You know right..

Dette er noe av det bedre jeg har sett i det siste, herlighet! What's the big orange thing on my arm?!?

YES!!!

For det første: endelig vant Bodø-brødrene Amazing Race. Jeg har heiet på de lenge, og det var en velfortjent seier. Wuhu!

For det andre: tidenes beste frieri ever finner dere på denne linken HER. Nå vet jeg hvordan jeg vil bli fridd til!

Tid for hjem

I disse soldager er det litt tiltak å finne tid til å blogge, for man vil jo helst bare nyte sommeren - så lenge den enn varer. Heldigvis skal det nå bli relativt fint også kommende uke, selvom det ikke skal bli riktig like varmt. Men det gjør ingenting, bare vi ser solen.

Jeg kjenner jeg har masse energi om dagen og hele helgen har jeg stått opp noe tidligere enn jeg vanligvis gjør, noe som tilsier at jeg har fått mye ut av disse dagene.

På torsdag kveld kom pappa og bestemor på besøk. Da hadde de med seg de siste eskene mine hjemmefra, så nå har jeg plutselig fått mange ting jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av. Spesielt alt som har med kontor å gjøre. Så det skal jo bli spennende å se om jeg får plassert alt eller om jeg må ofre noe. Jeg trenger tydeligvis litt mere skapplass, skjult skapplass. Så vi får nå se hva som skjer med uka som kommer.

På fredag hadde jeg fri, F5-dag. Veldig kjekt med været som er. Så da startet vi dagen greit tidlig, rundt 09 tror jeg. Må jo være en form for rekord for meg. Men siden det er så varmt ute sover man ikke like godt som når det er kjøligere, men jeg klager ikke altså. Pappa sparklet stuevinduene mine før bestemor grunnet et lag hvitmaling. Etterpå at de fått to strøk til med bomulls-hvit maling, så nå er vinduene mine så fine. Det nærmer seg også for terrassedøra, den mangler to strøk så er den i samme stil som resten.

Tsjekkiabildene mine er også komt på plass i utrolig pene rammer, så nå gleder jeg meg til vi får på plass ting her igjen så vi kan henge opp bildene. Det er ganske deilig når ting begynner å komme på stell.

Jeg har også lenge snakket om at jeg vil ha fliser over benken på kjøkkenet, og i et blad for noen uker siden kom jeg over en løsning som også kunne fungere hos meg. Siden jeg ikke har overskap på den ene veggen kan det bli litt sånn rart siden det ikke er noen naturlig avslutning for flisene. Men så kom jeg som sagt over dette bildet i et blad med moasikkfliser, og det fungerer. Så jeg og bestemor dro ut fredag på en spontantur for å se på fliser. Der var det 3 alternativer jeg endte opp med selvom jeg syns nummer 4 var den fineste, men for dyr. Så i går reiste vi alle tre ut for å kjøpe fliser. Fremme viste jeg pappa de jeg syns var finest, så sier han: denne prisen er jo per kvadratmeter, og blir dermed billigere. Lykke! Jeg hadde tydeligvis ikke lest godt nok. Så da endte jeg opp med fine marmor mosaikkfliser. Så i dag har pappa flist de opp på veggen. Nå venter bare fugemassen, men limet må få tørke i mellomtiden. Så nå venter vi alle i spenning her..

Ellers i dag har vi vært ute på hytta til tantene mine en tur. Det er jo kjempevær og man må nyte sola mens en kan. Etterpå har vi kost oss med pizza, og nå venter innspurten på rydding i heimen, for i morgen drar de hjem igjen. Blir nok helt sikkert litt rart siden de har vært her i fire netter da. Blir fort litt stille når det har vært liv og røre hele helgen. Heldigvis skal jeg rett på jobb, så jeg vil ikke merke stillheten så godt med en gang.

På tirsdag skal jeg på kurs inne på Scandic i byen. Et deilig avbrekk fra en travel hverdag, til tross for at det har vært mange av dem i det siste. Må jo også si jeg gruer meg litt til å komme tilbake på jobb etter tre fridager. Det føles som en evighet, en deilig evighet. Måtte den aldri ta slutt.
Kommende helg kommer også Stine en tur på besøk. Det blir kjekt. Så da må jeg prøve å få ting på stell her i uka så det ikke ser helt kaotisk ut når hun kommer.

