1. august 1987 vs 19. mars 2011

Fra kalenderen:
1/8-1987 er en lørdag
Dette er den 213. dagen i året 1987

Hvor lang tid har gått siden 1/8-1987?
Ca. 745718400 sekunder
Ca. 12428640 minutter
Ca. 207144 timer
8631 dager
1233 uker
24 år

Astrologi:
Stjernetegn for 1/8-1987: Løven
Kinesisk: 1987 er Harens år

Hva skjedde i 1987?
1 kg poteter kostet kr 2,10 i engros
Vest-Tyskland vant Melodi Grand Prix
Ronald Reagan var president i USA
4 175 521 mennesker bodde i Norge 1/1-1987
Det fantes 2 324 697 registrerte motorkjøretøy i Norge

Fakta om mennesker født 1/8-1987:
Hjertet har slått ca. 870 millioner slag
Hjertet har pumpet ca. 62143 tusen liter blod
Har pustet inn ca. 74572 tusen liter luft
Hver av fingerneglene har vokst ca. 185 centimeter
Kroppen har kvittet seg med ca. 21600 liter vann

*smelt*

Ah, jeg har akkurat sett på Dyrepasserne. Jeg blir bare helt bergtatt om det er mulig å bruke det ordet for det programmet. Men jeg bare syns de er SÅ herlige. Sjiraffene, grisene, orangutangene, ja, rett og slett hele dyreparken. Åh, dere må bare se på dette programmet altså. HER kan dere se Nala, en orangutang, stjele et av kameraene inne i innheiningen hennes. Haha, veldig morsomt. Og HER kan dere se at en av minigrisene har stukket av og han finner den igjen står han å tirrer de store hengebuksvinene. Haha altså! Du kan jo ikke la deg ikke bergta?!? I tillegg kan du på denne siden HER lese om dyrene og passerne. Programmet går fredag kl. 1930 hvis du skulle føle for noe koselig. Jeg så alle episodene av Akvariet også, og det var minst like koselig. Blir skikkelig gladstemning av det.

Remember you love me!

Dagen som bragte mye rart

Nå har jeg akkurat sett filmen Alle mine kjære, eller The Lovely Bones som den heter på engelsk. Og jeg må si jeg er høyst skuffet. Jeg har egentlig hatt lyst til å se denne filmen lenge, for den har på coveret virket ganske bra. Men den skuffet meg i aller høyeste grad. Kort fortalt handler filmen om ei jente som blir drept, og etter at hun dør er hun stuck in-between. Jeg syns coveret lover mye bra, som det ikke klarer å holde. Jeg trodde lenge filmene skulle være slik jeg forventet, men jo lenger utti jeg kom, jo mer forvirrende ble den egentlig. For coveret sier liksom at jenta selv skal være med å oppklare drapet, men det eneste jeg syns hun gjør er å være bitter fanget i mellomverdenen. Jeg er også veldig skuffet over at de aldri fant henne, eller at de tok morderen. Han dør liksom bare i en ulykke på slutten. Veldig skuffende altså. Det beste med hele filmen var liksom når alle jentene samlet seg for å vandre over til himmelen. Det var liksom et flott punkt. Og når Susie da vendte tilbake trodde jeg at nå skulle hun liksom gjøre opprør, men neida! Så det er egentlig en to timer lang film med mye rart og forvirrende mellomverdensaker. Hos kritikerne lå filmen sånn midt på treet og jeg kan skjønne det. For jeg føler nå at jeg egentlig er snytt for noe veldig bra. Jeg er liksom snytt for en verdig slutt, selvom hun finner fred og alt det der.

Sånn ellers i dag raste jeg ut fra jobben halv to, for å rekke en legetime kl. kvart på to. Jeg hadde bare tid av veien og tror aldri jeg skiftet så raskt noen gang. I all ståheien la jeg pomaden min på et "smart" sted og da jeg kom til legekontoret tre minutter før tiden, kunne jeg ikke finne den. Jeg endevendte den store jobbvesken min inne på kontoret til legen min, men den var og ble søkk borte. Så da måtte jeg sitte der da og tenke på noe annet enn at leppene mine "tørket bort", og det skulle jeg ikke trenge å bekymre meg lenge for, for så sier legen min; ja, du har en ruptur i en muskel i skulderen. Javel ja, akkurat. Det viser seg nemlig at den ene muskelposen har et hull. Og det er da tydeligvis dette jeg kjenner. På fagspråket heter det så fint: partiell ruptur i supraspinatus, altså en delvis ruptur i en muskel som da heter supraspinatus.

