til legen, begge to. Petunia fikk først tre nye coiler, så nå drar hun plutselig som en gud. Og jeg hadde glemt hvor godt hun egentlig drar. Så nå er det sånn at jeg nesten må passe meg, for plutselig er vi langt over fartsgrensen, og der har jeg jo vært en vårdag før. Men jeg kan virkelig anbefale BSR Norge på Nesttun hvis du har bilproblemer. De er raske, hyggelige og har en helt rimelig pris, innenfor rimelighetensgrenser på bil. Men noe jeg ikke skjønner er hvorfor det skal være så dyrt med materielle ting, når vi ikke egentlig betaler all verden for å gå til legen. Gi oss egenandel på bil også! Petunia har også fått nye vindusviskere, først nå skjønner jeg hvor utrolig dårlig de gamle var. De kostet skjorta, men heldivis er det ikke det man bytter oftest.

Dagen startet bare sånn passe bra. Bare det å stå opp kl. 07 er hardt. Jeg var i rute da jeg reiste hjemmefra. Skulle ankomme målet 0758. Perfect timing, helt til jeg møtte på køen på vei til byen. Den begynte rett før avkjøringen til Eidsvåg. Kjempegøy. Jeg tapte 12 minutter på å stå i den køen. Deretter tapte jeg noen flere minutter underveis da det også var litt kø på Danmarksplass. Men jeg var på plass 0813. Bilen min var inne kanskje rundt 0820 og 0840 rullet jeg ut igjen. Fantastisk. Jeg rakk ikke en gang løse ferdig kryssordet.

Da jeg kom hjem lå jeg på sofaen i en halv døs. Nattens skumle luner innhentet meg. Jeg drømte om at jeg ble siktet for et mord. Og at vi skulle ta heis til Polen. Og at politiet hadde prøvd å få tak i kronvitnet uten hell, men han svarte da jeg ringte og skulle komme med en gang. Skjønner du eller. Ikke rart jeg er sliten om dagen. Jeg så også kanskje tidenes mest spennende OTH episode. OMG! Jeg har fortsatt hjertebank. Heldigvis gikk det bra, i hvertfall tilsynelatende. Jeg trodde aldri jeg skulle ønske at Dan fikk leve.

Deretter var jeg hos legen og fikk henvisning til MR. Så nå må jeg bare få levert den lappen og få time. Får håpe det ikke tar all verdens tid. Slik at vi kan få litt fortgang i disse sakene her. Jeg nevnte også for legen min denne vonde langemannen jeg har. Nå er det jo tross alt nesten tre uker siden jeg kræsjet med den døren, og den er vond. Kun når jeg bruker den, som når jeg knipser (som jeg kun gjør for å sjekke om den er vond), holder i ting som det er litt tyngde på slik at jeg egentlig må støtte opp med langemannen og slike ting. Det skal ikke være greit alt. Jeg begynte nemlig å lure på om det faktisk kunne være en liten brist i fingeren, men den har liksom ikke vært vond i så måte. Og jeg har klemt masse masse på fingeren for å sjekke, men nada. Men han sa den hvertfall ikke er brukket da jeg har flott styrke i den, så jeg skulle bare ta tiden til hjelp, kjempefint med den jobben jeg har.

Hva har jeg ellers gjort siden sist?? Jo, jeg har faktisk greid å synde tre ganger på ekstremt kort tid. Det var på onsdag. To av de skjedde nå strengt tatt akkurat samtidig, mens den siste, som egentlig var først, skjedde bare et par minutter tidligere. Og dette er ekskludert tidlig blogging. Som jo egentlig ikke kan kalles for en synd. Men jeg fortjener det. Det blir nesten det samme som da jeg brøt loven fire ganger, før jeg endelig fikk parkert på legevakten den gangen, det kan du lese om HER. Jeg måtte lese over det selv, og jaggu var det ikke veldig langt. Jaja, dere kan jo bare slutte når dere har lest den delen jeg hintet til.

Da jeg satt på bussen på vei hjem fra byen i går, satt det et par noen seter foran meg, og de kysset. Nå vil jeg også ha en jeg kan kysse på bussen. Bortsett fra at jeg ikke syns noe om det. I hvertfall ikke visst det blir for mye av det gode. Skaff dere et rom. Så kanskje jeg ikke trenger noen å kysse på bussen likevel.

