Prosjekt male

Da mamma var her i forbindelse med bursdagen min, så foreslo hun at jeg burde male det lille soverommet lysere nå da jeg hadde solgt sofaen. Jeg har vært innom denne tanken tidligere, men slått den fra meg da jeg i utgangspunktet var fornøyd med fargen. Ja, den var mørk og ja, det ble ikke noe bedre av at det er dårlig med lys utenfra siden det ligger i en krok. Men hun hadde helt rett. Det ville nok gjøre seg mye bedre med en lysere farge  på veggen. Men jeg er en grådig ambivalent person og med sånne litt større avgjørelser så bruker jeg veldig med tid. Jeg visste at jeg ikke var så fornøyd med fargen jeg malte mitt soverom i. Jeg skulle ha den fargen for foreldrene mine har den og den er kjempefin, men her hos meg blir den helt annerledes enn hjemme hos mamma og pappa. Og igjen, det er fordi det er mindre lys som slipper inn her hos meg. Jeg syns den blir for gul.

Før: 

Jeg glemte å ta bildene før jeg solgte den gamle sofaen, men tenk dere at i hjørnet her har det stått en grå liten sjeselongsovesofa. I tillegg er det ikke akkurat veldig ryddig der inne da alt endte der i perioden før jeg tømte det for maling. Og jeg har heller ikke klart å ta før og etter bildene samme vei.

Etter:

Så jeg visste at fargen ikke måtte være for gul. Samtidig vil jeg ha en varm farge og da må det gjerne være litt gult i den. Så jeg dro til coop obs bygg for å kikke på farger. Det er veldig vanskelig å stå og se på en vegg med farger når det er i sånn små remsefirkanter med fire farger per remse. Noen av fargene fantes i større prøver (sikkert de mest populære), så jeg kikket mest der. Endte kun opp med å ta med meg noen fargeprøver hjem. Jeg kjørte også innom Jernia for å se, og prøvene deres var hakket bedre siden de hadde alle fargene i store prøver. Så jeg endte opp med å ta med meg en haug av farger hjem derfra og. 

Før:

Etter: 

Vel hjemme klistret jeg de opp mot den bomullshvite veggen min for å se forskjellen fra den. I utgangspunktet var det den fargen jeg ville ha, men mamma mente det ble for sykehus/sykehjemsaktig. Selvom jeg kanskje ikke helt var enig i det. Det første jeg gjorde var å luke ut alle fargene jeg syns ble for mørke. Da forsvant det noen.. Så tok jeg vekk de fargene som var veldig like slik at jeg kun stod igjen med en farge i omtrent samme fargen. Så klistret jeg de opp en og en på soverommet der jeg skulle male. Og tilslutt måtte jeg bare følge magefølelsen. For jeg fant ut at om jeg absolutt ikke likte fargen kunne jeg jo bare male over igjen, noe jeg i ettertid har bestemt meg for at aldri kommer til å skje. Vi kommer til det.

Før:

Etter: 

Så fort jeg hadde bestemt meg reiste jeg tilbake til obsen før jeg ombestemte meg. Siden jeg kjøpte malinga såpass seint ble det ikke maling før dagen etter. Da gikk jeg på med stor iver. Begynte å maskere og rydda ut. Så malte jeg første strøket på første veggen. Det er alltid veldig artig med første strøket for da ser man en tydelig endring, men veldig store gjennomslag. For å gjøre en veldig lang male-opp-og-male-ned-vegg-historie kort, så kjente jeg jo det veldig godt i armen. Jeg ble fortere sliten og har ikke fullt så mange krefter over tid. Derfor tok jeg en runde før jeg tok en god pause. Og sånn holdt jeg på. Men så viser det seg når jeg har malt to strøk på tre vegger at jeg fortsatt kan skimte skjolder her og der. Jeg syns jeg kunne det etter første og, men var ikke helt sikker før jeg så alle tre. Så det viste seg jo at jeg trengte hvertfall tre strøk per vegg. Og da lovet faktisk malingen at det skulle holde med to. Så jeg tror kanskje første strøket mitt ikke var veldig bra siden jeg fortsatt kunne skimte skjolder. Så da fant jeg det best å male tre strøk slik at de skjoldene ikke skulle irritere meg for resten av min bokarriere i denne boligen. Og tredje strøket gikk betydelig fortere enn noen av de andre og. I tillegg fant jeg den mest geniale måten og sikre meg på slik at alt ble malt godt nok.

I utgangspunktet tenkte jeg at det holdt med en tre liter, men at et rom er 8,5 kvadratmeter betyr jo ikke at veggene er det samme.. Jeg vet ikke helt hvor mange kvadratmeter vegg det blir jeg, men mer enn nok. Altså, det er ikke det største rommet, men det er mer enn stort nok. Så jeg endte opp med å måtte kjøpe to trelitere. Eneste lyspynktet her er at da jeg reiste tilbake for å kjøpe den andre boksen, så hadde de medlemstilbud, så da sparte jeg 100 kr. på det og.

Før:

 Etter:

Så neste gang mammaen min har en kjempegod idé om at jeg bør male det mørke soverommet når sofaen er borte, skal hun jammen få hjelpe meg.

Remember you love me!

En måned igjen til jul

Nå syns jeg at butikkene kan begynne å flomme over av julepynt, juletilbehør, julegaver og julegodterier. For den siste måneden må sikkert mange bruke for det den er verdt.

Status i Bergen i dag er at det regner, man kan ikke akkurat se ut av vinduene og tenke at det er jul om en måned. Det ser ut som en kald og grå høstdag, ikke vinter. Varmegradene er tilbake for denne uka, med regn så klart, og det bitte lille snølaget vi fikk i løpet av helgen, forsvant fort. For meg som har bil og vet at det blir nok isskraping og fjerning av snø denne vinteren tar til takke med varmegradene så lenge vi får ha dem.

Personlig er jeg så og si ferdig med julegavene mine. Heldigvis er jeg en sånn type som liker å bli ferdig med slike ting som julegaver. Som i fjor da jeg gjorde meg ferdig før operasjonen min siden jeg nesten med sikkerhet visste at tida etterpå ikke ville tipp topp tommel opp. Jeg har igjen å pakke noen gaver, men tingene ligger egentlig bare å venter på meg så jeg skjønner ikke at jeg ikke har gjort det allerede. Men det har sikkert noe med at jeg har rydda soverommet der hvor alt lå slengt.. Får prøve å pakke den innen fredag, men den tid, den sorg.

Som dere kanskje kan se så ligger det også en bursdagsgave i denne gavehaugen min.

Jeg var en tur innom Horisont etter jobben på lørdag siden jeg måtte innom apoteket og det styrket bare min glede over å være ferdighandlet and julegavene. Det var nesten ikke parkeringsplasser, det var folk overalt og man blir bare sliten i hodet av å gå i så store menneskemengder. Så da jeg hadde vært på apoteket, gått innom Nille en tur (nabobutikken) og en kjapp tur innom Kid (jeg trenger nemlig juleduker), så evakuerte jeg ut av senteret og dro heller en liten tur på Europris da jeg lette etter noe jeg ikke fant på Nille. Men det er jo stappfullt overalt, selvom det var litt romsligere på Europris. Jeg er helt sikker på at kjøpesentrene fremover mot jul kommer til å være fulle av folk som handler de siste julegavene sine eller alle julegavene sine siden de ikke har hatt tid før. Jeg er så glad for at jeg ikke trenger å reise på noe kjøpesenter, da er det i såfall fordi jeg skal ha noe til meg selv som er tomt. Fordelen med å jobbe turnus er jo faktisk at jeg kan reise på dagtid når jeg har fri eller sein, det er helt klart mye mindre folk da.