Det er altså denne muskelen som er rød på dette bildet. Den sitter oppe i skulderen og er 1 av 4 muskler som er med på å gi armene de bevegelsene de kan gjøre, så vidt jeg har skjønt det. Det er på en måte en roteringsmuskel. Uten at jeg er det tror jeg. Skjønner egentlig ikke så veldig mye av det, og blir egentlig bare litt mer forvirret av å lese om det på nettet. 

Så legen min har nå henvist meg til ortoped som kan utrede meg videre med tanke på hva vi skal gjøre nå. For i følge legen min kan det hende jeg må gå med dette her, og det mener jeg, DET er uaktuelt. Her skal noe gjøres om jeg mer eller mindre må tvinge det gjennom. For han sa det går an å gå inn i skulderen og sy sammen hullet, og da vil jo det være permanent. Som det som er nå også vil være. Fordi det ikke er blodbaner der som gjør at det heler. I tillegg skal jeg virkelig pushe på om å få gjort noe med underarmen min for der foreligger det en klar aksefeilstilling i proximale halvdel av radius. Hurray for me, men det var jeg jo klar over. Jeg har jo bare levd med det i snart 12 år, så jeg vil jo kalle meg en liten ekspert på akkurat det området. Så nå venter jeg bare på svaret på henvisningen jeg sendte i posten, og krysser fingrene for positiv svar, for jeg kan jo ikke ha det sånn her. Bah! Jeg kjenner meg litt irritert nå. For jeg syns egentlig ikke at legen møtte meg med åpenhet og hørighet, hvis man kan bruke det ordet. Jeg syns liksom ikke at han hørte på hva jeg hadde å formidle. Syns han var mer opptatt av å fortelle meg om mulige konsekvenser og grunner til at det ikke skulle skje. Bah! Han er jo førstelinjetjeneste for søren, kan han ikke la det være opp til andrelinjetjeneste å fortelle meg at nå er det ikke mer å gjøre! Bah! Irritert, men nå venter vi på svare på henvisning. La oss nå nyte resten av Cæsar, kos kos!

Remember you love me!

Det offentlige

Det er lenge jeg egentlig har skrevet noe om autoriteter, eller det offentlig. Tror sist gang, sånn virkelig, var i 2006, og vi vet jo alle i hvilken sammenheng det var! Og den gangen var jeg jo virkelig pisst, ikke egentlig for det jeg hadde gjort (for lets face it, det var jo min egen skyld), men fordi de retten og sletten var så dumme oppi alt det her. Siden den gang har jeg egentlig hatt ett ganske relaxed forhold til dem. Men nå kjenner jeg meg litt irritert, ja, på den nye fastlegen min. Som tydeligvis er kun samlebånd og ikke noe annet.

For jeg var jo som sagt og tok denne MR'en. For to lørdager uker siden på lørdagen som var. Og da jeg var hos legen min og fikk henvisningen sa legen min; "Ja, så må vi ringes når jeg får resultatet." In my ass!! Både han og hun jenta på Unilabs sa at det ville ta sånn circus en uke før fastlegen min ville få svaret. Og jeg regnet da egentlig med at han ville ha det i løpet av uken etter, siden jeg var der på en lørdag. Men i min høflighet ventet jeg liksom på telefonen. For jeg vet jo at ting kan ta litt lenger enn de kanskje sier. Pluss at jeg regnet jo med han ville ringe. Men en uke gikk, halvannen uke gikk, nesten tok uker hadde gått da jeg på fredagen før to-ukerslørdagen ringte legekontoret mitt. Ja, god dag du det er... osv osv. Jeg la frem mitt ærend og damen i resepsjonen, eller skranken eller hva det nå heter på et legekontor, kunne fortelle meg at jo, bildene og svarene var komt de!!

