Det er alltid en utfordring

Kort vs. langt og lyst vs. mørkt? Det er bare to av spørsmålene som dukker opp når du nok en gang har bestilt frisørtime. Nå har jeg var lang og lys siden en gang midt i 2008. 22.februar hadde jeg hvertfall min egen litt mørkere hårfarge og frisyren var betydelig kortere:

Innimellom tenker jeg at jeg kanskje skal prøve meg sånn igjen, men så tenker jeg: jobben er veldig stor for å bli lys igjen. Det er ikke gjort på 1 2 3 når du IKKE skal være helt platinablond over hele hodet. For allerede 6. juni samme år var jeg betydelig lysere igjen:

Må se bort i fra datoen på bildet, jeg var tydeligvis ikke glup nok til å endre den.

 Og siden har jeg egentlig vært lys.

Så ja, der har vi konstantert det, over flere år. Jeg ender alltid opp som lys. Og det er intet unntak denne gangen, selvom det alltid er litt fristende å gjøre noe annet. Kanskje klippe det i en annen frisye, heller begynne med det som ikke er SÅ drastisk.

Det er et dilemma. Problemet mitt er det at jeg ikke vet hvordan jeg blir seende ut før etterpå. Skulle gjerne sett før og etter bilder FØR du trenger å gjøre noe. Lurer på om det finnes en slik side på nettet hvor du kan legge inn bilde av deg selv og eksprimentere med hårfarge. Hum?

I dag har jeg ikke gjort så mye, jeg har hatt en skikkelig tv-maraton. Først Nikita, så en dobbel episode av Grey's før jeg så Fringe. Så var det jo så klart Skal vi danse? der jeg glemte første halvtimen, så det endte opp med at jeg rocket den andre halvtimen. Så så jeg det viktigste på Sumo. Ellers har jeg vært en liten tur innom Kristine. Og på butikken der jeg kjøpte melk og egg. Nå har Tine kommet med melk på 1,75 liters kartonger. Lurer på om de er billigere enn 1 liters kartongene. Må jeg regne ut på senere. Planen i dag var egentlig å rydde her, men da jeg skulle begynne oppdaget jeg plustelig Skal vi danse? som jeg hadde glemt, så da ble det ingen rydding da, så da må det bli i morgen i stedet (teoretisk er det i dag).

Det er også bare et par dager igjen til bestemor kommer. En fridag og tre arbeidsdager, og det kommer til å gå så fort. Dagene bare flyr forbi. Sukk. Mandag har jeg dagvakt og mandager er alltid travle dager. Eller kanskje ikke travle, men det skjer så mye at den pleier å fly forbi. Så har jeg sein tirsdag og tidlig onsdag, og det går fort. Fra jeg går på jobb tirsdag til jeg kommer hjem onsdag bare jobber, sover og spiser jeg. Så det kan en leve med. Nuh tror jeg at jeg skal gå på badet og deretter finne sengen hvis det skal være noen håp om en okey morgendag. God natt!

Remember you love me!

Jeg er et slagent kvinnfolk i dag. Sukk. Det er hardt å jobbe seint og tidlig etter hverandre. Noen dager går det super bra, andre dager ikke, i dag er tydeligvis en av de dagene. Det var egentlig helt greit til jeg plutselig hadde en skikkelig tv-kveld foran meg, fordi i går funket ikke nettet her, fordi en sikring hadde røket og det sa huseieren ikke i fra om, så da han endelig svarte på henvendelsen min, var jo nesten hele gårsdagn før jobb gått, og da jeg fikk skiftet sikring var det fortsatt ikke noe nett. Shitnett altså. Så da sendte jeg han enda en sms der jeg sa det fortsatt ikke var noe liv, men i dag da jeg kom hjem, var det liv, ikke i massevis, men det duger frem til jeg er out of here. Det er soon not my problem. Derfor bryr jeg meg bare ikke. Selvom jeg blir meget irritert av et nett som henger seg opp, plutselig detter ut og bruker en evighet på å åpne en side. Og dette betaler jeg for. Bah! Men som sagt, soon to be not my problem.

Så i dag har jeg egentlig ikke gjort så mye, jeg har tatt igjen tre dager med Home, har fortsatt noen dager med Cæsar igjen, men de får jeg ta i morgen, i tillegg har jeg sett masse annet snaks. Jeg som egentlig burde fortsatt med disse bildene, men det er bare å lime de inn, så sånn sett er alt planlagt, det er bare den kjedeligste jobben igjen, å feste festemerker på alle bildene.