Seinere på kvelden så kom K innom, den mannlige K da vel og merke, og sjekket det ene hjørnet på soverommet mitt, der jeg hadde noe muffens på gang for en stund siden, men nå har vi mer eller mindre 100 % utelukket at det ikke er noe muffins der. Så nå skal jeg bare (eller pappa og jeg) male over det muffinse og anse saken som ferdigbehandlet.

Resten av kvelden brukte jeg egentlig til å ligge på sofaen. Jeg var så slagen da jeg endelig kom meg hjem fra jobben og byen. Egentlig hadde jeg ikke tenkt meg til byen, men så ble det en akuttur, da LS og jeg bestemte oss for å utsette kinoen noen uker. Jeg skylder på seinvakt og noen helt syke drømmer som gjorde at jeg var sliten da jeg våknet. For det første drømte jeg at en pas. på jobben ville ha portvin (jeg slo nemlig ut resten på tirsdag). Og jeg fikk helt panikk da jeg hadde slått ut vinen som pas. skulle drikke. Men det var nå ikke det værste. Jeg drømte noe helt syke greier om at jeg skulle kjøre en hjem, etter en seinvakt (en pas. men ikke er gammel en, en ung gutt), og da jeg slapp han av hjemme ble alt kaos, i tillegg hadde jeg en hund som skulle et sted som viste seg å være samme sted som gutten, også ble han jaget, også måtte jeg ringe politiet også tok liksom seinvakta mi aldri slutt. Så i drømmen min bestemte jeg meg for å bli hjemme dagen etter, slik at jeg fikk sovet, så da jeg våknet var jeg overbevist om at dette virkelig hadde hendt og at jeg kunne bli hjemme. Men synd for meg var det bare en drøm.

På tirsdag gjorde jeg absolutt ingenting fornuftig før jeg skulle på jobb. Det eneste var at da jeg stod i dusjen på tirsdag, ønsket jeg hardt at det skulle være onsdag. Men hvor enn mye jeg ønsket meg onsdag, det forble tirsdag. Men plutselig kom onsdag likevel, og onsdag var nesten gått da jeg foreberedte meg til torsdag og coilskifting. For det var frem med GPS igjen, og siden den har vært litt rar i det siste, måtte jeg ordne den kvelden før. Men det gikk så fint så. Så alles war in ordnung til dagen. Det eneste som er dumt med sånne verksteder, er tiden de ønsker bilen din inne; kl. 0800! Bah! Tenkt å frivillig stå opp tidlig en fridag bare for at bilen skal få nye coiler. Hva gir'u meg egentlig! Men er Petunia lykkelig, er jeg lykkelig og da er verden et bedre sted. I hvertfall for meg.

(bildene er diverse jeg fant på mobilen da jeg ryddet, bildene av meg og K er fra fredag - good times - )

Det ble en baklengs tur av de siste dagene mine. Nå skal jeg hjem til N på middag og snikk snakk. Så kanskje jeg kommer meg hjem i nogen lunde grei tid til å få ryddet litt her. Det kan virkelig behøves. Men vi blogges mine søte små!

Remember you love me!

Forgive me father for I have sinned...

Først: Ja, jeg vet det, SÅ lenge klarte jeg å holde meg. For det andte: Jeg eier ikke abstinenser i det hele tatt. Og for det tredje: så kom jeg over noen gamle artikler jeg skrev for Nettavis.net da jeg gikk på videregående, så jeg tenkte jeg måtte dele de med dere. Det føles jo som en hel evighet siden, men utrolig morsomt å lese i ettertid. Jeg bare deler de jeg, også går jeg tilbake til bloggfri:

Naken på juleball kan du lese HER.

Doping kan du lese HER. Her har jeg intervjuet lillebror. Jeg kan jo for syns skyld nevne at lillebror ikke egentlig var strålende fornøyd med internjuet, eller måten jeg hadde skrevet det på, blir vel mer riktig..

Med puppa bare kan du lese HER.