Atte de var hva-for-noe?? Så spurte jeg henne da om ikke han da hadde tenkt til å ringe meg. Uansett svar på prøvene liksom. For vi hadde jo ingen avtale om at han ikke skulle ta kontakt hvis bildene var fine. Så sier hun sekretæren at d\min nye fastlege visstnok ikke er noe flink til å ta kontakt med "kundene" sine, så det beste var nok at vi gjorde en timeavtale da, slik at jeg kunne komme inn å snakke med legen om bildene mine. Snakker om kjekk fastlege. Jeg lurer på om han hadde ringt meg om jeg ikke hadde ringt, eller om bildene mine bare hadde blitt borte i mølja. Borte hadde de nå vel egentlig ikke blitt siden jeg garantert hadde tatt kontakt da jeg har en del problemer med skulderen. Eller problemer er kanskje feil, mer vondt kanskje. Men jeg syns det er skikkelig dårlig legepraksis, så hvis han legen min ikke viser seg å være noe tess kommer jeg til å ta med meg bildene mine og dra ett annet sted. For jeg har fortsatt ett fastlegebytte igjen. Men nå får vi se da, på torsdag (for da har jeg time) om denna legen min er noe å samle på eller om jeg blir kjørt i gjennom på et samlebånd. Jeg har allerede talen min klar om han så skulle gjøre. Akk altså. Dissa legene, dissa legene!

Et smellkyss til dere alle!

Remember you love me!

La oss tenne et lys

I går var det et jordskjelv, et jordskjelv som målte 8,9 på Richters-skala, et jordskjelv som utløste en tsunami, flere tsunamier, et jordskjelv og en tsunami som har lagt flere japanske byer ved kysten i grus, jevnet.

Bildene ruller over tv-skjermene, forsidene på alle dagens aviser har bilder av katastrofen. En katastrofe vi ikke kan sette oss inn i. En katastrofe vi aldri vil glemme.

Mange mennesker har mistet livet. Mange mennesker er savnet. Mange mennesker har mistet alt. De har mistet alt de eide.

La oss tenne et lys for alle disse menneskene, for menneskene som har mistet alt!

Forever

Jeg har begynt på nest siste steg av ryddesjauen min; gulvene. Og jeg er godt i gang, må bare gå over stua med moppen så alle gulvene en gang til med støvsuger. Så skal jeg sterkt vurdere å begynne på siste steg; badet! Bah! Det er det værste i hele huset.Syns nå jeg. Var faktisk ikke klar over at klokka er blitt halv sju ennå. Oh my! Men da, jeg gikk over gulvet på rommet mitt og stuet bort i det ene hjørnet står denne:

Drillstaven min! Mange gamle, gode minner. Så da ble jeg litt distrahert da vettu, ettersom jeg måtte flytte staven fordi jeg måtte få brort shiten under. Og nei, du kan ikke se shiten for bildet er tatt etterpå! Så jeg gikk gjennom alle marsjene, alle 7, men jeg rotet bitte litt på slutten til Den Nye, men tror jeg hadde tatt hele hadde jeg bare prøvd igjen. Sukk. Må jo si jeg savner det litt. Og når jeg skal hjem for Kinatur, skal jeg levere hele stasen, det blir en milepæl i livet mitt. For da er det virkelig slutt. Herlighet, 11 år!

Jeg ser den har fått kjørt seg, den hvite teipen er ikke veldig mye hvit lenger. Kun i endene der den er beskyttet av vanlig teip igjen. Herlighet. Herdet kan man si. Men, men! Fine minnene!

I tillegg har jeg startet sikkerthetskopiering av maskinen min, og det går veldig radig... - NOT!

Her kan dere se foreløpig fremgang. Ikke halvveis ennå, sukk. Kommer til å ta en evighet så pc'n får vel bare surre og gå i bakgrunnen mens jeg støvsuger, for jeg har ikke tenkt til å flytte den av stedet. Den eksterne harddisken er litt sensitiv slik. Men nuh skal jeg støvsuge, hurray for me!

Remember you love me!

PKK på kvinnedagen!