Julebord 2014

På fredag er det som sagt julebord for P4. Det blir på en restaurant inne i sentrum og vi er en hele del folk som skal i år i forhold til tidligere år. Det har (dessverre) sikkert noe med at vi i år har såkalte sosialepenger vi kan bruke, og dermed blir summen per enkelt veldig liten. Jeg får jo (som jeg også har sagt) besøk denne helgen, slik at julebordet for min del blir å gå ut og spise og gjøre meg ferdig der for deretter å dra hjem. For to år siden gikk nesten alle hjem etter maten og jeg mener egentlig at det er grådig kjipt av folk, men i år skal jeg gjøre det samme. Men sånn er det jo. Tar den heller litt mer ut neste helg når huset skal ha julebord og det blir en tur ut etterpå.

Julaften 2014

Jula i år blir jo litt "amputert" for min del siden jeg skal jobbe hele jula og ikke får julefri før romjula har starta med brask og bram. Siden julekvelden for min del blir tilbrakt på jobb i år, likeledes både første, andre og tredje juledag, så skal jeg ferie jul (skal jo så klart feire med pasientene julaften og) lille julaften. Jeg får nemlig besøk hjemmefra 22. desember, så da blir det julemat, pakker og andre moroheter lille julaften i stedet. Ikke at jeg klager over det.

Altfor mye pakker jula 2014

Vel, i dag har jeg fri og denne dagen skal brukes til å vaske, rydde og støvsuge kjøkken/stue. Det er vel på tide og ta "julevasken" slik at stua er klar for innrykk av nisser, adventsstaker og julestjerner. De julestjernene må jeg forresten komme meg ut å kjøpe snart. Kanskje på søndag, mulig jeg kjører hele julekaoset da siden denne uka er ganske full allerede, og det er jo ikke første søndag i advent før på søndag. Også var det de juledukene da. De jeg har nå er nemlig rosa og det passer jo ikke akkurat inn i jula, så derfor må jeg i løpet av uka også få kjøpt to julete løpere.

Jeg har pynta juletreet på jobb jula 2013.

Vel, nå skal jeg begynne med dagens to-do-ting etter en kjapp matbit.

Remember you love me!

Kulda kommer

Takka for å reise seint på butikken er at det er is på bilen.

Etter at vi har hatt noen lange dager med skikkelig skikkelig drittvær, der det har regna sidelengs og blåst så fælt at man til tider tror taket skal lette, så har det nå blitt bra. Og med bra vær så kommer jo så klart kuldegradene. For disse dagene med skikkelig shitvær har det vært relativt gode temperaturer, men i dag var det tydeligvis slutt på den moroa. Nå må jeg legge inn ti minutter ekstra om morningen sånn just in case til bilen, og finne frem måke/skrape is-vottene mine. Heldigvis ser det ut til at det bare blir noen dager med drøyt null grader til noen minusgrader før vi igjen får varmere dager. Men da kommer jo så klart regnet tilbake igjen også. Blomstene mine har faktisk holdt stand helt til nå, men det spørs vel om moroa med sommerblomster er over for denne gang nå når det blir flere dager med kuldegrader.

Det er første vinteren i ny bil, siden jeg fikk den i slutten av mars har jeg enda ikke vinterkjørt den, men den har en slik fin knapp i bilen som heter front, så jeg håper og tror at det skal bli en mye kjappere morning enn det tidligere har vært. Altså, jeg klager for så vidt ikke over å skrape is, for det går faktisk ganske raskt. Men jeg skulle så klart veldig hatt carport eller garasje. Men det får bli med neste bolig.

Denne helgen har jeg arbeidshelg, og jeg psyker meg opp her jeg sitter nå. Jeg begynner på jobb om to timer, så jeg får bare nyte disse to siste timene før det er full kjørt i fire dager. Neste helg får jeg jo besøk hjemmefra, og da er det samtidig julebord med posten på fredag. Så denne kommende uka vil gå kjempefort da jeg har en del ting som må gjøres innen fredag. Men jeg går på med godt mot og ser frem til både besøk og julebord.

Remember you love me!

Surt og søtt, godt og blandet

Nå sitter jeg og ser på semifinalen av Skal vi danse?. Underdogen Stian, den sjarmerende Samuel og den vakre Adelèn. Jeg vet ikke helt hvem jeg håper vinner. De er så flinke alle tre. Men det hadde jo vært litt gøy om Stian vant, selvom jeg tror kanskje Adelén drar det lengste strået neste lørdag. Hun har jo egentlig vært flink siden program nummer en. Det blir uansett spennende å se neste lørdag. Er ikke Adelèn og Benjamin bare et superskjønt par?? De viser mer kjærlighet uten at de er sammen (kanskje de blir det??) enn par som har vært sammen i en evighet gjør.

I dag har jeg brukt dagen til å gjøre ingenting. Syns jeg fortjener en slik dag før det er fullt kjør fra mandag av. Så må jeg "ta meg sammen" i morgen og få brukt den til litt mer fornuftige saker. Jeg har vært en liten tur ute for å handle litt mat og se om en butikk hadde fått inn igjen en ting jeg skal kjøpe i gave, men den gang ei. Resten av dagen har jeg kost meg med bok og film. Jeg tror kanskje Sweet Home Alabama er en av favorittfilmene mine. Jeg får litt déjà vu når jeg skriver dette så mulig jeg har skrevet noe lignende før. Men jeg elsker plottet og historien og alt. I dag derimot, minte den meg også på at jeg enda ikke har sett ferdig forrige sesong av Grey's (der Derek dør), siden McDreamy jo også spiller i filmen. Jeg vet det kommer til å bli en grinebonanza uten like og jeg tror kanskje det er derfor jeg utsetter det hele tiden. Det samme med den siste Fast and Furious-filmen. Huff. At jeg aldri kan la være å grine så fælt. Jeg har jo fortsatt noen episoder igjen før selve episoden, men når man vet hva som kommer så blir det jo alltid litt sånn satt på spissen alt annet før.

Fom mandag skal jeg tilbake i jobb for fullt. Jeg vet ikke helt hvordan det blir, så jeg prøver, også får vi se. Jeg gjør det fordi jeg mest sannsynlig skal fjerne den ene plata jeg har i armen i januar om alt har grodd ferdig og det ser bra ut. Da er det greit å ha noen sykedager igjen, for jeg kan tippe at det blir noen uker borte da. Det blir veldig rart å jobbe fullt igjen. Det er jo faktisk hele 11 måneder siden jeg gjorde det. Men jeg tror også det skal bli deilig å komme skikkelig i rutine igjen, få inn normale søvnrytmer og være mer effektiv i den tida jeg har igjen rundt jobb. For jeg skal ikke lyve og si at jeg har hatt skikkelig rutine disse månedene jeg har mer "fri" enn jobbedager. Så denne uka har jeg hatt vekkerklokka på alle dager bortsett fra i dag slik at jeg skal våkne til en litt tidligere tid enn jeg hadde gjort uten vekkerklokka. Og på den måten bli litt vandt til å våkne tidlig igjen. Etter en uke ferie og uka etterpå der jeg ikke hadde tidligvakt før søndagen, så ble det mange sene kvelder og mange sene morninger. Og natta mellom seinvakt lørdag og tidligvakt søndag var skikkelig pyton. For det første sovnet jeg aldri fordi jeg skal bare det og jeg skal bare sånn. Jeg må slutte med det. Tror kanskje jeg sovnet rundt midnatt og klokka kvart i 0200 våknet jeg gjennomsvett uten å huske hvorfor. Så da fløy jeg på do før jeg sovnet igjen. Klokka 0500 ringte vekkerklokka mi for den klokka hadde jeg faktisk glemt å stille. Takk for det Linn Therese. Så da måtte jeg stille klokka og deretter sette alarmen på nytt før jeg sov en time til. Etter den natta skjønte jeg at jeg måtte snu soveklokka mi (altså meg selv).

