Høsten er her

Høsten er utvilsomt komt til Bergen med tidlig mørke kvelder og blader på trærne som er gule og rød hvis de i det hele tatt fortsatt henger på trærne. Hver årstid har sin sjarm og det er jo sant. Men jeg må ærlig si at jeg skulle ønske sommeren varte litt lenger med sine lyse kvelder og temperaturer som tilsa kun tynne sommerjakker. Høsten har jo en tendens til å bringe med seg litt mer shitavær enn vanlig. Og vi har både hatt masse regn og vind allerede i høst. De siste dagene og i dag er det ganske så bra med gråvær/opphold/pent vær og relativt gode temperaturer. Vi får bare nyte det, for før man vet ordet av det har minusgradene komt og man må skrape is av rutene på bilen. Nå skal ikke jeg jinxe minusgradene allerede, for langtidsvarselet på Storm-appen viser enda ikke minusgrader de neste 14 dagene. Og hvis den har rett så må jeg jo bare være fornøyd.

Da Iclouden min tidligere denne måneden viste seg å være full, kom jeg over mange "nye" bilder da jeg flyttet bildene fra clouden og til pc'n. Disse er fra i sommer. Savner de sommerpregede kinnene.

I disse dager går Halloween og jul som hånd i hanske i butikkene. Det er akkurat som om jula bare kommer tidligere og tidligere. Jeg må si jeg gleder meg til Halloween er over. Jeg syns fortsatt dette er en meget teit ting å feire i Norge, og jeg tror alle gudene er med meg når de har passet på at jeg har seinvakt denne dagen. Ikke at vi pleier å få så mye besøk her likevel egentlig. Jeg er skikkelig anti-Halloween, Ja, dere kan godt si at å gå julebukk er mye samma greia, og ja, det er det. Men med en mye lenger tradisjon i Norge. Og jeg skulle gladelig vært med å feire Halloween jeg hvis det var som i USA. Der alle er med på knask eller knep og gjerne har forberedt hagedekorasjonene mange uker i forveien. Der kostymene er så gjennomførte og bra at man nesten får dånedippen bare av å se halvt på dem. Der knask og knep går ved siden av hverandre som yin og yang. I Norge dessverre er det blitt en ukultur med knep, og i et land som ikke egentlig er med på denne tradisjonen på samme måte er det kjipt å finne inngangsdøra si innsmurt med egg dagen derpå. Jeg respekterer de som sender barna sine ut utkledd som spøkelse, prinsesse eller Supermann, og jeg mener at folk skal ta vel i mot dem og respektere dette, på samme måte som alle knask eller kneperne skal respektere at noen ikke vil delta, og la det være med det. Vi trenger ikke egge ned bilen til naboen. Vel.. nok om det.

Julegavemessig ligger jeg veldig godt an. I år har jeg også noen færre julegaver å tenke på og det gjør at de resterende blir litt enklere. Jeg har til og med fått pakket en del av dem inn. Det er deilig å være i rute og vite at jeg ikke trenger å stresse med dette i desember når alle andre også stresser. Jeg syns tanken med søndagsåpne kjøpesentre og butikker i desember er veldig god, men som oftest syns jeg det bare er stressende for så klart er også alle andre fulltidsarbeidende ute søndag for å handle julegaver for det er da de har tid. Det er helt greit å gå i butikker i julestria hvis jeg bare er der for å kikke og kose meg litt. Da er det ingenting jeg må stresse rundt for å finne fordi det er utsolgt i omtrent alle butikkene som selger det. Mine nære og kjære har jo heller ingen store ting på listene sine og stort sett går det i bruksting som oftest er det vi alle trenger og bruker så og si hver dag. Som vanlig, bortsett fra i fjor, er pappa den det er vanskeligst å kjøpe gave til. Han har absolutt alt han trenger. Heldigvis har mamma ønsket seg nok for dem begge for et helt år. I tillegg får jeg se om jeg klarer å finne frem den kreative tankegangen min og finne på noe. Å kunne lene seg tilbake i godstolen mens mørket siger på utenfor og vite at man er ferdig med gavene sine, det er luksus.