Heldigvis for meg så har jeg mye kjekt å se fremover til. Det er liksom noe med det når du er skikkelig lei, sliten og lei. Og akkurat nå ser jeg frem til helg. Jeg vet det er to arbeidsdager igjen, men jeg jobber seint - tidlig, da flyr egentlig bare dagene av sted. Når du først går på jobb torsdag, er du plutselig hjemme igjen fredag. Det er nais. Så jeg gleder meg til helg, så kommer bestemor på besøk, så får jeg leiligheten. AH! Det minnet meg akkurat på at jeg må sjekke nettbanken min, for da jeg var på jobb i dag, hadde det plutselig ringt et nummer til meg to ganger, jeg er skikkelig ikke til stede på mobilen når jeg jobber for det er fyfy (i tillegg syns jeg det er skikkelig uhygenisk og ha den i lommen selvom den egentlig ikke er kontakt med noe ekkelt). Jeg sjekket uansett nummeret på telefonkatalogen for en blir jo litt nysgjerrig. Også var det en dame fra Arna som hadde jeg ringt, men jeg kjente ikke navnet Og da ble jeg ennå litt mer nysgjerrig, og forstyrret. Fir jeg tenkte: det kunne vært noen som hadde ringt feil, men hva er oddsen for at den personen som skulle ringt feil bor i Arna, som bare er rett borti her. Jeg liker egentlig ikke å ringe opp igjen til nummer jeg ikke kjenner, og vanligvis så tenker jeg at de ringer opp igjen hvis det var viktig, men akkurat denne gangen måtte jeg bøye meg for nysgjerrigheten, samvittigheten og det faktum at nummeret allerede hadde ringt to ganger.

Så jeg ringte da, og en dame svarte (takk for det), så jeg fortalte hvem jeg var (kun fornavn, for jeg tenkte hun kanskje visste hun hadde ringt meg) og sa hun hadde ringt meg. Så sier hun: jeg har ringt ganske mange kunder i dag. Og jeg bare (inni hodet mitt): hva er det jeg har rota meg borti nå (jeg fikk et sekunds panikk)?? Så spurte hun om etternavnet mitt og jeg sa Økland. Da gikk det opp et lys for henne. Hun ringte fra banken på vegne av min kundebehandler som har fri i dag, for depot hadde visstnok ringt og sagt at det ikke var dekning på kontoen min for pengene stod jo på sparekontoen. Og de skulle visst ha de pengene i dag, så hun hadde flyttet dem over hun. Og jeg bare: men jeg får jo ikke leiligheten før den 30., syns det var litt tidlig at de skal ta pengene nå. Også sa jeg at jeg var fullstendig klar over det, at jeg måtte føre over penger, men at jeg ikke trodde det hastet før neste uke. Hun var egentlig enig med meg i det, men siden hun ikke hadde vært inne på saken min så kunne hun ikke svare noe godt for seg, og det er i og for seg helt greit. Så hun sa jeg får ringe kundebehandleren min i morgen da hun er tilbake. Så jeg får gjøre det. Bare høre hvem som har misforstått her liksom. For jeg mener ganske spesifikt at hun sa at pengene måtte stå på den kontoen (også pekte hun på kontonummeret) den 30. Og da sa jeg at det måtte jeg skrive som en huskelapp på mobilen, men da sa hun: det står her alt sammen (også pekte hun i papirene mine). Men jeg har ikke sett det. Og jeg lagret den huskelappen. Kanskje noen har lurt meg?? Kanskje best jeg sjekker kontoen min med en gang, OMG, jeg er blitt fattig hvis det stemmer! Shit man!

Helt til slutt en sang jeg har fått skikkelig sansen for etter at de sang den på Allsang på Grensen. Blue - I Can!



Remember you love me!

Nå har jeg akkurat sett gårsdagens Skal vi danse? da jeg glemte det i går. Rakk akkurat og se at Rachel røk ut. Og siden det er så mange som skryter av Atle sin paso på face, så måtte jeg jo se den selv. Og han var råbra. Han og Anders Jacobsen sin Quick Step. Den og var sykt bra. De seiler i hvertfall opp som mine to favoritter.

