Takk SAS for at dere ikke alltid er i rute!

Okey, la meg fortelle dere om min gårsdag.

 Det begynte med at jeg natt til fredag drømte noen helt syke drømmer. Jeg drømte nemlig om nok et attentat mot Norge, i form av en crazy dame som gikk amok med en automatpistol (heter det det??). Så man kan kan jo trygt si at jeg var våken flere ganger og søvnen deretter. Jeg var rimelig trøtt da vekkerklokka endelig ringte, men jeg tenkte at siden jeg skulle hjem, og jeg hadde gledet meg lenge, kom dagen til å fly avgårde.

 Jobben gikk nå i å for seg helt greit. Selvom den for oss på gulvet inneholdt noe helt absurd informasjon, som gjorde at resten av dagen, som var noen timer, gikk til å være både irritert og oppgitt. Men nok om det.

 Problemene startet da jeg skulle hjem. Da jeg stod i garderoben og skiftet stod det to stk. og snakket om noe omkjøringer. Jeg fikk ikke helt tak i det, men fant fort ut at motorveien var stengt fra der jeg kjørte på, noe som resulterte i at jeg måtte kjøre rundt Eidsvågnesset. Jeg skjønner i ettertid at jeg har hatt liten tid til å sjekke nettaviser på jobb, for da hadde jeg visst.

 Jeg ble rimelig stresset av at vi måtte kjøre rundt Nesset da jeg hadde en deadline siden jeg skulle rekke både buss, buss og fly. Det gikk nå heldigvis radig rundt Nesset og jeg beklager til alle dere jeg ikke tok hensyn til. men jeg følte at jeg fikk lov til å være litt egoistisk denne dagen. Jeg var hjemme i god nok tid til å rekke alt jeg måtte før jeg skulle gå til bussen. Jeg hadde god tid da jeg ikke orket stresse. Vel på bussen går det greit en stund. Køen går jo nordover og jeg skal jo sørover til byen.

 Nesten fremme på busstoppet mitt der jeg skulle av, for dere som er kjent, ved Bontelabo, støttet vi på kø også sørover. Så de siste 100 meterne sniglet vi oss av sted. Men av kom jeg meg da og jeg raste bort til flybussen. Men der stod det ingen buss. I stedet satt det en hel del mennesker og ventet på bussen. Det var da det gikk opp for meg. Køen går nordover, og flybussen kommer derfra, de står i kø. Pga en lastebil som har lekket olje noen kilometer. Pga dette oljesølet har de stengt alle disse kilometerne for å koste, vaske og strø - i to omganger. Det var kaos i sentrum. Bilene stampet. Men likevel hadde jeg et lite håp om at det skulle komme en flybuss for det gikk jo stadig bybusser forbi. Men ingen bybuss kom. Klokka blei 1630 - en time til flyet mitt skal gå. Jeg ringte pappa, pappa ringte SAS, alt var fullt. Det samme var det for Norwegian. Mitt kanskje eneste håp var et Widerøefly som gikk klokka 20. Da hadde det tatt meg tre timer å komme hjem.

 Jeg kaster meg i en taxi, etter at jeg hadde lett vel og lenge. Pappa ringte Bergen taxi, de hadde milelang køer. Plutselig stod det en ledig taxi på en taxiholdeplass. Hun var heldigvis ledig og jeg ba henne kjøre meg til Flesland så fort som mulig. Klokka er 1652.

 Ut av byen og gjennom Fyllingsdalen går det bra. Jevn trafikk og vi glir hele tiden fremover. Like før de nye fancy tunnelene like etter Fyllingsdalen støter vi på kø. Klokka er blitt 1710. Det er 20 min til flyet mitt skal gå. Her snirkler det seg nok en gang fremover. Jeg har lyst til å be til høyere makter om at jeg skal rekke flyet mitt. Pappa har sendt meg melding om at flyet var forsinket ut fra Oslo. Forhåpentligvis gir det meg litt mer tid.