Ang julegaver så er jeg ikke komt noe lenger enn sist. Det lille soverommet mitt er fullt av pakker, ikke innpakka gaver, papir, gavebånd, lapper og masse annet. Jeg må få ryddet det rommet på sikt for siste helga i november får jeg besøk da mamma, pappa, Ida og niesen min kommer på besøk. Man kan jo nesten kalle det litt et julebesøk for vi nærmer oss jo faktisk jul med stormskritt. Selvom det er sånn ca halvannen måned igjen så går de dagene ekstremt fort. Da blir det kos og besøk i pepperkakebyen. Samme fredagen som de kommer skal jobben ha julebord så for min del blir det noen timer sammen med dem og den kvelden. Vi skal spise på en restaurant i byen, men jeg håper dette julebordet blir bedre enn de jeg tidligere har vært med. Vi er hvertfall mange påmeldt og jeg tror det skal bli bra. Selvom jeg i år skal være den kjipe jeg alltid klager på ved vært julebord, og gå hjem når middagen er over.

Helgen etter er det julebord på huset og vi er nå en liten gjeng som skal på det og. Jeg var med i fjor og det var kjempekjekt, da var det julebordet til jobben og vi var en god gjeng påmeldt. Jeg vet ikke om vi blir like mange i år da de fleste går på julebordet helgen før, men vi som går kan ha det gøy alene. Kanskje vi ender opp med å gjøre helt andre ting i stedet for. En tur på byen blir det nå hvertfall så vi får virkelig håpe at været er på vår side. Det er har det egentlig vært den siste tiden, med en liten regnskur på fredag, men da var vi inne på jobb så det gjorde ingenting. Minusgradene har nå hvertfall ikke tatt oss over enda. Og i går da jeg kjørte på jobb var det skikkelig mildt og godt med 13 plussgrader. Det er spesielt i november, men det er vel noe i snakket om alle klimaendringene. For i følge værappene mine er det ikke minusgrader i sikte de neste 14 dagene, men igjen, man skal ikke stole helt på langtidsvarslene. Om en ukes tid vil langtidsvarselet for besøkshelgen dukke opp. Det skal bli spennende.

Husker dere de nye babesene mine jeg viste dere forrige innlegg?? Så klart gjør dere det. De er jo bare shitlekre, men også en kilde til litt frustrasjon. For fakta er at jeg har en enorm mengde sko. Og jeg har egentlig ikke plass til flere. Så jeg har faktisk måtte innse at jeg for hver gang jeg kjøper nye sko, må jeg kvitte meg med et tilsvarende par av de jeg allerede har. For fakta nummer to er at jeg egentlig ikke bruker alle skoene mine. Men likevel er sko en av tingene jeg trekkes mest mot. Jeg skjønner ikke hvorfor, men det er nå en gang slik. Så jeg kunne sikkert sånn egentlig ha kvitta meg med halvparten av parene jeg har om ikke mer. Jeg har enda dessverre ikke komt til fjerningen av sko, da jeg enda ikke rydda bort de nye. Dessverre for meg så har jeg også kjøpt meg et nytt Converse-par etter at jeg bestemte meg for dette slik at det er faktisk to par i denne omgangen jeg må kvitte meg med. Det er superlenge siden jeg egentlig har brukt Converse-sko. Jeg brukte de masse før, men med årene så har jeg vokst på meg at jeg syns de er litt vel flate. Det kan vel kanskje tegnes til at jeg er blitt litt mer voksen kanskje. Men jeg syns Converse-sko passer til alt så det er greit å ha et par svarte i skapet.

Så ble det Samuel og Marianne som trakk det korteste strået. Jeg regnet egentlig med det etter kveldens dans.

Remember you love me!

Meet my new babes

 Jeg har hatt sykt lyst på disse skoene kjempelenge. Men siden jeg kanskje har den kjipeste skostørrelsen til en voksen på denne planeten, så har jeg ikke kommet over sko som har passet. I følge mamma så er det min egen skyld siden jeg for lenge siden (den gangen jeg var skikkelig ung og fortsatt liksom skulle vokse mer) klarte å si noe om at nå skulle jeg ikke vokse mer. Og det har jeg næggu meg ikke gjort heller. Så mamma mener det gikk troll i ord. 

Den siste tiden så har veldig mange butikker tatt/fått inn disse skoene, men i butikk er den laveste str. 36 og i disse skoene blir det for stort. Jeg har endevendt absolutt alle butikkene på nett, for de har skoene i lavere str., sånn type flere ganger over de siste mnd., men så klart så er alle de lave str. utsolgt. Det er vel sånn det blir når butikkene ikke tar inn skoene lavere enn 36. Men så på mandag så kom jeg over den ene nettbutikken som hadde dem inne i 35. Da kan dere tro det var hallelujah-stemning i stua.

Jeg har nemlig følt at hver gang jeg treffer på noen ute med disse skoene, så ler de meg (altså skoene) rett i ansiktet fordi jeg enda ikke har fått fatt i dem. Men til våren (jeg må strengt tatt vente til kuldetida og søle-føre-tida er over før jeg tar dem i bruk) er det min tur til å være "storkar" og heller la mine sko le noen andre oppi ansiktet. Selvom det er veldig kjipt for den skoene ler av.

Jeg tror jeg er forelsket.

Remember you love me!

Høsten er her

Høsten er utvilsomt komt til Bergen med tidlig mørke kvelder og blader på trærne som er gule og rød hvis de i det hele tatt fortsatt henger på trærne. Hver årstid har sin sjarm og det er jo sant. Men jeg må ærlig si at jeg skulle ønske sommeren varte litt lenger med sine lyse kvelder og temperaturer som tilsa kun tynne sommerjakker. Høsten har jo en tendens til å bringe med seg litt mer shitavær enn vanlig. Og vi har både hatt masse regn og vind allerede i høst. De siste dagene og i dag er det ganske så bra med gråvær/opphold/pent vær og relativt gode temperaturer. Vi får bare nyte det, for før man vet ordet av det har minusgradene komt og man må skrape is av rutene på bilen. Nå skal ikke jeg jinxe minusgradene allerede, for langtidsvarselet på Storm-appen viser enda ikke minusgrader de neste 14 dagene. Og hvis den har rett så må jeg jo bare være fornøyd.

Da Iclouden min tidligere denne måneden viste seg å være full, kom jeg over mange "nye" bilder da jeg flyttet bildene fra clouden og til pc'n. Disse er fra i sommer. Savner de sommerpregede kinnene.