Jada, her slår vi to fluer i en smekk. I dag hadde jeg da den berømte EU-kontrollen på bilen min. Jeg stod opp kvart på sju, og halv åtte, mer eller mindre presis, stod jeg utenfor sjappa. Jeg gikk inn og formidlet at jeg skulle ha slik en kontroll i dag. Så spurte han etter nummeret mitt, og jeg bare: tar det lang tid?? - Det tar nok en liten stund, de er godt i gang. Skal du vente på bilen?? - Ja, det hadde jeg tenkt. Så det virket som jeg bare måtte smøre meg med tålmodighet. Så jeg gikk ut da, i den lille stormen vi har gående her på vestlandet for tiden. Og susa litt rundt ute, egentlig helt tåpelig for det var (og er) virkelig uvær ute. Og kl. halv åtte er ikke akkurat mange butikker oppe. Så jeg gikk ut langs veien da, så kom det en buss og virkelig spruta meg ned. Jeg merket ikke egentlig så mye til det for jakka og skoene tok for det meste, men jeg kjente det på beina mine. Sukk. Er tydeligvis ingen som tar hensyn lenger. Så alt i alt endte det med at jeg gikk tilbake og fant ut at jeg bare fikk sitte i den dumme hallen og se på tv. Da jeg kom tilbake så jeg at de hadde tatt inn bilen min, på de 15 minuttene jeg var borte. Ja, for så kang tid skulle det ta. Så jeg satte meg sammen med han mannen foran tv'n og så på nyhetene på NRK. SÅ tok jeg en kopp gratis kakao fra maskinen. Det varmet fingrene mine godt. Så plutselig fikk jeg en melding om at de var ferdig. Jeg var ute derfra før en time var godt. Ikke værst! Men se på det her:

Kontrollen kostet 543 kr, så betalte jeg 10 kr for den ene pæren de bytta bak, så plutselig kommer den dumme momsen oppå toppen av det hele!

Så blir det plutselig en dyr kontroll. Sukk altså. Neste gang skal jeg spørre først, men jeg var så glad jeg fant et sted. Akk altså! Og forseint å angre var det jo og! Den eneste gladmeldingen var dette:

Ikke ÈN feil hadde mitt nye vidunder, Petunia var flink jente. Må si det er deilig med en bil uten feil og mangler, lenge siden den tid, om det noen gang var så.

Tilslutt vil jeg si til alle kvinner der ute:

Måtte vi død i sengen, 95 år gamle, myrdet av en sjalu elsker!

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

Ønsker dere alle en riktig fin tirsdag videre! Personlig skal jeg kose meg med Cæsar!

Remember you love me!

En fornuftighetens uke

Fordi jeg ikke syns jeg kan gå å legge meg kl. 18, får jeg retten og sletten blogge litt. Egentlig hører dette innlegget til foran Ikea-turen, men jeg blogger baklengs, fordi Ikea-turen var den som var i friskt minne. Ble det riktig?? Hum.. I dag er det mandag og jeg er gudsjelov og takk ferdig med min arbeidsdag. Det har vært noen lange dager. For onsdag var jeg alene på jobb, torsdag også egentlig, men da hadde jeg jo fri, fredag gikk jeg dag alene i stedet for aften, noe som gjorde at resten av helgen har vært helt off da jeg ikke egentlig har skjønt at det har vært helg. Helgen jobbet jeg jo dag, og dro direkte på Ikea noe som i etterkant gjorde meg ennå mer forvirret, så aften, og i dag har jeg jaggu vært alene igjen da sykdommene også herjer vestlandet. Jeg var helt kake da jeg dro fra jobben i dag. Så nå er det veldig deilig å vite at jeg faktisk har fri i morgen. Hadde det ikke vært for smarte meg som ikke tenkte langt nok ang PKK, altså periodisk kjøretøykontroll, eller EU-kontroll som vi stort sett bruker. Herlighet, blir helt forvirret av alle disse navnene for samme tingen jeg.

Greia er at bilen min skal godkjennes innen utgangen av mars, og mars flyr jo bare mellom beina på meg, så nå var det på tide og da grep om det problemet. Jeg kikket litt rundt på nett og prøvde å finne steder som har denne kontrollen. Jeg fant jo masse steder, det er bare tydeligvis veldig vanskelig for pc'n å bestille over nett. Så da jeg hadde prøvd en stund ga jeg opp og fant ut at jeg bare får kjøre innom et sted og bestille. SÅ jeg fant et som så greit up, som jeg visste hvor ligger (trodde jeg) og skulle kjøre innom der etter jobben på fredag. Men den autosjappagreia lå jo ikke der jeg trodde. Det ligger faktisk en hel sånn flisebutikkgreie der. Så i min aggresjon kjørte jeg inn forbi Spar Kjøp og der, og jaggu meg ligger det ikke en slik en sjappe der. Joda, det var ikke samme sjappa som jeg hadde sett meg ut, men den hadde stått på oversikten over alle med godkjenning jeg fant. Så jeg svingte fornøyd inn og fikk bestilt. Først ville han ha meg inn på onsdag, men da jobber jeg dag og det blir knotete, for jeg aner ikke hvordan jeg skulle komt meg på jobb etter å ha levert bilen. Så jeg sier i min frustrasjon over å ikke kunne lever bilen da; på tirsdag har jeg fri, da passer det. Flott, da kunne jeg komme tirsdag, helst så tidlig som mulig, skrugutta begynner halv åtte så fint hvis du leveres bilen da for da tar vi den med en gang. I dag angrer jeg veldig på den avgjørelsen, for den ene dagen jeg kan sove lenge, må jeg ut med bilen min. Dumme bilen! Så klart, jeg kan komme med den 12, men da risikerer jeg å måtte vente eviglenge på at det skal bli min tur, og det er kanskje nesten like ille som å stå opp tidlig for å være den første. Jeg bare gleder meg til vel overstått kontoll og ser frem til torsdag!

