Informativt

Dagen i dag tror jeg nesten har vært den fineste så langt i 2011. Den har i allefall vært varm. Og den er fortsatt veldig fin. Jeg stod opp sånn rundt kvart på 9 i dag, siden jeg la meg kjempetidlig i går var jeg nok uthvilt da. Så brukte jeg noen timer på sofaen før jeg gikk i dusjen. Planen var å dra til byen å bytte en DVD som jeg kjøpte forrige lørdag da Jon Erik var her, for den stoppet nemlig på 59 minutter. Og sånt er jo bare ekstremt plagsomt, så i prinsippens sak dro jeg til byen selvom det nesten koster meg det samme som å kjøpe en ny en en gang jeg tilfeldigvis er der. Jeg hadde litt god tid før jeg skulle dra og ble gående rundt her som en potetsekk med bein, da jeg kom på at jeg må jo ha med meg DVD'n. Så fant jeg den da, men filmen lå ikke inni. Nei, for den satt jo såklart i maskinen fordi jeg så den filmen sist. Men siden jeg så den filmen har jeg jo endevendt stua her da jeg driver og oljer dissa møblene mine. Så maskinen ligger i sofaen. Crap! Heldigvis var det bareå koble til strøm så virket den. Jeg tipper spilleren opp, trykker på exit og ut kommer... ingenting. HVA?? Hvor er filmen?? Nei, den ligger inni maksinen den. For når jeg tippet spilleren fant filmen sin egne lure måte å forsvinne på. Og plutselig hadde jeg ikke så god tid likevel. Etter å ha strevd en stund fant jeg ut at jeg kunne få filmen ut gjennom videohullet. Og det gikk som ingenting og jeg rakk bussen. Bah! Strev altså.

Men i posten før jeg skulle dra fant jeg et brev jeg har ventet på. I går også forresten, et brev jeg har ventet på siden 12. april, så det var på tide det kom. Det ene er fra Bergen kirurgiske og det andre fra Haraldsplass:

Det ene for skulderen min og det andre for underarmen min.

Vi kan jo begynne med det fra Bergen kirurgiske som inneholder operasjonsdatoen min og all info i forhold til denne. Og det må jeg si; 7 sider med informasjon. Eller egentlig 6 sider med informasjon og en med resepter på diverse saker jeg skal få i forhold til operasjonen. Alt fra smertestillende til infeksjonsforebyggende. Og jeg må jo ærlig innrømme at det jeg trodde var et enkelt inngrep nå skremmer meg litt. Herlighet. Det er ganske mye som skal skje i forbindelse med denne operasjonen. Både før og etter. Men jeg er veldig glad for at jeg skal få denne operasjonen og de skriver blant annet: med grunnlag av de opplysningersom foreligger er det funnet riktig å sette deg opp til operasjon. Det er godt de tar noe seriøst. Men jeg bare må få denne operasjonen for jeg kjenner at jeg ikke kan leve med skulderen sånn som den er nå. I tillegg har jeg fått to ark som inneholder informasjon vedrørende diverse ting de skal gjøre/evt gjøre i skulderen min. Om jeg skal gjøre begge eller bare en av dem, vet jeg ikke ennå. For det står eventuelt øverst på det ene arket, håndskrevet, så det er jo sikkert bare kanskje. Hvis noen har lyst til å lese mer kan du lese om acromionplastikk som jeg skal gjøre og om cuffsutur som jeg kanskje skal gjøre. Begge er skrevet av han som skal operere meg.