I disse dager går Halloween og jul som hånd i hanske i butikkene. Det er akkurat som om jula bare kommer tidligere og tidligere. Jeg må si jeg gleder meg til Halloween er over. Jeg syns fortsatt dette er en meget teit ting å feire i Norge, og jeg tror alle gudene er med meg når de har passet på at jeg har seinvakt denne dagen. Ikke at vi pleier å få så mye besøk her likevel egentlig. Jeg er skikkelig anti-Halloween, Ja, dere kan godt si at å gå julebukk er mye samma greia, og ja, det er det. Men med en mye lenger tradisjon i Norge. Og jeg skulle gladelig vært med å feire Halloween jeg hvis det var som i USA. Der alle er med på knask eller knep og gjerne har forberedt hagedekorasjonene mange uker i forveien. Der kostymene er så gjennomførte og bra at man nesten får dånedippen bare av å se halvt på dem. Der knask og knep går ved siden av hverandre som yin og yang. I Norge dessverre er det blitt en ukultur med knep, og i et land som ikke egentlig er med på denne tradisjonen på samme måte er det kjipt å finne inngangsdøra si innsmurt med egg dagen derpå. Jeg respekterer de som sender barna sine ut utkledd som spøkelse, prinsesse eller Supermann, og jeg mener at folk skal ta vel i mot dem og respektere dette, på samme måte som alle knask eller kneperne skal respektere at noen ikke vil delta, og la det være med det. Vi trenger ikke egge ned bilen til naboen. Vel.. nok om det.

Julegavemessig ligger jeg veldig godt an. I år har jeg også noen færre julegaver å tenke på og det gjør at de resterende blir litt enklere. Jeg har til og med fått pakket en del av dem inn. Det er deilig å være i rute og vite at jeg ikke trenger å stresse med dette i desember når alle andre også stresser. Jeg syns tanken med søndagsåpne kjøpesentre og butikker i desember er veldig god, men som oftest syns jeg det bare er stressende for så klart er også alle andre fulltidsarbeidende ute søndag for å handle julegaver for det er da de har tid. Det er helt greit å gå i butikker i julestria hvis jeg bare er der for å kikke og kose meg litt. Da er det ingenting jeg må stresse rundt for å finne fordi det er utsolgt i omtrent alle butikkene som selger det. Mine nære og kjære har jo heller ingen store ting på listene sine og stort sett går det i bruksting som oftest er det vi alle trenger og bruker så og si hver dag. Som vanlig, bortsett fra i fjor, er pappa den det er vanskeligst å kjøpe gave til. Han har absolutt alt han trenger. Heldigvis har mamma ønsket seg nok for dem begge for et helt år. I tillegg får jeg se om jeg klarer å finne frem den kreative tankegangen min og finne på noe. Å kunne lene seg tilbake i godstolen mens mørket siger på utenfor og vite at man er ferdig med gavene sine, det er luksus.

Julegaver til meg selv syns jeg bare blir vanskeligere og vanskeligere. Hva skal man ønske seg når man har alt? Huff, det høres skikkelig materialistisk ut å si slik ting i disse tider, men det er jo sannheten. Det har egentlig vært sånn i mange år. Hvis jeg kommer over noe jeg skikkelig ønsker meg i september så kjøper jeg jo det bare selv da, i stedet for å ønske meg det til jul og måtte vente så lenge. Det er sånn det blir når man har mulighetene til det. Derfor syns jeg ønskelister til jul og bursdag er en evinnelig vanskelighet. Og spesielt mot jul for jeg syns at jul handler mer om pakkegaver enn pengegaver. Det er sikkert litt nostalgien i meg og litt at slik har det jo alltid vært. Jula 2013 satte jeg pakkerekord på mange år. Det kan dere lese om HER. Men jeg har hvertfall klart å kladde ned noen ting jeg fint kan ønske meg til jul. Og jeg har allerede bestilt den ultimate julegave til meg selv. Den kom i posten i dag, jeg har akkurat hentet dem, og jeg bare elsker dem. Mer om det seinere.

Remember you love me!

Linn Therese gjør ting hun ikke kan

NB: dette innlegget skrev jeg forrige søndag, altså dagen etter at jeg skiftet dekka mine. Men jeg har hatt litt problemer med snapstoryen og siden jeg har hatt ferie i mellomtiden, kommer den nå. Jeg forsøkte å laste den direkte opp i videoprogrammet til bloggen, men av en eller annen grunn ble det skikkelig skurrete og dårlige bilder. Hvis noen vet hvorfor fortell meg det gjerne. Så jeg endte opp med å laste den opp på youtube, men der fikk jeg bare samme problemet. Det er mulig det har noe med at storyen består både av bilder og videoer. Dette prosjektet mitt endte i hvertfall opp med at jeg må rett og slett legge inn hver enkel video for seg selv. Det betyr at ikke alle videoene kommer med. Jeg har valgt ut noen til dere. Jeg har ikke endret noe i teksten så tenk at dere leser dette dagen etter at jeg skiftet dekkene.

Eller det værste er at jeg egentlig kan det. Jeg kan alle delene fra å løsne mutterne litt før du jekker opp bilen til og etterstramme mutterne etter å ha kjørt med bilen en liten stund. Men jeg har aldri før skiftet dekk på bilen helt alene. Pappa min har alltid gjort det. Jeg har alltid passet på at når han er på besøk så det passer, enten vår eller høst, så har han fått skiftet dekkene mine. Og det er ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg bruker så gruelig lang tid. Jeg er helt sikker på at om vi hadde stått ved siden av hverandre for å skifte dekk, hadde han skiftet alle fire dekkene på samme tida som jeg hadde skifta ett. I tillegg så er det jo litt et mannfolk arbeid. I hvertfall syns vi det fortsatt uten at det nødvendigvis trenger å være det.

Denne høsten derimot.. Pappa var på besøk hos meg siste helgen i september. Ikke en gang hverken før han kom eller mens han var her, tenkte jeg tanken om at han burde skifte dekkene mine. Og da var han her seriøst fra onsdag-tirsdag. Nei, tanken kom først helgen etterpå. Og jeg og skjønner jo at han ikke kommer på besøk igjen så snart. Siden det har vært bart og fint og varmegrader her lenge, blomstene ute har enda ikke fryst, har jeg jeg "utsatt" det. Jeg har ikke akkurat utsatt det, mer at jeg bare ikke har fått det gjort.

I våres skiftet jeg dekkene mine på et verksted. Da lå allerede dekkene mine i bilen etter at jeg hadde kjøpt den og kjørt den over fjellet. Så da benyttet jeg sjansen til å la noen andre gjøre det mot at jeg betalte en liten sum.

Denne gangen derimot tenkte jeg at jobben med å rulle dekka ut, lempe dem inn i bilen for deretter å måtte lempe dem ut igjen etterpå, var en jobb jeg ikke gadd. Så da bestemte jeg meg for at jeg heller skulle skifte dekka mine selv. Har du hørt noe sånt. Det kan hende det tar tid å lempe dekk ut og inn av bilen, men jeg ser ikke for meg at det er noe tregere enn å skifte dem selv. Altså da er det jeg som skifter dem og ikke pappa. For pappa hadde sikkert skiftet fire dekk på den tida det hadde tatt meg å lempe dem inn i bilen.
Så siden det var meldt fint vær denne helgen, satte jeg for meg at lørdagen skulle det skje. Det måtte bare skje. Og på lørdag fikk jeg en pushmelding fra bt.no som kunne melde om at det var ekstremt glatt flere steder i Bergen og folk allerede den morningen var kjørt på legevakta. SÅ NÅ MÅTTE DET FAKTISK SKJE. For jeg fikk jo selvsagt litt angst. Det skal hvertfall ikke stå på mine dekk om jeg skulle være så uheldig å kræsje med en bil.