Sånn ellers da så har vi jo hatt VM på hjemmenbane de siste to ukene, og selvom alle nå vet hvordan det endte, må jeg bare igjen si at Norge virkelig har gjort det bra i år. Både vinne tremila og femmila. De er helt syke! HEIA NORGE!

Jeg har også her hjemme endelig fått gjort den berømte ryddingen jeg har snakket om så lenge. Jeg tok meg selv i nakken og gikk i gang. Jeg begynte med kjøkkenet, der det fløt (er vel denne delen som var værst egentlig) og det tok jo ikke akkurat lang tid å rydde den, så det sier jo litt om hvor overfladisk rotet egentlig var. Så tok jeg spisebordet, for her har jeg en tendens til å legge fra meg alt når jeg kommer hjem, slik at det ligger masse stæsj der som egentlig kunne vært lagt på plass. Så var det stuen, og alt ser så mye bedre ut nå. Jeg har ryddet badet, det eneste som mangler er å vaske det. Pluss at jeg må rydde litt over rommet mitt. Det tar ikke lange stunden bare jeg får begynt. Som jeg egentlig skulle gjort lørdag, men vi vet alle hvordan den dagen endte. Og siden den dagen ble som den ble, ble søndagen og helt lost. Det var retten og sletten en pytondag. Kom på jobb og gikk rundt i en sånn vond dørs, overmett og ikke helt i vater. Akk ja, så det ble jo ikke gjort noe før jeg dro på jobb da. Og i dag har det ikke vært tid ennå, eller nå sier jeg litt feil her, har vært tid, men den har jeg brukt til brødre og søstre og de frustrerte fruene. Fordi det har vært så kaldt her, så har sprengfyrt og nå er det for varmt. Men alt jeg har planer om nå skal gjøres i morges. For jeg må vel se det i hvitøyet, jeg kommer til å ha altfor mye tid for hendene i morgen. Så etter kontrollen skal jeg rydde. Så skal jeg og Kristine ut å råne.. Haha! Den som lever den får se.

Er det for tidlig å legge seg ennå??

Vi blogges.

Remember you love me!

En Ikea-tur til besvær

I går på jobben sa Kristine at hun skulle på Ikea en tur etter jobb og se på bord. Jeg tenkte jeg kunne slenge meg med da jeg ikke hadde større tanker enn å rydde rommet mitt, noe jeg jo kunne gjøre når jeg kom hjem, for jeg skulle jo ikke tilbringe hele dagen hjemmefra, den gang ei!

Vel ferdig på jobb, dro Kristine og kjøpte hundefòr mens jeg ordnet de siste tingene på jobb som jeg glemte, så møttes vi på Ikea. Så gikk vi opp og Kristine endte opp ved det samme bordet vi så på forrige gang vi var der, men da var hun høyst usikker siden det var en smule lavt, sånn i forhold til middagsspising. Men denne gangen hadde hun vært inne og snoka rundt på nett, og virkelig bestemt seg. Vi kikket raskt på resten av bordene de har, som jeg ikke syns er all verden å skryte av, og hun bestemte seg. Så gikk vi bort til trønderen og Fredrik, ny i jobben, som for så vidt var på ny avdeling da han hadde vært på huset et år ca. Der ble glede raskt snudd til skuffelse. For gutta bak pc'n kunne fortelle 1. Utstillingen er det siste bordet. 2. Vi får ikke inn igjen flere av dette bordet da det er på vei ut. 3. Utstillingen er solgt. De som hadde reservert det skulle bare gå en runde på huset før de skulle komme tilbake å hente det. Men gjorde de ikke det, skulle Kristine få det. Vi måtte begge gå slukøret bort derfra og måtte igjen gå en ny runde i bordavdelingen. Kristine var både sint, irritert og skuffet på en gang og mistet nok hele gløden etter den slående beskjeden.