Jeg anbefaler også til de som ikke så Sara og Selma og de det programmet. Det var helt sykt morsomt, og jeg lo flere ganger. Helt ekstremt kult. Mange bra latterkuler der altså.

Nå har jeg endelig hatt en etterlengtet fridag og jeg er godt i gang med min andre. Og jeg syns jeg har fått gjort litt denne helgen så langt. I går var jeg en tur på senteret og gjorde unna de siste huskelappene mine, koste meg på sofaen med filmen Glory Road, som jeg også anbefaler, så begynte jeg på dette budsjettet min, som jeg føler jeg aldri blir ferdig med. Før jeg gikk og la meg, satte jeg en skål med salmiakk inn i ovnen, og i dag har jeg vasket ut av den, så nå er den skikkelig rein og fin. Så nå skal jeg ikke bruke den halvdaue ovnen mer. Jeg har også i dag fått fullført budsjettet mitt. Herlighet, har sikkert sånn ca 20 kladdeark liggende spredt utover stuebordet nå. Men endelig er jeg i boks, så nå skal de alle, nesten, kastes. Deilig.

Ellers har vi begynt på nytt gå-prosjekt. Denne gangen skal vi bestige Mount Everest, vi skal gå fra Pokhara og til toppen. Strekningen fra Pokhara til Mount Everest er beregnet til å være 504 km., så her er det bare å gå. Det slo meg nå at jeg har glemt skrittelleren min i dag, heldigvis har jeg ikke gått glipp av så altfor mange skritt.

Her er da altså løypa, og som dere ser så har ikke jeg startet ennå, men det er bare her inne, for jeg er allerede godt i gang. Så nå venter 60 dager til med dette prosjektet. Jeg som egentlig hadde bestemt meg for å ikke være med. Jeg kaller det gruppepress. Heldigvis begynner vi i september, da jeg fortsatt får "vanlig" lønn. Altså før jeg begynner å betale på lånet mitt. Så det blir den siste utskeielsen, hvis vi ser bort i fra ferien. Sukk. Men tror jeg skal gå og rocke dagens kvote jeg, så vokser dissa skrittene mine ennå litt til. Så kanskje jeg skal gjøre litt husarbeid, det og gir skritt vettu. Så kanskje jeg kan gjøre noe kjekt etterpå, som å lime inn korpsturbilder i album. Hurray. Men jobben må gjøres. Jaja, vi blogges.

Remember you love me!

Midnight in Paris

Nå har jeg endelig nesten fått unna alle huskelappene på mobilen. Tok meg bare noen uker. Jeje. Den siste skal jeg få unna i morgen. Egentlig er det to da..

Uken som har gått har vært en innholdsrik og lang uke, så nå sitter jeg her og har et stort ønske om å krype til sengs. Kl. halv ni, ja, jeg veit det.

Jeg startet uken med å gå av arbiedshelg. Det var en lang helg og jeg var ganske sliten. Mandagen hadde jeg heldigvis fri. Jeg var og stemte, innom jobben en tur, koste meg på sofaen med film, ryddet litt, og dro til Kristine kl. 2045 for å feire siste rest av bursdagen hennes sammen med henne. Det blei seint.

Tirsdag var det seinvakt, heldigvis, jeg og Kristine koste oss sammen på jobb. Da jeg kom hjem begynte jeg å styre med dissa låna mine, slik at det ble litt seint denne dagen også.

Onsdag var det dagvakt, seinere på dagen hadde jeg noe jeg måtte ordne, før jeg møtte Kristine, vi lagde middag og koste oss med film. Det ble ikke så seint hos Kristine, men da jeg kom hjem ble det litt susing, også så jeg The lying game.

Torsdag var det igjen dagvakt, jeg var noe sliten etter en litt sein uke. Men så møtte jeg Linn Siri i byen for vi skulle på kino, derav overskriften. Vi så Midnight in Paris, en film som jeg syns var ekstremt spesiell. Det var ikke det jeg hadde forventet i det hele tatt etter å ha lest omtalen. Så litt skuffet var jeg. Anbefales egentlig ikke. Deretter møtte vi to kompiser av henne til biljardspill. Jada, jeg som er så flink. Noen fine skudd (?) fikk jeg da inn, ikke rent lite stolt av meg selv heller da. Hehe. Så det ble ennå en sein kveld. Er det rart jeg er sliten.. ?? Sukk.