Så venter jo ferie om ikke så altfor lenge. På fredag går vi over i juni og om to uker går første feriepulje ut. Syv uker til jeg har ferie. Jeg skal vel overleve det også.

Nå får jeg nesten slenge meg med på innspurten, så de andre ikke overjobber seg (er vel ingen fare for det egentlig). Til neste gang: kos dere!

Remember you love me!

(Innlegg skrevet i to deler, derfor litt sånn rar kombinasjon av dagen da noe av det på dette tidspunktet er gjennomført)

Kjekke ambulansefolk, 17. mai og tonnevis med jentekos

Ja, da var det yet again innleggstid.

Endelig går denne uken sakte, men sikkert mot slutten. Arbeidshelgen er over og nå er det late timer som nytes på sofaen.

På torsdag var det jo som alle vet 17. mai. Norges bursdag. Og som mange sikkert fikk med seg så jeg var oppe übertidlig på en nokså regntung og grå nasjonaldag. Jeg var litt i tvil om jeg i det hele tatt skulle bevege meg utendørs denne dagen, men så tenke jeg: shit hell, jeg har bare fri dette året, ikke sikkert jeg har fri på lenge (hvis du ser bort i fra i 2014, men da skal jeg jo hjem og feire 200 års jubilanten). Så derfor ringte vekkerklokka mi 0700, men N lurte meg, så strengt tatt var det ikke nødvendig med vekking før 0715, men det fikk jeg ikke vite før det var forseint. Så spiste jeg en rask skive før jeg hoppet inn i bunaden. Alltid like kjekt. Eneste greia var at jeg ikke strøk skjorta mi, men det gjorde ingenting. Ingen som så det likevel (greit ikke mamsen var til stede). Så dro jeg avgårde til N og derfra videre til ei venninne av henne der vi spiste frokost. Deilig frokost. Jeg tror aldri jeg har spist ordentlig 17. mai frokost, men nå er det jo første året på evigheter jeg har helt fri 17. mai.

Etter frokosten gikk vi videre for å se på hovedprosesjonen. Vi var veldig heldig med været akkurat når den gikk, for var ikke veldig mye regn på det tidspunket. Så da stod vi ute under hele prosesjonen og det er lenge siden jeg har sett et så sykt 17. mai tog før. Det er helt klart noe annet enn det kjedelig barnetoget i Oslo. Det er sikkert og visst. Så det var kjempestas. Men jeg måtte også innse at jeg mye heller skulle gått i toget enn sett på det *savn*.

Så var jeg en liten tur innom jobben, jeg hadde lovet noen av pasientene at jeg skulle svippe innom. Deretter dro jeg hjem og tok av meg bunaden. Det er alltid veldig stas å ha den på, men like stas og få den av igjen etterpå. Jeg har funnet ut at skoene mine på en eller annen finurlig måte gir meg vondt i lilletærne, helt til jeg tar av meg skoene. Og det syns jeg er litt rart, ettersom skoene er en hel str. for store til meg. Av en eller annen grunn har vi kjøpt store bunadssko til meg en gang i tiden. Så la jeg meg godt til rette på sofaen mens jeg spiste pølser. Noe JEG forbinder med 17. mai, rømmegrøt my ass!

På kvelden var jeg oppe hos K en tur, vi bare lå og slang på sofaen, og flyttet oss etterhvert inn i sengen da K var redd K skulle søle kapteinen ut over hele senga. Så ble det Hotel Cæsar og Paradise, fordi K ser på det, jeg må tydeligvis bare lide meg gjennom det :P

For å hoppe litt tilbake i tid, så har det virkelig vært masse girl on girl action denne uken. Kjempestas og bare slappe av oss jenter i mellom. På tirsdag hang vi her, koste oss med Cæsar, yet again, og sladder. På onsdag var det filmkveld og popcorn hjemme hos K, der jeg ryddet og brettet alle klærne til den mannlige K. Og som takk for det skal han se en jentefilm sammen med meg og K. Eller som han ser det: lide seg gjennom halvannen time med jentepiss. Så nå gjelder det å finne den ultimate jentefilmen til han slik at han nesten dåner. Så har dere tips kom med dem. Jeg tenkte kanskje Crossroads. Den må vel være bra??

Så hang vi jo igjen på torsdag. Så det har vært mye kos denne uken. Det er det som er så deilig med å jobbe dagvakter, du får litt mer ut av uka, i hvertfall jeg som ikke gjør stort før en seinvakt.