 Vi kommer oss forbi køen ved at hun tar en liten snarvei i feil felt. Endelig er vi i tunnelen. Blir liggende bak en lastebil. Det går ikke akkurat superradig, men det går. Pga bybanebygging må vi kjøre en litt annen vei enn selve hovedveien. Lastebilen kjører av og inn dit den skal. Kollektivfelt, vi kjører forbi mange biler.

 Der er Flesland. Klokka 1722 betaler jeg for meg i taxien - 425 kr. Jeg raser inn i avgangshallen. Der er det stille og nesten ikke folk. Jeg øyner en sjanse. Rulletrappen opp til sikkerhetskontrollen står og tar nesten livet av meg. Jeg løper med en fryktelig upraktisk veskebag forbi et pas med en baby. Jeg ser sikkert gal ut. Vel oppe i selve sikekrhetskontrollen - det er sykt med mennesker. Hvor skal jeg begynne. Jeg blir stående rådvill noen sekunder, før jeg kaster meg ut i massen, Bort til han som biper inn billettene, spør om han kan bipe min og slippe meg inn. Under første sperring. "Når går flyet ditt?" spør han. Jeg peser og kikker på boardingkortet mitt (jeg hadde heldigvis sjekket inn på forhånd og printet ut boardingpass). Alt jeg klarer å se er boardingtiden og den var jo 1710. Etterhvert får jeg presset frem at flyet mitt går 1730. "Prøv", sier han. Akkurat da jeg skal til å forlate han for å finne en som kan snike meg inn til selve kontrollen kommer det en ansatt gående med en jente som også skal få snike. Samme jenta satt sammen med meg på Bryggen og ventet på flybussen. Hun også hadde tatt taxi. Hadde vi koordinert litt bedre kunne vi tatt taxi sammen. Hun lar meg få gå først, hennes fly går et kvarter seinere enn mitt. Jeg går rett i kontrollen, to stk foran meg, eller tre hvis vi teller jenta. De bruker en evighet. Mor og datter og mannen bak dem får aldri kledd av seg. Jeg har ikke tid til at de skal bruke en evighet. Jeg hadde tross alt planlagt alt da jeg satt i taxien. Billetten var fremme, flytende i pose var fremme. Jeg peste meg forbi mannen, jeg hadde ikke tid til å vente. Da ble hun dama sur, for de hadde spredt sine ting over hele båndet. Jeg har ikke tid til å vente på at de skal bruke fire/fem kasser for å få av seg alt. Kjærring, men jeg dreit i hele hu.

 Jeg piper gjennom kontrollen. Jeg må ta av meg skoa. Mannen som står der spør om det er greit at han sjekker meg eller om jeg ønsker ei dame. Jeg ber han sjekke meg fort som F, han kan få klå så mye han vil. Jeg har ikke tid til å vente på ei dame. Han må sende skoa mine gjennom røntgenmaskinen. Mens jeg venter vrenger jeg på meg jakka mi. Når skoa kommer gjennom grabber jeg dem til meg og løper mot gate. Jeg rekker på veien å registrere på tavla at jeg skal til gate 29 og at de fortsatt boarder. Lykke. Jeg kommer til å rekke det. Det er ikke mange meterne jeg må løpe før jeg står på gate. Der står det fortsatt folk. De ser rart på meg når jeg bøyer meg ned for å ta på meg skoa mine.

 Jeg rakk det! Det er lenge siden jeg har vært så glad og hatt så lyst til å stortute som da jeg skjønte at jeg rakk flyet mitt. Pga av en taxidame som dukket opp perfekt, de snille menneskene i sikkerhetskontrollen som lot meg snike og SAS fordi de ikke er i rute. Jeg er dere evig takknemlig alle sammen.