Julegaver til meg selv syns jeg bare blir vanskeligere og vanskeligere. Hva skal man ønske seg når man har alt? Huff, det høres skikkelig materialistisk ut å si slik ting i disse tider, men det er jo sannheten. Det har egentlig vært sånn i mange år. Hvis jeg kommer over noe jeg skikkelig ønsker meg i september så kjøper jeg jo det bare selv da, i stedet for å ønske meg det til jul og måtte vente så lenge. Det er sånn det blir når man har mulighetene til det. Derfor syns jeg ønskelister til jul og bursdag er en evinnelig vanskelighet. Og spesielt mot jul for jeg syns at jul handler mer om pakkegaver enn pengegaver. Det er sikkert litt nostalgien i meg og litt at slik har det jo alltid vært. Jula 2013 satte jeg pakkerekord på mange år. Det kan dere lese om HER. Men jeg har hvertfall klart å kladde ned noen ting jeg fint kan ønske meg til jul. Og jeg har allerede bestilt den ultimate julegave til meg selv. Den kom i posten i dag, jeg har akkurat hentet dem, og jeg bare elsker dem. Mer om det seinere.

Remember you love me!

Linn Therese gjør ting hun ikke kan

NB: dette innlegget skrev jeg forrige søndag, altså dagen etter at jeg skiftet dekka mine. Men jeg har hatt litt problemer med snapstoryen og siden jeg har hatt ferie i mellomtiden, kommer den nå. Jeg forsøkte å laste den direkte opp i videoprogrammet til bloggen, men av en eller annen grunn ble det skikkelig skurrete og dårlige bilder. Hvis noen vet hvorfor fortell meg det gjerne. Så jeg endte opp med å laste den opp på youtube, men der fikk jeg bare samme problemet. Det er mulig det har noe med at storyen består både av bilder og videoer. Dette prosjektet mitt endte i hvertfall opp med at jeg må rett og slett legge inn hver enkel video for seg selv. Det betyr at ikke alle videoene kommer med. Jeg har valgt ut noen til dere. Jeg har ikke endret noe i teksten så tenk at dere leser dette dagen etter at jeg skiftet dekkene.

Eller det værste er at jeg egentlig kan det. Jeg kan alle delene fra å løsne mutterne litt før du jekker opp bilen til og etterstramme mutterne etter å ha kjørt med bilen en liten stund. Men jeg har aldri før skiftet dekk på bilen helt alene. Pappa min har alltid gjort det. Jeg har alltid passet på at når han er på besøk så det passer, enten vår eller høst, så har han fått skiftet dekkene mine. Og det er ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg bruker så gruelig lang tid. Jeg er helt sikker på at om vi hadde stått ved siden av hverandre for å skifte dekk, hadde han skiftet alle fire dekkene på samme tida som jeg hadde skifta ett. I tillegg så er det jo litt et mannfolk arbeid. I hvertfall syns vi det fortsatt uten at det nødvendigvis trenger å være det.

Denne høsten derimot.. Pappa var på besøk hos meg siste helgen i september. Ikke en gang hverken før han kom eller mens han var her, tenkte jeg tanken om at han burde skifte dekkene mine. Og da var han her seriøst fra onsdag-tirsdag. Nei, tanken kom først helgen etterpå. Og jeg og skjønner jo at han ikke kommer på besøk igjen så snart. Siden det har vært bart og fint og varmegrader her lenge, blomstene ute har enda ikke fryst, har jeg jeg "utsatt" det. Jeg har ikke akkurat utsatt det, mer at jeg bare ikke har fått det gjort.

I våres skiftet jeg dekkene mine på et verksted. Da lå allerede dekkene mine i bilen etter at jeg hadde kjøpt den og kjørt den over fjellet. Så da benyttet jeg sjansen til å la noen andre gjøre det mot at jeg betalte en liten sum.