Så for å hoppe ennå litt tilbake i tid, litt sånn innimellom alt den andre her, så kommer vi til ambulansefolkene.

I hvertfall, jeg satt i lunsj, vi ventet på am. med pas. fra HUS eller HDS. Og de kom da jeg satt i lunsj. Så gikk de feil vei ut av heisen og jeg måtte sprette opp uten sko for å korrigere han ene som kom. Så sier han: du kan vel vise vei du da. Så jeg fant skoene mine og ble med han ned. Vel fremme; låst. Så jeg måtte ringe etter nøkler. Og mens vi ventet kom det to ambulansefolk til, en av hvert kjønn. Så gikk jeg rundt å susa litt, og da jeg gikk tilbake hadde de stått og lest på 17. mai-feiringslappen vår. Så spurte de hvorfor vi feiret den 16. i stedet for den 17. På dette tidspunktet rødmet jeg kraftig, og jeg kjente fargen spre seg mer og mer oppover kinnene mine. Og det er jo ikke til å stikke under en stol at de to mannlige am.sjåførene så ganske bra ut. Så jeg følte meg enda dummere. Så jeg svarte så godt jeg kunne da, uten helt å vite om det jeg sa var helt rett. Men jeg dobbelspurte N etterpå og hun sa akkurat det samme. TG!

Men jeg må si jeg syns det er litt typisk, her har jeg ikke sett ÈN kjekk ambulansesjåfør i løpet av mine snart to år på sykehjemmet, også kommer det to stk. på en litt heseblesende og dårlig dag. Og da snakker jeg dårlig-hårdag-dårlig. Snakker om å gjøre inntrykk. Men det var nå ukens høydepunkt. Så nå drømmer jeg bare om at han lyse skal komme tilbake og sweep me off my feet. Skjønner ikke hvorfor alt høres så mye bedre ut på engelsk.

Så hva skjer nå?? Jo, nå skal jeg krype ut av sofaen og unnagjøre dagens rockeøkt. Det trengs visst det også.

Remember you love a man in uniform!

Riktig god 17. mai

Ønsker alle en riktig god 17. mai og håper at selvom været ikke er det beste, får vi en bra dag.

Personlig er det min våteste 17. mai på så lenge jeg huske, men nå skal jeg gå å trøkke meg inn i bunaden, kjøre avgårde til Nina, deretter blir det frokost og buekorps. Må jo nesten få med meg det når jeg for første gang siden 2000 har helt fri på 17. mai.

GRATULERER MASSE MED DAGEN NORGE!

Noen gode tips..

En av bloggene jeg leser er Sara sin, ei venninne av Karen som jeg har møtt et fåtall av ganger. Men jeg syns bloggen hennes er utrolig morsom, og nå har hun kommet med et super tips som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. I stedet for å skrive og vise alt her, linker jeg bare til bloggen hennes da det er hennes side jeg har det fra. Hun har dog fått ideen av noen andre, men for min del kommer den fra Sara. Hvis du er skodilla som meg og Sara, er DETTE måten du best kan oppbevare skoene dine og finne frem til akkurat det paret du vil ha. Du trenger nå nødvendigvis ikke å pakke inn alle eskene dine som Ida gjorde for Sara, men hallo, noe så sykt kult. Personlig så får jeg nok ikke gjort det akkurat nå da jeg har har for mange sko og altfor lite oppbevaringsplass. Derfor blir det det nest beste. Men bruk gjerne Sara sin idè.

Det andre gode tipset er dette:

Hvordan brette et frottèlaken. Sykt smart da. Jeg har ikke prøvd det selv ennå, men mamma har kastet seg på trenden og introdusert meg for denne type bretting. Bare tenk all den plassen du sparer i skapet ditt ved at de ligger sånn pent brettet enn i en ball. Jeg har et laken til tørking nå som skal få bli mitt første prøveprosjekt. Lover å fortelle dere hvordan det gikk.

Det finnes forresten mange videoer på youtube som omhandler dette temaet, jeg tok nå bare den første. Men det funker, jeg har sett mamma sine.

Nå skal jeg se om K får karret seg hit på jente/filmkveld. Det ble plutselig så stille..

Jeg vil også GRATULERE PAPPA MIN MASSE MED DAGEN I DAG! Han kom akkurat hjem fra Texas og rett til feiring, hvis lillebrør har stelt i stand kalas, noe jeg tviler sterkt på. Uansett, HURRA TIL VERDEN BESTE PAPPA!