Så over til brevet fra Haraldsplass. Det er om en konsultasjon for underarmen min. For de kan godt sy sammen/klippe/stikke, ja, hva enn de skal gjøre i skulderen, men hvis det ikke gjøres noe med underarmen min, vil/kan det skje igjen. For det er jo i underarmen problemet mitt ligger. Eller utgangspunktet for problemet som har oppstått i skulderen. Bah! Hvorfor kunne jeg ikke bare holdt meg unna trampolina! Jaja. Uansett, i dette brevet står det: vurderingen konkluderer med at du har rett til prioritert helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Vi må sørge for at du senest får innfridd denne retten innen 23.10.11. Det var den prioriteringen.  Så de vil altså starte utredningen/behandlingen innen starten av oktober. Jaja, det er jo bedre enn ingenting. Og prosessen er jo startet. Og det er ikke sikkert det tar så lang tid heller. For det er jo egentlig bare det tidsperspektivet de har på seg. I følge lover og regler, Jeg så nemlig samme tekst hos en på jobben, og der gikk det unna. Så en kan jo leve i håpet. Bare det ikke skjer for tett opptil den første operasjonen i mai. Herlighet. Min første operasjon der jeg selv er pasienten! Nå skal jeg virkelig få kjenne hvordan det er å være på den andre siden.

I dag har jeg også gått Munkebotn sammen med Kristine, og da fant jeg frem en gammel genser:

Den er jo egentlig ikke så gammel. Bare fem år. Syns det er innenfor rimelighetens grenser. Da jeg kom hjem igjen etter å ha fullført mine 10 000 skritt, la jeg meg tilrette på sofaen. Så ble jeg uggen, så ordnet kroppen min opp og nå sitter jeg her og føler meg mye bedre.

Jeg bare ser ikke sånn ut. Hehe.

Men nå skal jeg se om formen min er slik at jeg kan rydde inn igjen i vitrineskapet, som står og tørker etter forrige dagens oljing. Kanskje jeg klarer underdelen av skjenken også ?! Hum. Det hadde vært noe det. Uansett, vi blogges!

Remember you love me!

Påsken er over og hverdagen angriper nok en gang

Selvom jeg har jobba både skjærtorsdag, langfredag og annen påskedag, har liksom helgen føltes så lang og det liker jeg. Veit ikke helt om det var det at jeg hadde besøk og vi var oppe seint, ell om det bare er sånn. Uansett, hverdagen er nok en gang tilbake og av en eller annen grunn tror jeg det er onsdag i dag. I wish. Egentlig føles det også som mandag siden alle "store" mennesker på jobben hadde fri i går. Heldigvis er det ikke mandag. Er det rart jeg er forvirret sier bare jeg. For å avslutte en meget vellykket helg (sett med mine øyne hvertfall) legger jeg ut noen bilder av meg og av lillebror da vi lekte oss med webcam. Mye rart der altså.

Han fikk helt psyko stort skjegg her.

Før jeg fant ut at man får stygge tenner ved negativ.

Nå sitter jeg her, trøtt i trynet. Jeg har egentlig litt vondt i hodet og tenker at det er godt jeg kan sove lenge i morgen. Jeg trenger det. Og i natt hadde jeg er syk drøm om Jetpak og noe hevngreier, ikke på Jetpak altså. Herlighet. Jeg var innom butikken etter jobb og kjøpte bl.a.:

Og nå er det bare en igjen. Oops!

Men noe effektiv har jeg vært. For da Jon Erik var her snakket vi litt om møblene våre (for vi har nemlig mer eller mindre helt make), og disse møblene må oljes, siden de er av den billigere sorten som jeg har råd til. Og jeg oljet jo mine en gang i fjor sensommer/tidlig høst, og de skal helst oljes hver 6. mnd for at de liksom skal holde seg "mette", så nå har jeg fått kick. Håper det varer til alle møblene er tatt. På søndag tok jeg krakken for den ble ikke tatt i sommer/høst, da jeg hadde litt olje igjen fra tidligere. Og etter jobb i dag dro jeg og kjøpte mer og har nå oljet under stuebordet mitt:

Så nå må det ligge slik til det tørker ganske så bra inn, da skal jeg snu det og ta overflaten. Så nå stinker det her, så sitter under åpent vindu og blogger og håper at nabokatta ikke hopper opp. Blir jo enda mer huggær'n av oljelukta enn jeg allerede er liksom. Uff. Så hva gjenstår da spør du. Jo, overflaten av bordet, tv-benken, skjenken, vitrineskapet, nattbordet, oppbevaringssaken på soverommet, 6 stoler og spisebordet som jeg by the way trenger at noen kommer og hjelper meg å snu. For lets face it, det er ikke sikkert jeg klarer det alene. Kanskje.. Hum, jeg har jo ikke prøvd. Men ettersom stuebordet er litt tungt er helt sikkert spisebordet det og. Og der er ikke undersiden tatt ennå. Oops! Men nå skal jeg sveipe stripa og se om jeg kanskje får begynt på en av de andre møblene, kanskje en stol? Hum.. Ellers er det mulig jeg bare vasker opp. Det trengs det også.

Remember you love me!

Påsken 2011 så langt

Denne påsken er første påsken jeg ikke har ferie, selvom jeg alltid tidligere påsker de siste årene har jobbet. Og denne påsken ble inntet unntak. Jeg skal til og med jobbe ekstra på mandag. Veldig greit med tanke på at det er rødt betalt. Det gjør heller ingenting at jeg jobber med tanke på skrittene mine. Foreløpig gjør jeg det veldig bra. Bare se her:

Det grønne "mennesket", det er meg. Og Mister gjennomsnitt, det er han svarte mannen. Som skal ligne Hercule Poirot. Og som dere ser så har jeg gått mye lenger per dags dato enn han har. Og det er jo bra. Totalt har alle menneskene som er med på dette gå-prosjektet gått 1 434 710 145 skritt. Noe som utgjør    1 136 008 km og som igjen utgjør 28,35 runder rundt jorda. Jeg som enkeltperson har gått 161 227 skritt som utgjør 128 km. Så ikke værst det heller.

Men for å gå videre så er det jo påske denne helgen. Personlig har påsken aldri vært noe annet for meg en skolefri. Og jeg har heller ikke pynta veldig her hjemme. Det eneste jeg har er gule lys og jeg har ikke klart å få ræva i gir til å finne de frem. Jeg var innom senteret på tirsdag da jeg hadde fri for å se etter noe pynt, men det var lite tiltrekkende, og da bestemte jeg meg for å ikke kjøpe noe pynt. Og heller vente til jeg kjøper meg leilighet, slik at jeg har lagringsplass og at det jeg kjøper er ordentlig pynt og ikke noe vræl som jeg ender opp med å kaste likevel.

I går fikk jeg koselig besøk av lillebroren min. Så i dag da jeg var ferdig på jobb, dro vi på Egon og spiste god mat. Deretter dro vi ut og besøkte bestefar, som trodde Jon Erik var kjæresten min et kort øyeblikk, men han ble desto mer fornøyd da han skjønte det var Jon Erik. Deretter dro vi innom min tante og sjanset på at hun var hjemme. Der var det i midlertidig fullt liv, så vi ble bedt på restemat. Veldig deilig med litt annen hjemmelaget mat innimellom. Nå sitter jeg og broremann og spiller god gammel dags Mario fra den tiden vi var småbarn. Men nå skal vi kose oss litt mer sammen.

Ha en riktig flott påske alle sammen!

Remember you love me!

Bursdagsfest for alle penga

Før jeg går videre for å gjøre noe produktivt (som kanskje kan gi meg noen ekstra skritt) skal jeg blogge om fredagen min. For da var jeg nemlig i bursdag til fetteren til pappa'n min. Ja, for han ble 70 og hadde invitert til storslagent selskap på Hotel Norge. Og jeg hadde veldig lyst til å bli med, så når muligheten bød seg, grep jeg den med begge hender. Men jeg må jo ærlig innrømme at jeg har litt blandene følelser i etterkant. For dagen min startet med at klokka ringte 0630 og jeg stod opp, noe trøtt i trynet. Jeg hørte pappa snorke fra sofaen mens jeg startet dagen min så stille som mulig. Om det var helt vellykket vet jeg ikke, for jeg er jo strengt tatt vandt til å kunne bråke så mye jeg vil.