 Endelig vel ombord beklager kaptenene forsinkelsen - flyet kom dessverre for seint inn fra Oslo. Det gjør ingen verdensting. Det reddet reisen min.

 God flytur!

God ny uke

Hei alle søte små.

Ny uke, nye muligheter. Personlig har jeg bare fire dager igjen på jobb før jeg skal ha en liten ukes ferie igjen. Egentlig litt tidligere enn tenkt, men mye kjekkere å ha ferie når pappa kommer enn når jeg bare blir sittende her alene.

På fredag setter jeg kursen østover, før jeg og pappa over helgen skal kjøre tilbake. Gleder meg. Da skal vi kose oss.. og jobbe litt. 

De siste dagene har vi hatt strålende vær her, siste rest av sommeren. Håper det holder litt til. Det ser dessverre ut på langtidsvarselet at det blir dårligere vær til helgen. Men da er jeg jo ikke her, så det spille egentlig ingen rolle. Dessverre ser det ut til at uværet fortsetter ut i neste uke, og det er ikke like kjekt. Ser ut til at det skal være bedre vær hjemme. Kanskje vi skal jobbe derfra! Men jeg krysser fingrene for at langtidsvarselet er feil og at det blir store mengder sol.

Jeg blir også snart gal av dette arbeidet de holder på med bortenfor her, To morninger nå har jeg kunnet sove lenge, men den gang ei. Her begynner de å bråke klokka 07. *galskap* Så jeg kan ikke skryte på meg at jeg virkelig har kost meg disse morningene. Har blitt mye lesing på senga da. Det er jo alltid kos. Men jeg blir gal. Ser derfor veldig frem til tre dagvakter nå, de begynner nemlig etter at jeg drar på jobb, og det passer meg utmerket.

Husker dere at jeg sa jeg holdt på med mine album nå?!?!

Vel, dette har være virkeligheten min i noen uker nå. Men etter 2000 fotoklebere, 80 sider og drøyt 400 bilder er jeg endelig ferdig. Nå gjenstår siste finish, men den får jeg ta når jeg er tilbake fra hjemme. Nå er nemlig alt ryddet bort og klart til inntogbesøk. Jeg fant jo ut at jeg manglet noen gummibokstaver som jeg febrilskt har lett etter og jeg tror jeg har funnet dem hos en butikk. De hadde dem ikke inne, men skulle bestille til meg, så jeg får prøve å hente dem neste uke. Denne uken har jeg retten og sletten ikke tid.

Men innimellom alt dette da, har jeg rukket litt. Jeg har være hos fotpleier og fått stelt beina mine. De trengte det. Og nå er de så deilige å ta i. Ikke like deilig som de var etter fotbehandling i Kina, men dog, jeg kan leve med resultatet. Så nå skal jeg blir flinkere til å ta vare på beina mine. Jeg også funnet ut at det kanskje er kjekkere å gå i Kina, for da kan de diskutere beina mine så mye de bare vil uten at jeg forstår en ting. Ikke at hun dama her gjorde det altså, men jeg trenger ikke egentlig å vite hva som er bra og hva som ikke er fullt så bra. Men jeg har fin hud under beina mine og fine negler (som etterhvert viste seg å være litt tynne (?)). Jaja, sånn kan det gikk.

Vel, nå rekker jeg ikke så veldig mye mer. Jeg skal snart avgårde på jobb og må spise noe mat først. Så skal jeg se om jeg rekker innom K og får fjernet stingene hennes. Hun har nemlig fjernet en føflekk. Sykepleier meg til tjeneste. Vi snakkes.

Remember you love me!

Nytt gammelt prosjekt

Vel, torsdag kveld, en arbeidsdag igjen før nok en velfortjent frihelg. Jeg har nå gått tre dagvakter på rad og har en til i morgen. Jeg skulle egentlig hatt seint i går, men ble flyttet til tidlig pga Kvilatur på jobben. Vel, ikke alltid det er like glamorøst. Fordelen med dag i går er at jeg i dag ikke finnes trøtt. Wuhu. I Stedet har jeg masse energi.