Så fredag kveld fant jeg frem klærne jeg skulle ha på meg slik at jeg slapp å bruke tid på det på morningen. For det ble en lat og slapp morning, så det var godt jeg hadde gjort det. Jeg må rette en takk til Jetpak for at jeg har så fine jobbeklær.

Dessverre ser det ut til at jeg ikke lenger har den siste arbeidsbuksa derfra, som helt klart var min favoritt, men den andre duger like fint. I samme slengen tok jeg på meg verneskoene mine, ikke fordi jeg tror bilen vil dette over tærne mine (jeg hadde aldri stukket tærne min under bilen uansett), men fordi jeg egentlig ikke har så mange andre arbeidssko. I tillegg er det jo veldig god beskyttelse i dem. For hver gang jeg sparket borti lista inn til boden tenkte jeg at det burde jeg kjent i tærne, men neida. Og de finnes ikke vonde å gå i (de er litt stive da). Takk til Jetpak der og.

Jeg brukte litt tid med å få organisert alt ute før jeg kunne begynne. Jeg måtte finne frem jekken, jeg måtte finne frem hva nå det som jeg bruker til å løsne/skru mutterne med heter, jeg fant frem zumzum (som var en gedigen skuffelse, vi kommer tilbake til det) og jeg måtte rulle ut dekkene. Jeg brukte og litt tid på å finne ut hvor dekkene skulle. Alt dette kan dere se i snapstoryen min under (til dere som ikke har meg på snap).

Jeg begynte med høyre bakhjul som er lengst fra alt som heter innsyn. Da fikk jeg hvertfall forsøkt meg før jeg beveget meg mer ut i syne. Heldigvis for meg så var flere i huset ute og kunne dermed ikke få med seg meg liggende flatt på bakken mens jeg kikket under bilen. Som dere kan se på storyen så fikk jeg løs mutterne, jekket bilen og skrudd ut mutterne, men jeg fikk ikke av dekket. Så jeg gikk videre. De tre andre dekkene gikk sånn nogenlunde greit. Jeg slet litt med dekk nummer to og, men da jeg først fikk av det gikk de to andre som en lek. Og da gikk jeg tilbake til dekk nummer 1 som ble dekk nummer 4, og jobbet skikkelig med det helt til det løsnet og. Selve prosessen med å skifte dekkene gikk faktisk ganske kjapt. Det jeg brukte tid på var selve jekkingen for det var grisetungt jo høyere jeg kom, og det å løsne dekkene. Det blir en gjenganger det her. Men alt i alt så er jeg meget stolt over meg selv. Jeg har faktisk skifta dekk på bilen min helt alene. Med bare mine egen styrke, klokhet og dyktighet. Syns faktisk jeg har lov til å skryte litt selvom jeg vet at mannfolkene ler litt av meg må. Men du vet: du løper som en jente. For jeg er faktisk jente.

Som jeg sier i storyen min, så var mine største bekymringer hvor jekken skulle plasseres, hvor dekkene skulle stå og om jeg klarte å løsne mutterne. Men så endte jeg opp med en helt ny bekymring som var å få dekkene løs etter at bilen var jekket opp og mutterne skrudd ut. Og alle dekkene satt faktisk litt fast, heldigvis trengte noen av dem bare noen få spark mot høyre bakhjul der jeg nesten sparket meg i hjel. Bilen rista sånn at jeg så for meg at hele jekken skulle kapitulere. Det å løsne mutterne var jo faktisk så enkelt at jeg kunne grått av glede. Jeg kan ikke navnene på alle disse tingene, men den lange mutterskrueren som jeg fant først, som jeg først trodde jeg ikke hadde deler til, den viste seg å være den helt klart beste. Etter at jeg fant en lur idè slik at jeg fikk brukt den. For i utgangspunktet så var mutterne på bilen for store for den. Så jeg endte opp med å finne det krysset jeg viser frem. Og det funket skikkelig bra på to muttere, men nummer tre var litt vanskeligere og da var ikke krysset like bra lenger. For det første var det veldig kort ut fra bilen og for det andre så falt det veldig lett av. Så da prøvde jeg muttertrekkeren. Men den funket ikke i det hele tatt. Greit, nå er jeg jente og har aldri bruke noe sånt før (og den er ikke like bra som de store proffene har), men jeg fikk ikke løsnet en eneste mutter. Bråkte gjorde den veldig og. I ettertid har jeg tenkt at den heter muttertrekker, vil det si at den ikke løsner muttere bare trekker dem ut?? Men det høres i såfall helt idiotisk ut hvis man skal løsne mutterne med muskelkraft og deretter bruke muttertrekkeren. I hvertfall kom min kvinnelist her til godt bruk da jeg fant ut at jeg kunne bruke den ene av fire ender til muttertrekkeren på den lange mutterskrueren. For det er jo samme firkant i enden som man fester. Og det funka så det grein. Så jeg endte opp med å bruke den hele veien til å løsne og krysset til å skru ut. God kombi med andre ord.

Der hvor storyen min slutter reiste jeg for å sjekke lufttrykket i dekka mine etter at jeg hadde ryddet opp ute. Det var faktisk akkurat samme lufttrykk i dekkene som jeg satte opp. Så enten så har det gått veldig lite ut av dem i løpet av sommeren eller det har vært litt mer i dem i utgangspunktet. Så når jeg skal fylle bensin seinere i dag, skal jeg ta i 0,1 til mer i dem. For sikkerhetskyld. Første kjøreturen gikk faktisk over all forventning selvom jeg satt med hjertet i halsen for hver rundkjøring jeg kjørte i. Det er skikkelig omveltning å bytte til vinterdekk for å det blir så stille å kjøre siden gummien er mykere. Sommerdekka min "bråker" mer. Så jeg tror kanskje mest at det var derfor jeg satt med hjertet i halsen. Den uvanlige stillheten. Men det var ingen ulyd, ingen vangling av bilen og det føltes bra. I morgen reiser jeg på en mineferie hjem til østlandet siden jeg har ferie denne uka, så jeg regner med at jeg har glemt hele dekkskiftinga når jeg kommer tilbake.

Resten av kvelden derimot var jeg så sigen og sliten at jeg kapitulerte på sofaen. I dag er jeg støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde, i låra, i rumpa, noen steder bak på ryggen og generelt armene fra fingerspissene til langt oppå skuldrene. Å være jente og skifte dekk er tydeligvis en skikkelig treningsøkt.

Det er faktisk ikke første gangen jeg er med på å skifte dekk sånn uten veldig mye mannlig hjelp. For Stine og jeg var jo faktisk så uheldige at vi en gang for lenge siden punkterte på CC på Gjøvik da vi hadde vært der en tur. Historien kan du lese HER. Jeg må si det er ganske morsomt å lese gamle innlegg, for selvom jeg husker denne episoden er det detaljer som jeg ikke husker. Morsomt!

Remember you love me!

Tidlig på'n i dag

Jeg syns alltid det er så teit når folk henger utenfor kjøpesentrene ti minutter før de åpner (med mindre det er kjempegode tilbud det kun er 100 stk. av og det er første-mann-til-mølla-prinsippet), men i dag ble jeg en liten sånn en selv. Eller jeg hang faktisk ikke utenfor, men inni. For bilen skal nemlig på EU-kontroll i dag. Og siden det er rett ved Horisont kjøpesenter, må man jo nesten bare henge når man venter. Jeg fikk valget mellom halv åtte/åtte eller kvart på ti. Det var et enkelt valg egentlig. Da fikk jeg sove litt lenger og jeg kunne henge på kjøpesenteret mens jeg venta i stedet for hos Jæger. 