Etter å ha hatt dagvakt og gått sånn ca 13 000 skritt, dro jeg hjem der det bare var å hoppe i dusjen da vi skulle møte kl. 1700. Og vi skulle ta bussen som så klart tilsier at man ikke har så god som når man evt tar bilen. Men jeg rakk det fint jeg, for pappa hadde vært smart og var ferdig da jeg kom fra jobb, så jeg kunne boltre meg mens han ventet tålmodig. Han slapp å vente så lenge da, for under en time senere var jeg klar og vi tok bussen til byen.

Vel fremme var det mottakelse i Maartmannshaven (eller noe i den duren). Jeg har dessverre i min iver over at vi kunne forlate plassene våre gått fra hele bordkortet/meny/gjesteliste på bordet, og da jeg vendte tilbake var det borte. Skal si de ryddet effektivt. Uansett, i denne haven var det som sagt mottakelse, med champagne, som jeg by the way ikke liker. Og deretter to timer med taler til bursdagbarnet. Med 241 gjester (i følge gjestelisten som lå i bordkortet/menyen), så sier det seg selv at det er mange som vil si noe. Og koselig er jo det for bursdagsbarnet. Heldigvis for meg var det kanapper? kannapper? kanapeer? kanapeèr?, så jeg kunne spise litt mellom. For jeg kan jo ikke akkurat si jeg spiste veldig mye mellom jobben og mottakelsen. Men kjekt var det lell, mange gode historier, selvom jeg ikke kjente til en av dem, men jeg lo når alle lo og lot som jeg fikk med meg alt. Det er sånn man mingler.

Etter ca to timer med taler, musikk og disse små kjeksgreiene med pålegg, beveget vi oss videre til salen der vi skulle spise middag. Det var 30 småbord, som betyr 8 stk per bord, bortsett fra at 241 ikke går opp i 8, så det må ha vært 9 på ett (hvis allepå gjestelisten kom). Jeg satt på bord 30, men bordene ved siden av var hverken 28 eller 29, så jeg skjønte ikke helt systemet. Så etter introduksjon av toastmasteren ble vinen servert. Heldig for meg så drikker jeg ikke vin heller. Og med tanke på at det var tre forskjellige viner til tre forskjellige retter, lucky me! Så her var det vann all the way. Så kom forretten på bordet, den het Havets trio, og for de som kjenner meg er jo ikke jeg akkurat noe fiskemenneske. SÅ de tre fiske/havgreiene som kom på bordet var jo ikke akkurat i min gate. Det var kamskjell, blåskjell med noe i og noe som lignet på rekerogn. Jeg var ganske forberedt på at det kom til å bli noe sjømat ettersom bursdagsbarnet er stor innen fiskeindustrien og de bor på Austevoll. Ikke at det egentlig tilsier at de må ha fisk. Først vil jeg vise dere et bilde av borddekkingen:

Veldig fint, ingen tvil om det, men legg merke til dette:

Det er fire glass. Det er tre for mye for meg det. Jeg tror det er tre galss til de forskjellige vinene, og ett til meg. Som var altfor lite så jeg drakk vann av rødvinsglasset. Dette er bordkortet mitt:

Og her forretten:

Det ser jo litt spesielt ut.

Så etter forrett, og ennå flere taler kom hovedretten på bordet (kl. 2030). Og den så slik ut:

Her har jeg tatt en bit allerede da jeg glemte å ta bilde. Det er indrefilèt. Veldig god mat. Så flere taler og deretter desserten, noe pæregreier:

Den var veldig god, men jeg spiste bare selve puddingsaken, for etter at jeg hadde tatt dette bildet så plommen ut som en utlagt tarm, så jeg måtte le godt for meg selv. Den ser heldigvis ikke så ille ut her nå.