Men en ny runde i bordavdelingen ble det, og etterhvert kom hun frem til et bord som var på salg i lyst tre som hun tenkte hun kunne male mørkt. Så vi gikk tilbake til gutta da, og fikk reservasjonslapp på det. Så gikk vi litt rundt å susa, for vi tenkte vel begge at sjansen kunne jo være til stede for at de som hadde reservert det andre ikke ville dukke opp. For det er nemlig ofte det, at Kristine reserverer ting og aldri kommer tilbake, så hun levde i troen. Etter at vi hadde susa en stund bestemte vi oss for å gå tilbake for å se om det tilfeldigvis stod der ennå, og det gjorde det. Så vi satte oss ned i sofaen som stod i samme gruppe og begynte å trashe bordet i tilfellet de som hadde reservert det skulle komme tilbake og kikke på det før de tok den endelig avgjørelsen. Så sa jeg at Kristine kunne jo legge igjen nummeret sitt hos de gutta så kunne de ringe henne hvis de ikke skulle komme å hente det. For jeg mener, de hadde resevert bordet kl. 11.12, så hva er oddsen for at de faktisk kommer tilbake?! Så igjen gikk vi bort og tulla litt om at vi ønsket dette bordet, og la igjen nummeret. Så endte vi opp i kafeen. Her spiste vi en barneposjon med kyllingbryst og pastamix, noe vi ikke skulle komme til å angre på seinere.

For en knapp halvtime senere ser Kristine på mobilen sin, og jaggu har det ikke ringt et nummer. Så Kristine ringer opp igjen og jaggu er det ikke Ikea. Men hun kom til hovedtelefonen til Ikea og skjønner jo ingenting av det dama i telefonen sier. Så hun rekker meg telefonen og ei svensk dame svarer. Linn Therese: Er jeg komt til Sverige?? Dama på telefonen: Nej, nej, det e du inte. Så forklarte jeg greia og hun virket litt snurt og sa vi enten måtte gå tilbake til de vi trodde hadde ringt, eller vente på at de ringte opp igjen. Det endte opp med det siste for vi var jo ikke  ferdig med å spise. Det var gutta vi hadde pratet med tidligere. Og de sa Kristine kunne få bordet hvis vi kom å hentet det nå! Vi kastet i oss sjokolademoussen og raste av sted. Heite som fy. Vel fremme fikk Kristine kvitteringslappen på bordet og vi kunne ta det med oss. Et rundt bord på 1 meter i diameter. Fredrik: Skal vi demontere det for dere?? Vi: nja, tror nok vi skal få det inn i bilen. Så begynte vi på en rundtur på Ikea. Inn i heisen, ta en high five for at vi faktisk fikk bordetned i første etasje, deretter endte vi med å måtte gå hele runden nede da snarveiene ikke var brede nok for bordet. Det er første og siste gang jeg skal gå slik med rumpa i været på Ikea. Og det var slitsomt, bordet er 40 høyt så vi måtte jo gå ganske lavt, og det var varmt med masse klær på. Vi må ha sett ut som de idiotene der vi gikk rundt med et bord. Heldigvis var bordet på hjul. Og vi lurte også på om vi kom til å støte på de som egentlig hadde reservert bordet. Men det tror jeg ikek vi gjorde.

Her er vi kanskje komt halvveis, litt dårlige bilder da de er tatt i hu og hei med mobilen.

Her raser vi forbi teppeavdelingen.

Tror vi her er komt til badeavdelingen, måtte virkelig kjempe for et bilde av oss begge to. Ikke veldig lett i fart og med stor omkrets.