Den flotte pappa'n min. 

Remember you love me!

Hypokondere på 1. klasse

Er det ikke skjelettkreft, er det tungekreft, og er det ikke tungekreft er det blodkreft. Og er det ikke blodkreft er det kreft overalt.

K og jeg driver og psyker hverandre ut.

Vi har ødelagt hverandre.

Er det ikke det ene, så er det noe annet.

Tror vi hadde hatt godt av en full kroppsvisitasjon.

Men nå er det slutt.

En "10 krone" hver gang vi snakker om sykdom.

Nå skal vi ta tilbake livene våre.

Remember you love me!

Så var vi her igjen...

Uff, en hel uke siden sist.

Nok en søndag er over oss og vi er godt i gang med den siste dagen denne uka. Jeg slapper av dagen derpå i en meget god form. Sånn skulle det vært hver gang.. Hittil har jeg ikke gjort stort annet enn å dra meg på sofaen. Jeg har oppdatert meg på diverse tv-program, men har ennå en del Cæsar igjen, dessverre. Jeg ser faktisk at jeg har en hel del mer enn jeg var klar over. Sukk. Nesten så jeg vurderer å bare hoppe over alt, men så er det jo Cæsar da.. Jeg får ta meg et rush litt seinere.

Som sagt var jeg og K ute i går og testet dansefoten. Jeg var sykt sliten i beina og halsen da vi gikk hjemover, men det er heldigvis bedre i dag. Det som ikke er like kjekt er miksen av kvalm parfymelukt på badet og det lille som må ryddes. Heldigvis er det ekstremt lite, og det kommer til å gå superfort, bare jeg får ut fingeren. Jeg har forresten med meg en rosa klovneparykk og 101 kr. mer enn jeg dro med med meg hjem. Så hva jeg har holdt på med, det er jeg ikke helt sikker på du. Men kjekt var det lell. Selvom både K og jeg føler at fredager er mer vår dag. Så er det bare å gasse seg opp til om tre uker, for da kommer nemlig min venninne S og da blir det full fest - igjen.

Så, hva har ellers skjedd den uka??
For min del har det vært en noe innholdsrik uke og jeg håper at ikke alle uker blir sånn forover. Jeg føler meg helt lost i jobbsammenheng. På mandag skjedde det ikke noe utenom det vanlig, jeg var på seinvakt og gasset meg opp til profilomlegging på tirsdagen. Som ressursperson/superbruker hadde jeg ansvaret for omleggingen på vår post, så hele tirsdagen gikk med til oppretting og enda mer oppretting.

Onsdag var jeg først hos legen min med den kulen i kjeven min, som han mener er en fettklump. Jeg har fått røntgenhenvisning som jeg ennå har til gode å bestille. Jeg venter jo fortsatt på denne MR'n, så tenkte jeg skulle vente litt. Bare styr. Deretter hadde jeg nok en seinvakt.

På torsdag var jeg først på profilkurs i Fyllingsdalen, så en liten tur innom jobben, før K, H og jeg var å spiste på Egon, på kino og deretter tok desserten på Dolly's. Vi så American Pie - The reunion. Og den var akkurat som forventet. Kjekt med gjensyn av gamle kjenninger. Det som gjør at filmen er morsom, vi kjenner det igjen. Jeg var hjemme noe sånt som 2215, så det ble en laaang dag sammen meg jentene. Jeg skjønner jeg burde vært flinkere til å ta bilder.. Sukk!

Så kom en meget sèg og trøtt fredag hvor jeg følte jeg gikk på automatgir da jeg var SÅ klar for helg. Og den kom kl. 1500!

Ellers i helgen har jeg ikke gjort så meget mer. K og jeg var en tur innom nye Ikea i går, og det må jeg si, den er supersvær. Så svær at det er slutt på å bare stikke innom Ikea en rask tur. Herlighet, vi gikk og gikk og de 1,6 km. du går om du følger hele linjen, ble kuttet halvveis. Masse folk og null mening. Vi gikk rett ut igjen. Vi var jo også innom den gamle Ikea da den nesten var tømt. Det og var ganske spesielt. Men joda, ny Ikea. Jeg savner den gamle allerede.