Så kom denne dama innom en, dog som guaiden Trygve:

For de som lurer så er det Kristine Hope.

Og deretter denne mannen her:

Arild Risnes eller noe sånt. Han er hvertfall nyhetsanker på TV2 så han kom rett fra jobben. Han kjenner tydeligvis bursdagsbarnet. Litt gøy da.

Så da alt var ferdig her, ble det kaffe og kaker, personlig spiste jeg ingenting for det fristet ikke veldig med kake kl. 0030 og natten. Så det ble heller pretsels(?) på meg. Så ble det dans og moro. Klokka litt på to takket vi for oss, og vandret ut i de sene nattetimer. Da jeg la meg nesten klokka 3 hadde jeg vært våken i 20 og en halv time og gått 20 008 skritt, så ikke rart jeg var sliten. Så veldig morsomt, for jeg tror aldri jeg noen gang igjen kommer til å delta i et privat party som er så gedigent som dette var. Men kanskje like greit for jeg syns det var litt langdrygt med alle talene. Men det aller kjekkeste med hele kvelden var at pappa'n min kom og ønsket å ha med meg på festen. Jeg syns det er litt kjekt at bare vi kan gjøre noe sammen, for jeg må jo ærlig si at det siste året har vært litt... vanskelig.

Så til restene: av disse 241 gjestene er jeg kanskje i slekt med 80 %. Mye mulig ennå fler. Jeg har ikke helt oversikten. Så hvis noen ba meg opp til dans, var det ingen som ville sagt at muligheten bød seg, for vi hadde garantert vært i slekt. For å forklare enkelt: bestefar har mange søsken. Av alle disse er det kun fire som har fått barn, men hvis jeg husker riktig og har lagt sammen tallene korrekt, fikk disse 25 barn til sammen. På denne linjen er altså pappa'n min. Så hvis vi i snitt regner at disse 25 fikk to barn hver vil det si 50 barn. På den linjen er da jeg. Disse er enten søsken, søskenbarn eller tremenninger. For meg vil det si tremenninger siden hverken Jon Erik eller noen av søskenbarna mine var der. Og siden søskenbarngjengen min er 14 ell noe, vil det si at sånn ca 40 stk er igjen på den linjen som jeg er tremenning med. Det er helt sikkert fler også. Av disse tremenningene mine har noen igjen fått barn da de er en del eldre enn meg. Men dere skjønner kanskje da hvilken stor familie jeg egentlig har hvis vi ser litt bakover i rekkene. Og denne delen som hadde bursdag, mye mulig flere av de andre også, de har "egne" navn som går igjen, så alle har liksom kallenavn for å skille dem fra hverandre. Som Pittle Harald, som er sønn av Vesle Harald, som er sønn av Haraldguten, som igjen er sønn av Harald. Er det rart man blir forvirret. Jeg er ikke en gang sikker på om det er fire Haralder eller om Pittle og Vesle er en og samme mann. Jeg vet ærlig ikke, men morsomt er det lell.

Jeg tror ikke det er så mye mer å fortelle fra denne kvelden, og jeg tror heller ikke det blir så mye fornuftigheter for jeg er helt kanon utslitt her jeg sitter. Helt sykt vondt i hodet. Bah! Sofaen her I come. Synd med det flotte været som er ute!

Remember you love me!

HANDLELISTEN MIN

Mitt innlegg nummer 300 blir handlelisten min fra Kina!!! Morsomt. Men her er den nå:

Dette var utgangspunktet mitt, to kofferter

- En Mulberry lommebokclutch

- En Marc Jacobs lommebokclutch

- En partyveske/finveske

- En toalettmappe

- En sminkepung som jeg også har kjøpt i en mindre str, som jeg ikke fant i øyeblikket

- To Fred Perry t-shorter

- To duker, helt make

- Canada Goose-jakke

- Trenchcoat

- Silkesjal

- Converse høye

- Converse lave

- Adidas fritidssko

- Nike joggesko

- Sett til å ta av/legge til ledd i klokker

- 18 klokker, fritids og pent

- Adapter til spillere

- Bling bling klokke

- Bling bling remser til mobil/kamera etc.

