Hei.
Leeeeeeeeenge siden sist. Jeg vet flere av dere har kommentert det, men jeg datt skikkelig ut. Men jeg skal prøve å komme bedre tilbake. Hva for en dag er bedre å starte på enn den skikkelige blåe mandagen.
Da jeg stod opp i dag registrerte jeg at bilen hadde et islag på vinduene. Det er så kjipt om morningen med det, men etter at jeg fant frem isremover-sprayen min har det vært litt bedre i vinter. Ikke at vinteren i fjor/år har vært veldig ille. Egentlig må jeg vel være så ærlig og si at denne vinteren har vært over all forventning (dette betyr ikke at jeg jinxer rester av vinteren). Men da jeg kom ut i dag tidlig oppdaget jeg raskt at hele parkeringsplassen hadde et tynt islag. Det var greit inntil veggen der jeg gikk ut, men selve plassen var islagt. Så det gjaldt å gå forsiktig. Jeg skjønte jo fort at jeg måtte kjøre pent på jobben så fort jeg fikk isen av vinduene. Selve sidevinduene gikk veldig bra. Frontruta derimot, omg, den var skikkelig ille. Det burde vel kanskje gitt meg et hint om hva som ventet på veien. Etter mye spray, litt skraping og litt venting, så kom jeg meg på veien, om noe litt forsinket. I alt dette kaoset klarte jeg å registrere at det hadde vært en ulykke ett eller annet sted i Bergen. Men jeg klarte ikke feste meg med hvor og tenkte ikke noe mer på det. Det gikk i grei fart fra jeg kjørte ut på veien og til jeg kom til krysset ned til Bekkjarvikveien, der stod Tertnesbussen på "tvers". Uten å røre seg. Om den ventet på biler som skulle ut eller om den sleit med å komme opp bakken, er litt uvisst, for den flyttet seg såpass da jeg kom at jeg kom meg forbi.
Kom til bakken ned til Tertneskrysset, der gikk det i 20 ca. Den bakken er jo skikkelig skummel og alle som kjører denne veien til vanlig, vet å kjøre med forsiktighet her, men det gikk over all forventning. Kom meg ut på motorveien så gikk det i toppfart til jeg kom meg gjennom første tunnelen, ca. en km., så traff jeg på kø. Akkurat i samme tid ringte Kristine og lurte på hvor jeg var. Hun hadde akkurat snakket med nattevakten som kunne fortelle at det hadde vært en ulykke ved Eidsvåg nordgående (så det var der den ulykken hadde vært ja), men de var ikke helt sikker på hvilken vei det var. BT ga oss fort svaret om at det var motsatt av den veien vi skulle. Heldigvis. Første som ble sagt var at det var minst 30 biler involvert. Jeg hadde før jeg skjønte at ulykken var der, sendt mld til Hege om hun kunne ta i mot slrapport siden jeg stod i kø og ikke kom å rekke det (for å si det sånn, det var før jeg visste at ulykken var der den var, at hun og stod i kø motsatt retning og at dette skulle by på unntakstilstander i mange timer enda). Jeg måtte jo bare ringe inn og gi beskjed og da hadde heldigvis noen klart å komme seg på jobb før det tok helt av. Og da jeg stod i garderoben kunne Evelyn fortelle at de var nå hvertfall tre stk komt på jobb så alle gruppene var dekt opp.
Jeg snirklet meg sakte fremover, og da vi kom til Eidsvåg var det masse blålys og biler stod alle veier. Det var helt kaos. Folk stod langs veiene, noen satt i bilene og nødetatene stod og dirigerte. Det var helt crazy. Da jeg nærmet meg inngangen til Eidsvåg-tunnelen så jeg at de slapp over de bilene som heldigvis hadde klart å stoppe i tide, til vårt felt, og det var mye av det som skapte kø i vårt felt. Da jeg passerte var det de siste bilene som ble sluppet gjennom. Ellers var tunnelen tom. Derfra gikk det i toppfart og vel ute av andre siden var det ingen biler å se i nordgående felt. Jeg kom bare ca 20 min for seint på jobb. Da var jeg nummer 4 av 9. Da jeg kom ut fra Eidsvåg-tunnelen kjørte en NAF-bil motsatt og jeg måtte le, for de kom til å trenge mer enn èn hentebil. Kristine kom rett etter meg og to til ikke lenge etterpå. De som derimot kom fra sentrum, de stod i en kø som nesten ikke beveget seg. Det endte med at begge faktisk måtte ta beina fatt. Siste man kom på jobb rett før 10. Da har hu kjørt hjemmefra rett over 07. For det viste seg etter mye snirkling fra deres side at Fløyfjellstunnelen var stengt i nordgående felt for å hindre trafikk opp mot ulykkesstedet. Kjempegøy for alle som stod i den køen og skulle nordover.
En veldig festlig start på uka og mandagen. Og i løpet av vakta kom det nye tall på at 60 biler hadde vært involvert og nå går den mest sannsynlig inn i trafikkhistorien. Det var så glatt på stedet at ambulansene skled i hverandre. Heldigvis virker det ikke som om flere enn 3 stk er kjørt på legevakt/HUS og det må jo kalles flaks når så mange biler er involverte. Til tross for en skikkelig akutt start på dagen så har det faktisk vært en veldig god dag på jobb og i ettermiddag. Kanskje vi skulle hatt noen sånne dager innimellom der du ikke rekker å kjenne på hvor sliten du er og hvor sigen du blir bare du slapper av i to min. I dag tror jeg alle gikk på et høygir og ga alt. Vi er et fantastisk team når vi vil. Go team post 4 altså.
Vi blogges fra en litt mindre blå dag seinere.