Og siden jeg nå har all denne energien (det kan jo nevnes at jeg etter jobb tirsdag og onsdag hadde lik null energi) har jeg bestemt meg for å endelig gjøre ferdig min del av prosjekt album-meg-og-Kristine. Dere husker kanskje bursdagsgaven K fikk i fjor??

Dere har jo fått en smakebit tidligere, her var noen til.

Nå skal jeg endelig få gjort ferdig mine album. Fordelen denne gangen er at jeg har K sitt å se etter. Mitt blir helt identisk. Så nå kikke jeg bare på bildene og får de inn. Så forhåpentligvis så tar det ikke like lang tid denne gangen. I dag har jeg fått sortert bildene, det var jo ikke bare bare. Jeg har funnet boksen som inneholder scrappetingene mine og boksen som inneholder "minnene" som skal innimellom. Orden i sysakene skjønner nå.

Nå har jeg tatt en liten jeg-skal-spise-kveldsmat-pause. Jeg har også spist en nektarin. Jeg kom over de perfekte nektarinene på kiwi i dag. Det er nemlig høyst sjelden at de oppfyller kriteriene mine. De skal være steinharde og "kjøttet" må slippe steinen. Da er jeg superfornøyd. Så nå skal jeg spise nektariner til den store gullmedalje, for plutselig er de ikke like faste i fisken lenger, og da vil ikke jeg ha de.

Jeg har også funnet de perfekte skapene til vaskerommet i den nye Ikea-katalogen som kom i posten i dag. Blir spennende å se om jeg faktisk finner dem på Ikea, for jeg finner dem ikke på nettsiden dems. Eller jeg finner serien og selve skapet, men hvor i alle dager er dørene??

Så nå venter jeg bare på at pappa'n min kommer over på visitt. Da skal vi ta turen til Ikea :) Det er faktisk ikke så lenge til for han kommer (forhåpentligvis) siste uka i august. Og det er jo bare 1, 2, 3, ja, to og en halv uke. Syns jeg fortjener det som en kompensasjon for at han måtte jobbe på bursdagen min. Men det er greit det, kan fylle 26 to ganger jeg.

Men nå skal jeg gå og lime inn litt bilder slik at jeg forhåpentligvis kan være i seng til 22 for en gangs skyld. Hele denne uka har jeg vært en zoombie på jobb.

Forklaring 1: på tirsdag trodde E, en kollega av meg, at jeg var dritsur da jeg møtte til rapporten, jeg var bare megatrøtt (da hadde jeg jo tross alt en grunn siden jeg hadde jobbet seint dagen før).

Forklaring 2: på onsdag la E, samme E, merke til at jeg kom uvanlig seint på jobben.

Forklaring 3: onsdag gikk jeg hjemmefra uten mobilen. Jeg var tydeligvis så i ørska at jeg egentlig ikke husket om jeg hadde gått fra mobilen eller om noen hadde stjålet den. Men med tanke på at jeg hverken husket å ha tatt den ut av badet eller lagt den i veska, måtte den ligge på samme plassen fortsatt. Og vel det gjorde den, et ubesvart anrop og tre meldinger seinere kom jeg hjem.

Men NÅ skal jeg faktisk gå å lime litt bilder.

Vi blogges søtinger.

Remember you love me!

Boksåpnere - bidra du også

Ikke slike boksåpnere som dere tenker nå, men slike boksåpnere:

Jeg har jo nevnt dette på bloggen tidligere, men tenkte at jeg i dag skulle skrive et eget innlegg om akkurat dette.