Foreløpig er det egentlig ganske stille her. Det er en del småbarnsmødre med vogn, så jeg skjønner at de står opp tidlig. 

Klokka er blitt ti over ti nå. Jeg skal prøve å rekke og gå en runde før bilen er ferdig, men det er ikke krise. Det er ingenting jeg trenger eller skal ha. Det er litt deilig faktisk. Kristine og jeg var nemlig på shoppingtur forrige uke. Det gikk ikke så veldig mye penger, men så skulle jeg bare innom Ikea en kjapp tur for noen lyspærer, og der gikk det litt til gitt. Vi spiste på Egon før vi tok runden for begge hadde vi jobbet oss opp en appetitt. Og tror du ikke Kristine fant noe suspekt i maten sin. Det så ut som noe plastikkgreier, så vi endte opp med å få gratis dessert. Kjempeservice må jeg si. Selvom jeg egentlig var altfor mett for dessert. Da vi nesten var ferdig med å spise kunne de fortelle oss at det var sånn mellomleggspapir på osten som hadde fått frest seg på grillen, så det var ingenting farlig.

Når bilen er ferdig skal jeg en kjapp tur innom jobben med min videre sm og planlegge vakter for neste uke. Noen er alltid ute i siste lita (les: ikke meg).

Okey, nå fikk jeg akkurat melding om at bilen var ferdig. Det gikk superkjapt. Håper det er ensbetydende med at det ikke var noe feil på bilen. Det er første gang i sitt liv at hu er på kontroll, så hu var sikkert litt redd. Vel, da ble det ingen runde her. Like greit.

Ha en flott fredag videre dere. Og en fantastisk helg. 

Remember you love me!

Hallelujah!

I dag har vi hatt et skikkelig dårlig vær her. Det begynte egentlig ganske bra med gløtt av sol da jeg var hos fysio. Men utover dagen kom det både lyn, torden og masse regn. I øyeblikket er det ganske bra her. Etter noen timer med både lys og buldring, har det endelig roet seg. Heldige meg trengte ikke bekymre meg for at internettet mitt skulle gå dukken da det allerede hadde tatt kvelden. 

Jeg har nemlig vært uten internett de siste par dagene. På tirsdag hadde jeg elektrikere her for å fikse disse stikkontaktene som ikke var bra, i tillegg til å flytte på noen av de. Og da de var reist og strømmen skrudd på igjen, hadde internettet mitt (eller routeren for å være helt nøyaktig) sagt takk og farvel. Den bare lagde discoshow her i stedet for å gi meg action på internett. Jeg prøvde å spørre elektrikere hva de hadde gjort, for det er jo strengt tatt dems skyld. Altså ikke direkte, men noe de har gjort tok livet av routeren min, for den funket helt fint før de begynte å "rote". Men de hadde ikke peiling. Så jeg måtte nok ringe nextgentel, og ventet i 1 time og 20 min før de ringte meg opp igjen. Jeg sier bare: det er godt de har sånn ringe-tilbake-system, for hvis jeg skulle ha sitti i kø der i nesten halvannen time, hadde regninga blitt ganske dyr. Men da de endelig ringte opp igjen var dama veldig behjelpelig og det tok ikke mange minuttene før hu sa de skulle sende meg en ny router. Og det har jo ikke tatt mer enn to døgn, så jeg kan ikke klage.

Så nå har jeg et nytt større svart beist på plass. Jeg må ærlig innrømme at den hvite som var mindre var nettere og penere, men jeg har nå internett igjen. 

Uheldigvis for meg så var dette typisk nok en av de mnd jeg har brukt opp all den inkluderte datan min, slik at jeg virkelig har vært internettløs de siste dagene. Altså, jeg kunne jo brukt mer og betalt for det, men for ett par dager?!?! Jeg skal faktisk klare meg uten internett noen dager for jeg klarte meg tross alt i mange år før internett gjorde et virkelig innhogg i livet mitt.

Bortsett fra på jobb i går, har det ikke vært mye action fra min side. Og ikke da heller var det mye action. Jeg har hele 33 mail som venter, der garantert 90% er reklame fra diverse butikker og kjeder, men det hoper seg opp nå, så det er vel snart bare å kaste seg ut i det. Men nå skal jeg feire litt her med å koble datan min opp mot nettet og få litt musikk igjen. Det har vært ganske stille her den siste tiden. Bortsett fra da Jehovas kom på døra og babla om at Gud en dag kom til å fjerne alt det onde i verden osv osv. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor de kommer tilbake, jeg ler halvt av dem innvendig når de holder på og enda mer etterpå, men jeg er vel slikt et snilt menneske (haha). Heldigvis er de raske og jatter ikke om Gud og hvermann i en evighet. Det er grenser for hva selv jeg tåler.

Remember you love me!

Altså...

Jeg tror jeg begynner å bli susete. Eller jeg har faktisk alltid vært det. Hvis det er noe jeg skal huske, enten seinere i dag, i morgen eller om en uke, må jeg skrive huskelapper på mobilen for å huske. Hvis ikke kan du banne på at jeg glemmer det. Og stort sett når jeg skriver huskelapper (som er alltid) husker jeg det uavhengig likevel. Så ja, jeg må alltid skrive ned ting for å huske det. Dere kan jo se hvor mange huskelapper jeg bare hittil har skrevet i august. Eller kanskje ikke hvor mange, men på hvor mange dager. De dagene med huskelapp har en prikk under datoen. Men... Når jeg skriver huskelapper til meg selv fra meg selv, som jeg ikke klarer å tolke og jeg ikke husker hva jeg mente med huskelappen eller husker hva jeg skulle huske, nei, da er jeg blitt virkelig susete.

Jeg kom over denne huskelappen da jeg skulle skrive huskelappen om å vanne blomstene. Så jeg så den faktisk før den plinga kl 1105. Men jeg skjønte ikke hva den betydde. Jeg skjønner det fortsatt ikke her jeg sitter en halv uke seinere heller. Så jeg har egentlig gitt opp. Det værste er at jeg har svake minner om at jeg skrev den på natten. For jeg husker at jeg slet skikkelig med å få ordet "amse" rett. Men det er jo nødt til å være helt kava feil, for det er jo faktisk det ene ordet her uten betydning. Hvertfall vet ikke jeg hva det betyr. 

Jeg tror kanskje det er en huskelapp om at jeg skal huske å ta ut pungen til Amelia fra veska mi, but it makes no sense. Så jeg har egentlig bestemt meg for å slutte å tolke den og heller begynne å skrive huskelapp for huskelappen. Og vil jeg noen gang få svar på hva jeg mente?? Nei, jeg tror ikke det.

En lang halvannen uke

Vel.. Jeg fant ut at det kanskje var på tide og oppdatere dere litt igjen. Men den siste halvannen uka har jeg levd i min egen male-boble. Jeg jobber med et eget innlegg til dere om det. Så det kommer når jeg er ferdig. Jeg har hvertfall malt det lille soverommet mitt og pga det står nesten alle tingene som stod på det rommet alle andre steder enn der. Så det siste halvannen uka har jeg bodd i rot. Det eneste som fikk meg gjennom det var at det er ryddig på soverommet mitt slik at når jeg trekker meg tilbake for kvelden så roer jeg ned i et ryddig rom (vanligvis klarer jeg meg ganske bra når det er rotete der og, men ikke når resten av leiligheten er et kaos uten like). Og at stuedelen med sofaen har vært ryddig. Slik at jeg kan sitte der og spise og se på tv uten å sitte oppi rot.

