Kakestrofe

I dag startet jeg dagen min med kake. Klokka 0635 satt jeg på mitt eget kjøkken og spiste kake. Jeg fikk nemlig en byge over meg her om at jeg skulle lage noe å ta med på fredagskosen i morgen. Heldigvis begynte jeg en dag for tidlig. Enten det eller så må jeg slutte og broadcaste ting på snapchat, slik at jeg skaper forventninger jeg ikke kan oppfylle. For vel, man kan vel si at første runde ikke gikk så bra.

Det er egentlig verdens enkleste kake. Eller, nå har jo ikke jeg bakt/laget så mange kaker til at jeg kan uttale meg helt om den saken, men i min verden er det den enkleste kaka. Det eneste du trenger er tid, siden den trenger litt tid før den stivner/fester seg skikkelig. Så det er ikke en kake du lager en time før den skal serveres, men jeg tror den fint kan lages om ettermiddagen og serveres om kvelden. Eller morning og ettermiddag. Det er en kake bestemoren min har servert i alle år og jeg elsker den. I min verden så hører den egentlig sammen med rullekake, men det har jeg ikke laget til denne kosen. Det finnes grenser, og med min katastrofiske dag på kjøkkenet i går og jeg som ikke kan rulle rullekake, så var det nok like greit.

Jeg kom hjem fra jobb onsdag og gikk på oppgaven med stor giver. Jeg rørte, vispet, blandet og slo blandinga over i forma. Jeg så vel egentlig allerede da jeg hadde slått røra i formen at noe ikke stemte. Jeg har vel strengt tatt bare laget denne kaka to ganger før, og det gikk kjempebra begge gangene (altså den første gangen var med bestemor, men den andre gangen gjorde jeg det helt selv). Men den riktige følelsen var bare ikke helt til stede. Men samtidig som noe ikke stemte så så det likevel litt riktig ut. Så jeg satte hovedkaka og min lille prøvekake (veldig lurt å ha det altså) i kjøleskapet til kjøling.

Før jeg gikk til sengs så skulle jeg bare legge plastfolie over kakene. Men da jeg tok kakene ut av kjøleskapet så jeg gjennom formene at noe var helt helt feil. Det var nemlig to fargenyanser på ei kake som skulle vært helt make hele veien. I dette øyeblikket nærte jeg virkelig at noe var galt. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å vrenge kaka ut av formen før i dag torsdag, men endte opp med å smelle hele kaka over på en asjett.

Og her er den. I den øyeblikket kaka slapp formen og den plumpa over på asjetten så fikk jeg gårsdagens største latterkick. For den skal så absolutt ikke se slik ut (hele kaka skulle egentlig vært lyserosa som deler av bunnen her er). Men selvom den ikke skal se slik ut så ser den jo faktisk ikke så værst ut. Fargene er litt off, og all væsken har samlet seg på et sted i stedet for å fordele seg. Dette er Sjalottryskake gone wrong.

Mellom latterhikstene og de litt mindre fornøyde gryntene jeg kom med, måtte jeg sjekke oppskriften igjen. Og jeg syns jeg hører mamma bakerst i hodet mitt nå: du må lese hele oppskriften nøye før du begynner. For fakta er at jeg ikke egentlig gjorde det. For det skulle jo være verdens enkleste kake og lage, og jeg trengte jo ikke se på oppskriften. Det eneste jeg måtte ta en liten snikpeek på var hvor mye kremfløte jeg skulle bruke. For jeg mente å huske at jeg ikke skulle bruke hele 3 dl., men jeg husket ikke om det skulle være igjen 50 eller 100 dl. Og ja, jeg skulle jo helt klart ha lest hele oppskriften nøye, og ikke bare skumme gjennom væskemengden. For jeg så jo veldig fort hvilket punkt jeg hadde hoppet over. Så fasiten stod der svart på rosa foran meg.

Heldigvis så hadde jeg jo også laget min egen lille prøvekake, så jeg hadde en liten minkake jeg kunne smake på og slippe og ødelegge den store flotte kaka (i tilfelle det faktisk gikk bra). Jeg skar kaka ut av formen og plumpa den over på en skål. Det satt litt kake igjen på kniven og jeg kjente fort at konsistensen var helt off. Siden jeg på dette tidspunktet hadde pusset tenna mine, for jeg skulle jo strengt tatt bare ta plastfolie over kakene, så valgte jeg å ikke smake for å slippe å pusse tennene igjen. Jeg skulle egentlig ha vært i seng, og satte kakene tilbake i kjølekapet.

Derfor satt jeg kl. 0635 i dag tidlig og smakte på kaka. Og jeg hadde rett. Konsistensen var helt rar. Hvertfall for meg som kjenner kaka og vet hvordan den egentlig skal smake. Den smaker så og si det samme, litt rart fordelt dog, men hele konsistensen er feil, og derfor blir det søpla på denne kaka. Den nye, og forhåpentlig, riktige kaka står i kjøleskapet i skrivende stund og jeg håper at jeg om noen timer kan vrenge prøvekaka og se om den er 100% riktig.

Remember you love me!

Ps. jeg skal oppdatere innlegget med hvordan den nye kaka ble.