Men vel ut til kassa kom vi. Der raste jeg gjennom med bordet mens Kristine betalte. Så kunne vi ikke gå snarveien da den var for smal så vi måtte ta bordet med ut den andre veien og måtte da bære det fordi det var sånne brodsteiner. Og de stakkars glassplatene tålte nok ikke så mye av det. Så kom vi til lastesonen da, og her ventet neste utfordring. Først så tok vi av den øverste plata og fikk den inn i bilen. Så fant vi ut av vi skulle sette plata på igjen og heller da hele bordet. Det gikk ikke akkurat like bra. Vi fikk ikke bordet inn og konkluderte med at hjula måtte av. Kristine inn for å låne verktøy. Den dumme skiftenøkkelen var for stor og hele greia endte med at Kristine raste inn igjen for å finne dissa gutta som tidligere hadde tilbydd seg å demontere bordet. Ventetiden ble en smule lang, og mens jeg ventet kom den skikkelige haglebygen. Jeg satt da pent i baksetet og voktet på de to delene av bordet. En glassplate i bagasjerommet og bordet på bakken utenfor. De var rimelig nedsnødd etterpå. Så kom da Kristine tilbake med Fredrik og han fikk tatt av hjulene. Vi som var SÅ sikre på at det kun var de som var problemet fikk nytt sjokk. Det gikk fortsatt ikke. Da skjønte jeg at vi måtte demontere hele greia. Så vi sendte Fredrik på dør (for han var jo på jobb og hadde egentlig kunder å ta seg av) og jeg begynte å demontere. Vi fikk tatt ut den andre glassplata og da stod liksom bare rammen igjen. Begge glassplatene endte i min bil, så skulle Kristine ta ramme i sin bil. Og der gikk den jo ikke inn. Da sa jeg at vi måtte ta ramma fra hverandre også. Altså dele den i to.

Her er da altså ramma etter at vi fikk karret oss inn igjen for å låne umbrakonøkkel. Så demonterte jeg de to ringene fra hverandre og plutselig ble alt så mye enklere. Det var det vi skulle gjort fra starten av. Tror vi brukte to timer bare på dette bordet. Helt sykt altså. Så fikk vi ramma inn i bilen til Kristine og tok oss så en ordentlig runde på Ikea der vi kjøpte litt småting. Vi var egentlig i skikkelig shoppingmood godt hjulpet av at vi fikk bordet og at vi tilslutt fikk det inn i bilen. Så tok vi bilen til Kristine for å hente søstra hennes i Arna, for hun måtte nemlig sitte i baksetet på bilen min og holde glassplatene da vi kjørte de hjem til Kristine i fare for å knuse dem. For det mener jeg, hadde vi knust de platene etter så mye jobb hadde jeg begynt å stortute. Kristine også. Vi var kanskje hjemme hos Kristine i syvtida. Vi bar alle delene inn, det ble ganske mange deler etterhvert, og jeg begynte på jobben med å sette de sammen, for det ble nemlig min jobb.Og da jeg skulle feste ramma til den andre ramma kunne jeg ikke skjønne noenting. For det manglet et hull, det tok meg litt tid før jeg skjønte at vi måtte snu på hele shiten. For vi hadde jo bare tilfeldig plassert rammene mot hverandre. Det sier litt om hvor sliten jeg var. Var helt kake. Men jaggu meg fikk jeg ikke skrudd det sammen. Kristine holdt og jeg skrudde. Temawork! Hele dagen var egentlig teamwork. Så her er det berømte bordet skrudd sammen:

Og her sitter Mart(h)e, søstern til Kristine og prøver å få av den her-fester-vi-ikea-lappen-lappe-knappen! Noe som ikke gikk akkurat der og da og den må retten og sletten komme av av seg selv. Kl. 2035 gikk jeg inn døra hjemme, 13 timer og 35 min siden jeg dro hjemmefra den morgenen. Herlighet, jeg var kjempesliten, og det er lenge siden senga mi har vært så deilig. Har jeg glemt noe Kristine??

Nå skal jeg snart hoppe i dusjen. Herre, klokka er allerede over halv ett. Aner ikke hva jeg har brukt dagen til. Jeg lå ikke egentlig noe særlig lenger heller, for de dumme kirkeklokkene vekte meg 10. Sukk. Om ca 40 min begynner 5-mila i Kollen. Rekker jo ikke få med meg hele før jeg skal på jobb. Men kanskje jeg får sett litt på jobben. Fikk jo med meg Therese i går. Men nuh dusj. Og seinere (kanskje i morgen) kommer siste ukesupdate. Den burde egentlig ha komt for lenge siden. Men men! Ha en flott søndag videre, jeg skal kose meg på jobb!

Remember you love me!

Norge er rå, rå, rå, dødsrå, dødsrå!

Det er ikke noe annet å si! Herlighet. I går tok jentene gull på stafetten og i dag var det gutta sin tur. Må si jeg syns herrestafetten var litt mer spennende en kvinnestafetten, men når Northug rykka fra, da bare visste hele Norge det tror jeg! Han var helt dødsrå! Nå sitter jeg og ser på at de mottar gullmedaljen og gleder meg til nasjonalsangen. Jeg syns det er like rørende hver gang. Så vi blogges seinere!