Alkohol til ungdommen kan du lese HER. Den husker jeg ikke en gang.. Men jaggu har jeg ikke skrevet den.

Jeg fant også en artikkel jeg har blitt intervjuet i, OMG! Den kan du lese HER. Heldigvis bare en liten del jeg er nevnt i..

Så blogges vi om lenge!

Husk at du elsker meg!

I blame it on the butterflies

Det er ikke blåmandag i dag. Jeg var så sikker da jeg våknet i dag at det kom til å bli en pyton dag. jeg sovnet aldri i går kveld, og da jeg våknet i dag lå jeg bare litt lenger og ennå litt lenger. Det som tilslutt fikk meg opp av sengen var tanken på at jeg i morgen kan sove lenge. Men det har har vært helt konge på jobb i dag, og nå skal jeg gjøre mitt beste for at jeg ikke siger sammen i sofaen. K og jeg har en avtale om senteret etterpå, men hun skulle BARE sove en liten dupp først. Vi kommer oss vel aldri avgårde. Den tid, den sorg.

Min arbeidsuke har dessverre bare akkurat startet, men jeg må si at jeg ser litt lysere på å jobbe helg etter dagens vakt og noen telefoner. Dessuten er det bare den ene dagvakta som er pyton, og siden jeg og K har en sånn halvveis avtale om å lage lørdags taco kommende taco, får jeg heller leve på den gjennom dagvakta på lørdag. Gi meg arbeidshelg hver 4. helg!!!

Jeg hadde egentlig tenkt til å gi dere noen bloggfrie dager, men det får starte etterpå. Ikke at jeg egentlig har så mye å berette, og jeg føler jeg har sagt nok for veldig lang tid fremover. Note to myself: tren på å tie stille! Som om det noen ganger kommer til å bli bedre.

Men jeg må le, for H ringte til jobben i stad, og skulle snakke med sjefen, også lurer hun på om formen er fin igjen. Også skulle vi jo egentlig møtt henne på fredag, og skulle jeg hatt angst etter fredagen for noe er det pga at jeg glemte det. Følte meg som verdens værste da jeg oppdaget det. Men heldigvis virker hun ikke sur. Men så sier hun: Jeg traff på A da. Hun sa dere bare hadde gått på do. Der har du meg og K i ett nøtteskall, for vi gikk fra A fordi vi bare skulle på do, også traff vi på K og dermed glemte vi den derre bare. Men det spørs nok om vi ikke har gått forbi hverandre også. Herlighet altså. Det skal aldri bli bedre.

Men jeg tror jeg skal gi meg mens leken er god. Så blogges vi om noen dager eller så.

Tilslutt skal dere få et bilde slik at dere husker til nesten gang:

Okey, dere skal få to, fordi dere er så søte:

VI BLOGGES!!

Remember you love me!

Se på det her

"Det ventes uvanlig høy temperatur i forhold til hva som er vanlig for årstiden på dette stedet."

Det eneste vi kunne klart oss uten er regnet og sluddet.

Men dette kan jeg leve med!

Bilderas fra fredagen

Okey. Det er visst sånn at folk er kresne i hva som kan legges ut. Derfor kommer ett lite knippe av de som faktisk, i første omgang, sømmer seg. Så får vi heller se om det er flere som kan legges ut med tiden etter at folk har sett dem. Her er hvertfall bilderaset i sin fulle helhet:

Opp?? 

Eller ned?? 

K og meg

 Klar for shot

K er ikke sååå klar 

Steg 1 i å spise en gelèshot: trykk gelèen ut av begeret.

Steg 2: spis den! 

Slik så det ut da vi var ferdig da.. 31 shot, der jeg tok ca 20 og K 10.

Her snakker K med min lillebror, men han var sporty og tok det på strak arm. 

Obligatorisk bilde på do 

Det hadde vært en eller annen form for Hawaiiaften, så det var kranser og hatter overalt. Det ble fort obligatorisk å ta bilde med hatten.

K 

K, meg og K 

"28"

H skulle absolutt IKKE smile.. 

PÅ 6. forsøket ble bildet av oss bra, E og meg, K kikker så vidt innom

Som sagt, jeg har noen til, men den tid, den sorg!