Så nå sitter jeg her, etter en kveld på dansegulvet og noen kjentfolk. K kjenner jo en del som den "bergenseren" hun er, mens mine bekjentskaper ikke strekker seg veldig langt. Men sammen har vi de kjekt, men håper det blir ennå kjekkere neste gang.

So long!

Remember you love me!

Jeg kom over dette klippet fra da Stine og jeg var på Allsang på Grensen i juni i fjor, og hvis dere ser nøye når det nærmer seg slutten vil dere se meg og Stine en liten kjappis. Morsomt morsomt. Ellers så er jo gutten flott å se på da.. Så det skader jo ikke med en titt..

Konfirmasjon ombord MS Finnmarken

I går var jeg i konfirmasjon til søskenbarnet mitt og middagen var ombord hurtigruteskipet MS Finnmarken. Det er første gangen jeg er ombord i ett av skipene som går nord- og sørover langs norskekysten for å vise frem vår flotte natur.

Middagen skulle begynne kl. 1530, og siden jeg ikke var helt 100% sikker på hvor jeg skulle, var jeg ute i god tid. Jeg hadde pløyet alle mulige internettsider for å finne frem, og fant ut at det absolutt ikke var langt å gå fra byen. Så det endte med at jeg tok bussen siden jeg fant ut at det ville bli betydelig billigere enn bilen. Og jeg fant frem på første forsøk, selvom jeg var litt skeptisk en periode. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det var meget kaldt i byen i går, og da jeg gikk nedover mot hurtigruteterminalen kom det sludd var himmelen og det blåeste surt. Jeg var utrolig kald da jeg kom frem og har nå funnet ut at det er på tide at jakken eller capen må bli ferdig sydd. Heldigvis hadde jeg tatt på meg 100% ulltrøye under slik at det i hvertfall ikke bare var skorta. Da tror jeg at jeg hadde pådratt meg frostskader.

Vel fremme var jeg noe sånt som 30 min tidlig ute og fikk god tid til å sjekke sminken, søljene (som jeg vet var litt rotete) og sett meg rundt og latt meg fascinere av denne flotte båten. Etterhvert kom konfirmanten og et annet søskenbarn av meg, og tilslutt alle sammen. Så får vi beskjed om at har problemer med landgangen og ikke helt vet når vi kan gå ombord. Det var visst noe med at båten stod for langt frem eller tilbake eller noe sånt, så de fikk ikke lagt til landgangen. Hvordan de har fått folk av båten kan du jo da spørre om. Kanskje på samme måte som vi kom på. For etterhvert fikk vi gå ombord via noe jeg tror er personalinngangen, ca 30 min forsinket. Men inn kom vi oss da, og middag ble servert, koldtbord. Mye deilig mat å meske seg i. Jeg var så mett tilslutt at jeg gruet meg til alle kakene. Etter middagen kunne vi gå fritt og se oss litt om. En veldig flott båt, tror det er den nyeste av dem alle. Og ute på dekk 7 hadde de et helt basseng og to jacuzzi'r, der konfirmanten tok seg en velfortjent pause mellom slagene.

(badedelen er helt bakerst, øverst)

Da vi gikk ombord stod allerede reisende klare til å gå ombord i båten som ikke hadde avgang før noe sånt som 23 på kvelden. Snakker om å være ute i god tid. Ikke kan jeg helt skjønne at folk som kanskje skal tilbringe syv dager ombord i denne båten orker og gå ombord så mye før tiden. Ja, det er en flott båt, og mye å se, men hallo, du har syv dager på deg til å gjøre det. Jeg tror jeg hadde gått på veggen. Kunne kanskje tatt båten halvveis eller noe sånt. Og flydd hjem igjen. Jeg vet jo at det er mye flott natur for jeg var et av de menneskene som så litt av tv-programmet Hurtigruten - minutt for minutt. Det er rart man egentlig blir så fenget av det, men hjemme hos oss stod det på nesten hele tiden, så gikk vi litt sånn til og fra. Flott jeg var sykmeldt på det tidspunktet.

Men en flott dag ombord i et flott skip var det virkelig. Noe litt utenom det vanlige som alle gjør, absolutt å anbefale, i hvertfall en tur ombord om det så bare er for å se.

Hvor mange frosker må man kysse..