- BMW nøkkelring som matcher bilen min

- Rosa minnepenn

- Minnekort til spilleren

- USBdisk til minnekortet

- Smykker

- Øredobber

- Armbånd

- I pod nano

- I pod nano

- Dockingstasjon til USB, minnebrikke og I pod

- Reisebag/veske

- Mulberry veske

- Mulberry veske

- Veske

- 10 spill til Wee, som jeg håper fungerer

Sånn ellers så hadde jeg med meg en del til mamma, noe til pappa, bittelite til Karen og gaver til bestemor og bestefar. Så det var ganske så fullt. Men kjekt det da!!

Remember you love me!

I'm back, I'm single, I'm ready to mingle

Det er så mye jeg vil skrive om. Herlighet. Sånn er det å ikke bloggen på en uke. Og noen dager. Jeg har måtte skrive en liste for meg selv slik at jeg får med meg alt. Sukk, skal ikke være lett altså. Så vi får ta det i rekkefølge.
Det første er at jeg fikk brev fra Bergen kirurgiske og de kommer til å operere skulderen min. Jeg venter bare på brevet med datoen. Så det blir jo spennende å se. Jeg har også vært hos fastelegen min (igjen) og bedt han henvise meg ang underarmen min. Så nå venter jeg i spenning og håper jeg blir kalt inn på konsultasjon. *krysse fingrene for det*

Så har jeg jo vært i Kina i fire dager, noe alle har fått med seg. På jobben gir de seg enda over. Hehe. Syns det er litt morsomt da. Vi hadde fire, mer eller mindre, hele dager til disposisjon, og de brukte vi til å sove, shoppe, spise og shoppe litt til. Herlighet. Vi shoppet fire dager i strekk. Syke jenter. Tre dager hadde holdt, for fjerde dagen hadde jeg egentlig ikke mer bagasjeplass igjen. Så det endte med at vi begge kjøpte en ekstra koffert slik at vi kunne shoppe litt til siste dagen. Så da gikk det jo automatisk ennå litt mere penger. Jaja, sånn kan det gikk. Det kommer eget innlegg med hva jeg kjøpte etter dette. Så stay tuned.

På mandag skulle Kristine farge håret og jeg skulle hjelpe. Haha, for et prosjekt. Vi grillet først, skikkelig styr. Vi klarte til og med å nesten knekke hele engangsgrilling. Derfor er grilling for mannfolk. Men maten ble god. Så det var årets første grillings. Så skulle vi sette i gang med å dra ut hår gjennom denne hetta da, men etter at jeg hadde strevd med halve midtpartiet skjønte jeg at vi aldri kom til å komme i mål, så Kristine ringte Catharina som bare: drit i hetta. Så det endte med at vi dro av hele hetteshiten og gikk i gang litt på feeling. Men det ble egentlig ganske bra, selvom vi har spurt kanskje alle på jobben om det ble bra. For personlig var vi litt usikre da det kanskje var litt gult?! Vi skulle nok hatt litt mer is i magen og latt det sitte litt lenger, men en frisørvenninne av Kristine freaket henne helt ut, så det endte med at det ble avsluttet litt tidligere enn kanskje nødvendig. Men jeg syns det ble bra jeg.

Så til kanskje det som opptar meg og oss på jobben mest om dagen. Vi er påmeldt i en slik en konkurranse der vi skal gå fra Hardanger til Trollstigen. Altså ikke i virkeligheten, men med skritteller. Så vi må gå i snitt 10 000 skritt hver dag for å komme i mål på 60 dager. Så nå inneholder mine dager fullt og helt gåing. Så nå går jeg trapper hele tiden på jobben. Haha.