Altså, den aluminiumsåpneren. Det har gått sport i å samle disse på jobben slik at de kan sende utenlands og bli fornuftige ting til de som trenger dem. Jeg har gjort det slik at nå samler mamma og pappa hjemme, og til og med bestemor ha begynt å ta de av. Siden vi (nå bor jo ikke jeg der lenger, men det er like mye hjemme) bor så nærme Sverige har vi flere bokser eller burker på svensk i huset, slik at det etterhvert blir en del.

I følge Wikipedia er det tydeligvis bare dumt å samle, men det skader vel ikke likevel. For om alle hadde gjort det vil det jo ikke ta så lang tid før en har en kilo. Vel, det skal en del åpnere til, men bare tenk hvor mange som er i sirkulering i verden.

Her er en annen artikkel om noen som samler og som forklarer litt hva det går ut på.

Som sagt så samlet jeg da jeg var på reunion, jeg stod i Sverige og dro av åpnerene etterhvert som jeg skulle pante og jeg "kastet" med over K, D og R da de drakk øl.

Vel, her er mitt foreløpige bidrag. 306 boksåpnere. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å telle dem, så endte det opp med at jeg telte dem to ganger. Med to forskjellige svar, litt avvik kan det jo være her. Det ser også ut som om vi drikker veldig mye av hva enn det måtte være. Men dette er samlet over en lang stund, kanskje et helt år. Så det er kanskje ikke så ille likevel? Og da kommer i hvertfall 30 av dem fra andre øldrikkere utenfor familien. Det hjelper vel kanskje ikke akkurat så mye på totalen men..

Begynn å samle i dag du også! Da kan vi i hvertfall "føle" at vi gjør noe godt for noen.

Here again!

Hei alle. Nå er det en stund siden sist, skjerpings, jeg vet det. Men dagene bare flyr avgårde og hver gang jeg tenker å blogge skjer det så mye annet.

Siden sist så har jeg fylt 26. Dagen ble tilbragt i senga mens jeg leste, og hos ei venninne og familien hennes. Her ble det både grilling, kake og legobygging med barna. Veldig bra dag. Jeg har ikke bygd lego siden jeg selv var liten jente og jeg bygde hus hvor familiene min bodde med barna sine. Jeg bygde et helt legofly *stolt*.

Mamma og pappa var her tidligere samme uka, men siden pappa skulle jobbe på dagen min, var de dessverre ikke her da.

Da mamma og pappa var her fikk vi fjernet de to døde tujaene mine som stod utenfor stuevinduene her. I tillegg til alt "gresset" som egentlig bare var mose. Nå skal det, etterhvert, komme nytt gress og fine kanter. Så mens jeg venter på at mannen med kantene skal komme, sitter jeg her med en svart hage. Lykke.

Jeg har også hatt en mann her som har sett på nisjen i gangen. Nå skal det endelig bli skap der. Altså, det er jo allerede et skap der, men nå skal hele nisjen bli utnyttet maksimalt og alt skal bli skap. Gleder meg. Så neste prosjekt nå er vaskerommet. Altså, ved siden av denne plenen da, men får ikke gjort så mye der før mannen med kantene har vært her. Og det tar en mnd fra bestilt. Hurra!

Nå går sommeren snart mot slutten og på mandag er så og si alle tilbake i jobb på jobben. Det skal bli deilig å ikke alltid har medisiner flere steder, men sånn bortsett fra det kunne vi hatt feriemodus hele året. Det er så kjekt med mange unge vikarer der jeg plutselig blir en av de eldste. Vi har hatt det så kjekt!

I dag er det søndag og jeg har brukt denne helgen meget produktivt. Jeg er av den typen som skyver ting fremfor meg og tenker at i morgen eller overimorgen eller neste helg - da skal jeg gjøre det. Derfor har jeg denne helgen laget meg en liste over hva jeg skal gjennom, samme for meg når på døgnet jeg gjør det, bare jeg gjør det før jeg legger meg. Gårsdagens liste kom jeg gjennom tilslutt. Den ble plutselig litt mer avansert enn jeg hadde sett for meg da tv-benken inneholdt en hel haug med gamle videokassetter jeg måtte spille gjennom før jeg kan kaste dem. Så jeg har sitti og spolt meg gjennom übergamle episoder av Home and Away, Gilmore Girls, Amerikanske Paradise Hotel, filmer osv. Så er det jo litt nostalgi i mye av dette, som du da bare må tjuvkikke litt på, og da tar jo ting enda litt mer tid. Og til de som lurer, ja, du bruker en evighet med spoling på gammeldags video.