Denne gangen derimot tenkte jeg at jobben med å rulle dekka ut, lempe dem inn i bilen for deretter å måtte lempe dem ut igjen etterpå, var en jobb jeg ikke gadd. Så da bestemte jeg meg for at jeg heller skulle skifte dekka mine selv. Har du hørt noe sånt. Det kan hende det tar tid å lempe dekk ut og inn av bilen, men jeg ser ikke for meg at det er noe tregere enn å skifte dem selv. Altså da er det jeg som skifter dem og ikke pappa. For pappa hadde sikkert skiftet fire dekk på den tida det hadde tatt meg å lempe dem inn i bilen.
Så siden det var meldt fint vær denne helgen, satte jeg for meg at lørdagen skulle det skje. Det måtte bare skje. Og på lørdag fikk jeg en pushmelding fra bt.no som kunne melde om at det var ekstremt glatt flere steder i Bergen og folk allerede den morningen var kjørt på legevakta. SÅ NÅ MÅTTE DET FAKTISK SKJE. For jeg fikk jo selvsagt litt angst. Det skal hvertfall ikke stå på mine dekk om jeg skulle være så uheldig å kræsje med en bil.

Så fredag kveld fant jeg frem klærne jeg skulle ha på meg slik at jeg slapp å bruke tid på det på morningen. For det ble en lat og slapp morning, så det var godt jeg hadde gjort det. Jeg må rette en takk til Jetpak for at jeg har så fine jobbeklær.

Dessverre ser det ut til at jeg ikke lenger har den siste arbeidsbuksa derfra, som helt klart var min favoritt, men den andre duger like fint. I samme slengen tok jeg på meg verneskoene mine, ikke fordi jeg tror bilen vil dette over tærne mine (jeg hadde aldri stukket tærne min under bilen uansett), men fordi jeg egentlig ikke har så mange andre arbeidssko. I tillegg er det jo veldig god beskyttelse i dem. For hver gang jeg sparket borti lista inn til boden tenkte jeg at det burde jeg kjent i tærne, men neida. Og de finnes ikke vonde å gå i (de er litt stive da). Takk til Jetpak der og.

Jeg brukte litt tid med å få organisert alt ute før jeg kunne begynne. Jeg måtte finne frem jekken, jeg måtte finne frem hva nå det som jeg bruker til å løsne/skru mutterne med heter, jeg fant frem zumzum (som var en gedigen skuffelse, vi kommer tilbake til det) og jeg måtte rulle ut dekkene. Jeg brukte og litt tid på å finne ut hvor dekkene skulle. Alt dette kan dere se i snapstoryen min under (til dere som ikke har meg på snap).

Jeg begynte med høyre bakhjul som er lengst fra alt som heter innsyn. Da fikk jeg hvertfall forsøkt meg før jeg beveget meg mer ut i syne. Heldigvis for meg så var flere i huset ute og kunne dermed ikke få med seg meg liggende flatt på bakken mens jeg kikket under bilen. Som dere kan se på storyen så fikk jeg løs mutterne, jekket bilen og skrudd ut mutterne, men jeg fikk ikke av dekket. Så jeg gikk videre. De tre andre dekkene gikk sånn nogenlunde greit. Jeg slet litt med dekk nummer to og, men da jeg først fikk av det gikk de to andre som en lek. Og da gikk jeg tilbake til dekk nummer 1 som ble dekk nummer 4, og jobbet skikkelig med det helt til det løsnet og. Selve prosessen med å skifte dekkene gikk faktisk ganske kjapt. Det jeg brukte tid på var selve jekkingen for det var grisetungt jo høyere jeg kom, og det å løsne dekkene. Det blir en gjenganger det her. Men alt i alt så er jeg meget stolt over meg selv. Jeg har faktisk skifta dekk på bilen min helt alene. Med bare mine egen styrke, klokhet og dyktighet. Syns faktisk jeg har lov til å skryte litt selvom jeg vet at mannfolkene ler litt av meg må. Men du vet: du løper som en jente. For jeg er faktisk jente.