Jeg har også søkt meg ny jobb.... Og til dere som akkurat fikk hjertet i halsen, det er bare en liten ekstrajobb. Kjekt med litt ekstra penger nå når jeg har kjøpt leilighet.

Tror jeg skal kaste inn håndkleet og krype til sengs med et blad. Det er alltid kjekt.  Jeg vet det er lamet, men.... God natt.

Remember you love me!

Eight Below

Nå har jeg akkurat sett filmen Eight Below, en fantastisk film om vennskap, troskap og kjærlighet til hverandre. Filmen er en sann historie og handler om 8 hunder som blir etterlatt (derav tittelen) på en base camp på Antarktis, ufrivillig av han som eier dem. Det er en storm på vei inn, og de må evakuere base camp, dessverre klarer ikke flyet alle 6 menneskene og 8 hunder. Derfor blir hundene forlatt, i noe som egentlig bare skulle være et par timer. Men da de kommer inn får de ikke lov til å reise ut igjen, pga stormen. Dermed blir hundene etterlatt til seg selv. Dette skjer i februar. Etterhvert sliter hundene seg løs, bortsett fra den eldste av dem som etterhvert dør på base camp. Hundene klarer seg selv ute på Antarktis alene i 175 dager (ca), da endelig eieren og vennene klarer å vende tilbake i august etter å ha funnet penger til å finansiere det. Da er seks av åtte hunder fortsatt i livet. Den siste døde etter at han falt ned en skrent og skadet seg, og derfor ikke klarte å fortsett. Fantastisk film.

Jeg kom over traileren på filmen, og tenkte at siden det er en Disney-film så er den jo ment for barn, og derav ingen dumme overraskelser. Men det snudde jo veldig fort til en ekstremt trist film, og for meg som griner av alt trist på film, brukte 20 min ekstra på å se filmen, da jeg løp i shuttletrafikk til og fra tørkepapiret (noen spør seg sikkert nå hvorfor jeg ikke bare tok hele rullen med inn, men sannheten er at jeg trengte de sekundene borte fra filmen). Sukk, det er helt forferdelig å være sånn over triste filmer. Nå er jo dette en sann historie, og det er jo litt trist med de hundene som ikke klarer seg, men det burde vært grenser. Jeg kunne kvalt meg selv hvis ikke jeg husket på og puste mellom alle toktene mine. Herlighet. Jeg har sikkert snytt meg sår under nesa. Jeses! Men absolutt en vakker film med Paul Walker i hovedrollen.

Over til en annen sak, i dag er det i Norge valg for kommune-og fylkesstyrene. Jeg har gjort min borgeplikt, har du?? Det er fortsatt 1 time og et kvarter igjen.

Nå skal jeg gå og rydde litt (først vaske ansiktet tror jeg), deretter skal jeg en tur til Kristine som har bursdag i dag.

GRATULERER MASSE MED DAGEN SNUPPIS!

Remember you love me!

11. september 2011

Det er 10 år siden to fly kræsjet inn i World Trade Center. Og i dag er det minnesmarkering for alle de nesten 3000 menneskene som døde. Selvom vi alle er så klar over denne delen av histprien, er det vondt å se bildene igjen. Disse bildene har gått verden rundt mer enn en gang, og nok en gang går de sin runde. Det er er utrolig, all den svarte røyken som velter ut av de to tårnene. Alle menneskene, brannmennene, politimennene og deres historie fra denne svarte dagen. Akkurat nå går bildene av president Bush på tv der han får vite hva som skjer. Han må ha hatt det vondt der han sitter og lar ungene fortsette sin fremføring, for i tankene tenker han på noe helt annet. Det minner meg litt om vår katastrofe, 22. juli. Du blir klistret til skjermen, klarer ikke rive deg løs. Folk som henger ut av vinduene, folk som kaster seg ut av vinduene. Jeg har aldri visst at det faktisk var så mange som hoppet, falt, eller ikke så en annen løsning. Faktisk over 200 stk. 2986 mennesker som dør. Mennesker fra de fire flyene, Pentagon, redningsarbeidere, sivile og WTC. Det er mye mennesker.

Selv rakk jeg akkurat hjem til å se det andre flyet kræsje. Jeg husker jeg kom hjem, gikk ned i kjelleren, skrudde på TV'n og bare stod der. Det var helt uvirkelig. Og for alltid vil vi huske denne dagen.