Etter at jeg fikk hjertet mitt trampet over og knust i alle mulige tusen biter av gutt som kom fra et sted som minner om både Feiring, Finstad og Fenstad, men som det ikke er, har jeg ikke stresset med noe som har med kjærlighet å gjøre. Jeg har vært meget relax, og nytt livet med bare meg selv å tenke på. Nå er jo dette noen år siden, og ja, jeg er helt ferdig med gutten som kommer fra dette stedet jeg ikke kommer på som begynner på F. Men det betyr vel ikke alltid at man er klar igjen?? Eller klar er kanskje feil ord, for jeg tror at alle egentlig er klar for kjærligheten, bare man møter den rette.

Jeg vet ikke om jeg allerede har nevnt det, men jeg har noen venninner som har drevet å lurt i buskene. Fryktelig slitsomt med venninner som prøver å koble deg med gamle eks kjærester og stebrødre, eller generelt bare feil stil av det motsatte kjønn. Ikke fordi at jeg ikke setter pris på deres forsøk, men når forsøkskaninene er helt feil, blir hele konseptet feil liksom.

I går var jeg på pinnekjøtt hos N. Jeg har egentlig aldri spist pinnekjøtt ordentlig, og jeg må jo si at det er jo godt, men fy for en jobb all den pellingen og rensingen. Det er derfor jeg ikke spiser hverken ribbe eller pinnekjøtt. Og nå fikk jeg det egentlig klarlagt en gang for alle.. Men nå var det ikke pinnekjøttet som var hovedsaken her. Det var det at N minte meg på at jeg jo liksom skal møte Mister Right om noe sånt som seks mnd. Nesten gang jeg skriver sånne generelle innlegg skal jeg være litt mer forsiktig med tidsperspektivene. Jeg skal heller la de være litt mer åpne.. Men joda, hvis du (les Mr. Right) vil spankulere inn i livet mitt om seks mnd - be my guest.

Men igjen, jeg stresser ikke, og jeg mener fortsatt jeg har plenty av tid. Jeg har venninner som er eldre og som ikke er det spor lenger enn meg. Men jeg har også gamle venner/bekjente som er akkurat like gamle og som popper ut unger i flust. Ikke det at jeg er klar for barn, langt derifra..

Min første store kjærlighet ble forresten pappa her for noen få uker siden. Tror ikke det er to en gang. Men det er jo litt rart å lese, når du en gang i tiden håpte at det skulle bli dere for evig og alltid. Vi vokste dog fra hverandre for lenge siden, men likevel, det er litt rart. Ikke fordi jeg i alle år har gått rundt og håpt at det skal bli oss, men fordi det var noe der en gang i tiden. For sånn 10 år siden. Herlighet, jeg begynner å bli gammel.

Jeg kan jo også si at jeg i min alder ikke lenger ser etter Mister Right Now, mer heller Mister Right. Men man må jo gjerne innom disse Now gutta før du finner den rette. Noen er så heldige å treffe sin alt på videregående, noen faktisk på ungdomskolen. Men det er jo her alle froskene kommer inn i bildet. Man må gjerne kysse noen frosker før den ene viser seg å være en prins. Den prinsen du skal leve sammen med for alltid. En dag vil min frosk også bli en prins.

Notat til K: Nei, dette er ikke et skrik om hjelp!

Remember you love me!

Helt uvirkelig

Hvor enn du går inn på nettet i dag, lyder overskriftene som følger: Alexander Dale Oen, død, 26 år gammel. Det er helt uvirkelig. Man vil nesten ikke tro det, at en idrettsstjerne i sin beste alder bare skal falle død om sånn. Han var bare to år eldre enn meg.

Avisene er fulle av hans store øyeblikk, og er skjønt enige om at gullmedaljen i VM tre dager etter 22. juli står som kanskje det sterkeste. Hva skjedde??

Det var bare helt tilfeldig at jeg gikk inn på vg-nett i dag. Egentlig hadde jeg ingenting der å gjøre, men jeg logget meg inn, og ser bare toppen av hodet til en person. ved siden av står teksten: Idretts Norge i sorg. Så kom de store svarte bokstavene: Alexander Dale Oen død. Jeg ble uvel og kvalm, og følte meg på akkurat samme måte som da JE sa at Michael Jackson var død. Du tror det ikke. Du tror det heller ikke selvom avisene er full av tragedien og det står overalt i svarte, store bokstaver. Du kan bare ikke fatte det.

Hele Norge er nok en gang i sorg, igjen skal vi sørge over et tapt liv så altfor tidlig.

Hvil i fred Alexander!