Men så.. Jeg har nemlig helt glemt å fortelle dere at jeg faktisk endte opp med å kjøpe den sofaen jeg lurte sånn på. Etter å ha målt opp og ned og frem og tilbake i mente, fant jeg helt sikkert ut at sofaen faktisk ikke passer inn med stikkontaktene. Men som alltid så er mamma den smarteste av oss og sa at det er jo bare å flytte stikkontaktene til den andre veggen. Så det endte opp med at jeg bestille sofaen når den enda var på tilbud. Så nå har jeg ventet hele ferien på at den skal komme siden de ikke hadde den vinkelen inn som jeg skulle ha. Sofaen kom forrige uke og med litt løsningsproblemer i forhold til henting og slikt, endte det, litt akutt for min del, opp med at sofaen skulle bli hentet på tirsdag. Midt oppi malingskaoset mitt. Så jeg kjente litt på angsten et øyeblikk. Men snille pappaen min hadde ordnet det sånn at min kjempesnille tante og henne to kjempesønner, mine fettere, kom for å hjelpe meg. Så jeg møtte de på Skeidar og vi ikke hentet sofaen. Vel hjemme fikk vi etter mye om og men plassert oss i stuen med alt som allerede stod der. Og heldigvis valgte vi og sette de opp og sammen for hvis ikke hadde jeg nok hatt to deler sofa stående mitt i stuen. Da vi endelig fikk pakket ut de to sofadelene, de var pakket inn til den store gullmedalje, så ble vi alle skjønt enige i at sofaen var feil vinklet. Jeg ringte Skeidar to minutter før de stengte og forklarte problemet. Det var jo ikke så mye han kunne gjøre den kvelden så de skulle ordne det dagen etter. Men da jeg hadde lagt på og fått sett litt mer på sofaen fant jeg ut at den var riktig likevel. Så vi ble enige om å sette den sammen for virkelig å se. Og ja, den var riktig. Hallelujah. Akkurat da følte jeg meg superdum. Men jeg ringte Skeidar dagen etter og forklarte at vi hadde tenkt feil (for den så virkelig feil ut) og at den var riktig. Han jeg snakket med kunne fortelle at lagersjefen ville bli veldig fornøyd med det da han hadde klødd seg skikkelig i hodet. Stakars.

Siden sofaen kom har jeg brukt tiden til å impregnere den. Det har jeg fått høre av absolutt alle i den butikken, først av han jeg "kjøpte" sofaen av. Deretter av hun jeg betalte til, Og tilslutt av han på lageret som leverte den ut. Så ja, jeg har delt den opp og impregnert. Latt det tørke over natten og tatt neste del. Og jeg har fulgt bruksanvisningen, men jeg syns fortsatt at sofaen er "klissete", men det vil nok forhåpentlig gå seg til med normalbruk. Problemet er bare er at jeg har så lite lyst til å sette meg i den. Haha, jeg tror nok det går over bare denne ny-sofa-jeg-er-redd-følelsen går over. Det i tillegg til at den er klissete. Men den er i hvertfall hakket mer sikker enn den er uten impregnering og jeg regner med at det går like fint med denne som med den gamle.

På tirsdag fikk noen av dere på snap bli med meg rundt på rotete omvisning i huset. Nå skal resten av dere få se virkeligheten jeg har levd med den siste halvannen uka. Det er bare 11 dager, men for meg føles det mye lengre. Haha, jeg blir flau, men det er kun for en periode og tenk så bra det blir tilslutt.

 Den nye sofaen oppi alt rotet, skal få bedre bilder når alt er ferdig her.

 Noen i Danmark har hatt det morsomt da de pakket inn sofaen.

Det nymalte rommet. Her gjenstår listemaling rundt vinduer og dør. Jeg har begynt, men det trengs en sterk mann (les: pappa), så jeg håper han kommer på besøk snart. Ellers så merket jeg at da jeg tok av maskeringstapen langs listene nede, så er det ikke alle stedene det har blitt helt kant i kant slik at der må jeg ned å pirke skikkelig. Men jeg lurer egentlig på om jeg i stedet skal bytte listene nede siden de ikke er så pene og har grønne malingsflekker flere steder. Evt. om de kan males, men det er kanskje lettere å bytte de. I samme tid da får jeg malt det som mangler. Men jeg trenger pappaen min til det. 

Nei dere, nå skal jeg lage meg middag. Jeg er helt utsultet her jeg sitter:P

Ha en flott søndag videre og en flott uke. Det vet jeg min blir.

Remember you love me!

Into the black night

Å ha ferie ødelegger døgnrytmen min fullstendig. Og da jeg lå våken kl 0250 i natt tenkte jeg på alt mulig. Og det å tenke på alt mulig, hjelper deg ikke akkurat til å sovne bedre. Jeg tenkte i hvertfall med gru på de to mnd jeg gikk etter operasjonen uten å kunne spise/drikke søtt og at det er den mest depressive jula jeg har hatt på for alltid. Og jeg er så glad for at det gikk over, selvom det var ganske deilig å ikke ønske søtsaker fordi jeg visste det smakte crap.

I hvertfall, kl 0253 lå jeg i senga mi lys våken og stirret ut i intet. Har dere lagt merke til det at når dere stirrer ut i svarte natta så er det akkurat som om alt bare snevrer inn også blunker man mye?? Det gjør jeg. Sikkert fordi at det ikke er noe å fokusere øynene på annet enn meter på meter med svart. Jeg sendte og ei kollega en facemld kl over halv tre om natten. Kl. 0300 gikk gjestene til naboen min på skrå, de er av den eldre generasjonen og oldeforeldre og de holder det gående lenger enn jeg gjør på mandager. Nå skulle man nesten tro at jeg sniker på naboene, men det gjør jeg ikke, jeg var faktisk oppe for å tisse. Det er nemlig en annen ting man etterhvert blir veldig klar over når man ligger våken og "stirrer i taket". 

Kl. 0314 hadde jeg tydeligvis heller ikke sovnet, for da klarte jeg å snappe en snap i min frustrasjon. For det er jo en kjensgjerning at når man ligger der og ikke får sove, så skal man bare, hele tiden. Og det er fordi man overtenker, og man tenker alltid på sånne ting man absolutt må slå opp på google med en gang for let's face it: i morgen har jeg glemt det og jeg vil jo virkelig vite dette.

Det skal heldigvis bli andre boller fra nå av. For nå er det slutt på feriemodus og jeg har begynt på jobb igjen. Dessuten har jeg i dag avsluttet et kapittel som vil gjøre det mye enklere å legge seg til riktig tid om kvelden. Jeg skal ikke stå opp tidlig igjen før på fredag, så jeg må nyte disse siste dagene før jeg skikkelig er tilbake. Og på lørdag så har jeg jo bursdag, så det er det å se frem til og.

Cluet mitt når man har liggi våken i halvannen time uten å sovne, er da faktisk og tømme hjernen helt.. Kanskje med å telle sauer eller bare gjøre den helt svart, men når jeg kommer opp i høye tall så detter jeg ut og begynner på nytt igjen. Men det hjelper tydeligvis for jeg sovnet tilslutt.