Det skremmende er å se hvor lovende alt var helt til tårnene raste sammen. De 300 brannmennene jobbet på spreng for å redde mest mulig folk på minst mulig tid. De hadde tid, helt til tårn nr. 2 raste sammen først. Ingen trodde tårnene kunne rase, ingen trodde to fly kunne kræsje inn i dem.

5600 fly var i amerikansk luftrom da beskjed om at alle skulle lande på nærmeste flyplass uansett destinasjon kom. På kort tid ble luftrommet tomt og stengt. SS sørget for at alle "de store" ledrene i USA var i sikkerhet, presidenten, visepresidenten og the speaker i representantenes hus.

Man kan i ettertid stille seg spørsmålet hvordan kan så mange mennesker gå ombord i 4 fly og deretter kapre dem?? Jeg tror ingen noensinne vil kunne svare på dette.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg syns det er flott det menneskene ombord på det 4. flyet gjorde, da de fikk det til å styrte på et jorde. Tragedien kunne vært så mye større hvis ikke.

USA har reist seg igjen, vi vil alle reise oss igjen!

Det er litt deilig..

Nå når det nærmer seg flytting for hver dag som går, har jeg tatt meg selv i tenke over hva jeg kommer til å savne, og hva jeg IKKE kommer til å savne. Heldigvis tror jeg ikke-listen er lenger enn den andre, og det er jo bra. Men det er jo ikke sikkert siden listene kun eksisterer oppi hodet mitt foreløpig.

Hva kommer jeg IKKE til å savne
¤ Alle krypdyrene som til tide og utide dukker opp
¤ At når jeg drar på seinvakt slipper jeg å kjøre forbi masse barn som er på vei hjem fra skolen og stenger veien
¤ At når jeg kommer hjem fra dagvakt skal alle foreldre hente barna sine på SFO, det er kø uten like
¤ At jeg må parkere i nedoverbakke i veien
¤ "Lang" vei til bussen
¤ Dårlige tv-signaler (får håpe de blir bedre på ny-stedet)
¤ Skikkelig tregt internett (etter at de gjorde endringer denne uken)
¤ Alle trappene jeg må gå ned for å komme inn

Hva kommer jeg til å savne
¤ Det å ikke egentlig ha ansvar for noe (som leiligheten)
¤ Katten (jeg må innrømme det)
¤ Og ha en skikkelig usjenert stue (ingen ser inn pga hage og høye vinduer)
¤ Utsikten (ikke minst)
¤ Turtereng i kjempenærhet (selvom jeg sjelden bruker den, er muligheten bra å ha)

Jeg kommer ikke på noe mer akkurat nå jeg. Men alt i alt skal bli ganske deilig å komme ut herfra. For noen ting skal bli kjempedeilig å få bukt med.

Vi blogges!

Ennå litt til...

I dag har fri, fri fra jobben, fordi jeg skal jobbe helg, som ikke egentlig er fullt så deilig. Men fridagen i dag, den er deilig den. Og hittil har jeg egentlig fått gjort en del ting. Og det er jo kjekt. Siden jeg var ganske sliten i går (jeg var på kurs de siste tre timene av arbeidsdagen og første timen var jeg en slagen kvinne) gikk jeg til sengs litt over 22, kjempeoptimistisk over en flott dag i dag. Altså, at den ville bli bra hvis jeg fikk nok søvn. Og det tror jeg egentlig at jeg har fått, jeg tror også at jeg hadde mareritt i natt, uten at jeg helt kan si det med sikkerhet. Men jeg innbiller meg det, for mener å ha følelesen av hva det gjaldt. Liker ikke sånne drømmer. I tillegg så var jeg våken da jeg mistet den ene øredobben min. Og det har jeg hvertfall IKKE drømt for den lå på nattbordet i dag tidlig. Så hva jeg egentlig holder på med om natten, det er ikke helt konstantert.