I dag er jeg godt i rute med dagens liste. Derfor unner jeg meg en liten bloggings innimellom. Det meste som gjenstår er all maten som skal stekes. Hurra. Kan ikke vente.

Jeg har også startet prosjektet gå-gjennom-alle-klærne-og-skoene-mine-og-kast-gi-bort-det-jeg-ikke-lenger-trenger. Og det er jo ikke akkurat gjort i en håndsvending. Derfor tar jeg ting litt over tid siden jeg ikke er effektiv nok til å få gjort det på en dag. Nå er jeg mer eller mindre ferdig med skoene mine og jeg har kastet ut noen, og jeg har begynt med klærne mine. Klesskapet i gangen tar jeg når det skal byttes ut i nytt fint skap.

Anette Marie har tatovert selvdisiplin og tålmodighet på høyre skulder. Jeg burde også hatt en slik tatovering, i hvertfall selvdisiplin. Min selvdisiplin er skikkelig ræva. Jeg har tusen gode tanker, ønsker og meninger jeg har så lyst til å gjennomføre også blir det meste bare *splæsj, bilde av ting smurt ut over*. Regner med dere skjønner greia. Det er sikkert på gru pga (nå holdt jeg faktisk på å skrive pga på grunn av og det ble bare helt feil for jeg skriver jo alltid pga) mangel på selvdisiplin at jeg må skrive to-do-lister til meg selv for å få noe gjort. Jeses! Tenk å være sånn! Det må være slitsomt.

Skulle ønske jeg var mer lik mamma og bestemor på det punktet. De er begge ryddige av seg (ikke noe utover det som er normalt, men mye mer ryddig enn meg) og de er flink til å kaste/kvitte seg med ting. Jeg er ikke flink til noen av disse tingene. Akkurat de genene må har hoppet over en generasjon og typiskt at det akkurat skulle bli meg.

Man sier jo ofte at jenter blir lik på mamma'n sin. Vel, jeg er lik på noen måter og på andre måter ikke i det hele tatt.

Da jeg var liten jente snippet jeg hull i et av sengetøyene mine. Og det skulle absolutt ikke kastes. Ikke under noen omstendigheter. Så det endte med at snille bestemor tok det med seg hjem og gjemte det for meg. Og nå ligger det i bunnen av alle sengetøyene mine. Egentlig burde de bare benyttet sjansen til å kaste det etter noen år når jeg hadde glemt det, for jeg har jo ikke hjerte til å kaste det. Der har dere meg i et nøtteskall. Det samme gjaldt forresten en slik tøyslengbukse jeg hadde. Den er heldigvis kastet for lenge siden.

Heldigvis for min egen del har jeg blitt mye flinkere til å kaste og kvitte meg med ting. Det neste jeg må jobbe med nå, er å bli flinkere til å kaste ting og ikke tenke at: jeg gir det til Fretex for da kan noen andre få nytte av det. At jeg retten og sletten bare kaster det. Derfor er jeg meget fornøyd med meg selv alle videokassetten jeg skal kaste. Vel, ingen andre har nytte av dem så...

Jeg tror jeg trenger en samboer!

Vel, nå skal jeg begynne på en nytt innlegg til dere som kommer før jeg ajourfører nettbanken min. Tror den trenger det. Tror også kanskje at blomstene mine trenger vann. Det burde vært et punkt. So long!

Remember you love me!