Remember you love me!

Blåtur med jobben

På tide at dette blir postet nå (glemt litt av det - oops)...

Hvert år arrangerer jobben en form for sommerfest når vi nærmer oss sommeren. Akkurat på lik linje som julebordet når det nærmer seg jul. I år ble det i stedet for sommerfest på huset, en blåtur, for de aller aller fleste en tur ut i det blå. Altså ikke ut i det faktiske blå, men ut i det blå (som her betyr uvitende).

Klar for festligheter.

Vi møtte på huset kl. 18, hvor det var salg av diverse drikke, noe for nesten enhver smak. Deretter ble det premieutdeling i forhold til dytt-konkurransen vi har hatt på huset. Og for å si det sånn, når dommerne sitter på dytt-kontoret i Oslo eller hvor de satt, og trekker "helt tilfeldige" vinnere, da føler man seg litt snurt. Fordi det handlet visst ikke i det hele tatt om å komme først i mål. Så der føler jeg meg lurt. Det handlet visst om så mye mer.. I hvertfall, det ene laget som vant hadde visst hatt den største progresjonen, og det andre laget som vant hadde gått lengst. Men det skjønner jeg ikke for de har aldri vært i nærheten av toppen. Men jeg tror kanskje det hadde noe med å gå i mål mer eller mindre på den datoen du skulle.. Eller noe. Hvis ikke jeg helt har misforstått. Post 4 gikk hvertfall i mål som nummer 2, og det syns jeg vi fortjener litt cred for. Eneste gleden var at Randi Marie ble premiert for å ha gått 3. lengst av alle sammen. Og hun var faktisk i mål som første kvinne (som første mann faktisk). Men det telte jo tydeligvis ingenting det heller..

Randi Marie, Kristine og Catherine.

Vel, nå da jeg er ferdig med å tømme eder og galle utover frustrasjonen min ang dytt.no, så kan vi reise på busstur. For etter å ha sitti litt ute i sola, det var faktisk ganske flott og varmt, kom bussen som skulle ta oss på tur. Flere (de som er kjent i Bergen og omegn) hadde gjettet at vi skulle til Nordhordland ettersom personalsjefen vår er derifra, og da bussjåføren kom sa han: Er dere klare for busstur til Knarvik?? Haha, han kunne jo ikke vite at det var en blåtur. Så da satte vi snuten for Knarvik med post 4 i baksetet.

Elin, Jeanette, meg og Hege.

Vel fremme endte vi opp på et utested som heter Garveriet. Det er visst et av få utesteder der ute. Her ventet det grillmat og livemusikk. Etter å ha måttet vente litt, ble vi vist på plass og etterhvert kom maten. Herlighet, jeg burde jo egentlig ha tatt bilde, men jeg var så sulten at jeg glemte hele greia. Du kunne hvertfall få hva enn hjertet ditt ønsket seg. Det var flere kjøttyper, hamburgere, pølser, grillspyd, laks m.m. Som tilbehør var det bakt potet, potetsalat, salat og dressing i alle typer. Det var bare å lesse på tallerkenen og spise til det nesten kom opp igjen. Neida.. (joda)! Som drikke kunne man kjøpe det man ønsket i baren. Kristine og jeg hadde på forhånd tatt avgjørelsen om å ikke drikke, siden logistikken hjem var litt vanskelig. Men jeg holdt døra åpen i tilfelle jeg hadde veldig lyst. Men jeg syns uansett at det smaker SÅ mye bedre med brus til mat.

Vel ankommet Garveriet.

Etter å ha stappet i meg altfor mye mat, angret jeg veldig på antrekket for kvelden. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gikk for jumpsuiten som jeg hadde tenkt på noen dager i forveien. Det skal jeg hvertfall neste gang. Så ble det allsang da personalsjefen (mest sannsynlig) hadde trykt opp ei blekke på fem sanger vi skulle synge i full vennskapelighet. Det var egentlig kun en sang der jeg virkelig kunne, "Jenter fra Bergen", men noen av de andre sangene var veldig lett å komme inn på. slik som "Du skal få min gamle sykkel når jeg dør" og en sang om øl som jeg ikke husker hva heter. I tillegg sang vi en sang om Anna og en jeg absolutt ikke husker hva heter, ikke kunne jeg sangen heller. Det ble i hvertfall litt stemning ut av det, og midt oppi dette kom livemusikken vår, en litt eldre hippiemann som sang noen sanger. I følge personalsjefen var det det vi hadde råd til. Men jeg tror at han bare fant han sånn tilfeldig..

Randi Marie, Catherine og Kristine.

Etter å ha spist, sunget og kost oss en stund, trakk vi ned der selve festen visstnok foregår. Her rigget vi oss til ved et bord som ble basen resten av kvelden. Etterhvert begynte dj'en å spille musikk, og det ble liv på dansegulvet. Heldigvis var musikken helt etter min smak, med mye kjent, en del gammel, noe nytt og noe jeg ikke kjente igjen. Det ble en del dansing på oss alle, og vi koste oss til rundt 0045. 

Siden vi skulle sørge for at Arna-folket rakk bussen hjem, skule vi helst være i bussen 0045. Men da vi kom ut var der ingen buss. Etter å ha ventet en liten stund, kom beskjeden om at Nordhordlandstunnelen var periodevis stengt og skulle åpne igjen kl. 01. For å si det sånn, jeg er ikke sur for at bussen ikke kom før litt seinere, men jeg skulle gjerne visst det før, for da kunne vi vært inne og hatt det kjekt litt lenger..

Hege, Ståle (legen vår) og Elin.

Så da stod vi der da, nesten 60 stk. og ventet på bussen i litt regn, men for det meste opphold. Og heldigvis, når beina begynte å bli så slitne at jeg nesten holdt på å gi opp (det er ikke alltid at Kina-sko er det beste), så kom bussen. Så bar turen tilbake mot Bergen. Vel... I hvertfall nesten. For det viste seg at vi måtte stå i kø for Nordhordlandstunnelen tilbake og. Og da åpnet den ikke før rundt 02. Snakk om lenge å vente.. En tur på en liten halvtime, ble sånn ca. 1 time og tre kvarter lang hvis du tar med all ventingen både inne og ute. Ca. 0230 var vi på BRKS igjen, og jeg har sjelden vært så glad for at jeg hadde valgt å kjøre. Tenk så stressa jeg hadde vært om jeg skulle tatt bussen hjem. Så jeg var i seng rundt 03. Da surfet jeg raskt gjennom, før jeg la meg til å sove.

Siden det ble seint, lå jeg også lenge på lørdag. Deilig. Men det skal nå nevnes at jeg var våken et par ganger og rundt kl. 09 måtte jeg bare gi etter for at jeg måtte tisse. Da hadde jeg drømt diverse drømmer om at jeg tissa der det passa meg. Så jeg tror kanskje underbevisstheten min skjønte at jeg måtte tisse før bevisstheten min gjorde det. Men siden jeg telte meg frem til at jeg kun hadde sovet i drøyt 6 timer på det tidspunktet lot jeg meg selv synke ned i drømmeland igjen en liten halvannen time eller noe. 

En veldig kjekk kveld, men neste år har vi sommerfest på jobben i stedet. Eller reiser til et sted der vi IKKE trenger å stå i tunneljobbingkø.

Remember you love me!