Jeg våknet da uansett for godt rundt kvart over 9, og bestemte meg etter et par minutter for like godt å stå opp. Så jeg stod opp, gikk på badet, laget frokost og så Breakout Kings mens jeg spiste den. Siden jeg hadde så god tid. For kl. 11 skulle jeg i møte med en rådgiver i banken og skrive under på diverse papirer for dette lånet mitt. Og jeg tuller ikke når jeg sier jeg like godt kunne fått skrivekrampe, det er enormt mye papirer som skal skrives under på. Nå er det uansett gjort, så når jeg får tid må jeg bare lese gjennom alle de andre papirene som jeg fikk med meg, nedbetalingsplan, viktige datoer osv. Da jeg var ferdig i banken gikk jeg en liten runde på senteret (siden banken er der liksom), og da fikk jeg gjort unna en del på huskelapplisten min. Jeg fikk blant annet postet et bursdagskort (jeg tror du vet hvem du er), kjøpt tre ting på listen min, og slettet en jeg ikke har behov for nå, og tittet litt på Vero Moda, der de har fått inn fantastisk mye fint. Kjekt for meg at jeg ikke har penger før på onsdag. Og da forsvinner de ut igjen med en gang. Da jeg kom hjem lå jeg på sofaen og så en film, før jeg vasket opp og laget middag. Det burde egentlig vært i omvent rekkefølge, men siden visse ting jeg trengte ikke var vasket.. Hurray for me! Så så jeg på Home mens jeg spiste. Skjønner vi har mye bra å glede oss til der. Og nå sitter jeg her og blogger mens maten synker. Trengs innimellom det og. Snart skal jeg vaske opp for andre gang i dag, og rydde bort innkjøpene min (ytterst få). Så får vi se hva resten av dagen bringer. Ikke så altfor mye håper jeg.

Middagen i går var kjekk, litt kort av visse grunner vi ikke trenger gå inn på her, men vi skal ta det igjen neste onsdag, med dessert og kino. Alltid like kjekt det. Så da er der bare å glede seg til å innta de deilige setene på enten MB eller KP.

Hvis noen skulle lure på de bildene jeg lovte dere i et innlegg (kanskje ingen lurer siden de har sett de på face), så kommer de ikke. Fordi jeg hadde lastet opp alle bildene jeg skulle bruke, som ble hakket for mange egentlig, da jeg drev og rotet i disse fanene, og med et enkelt-ikke-meningen-tastetrykk, kom til å trykke bort hele siden. Det lille jeg hadde skrevet var jo så klart lagret, men alle bildene, gone with a keystroke. Så jada, det var den historien.

Når det gjelder flytting, planlegging og pakking, så har det ikke skjedd så ekstremt mye. Det har skjedd litt med nummer, planlegging, men de andre to er det skralt det. Punkt 1. Jeg har ikke overtatt leiligheten ennå, slik at det foreløpig ikke er noe å flytte til. Punkt 2. Jeg har så vidt begynt å tenke, men syns det er litt vanskelig da jeg ikke kan se det ennå, kun se det for meg, inni hodet mitt, og ting ser jo alltid bedre ut der inne av en eller annen grunn. Så noen få mulige planer har jeg lagt, resten tror jeg at jeg må ta når tingene blir overflyttet. Punkt 3. Jeg fant ut at jeg egentlig ikke er en person som bor i esker. I hvertfall ikke det jeg flytter fra. Og når jeg ser for meg hva som er i skapene mine, ser jeg for meg at det er enkelt å pakke, for hvis vi tar skapveggen min (8 skap, derav 6 er doble og 2 er enkle), så er det i skap 1 (dobbel): ekstra dyner. De tar en bare i hanken og bærer ut. I skapet under, 2 (dobbel): klær. Og her skal kanskje halvparten ikke være med, resten kastes bare i søplesekker og flyttes slik. 3 (dobbel): ennå mere klær. Her gjelder det samme som for skap 2. 4 (dobbel): litt diverse, mest pappesker egentlig som skal brukes til å pakke i i flyttingen, ellers litt godis, som potetgull. Nesten tomt egentlig. For den lille reisetv 'n som står der er ikke min. 5 (dobbel): SKO. Her har jeg det meste av skoene mine. Det gjelder det samme her som for klærne mine. Enkelt. 6 (siste doble): Det skapet som det er mest shit i. Her er masse diverse, gardiner, duker, esker.. Ja, ikke helt sikker egentlig, skal bli spennende å pakke ut av. 7 (enkel): do- og tørkepapir. 8 (enkel): Vinterklær som lurer, skjerf og votter. En kabinkoffert, julepynt og bildestæsj, til scrapping blant annet. Så som dere skjønner. Akkurat disse skapene bør gå greit. På soverommet mitt har jeg jo bare en kommode og et skap, der det nesten ikke er klær. Så jeg lever i troen jeg altså.