Her har dere bestevennen min de neste 60 dagene

Da jeg tok bilde på mandag hadde gått så mange skritt. Og det er bare en halv dag siden vi ikke fikk dem før i vaktskifte. Så hele dagvakten min mangler.

Her er motivasjonsarket mitt. Lett tilgjengelig slik at jeg ikke hver dag trenger logge meg inn.

Jeg er teamleder på mitt lag, så jeg sier det bare: GÅ GÅ GÅ!!! I tillegg får jeg skritt for rockingen min. Jeg får så og så mange skritt per minutt jeg rocker. Så det er jo bare å stå på..

Nå over til det noen venter på. Stay tuned..

Kina

DA ER DENNE JENTA REIST TIL KINA!!!

Eidsvåg - Eidsvoll

Etter drøye 7 timer på veien, var jeg hjemme på Dal. Avreise ble kvart på elleve. Hele to timer etter at jeg stod opp. Lurer egentlig på hva jeg gjorde de to timene, for syns liksom ikke at det jeg gjorde burde tatt så lang tid. Men det er kanskje normalt.. Hum! Jeg er nå i hvertfall kommet hjem, til bare veier, men en del snø. Det er ganske vått her kan man si. Underveis var det ganske skiftende vær og stor variasjon i grader. Var oppe i 14.5 og nede i 0. Litt stusselig å reise fra 10 grader til tåke og ikke fullt så varmt. Men, men. Skal jo ikke være her mange dagene. Og morgendagen kommer jo til å gå fort. Jeg har bestemt meg for å sove lenge, i hvertfall til jeg våkner. For etter tre dagvakter og reisedag føler jeg at jeg fortjener det. Så skal mamma, bestefar og jeg besøke bestemor på Lillehammer. Jeg tror ikke hun vet at vi kommer så det blir jo morsomt. Så skal jeg levere uniformen min. Jeg bare må få gjort det snart. Og da er det jo en fin mulighet i morgen. Så må jeg jo pakke om kofferten min, for per nå ligger alt i et eneste stort rot. Så dagen kommer til å fly forbi. Men kjekt det, for da kommer mandagen mye fortere.

Det har ikke helt gått opp for meg at jeg har fri en uke nå. Tror det har noe med at jeg skal noe. Det blir liksom ikke late dager i sengen eller på sofaen. Men jeg kjenner også at det skal bli deilig med litt fri. Man trenger det innimellom. En sjanse til å lade batteriene litt. For man kan jo bli litt lei til tider.

Jeg har begynt prosjektet rocke-inn-alle-dagene-jeg-er-borte. For her om dagen slo det meg at jeg skal jo være borte, uten muligheter til å rocke. Og jeg som har rocket hver dag i mange mnd nå. Herlighet. Det kommer til å bli riktig rart. Så det jeg gjor nå, er at jeg i noen dager må rocke dobbelt, slik at jeg tar igjen for de bortreiste dagene. Og i dag begynner jeg, for i dag har jeg mulighet. Dvs at jeg rocker først dagens, deretter for tirsdagen. For jeg har store planer om å rekke å rocke før jeg drar på mandag. Dermed blir det fire dager å ta igjen, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Så hvis jeg rocker inn i dag, i morgen og neste helg er jeg plutselig ajour igjen og kan gå videre med god samvittighet. Det er jo det det hele handler om her. For hvis jeg glemmer det, får jeg så dårlig samvittighet.

Nå sitter jeg her og venter på Farmen. Håper virkelig at Ståle ryker i dag altså. Orker ikke den mannen flere uker. Så blir kona storbonde, også kan alle boikotte ukesoppdraget. Det hadde vært gøy det. Haha! Uff, slem jeg er.

Men nå skal jeg prøve å kanskje få sett litt på Dyreplasserne fra i går. Det glemte jo jeg helt bort. Sukk!

Remember you love me!