Just a little headache!

Ah, nå er hverdagen tilbake for fullt. Etter to dager med strålende sol og to til dager som var mer enn godkjente, har nå regnet kommet tilbake til Bergen. Må jo si det var fantastisk at det var så fint denne helgen jeg fikk besøk. Ironien er at også pinsen i fjor var fantastisk. Hvorfor kan ikke alle de andre dagene være like fantastiske??

Jeg jobbet jo 17. mai som sagt. Og H og jeg koste oss masse masse. Utrolig at det egentlig er mulig på en slik dag når man egentlig bare vil ta på bunaden og dra til byen og gjøre kjekke ting. Ble litt misunnelig da jeg hørte om alt det kjekke N hadde gjort. Skulle gjerne vært med.

Helgen har som skrevet vært super fin. Dessverre har jo jeg lite sol og jeg må ærlig innrømme at når det er så fine dager som det har vært i helgen, får jeg lyst til å flytte til et annet sted med sol hele døgnet. Selvom jeg aldri har vært noe sol-menneske, kjenner jeg på at jeg og vil ha litt mer sol. Solen kommer rundt i 1330-tida og etterhvert forsvinner den bak busker og haugen her. Så går den rundt og kommer igjen om kvelden. Kan ikke skryte av å ha det beste solstedet. I tillegg syns jeg det ikke finnes koselig å sole seg utenfor her. Skulle ønske jeg hadde et litt mer privat sted som jeg kunne lagt meg ned, og ingen nysgjerrige naboer som går fordi og kan se hele meg. I tillegg skulle jeg gjerne hatt et utested for grilling. Klart man kan grille her, men jeg syns ikke det heller er sørlig koselig, man sitter jo praktisk talt på parkeringen og ikke i en finfin hage. Det er det som er kjekt med å være hjemme om sommeren, grilling på en skjermet terrasse som likevel ikke er øde, i tillegg er den høyt fra bakken så de få bilene som må kjøre forbi, de ser meg ikke. Men igjen, jeg er ikke noe sol-menneske, og sist jeg satte meg ut i solen her blei jeg skikkelig dårlig etterpå. Tror kroppen min fikk solstikk. Men får virkelig lyst til å flytte på sånne dager.

Jeg begynner å kjenne at gårsdagen seinvakt og dagens tidligvakt, siger inn over meg. Siden det har vært varmt i helgen er jo ikke nettene noe særlig bedre og jeg sov ikke kjempebra i natt. Så jeg håper jeg kommer til å sove som et barn i natt da det er blitt kjøligere ute og ikke fullt så varmt. Varmen på jobb er nok for mange dager fremover. Der tror jeg seriøst noen tror de er på nordpolen. En dag får en av oss heteslag. Merk dere mine ord.

Jeg er også meget lykkelig over at challengen min er over. Det krever sin kvinne og hele tiden huske at jeg MÅ ordne innlegget til i morgen. Det er greit halvveis, så er du megalei. Men hvis folk syns det er kjekt kan vi jo gjøre sånt innimellom.

Grunnen til at jeg titter innom er pga denne artikkelen HER. Det er en artikkel som handler om ei 86 år gammel dame som bor på sykehjem og hun får ikke frisk luft. Hun hadde vært på sykehjemmet i over fem mnd før hun kom ut.

Det har vært veldig mye negative skriverier den siste tiden om sykehjem og helsetjenester. Først ei som bor på et bad, så pasienter som blir forlatt utenfor inngangen uten at det blir gitt beskjed og så pasienter som blir sendt hjem og må bli ivaretatt av sine ganske-godt-opp-i-åra-snart-gamle-barn. Siden vi i helsevesenet har taushetsplikt kan ikke vi selv gå ut og "forsvare" oss når det er skrevet negative artikler. Uansett hvor mye vi har lyst og det kanskje er en veldig god og enkel grunn. Vi har snakket en del om dette på jobben. På hvor urettferdig vi syns det er at det bare er det negative som kommer frem i avisene. Det er akkurat som om når en stod frem så eksploderte det av negative omtaler. Men hva med alt det positive som faktisk også skjer?!?! Det skrives det ikke om på lik linje. Og er det da rart, når bare negative ting kommer frem, at pårørende og pasienter er skeptisk til sykehjem og helsevesenet?? De danner seg bilder av det som står i avisene og tenker kanskje; nei, min mor skal aldri på sykehjem. Men virkeligheten er faktisk ikke sånn. Alle som kommer på sykehjem trenger det, av en eller annen grunn. Som oftest at de ikke lenger klarer å ta vare på seg selv og kan ikke være alene. For det er ikke forsvarlig.

Jeg som selv jobber på sykehjem, ser jo alt det gode vi faktisk yter, hvor langt vi faktisk er villig til å strekke oss for å yte det loven sier vi skal yte, eller for at pasientene skal få det de i følge loven har krav på. Jeg ser jo også det negative. Men forskjellene fra meg og pårørende er at jeg også ser hvorfor det er som det er. Hvorfor ikke Johanne får frisk luft, hvorfor må den og den bo på det badet. Jeg er helt enig at det skal ikke være sånn, dessverre blir det sånn noen ganger. Vi kan ikke gå ut i media og forklare oss, vi kan ikke fortelle grunnen til at Johanne ikke får frisk luft. Spørsmålet mitt da er; hvor er pårørende hen?? Hvorfor har ikke de tatt henne med ut?? Vi er tross alt bare mennesker og vi gjør så godt vi kan. Ikke heller vi kan utføre mirakler og gjøre verden til det beste stedet å være. Vi kan bare gjøre så godt vi kan, og lenger kommer ikke heller vi.

Det var dagens preken!