Jeg har også mye annet bra og se frem til. Første helgen i oktober kommer bestemor på besøk en tur. Hun skal hjelpe til litt med pakkingen også skal vi kose oss. Jeg liker å få besøk. I tillegg jobber jeg jo helg, så det blir nok en litt hektisk helg, men dog.. Så uken etter, altså på mandagen, har jeg en uke ferie. Deilig. Med tanke på at det er første uken med ny leilighet, passer det jo også fint sånn. Så kommer pappa uken etter. Han og mamma skal i bursdag til bestefar som fyller 80 år. Jeg er dessverre bortreist da, men de får kræsje her (snill jeg er). Også blir pappa litt igjen etterpå for å hjelpe meg å flytte de største og tyngste tingene mine (som ikke egentlig er så mange). Men jeg trenger hjelp uansett. Så første uken i november har jeg ferie igjen, og da kommer lillebror. For hvor lenge vet jeg ikke ennå, men han har nå pappaperm, så han har masse og ta av. Heldige han. Så går det jo fort frem mot jul og nyttår. Shit som tiden flyr.

Men som sagt før alt dette er det jo kosedag med Linn Siri på onsdag (i tillegg får jeg lønning den dagen). Kanskje noen kosekvelder med Kristine også. Hun har nemlig bursdag på mandag. Hurray. Også flyr egentlig bare september forbi, er jo snart halvveis jo. Så skal jeg jo egentlig høre fra Haraldsplass innen 23. oktober ang armen min. Så det blir spennende det også. Så skal Kristine fjerne mandlene sine i slutten av oktober (kanskje ikke fullt så kjekt med de to ukene (hvertfall) som hun ikke er bra). Mye bra å se frem til altså. Dette blir en kjekk siste del av året. Men nå føler jeg at jeg har skrevet en hel stil her, så nå tror jeg at jeg skal sjekke om posten har gått (den har nok det siden kl. er 1711). Vi blogges

Remember you love me!

Det er i Eidsvoll jeg skulle bodd

Det er nå i hvertfall mye bedre enn den for Bergen!

En liten kjapp en...

.. før jeg må løpe avgårde for å rekke bussen. Skal på bursdagmiddag med Linn Siri i dag, min bursdagmiddag, selv om det er over en mnd siden den var. Jaja, sånn er det med travle dager, men kjekt å ha noe å se frem til. Grunnen til at jeg blogger er dette valget som alle styrer så mye med. Jeg styrer ingenting. Jeg skal bare stemme jeg. Det er viktig å bruke stemmen sin. Så i dag, grepet av stunden, tok jeg slik en test på NRK som går på ting i din kommune. Så for meg ble da det saker i Bergen. Og resultatet er hvem dine meninger passer best med, og her kan dere jo se hvor mine meninger trakk meg hen:

Ja, til Demokratene i Norge! WTF! Jeg som ikke finnes politisk av meg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt om disse/dette før. Nærmest stortingspartiene kom jeg FRP, men det er egentlig ikke noe sjokk, for jeg kommer alltid på FRP i sånne tester, når det gjelder kun stortingspartier. Så kanskje jeg skal stemme FRP i år (neida!). Men som dere også ser så er det ganske tett i toppen der, så alt i alt er det egentlig ikke så gæli. Jeg skal nå i hvertfall stemme det jeg stemte sist, og forrige gangen før det. Og det er hemmelig nemmelig! Og hvis du vil prøve, går inn HER, velg fylke og kommune, og svar deg gjennom sånn ca 27 spm. Ooops, nå må jeg løpe! Vi blogges!

Remember you love me!

Oppdatering

Uff, jeg vet det er en hel evighet siden sist (hvis en ser bort i fra sjukling i mellom). Jeg måtte sniklese litt på bloggen min for å sjekke hvor langt jeg egentlig er komt, og jeg ser at jeg henger litt etter her gitt.

Vi kan jo bare startet med det første av det siste; jeg har kjøpt meg leilighet.

Sist jeg skrev et "ordentlig" innlegg skrev jeg jo at jeg skulle på visning. Det ble bare med den ene av tre, men nå er den min. Så spnn gikk det. Linken er HER, enn så lenge. Annonsen er gått ut på dato så den forsvinner nok etterhvert fra finn. Men uansett, for de som evt ikke har sett den via face, kan se den her.