Som jeg sier i storyen min, så var mine største bekymringer hvor jekken skulle plasseres, hvor dekkene skulle stå og om jeg klarte å løsne mutterne. Men så endte jeg opp med en helt ny bekymring som var å få dekkene løs etter at bilen var jekket opp og mutterne skrudd ut. Og alle dekkene satt faktisk litt fast, heldigvis trengte noen av dem bare noen få spark mot høyre bakhjul der jeg nesten sparket meg i hjel. Bilen rista sånn at jeg så for meg at hele jekken skulle kapitulere. Det å løsne mutterne var jo faktisk så enkelt at jeg kunne grått av glede. Jeg kan ikke navnene på alle disse tingene, men den lange mutterskrueren som jeg fant først, som jeg først trodde jeg ikke hadde deler til, den viste seg å være den helt klart beste. Etter at jeg fant en lur idè slik at jeg fikk brukt den. For i utgangspunktet så var mutterne på bilen for store for den. Så jeg endte opp med å finne det krysset jeg viser frem. Og det funket skikkelig bra på to muttere, men nummer tre var litt vanskeligere og da var ikke krysset like bra lenger. For det første var det veldig kort ut fra bilen og for det andre så falt det veldig lett av. Så da prøvde jeg muttertrekkeren. Men den funket ikke i det hele tatt. Greit, nå er jeg jente og har aldri bruke noe sånt før (og den er ikke like bra som de store proffene har), men jeg fikk ikke løsnet en eneste mutter. Bråkte gjorde den veldig og. I ettertid har jeg tenkt at den heter muttertrekker, vil det si at den ikke løsner muttere bare trekker dem ut?? Men det høres i såfall helt idiotisk ut hvis man skal løsne mutterne med muskelkraft og deretter bruke muttertrekkeren. I hvertfall kom min kvinnelist her til godt bruk da jeg fant ut at jeg kunne bruke den ene av fire ender til muttertrekkeren på den lange mutterskrueren. For det er jo samme firkant i enden som man fester. Og det funka så det grein. Så jeg endte opp med å bruke den hele veien til å løsne og krysset til å skru ut. God kombi med andre ord.

Der hvor storyen min slutter reiste jeg for å sjekke lufttrykket i dekka mine etter at jeg hadde ryddet opp ute. Det var faktisk akkurat samme lufttrykk i dekkene som jeg satte opp. Så enten så har det gått veldig lite ut av dem i løpet av sommeren eller det har vært litt mer i dem i utgangspunktet. Så når jeg skal fylle bensin seinere i dag, skal jeg ta i 0,1 til mer i dem. For sikkerhetskyld. Første kjøreturen gikk faktisk over all forventning selvom jeg satt med hjertet i halsen for hver rundkjøring jeg kjørte i. Det er skikkelig omveltning å bytte til vinterdekk for å det blir så stille å kjøre siden gummien er mykere. Sommerdekka min "bråker" mer. Så jeg tror kanskje mest at det var derfor jeg satt med hjertet i halsen. Den uvanlige stillheten. Men det var ingen ulyd, ingen vangling av bilen og det føltes bra. I morgen reiser jeg på en mineferie hjem til østlandet siden jeg har ferie denne uka, så jeg regner med at jeg har glemt hele dekkskiftinga når jeg kommer tilbake.

Resten av kvelden derimot var jeg så sigen og sliten at jeg kapitulerte på sofaen. I dag er jeg støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde, i låra, i rumpa, noen steder bak på ryggen og generelt armene fra fingerspissene til langt oppå skuldrene. Å være jente og skifte dekk er tydeligvis en skikkelig treningsøkt.

Det er faktisk ikke første gangen jeg er med på å skifte dekk sånn uten veldig mye mannlig hjelp. For Stine og jeg var jo faktisk så uheldige at vi en gang for lenge siden punkterte på CC på Gjøvik da vi hadde vært der en tur. Historien kan du lese HER. Jeg må si det er ganske morsomt å lese gamle innlegg, for selvom jeg husker denne episoden er det detaljer som jeg ikke husker. Morsomt!

Remember you love me!