Så fikk jeg besøk hjemmefra, pappa og bestemor kom den opfølgende helgen, for pappa min må hjelpe meg litt ang leiligheten. Så da fikk vi fiksen det, og de fikk sett leiligheten. Så nå har vi tatt mål og lsik, og det begynner å forme seg i hodet mitt hvordan det skal se ut. Det er jo skikkelig nais. Jeg tar over leiligheten 30. september, så jeg må bruke resten av denne mnd (ja, jeg vet det kun er 3. i dag), til å pakke sammen livet mitt. Da jeg pakket sammen på Gjøvik for drøyt to år siden pakket jeg sammen tre år, et helt liv det og. Så jeg vet litt hva det vil si å flytte, men nå har jeg jo såklart ennå mer, og det er kun litt over et år. Men jeg får god hjelp hjemmefra (selvom mamma sa hun IKKE kom til å hjelpe til pga alle trappene).  Det var uansett veldig kjekt med besøk, og plutselig kom hverdagen igjen, og med den så ble jeg syk.

De dro på mandag og da dro jeg rett på jobb. Og som jeg skrev sist så ble jeg begynnende dårlig på jobben. Og siden jeg hadde sovet like crap de siste tre nettene da jeg våknet tirsdag, ble tirsdagen så som så. Da jeg kom hjem var jeg virkelig dødt kjøtt. Så onsdag brukte jeg min første egenmelding på 1 år, to mnd og 30 dager. Hvis vi ser bort i fra 6 uker sykmelding i midten der (men det er nå bedre enn egenmld), og de teller ikke, for det er "lovlig" syk. Når det gjelder denne skulderen min da, så blir den bedre og bedre for hver dag som går, men han som opererte meg sa det kom til å gå seks mnd før jeg kunne forvente å være HELT ferdig, så jeg er litt over halvveis nå.

Dette er arrene mine. Dere kan se to veldig godt, skimte et tredje, og nummer fore er bak, så det blir litt vanskelig. Så de er fortsatt svakt rød, og de er der.

Så kom fredag og jeg dro på jobb, for vi skulle ha P4 vors samme kveld. Men det gikk ganske bra å jobbe, bortsett fra at Rhinoxeffekten aldri slo helt inn. Så gikk dagen egentlig slag i slag, jeg dro hjem, rocket (obligatorisk), spiste mens jeg så Home, dusjet og kledde meg. Så dro jeg til Kristine der jeg rakk å være i sånn ca. 30 min eller noe, før Kristian kjørte oss til Åsne, etter en pit-stop på butikken. Så hadde vi kjekt der noen timer, med god mat, godt selskap og en drikkelek som vi (østlendinger) ble beskyldt for å jukse i. Det er jo ikke noe gøy å jukse under en slik lek, i såfall er det to alternativer, du jukser deg UNNA slurker, eller du jusker MED slurket. Altså at du drikker mer enn egentlig lov. Teite bergensere. Så dri vi på byen da, en en løpetur for å nå bussen. Hurray. Jeg er alltid like glad når jeg må løpe i heler for å nå bussen. Men det gjorde vi da. Alle fem, enn i litt stakkete ankomst.

Så endte vi opp på et sted som heter Sin.

Skikkelig lett å se. Uansett, jeg har aldri være der før, som den bygdejenta jeg er. Så det var jo sånn sett ganske kjekt. Nytt sted og slikt, men fredag er IKKE dagen å gå ut på i Bergen. Det var helt sinnsykt lite folk ute. Da blir det liksom aldri helt hæla i taket. Og siden 60 % av oss ble dprlig, var det kanskje like greit. Hun ene okkuperte guttedoen, og mens jeg og Åsne stod utenfor og ventet (vi så rett i på urinalene) så gikk det en kvinnelig arbeider forbi som "observerte" oss. Så sier Åsne; nå sender hun sikkert en vakt for å sjekke oss. Og 30 sek senere kom en mannlig vakt, han sjekket doen for om vi stod og spionerte på noen der. Haha, sykt altså. Som om vi stid åpenlyst for å sjekke ut gutter på dass. Nei, takk du, akkurat DET øyeblikket skal de få ha for seg selv. Så traff vi masse hyggelige venner av Catharina. Jeg har masse bilder, men de får komme i et eget innlegg siden når jeg har lagt de inn og sensurert dem. For det er sikkert en del dårlig og. Men nå tror jeg at jeg skal lage meg frokost og legge meg på sofaen og se Chicago Code. Det er nais det! Vi blogges!

Remember you love me!