HEIA NORGE!!!!

Mens jeg venter

på at den lille enslige vedkubben skal ta fyr i det allerede eksisterende gløret i ovnen, skal jeg blogge litt. Retten og sletten fordi det er litt guffent her i dag. Skjønner ikke helt det altså, for gradene er det egentlig ingenting i veien med. Det er bare guffent. Pluss at jeg utsetter det snart uungåelige. Akk og ve altså. Jeg har seriøst store planer om å være flink jente i dag, slik at jeg kan være litt flink i morgen også.

Da jeg kom hjem i dag lå det en pakkelapp i kassa mi. Jeg har nemlig bestilt noen bøker og noen DVD, og siden jeg slapp å betale porto spiller det jo ingen rolle hvor du kjøper bøkene. Så lenge de ikke er dyrere enn i butikken, og det var de ikke. Så dro jeg på butikken da for å hente pakken min, og den var liten, så liten at den faktisk hadde fått plass i kassa mi i tillegg til den andre pakken som lå der. Den inneholdt da DVD'ne jeg slang med siden det var salg og jeg slapp porto. Men her er pakken min da, som jeg måtte hente på post-i-butikk. Unødvendig styr altså.

Det var èn hel bok i den pakken, for den andre boken jeg har bestilt er foreløig restet. Eller den er sendt nå. Dvs at en enkel bestilling jeg bestilte faktisk kommer i tre pakker. Det er jo helt utrolig at de gidder. Heldigvis så slipper folket å betale porto flere ganger enn en, om du betaler porto. Boken jeg fikk i dag handler om ei jenta som våkner opp fra koma og tror det er 2004, når det egentlig er 2007. Hun husker ikke de tre siste årene av livet sitt, og opplever snart at livet hennes de siste tre årene har endret seg radikalt, det er som tatt ut av en Hollywood-film. Gleder meg masse til å begynne å lese. Nå tror jeg forresten det skjer noe i ovnen for nå lukter det sånn os her. Hum.. Må sjekke..

Fortsatt ikke noe ild, men det ryker, så vi nærmer oss hvertfall. I dag har jeg også hatt det litt moro på finn.no - eiendom. Her gikk jeg inn på boliger til salgs, så valgte jeg avansert søl og plottet bare inne det jeg kan tenke meg i en leilighet. Uavhengig av sted. Og hva ble resultatet?? Jo, dette:

- Beklager ingen treff!! Det er aboslutt ingen leilighet i finnuniverset som kan gi meg det jeg vil ha. Eller, noen av tingene er jo ting jeg kan kutte ut, men hvor kjekt hadde det ikke vært med en selveieleighet som har vaktmestertjenester?? Så begynte jeg da, og ta bort et og et krav, jeg begynte med de minst nødvendige:

- vaktmestertjenese - beklager ingen treff

- utsikt - beklager ingen treff

- bredbåndstilknytning - beklager ingen treff

- aircondition/ ventilasjon - beklager ingen treff

- peis/ildsted - det gjorde utslaget for da dukket det opp hele to leiligheter:

En i Frosta og en i Orkanger. Ikke akkurat veldig mye å skryte av. Den i Frosta var jo egentlig ikke så værst, men hva skal jeg i Frosta liksom?? Så jeg fortsatte da, problemet var bare at det jeg nå satt igjen med er ting jeg egentlig kan tenke meg, sånn veldig liksom. Så jeg endte med å ta bort:

- kabelTV - tre treff

Det dukket opp en leilighet i Lyngdal.

Så fikk jeg se kravet heis, og jeg trenger jo egentlig ikke det hvis jeg skal bo i 1. eller 2. etasje og leilighetskomplekser utover de etasjene, har jo gjerne heis. Så heis forsvant:

- heis - Hurray!! 32 leiligheter som ellers samsvarer til mine lyster og krav. Nå snakker vi!

Det var ikke så mange av dem som ligger i Bergensområdet. Det var en i Ytre Arna, også kom det til og med opp en på Råholt. Det syns jeg var litt kult. Kanskje meningen er at jeg skal flytte hjem og til Råholt??

Jeg må jo også bare få legge til: er jeg sær eller finnes det bare lite leiligheter av den typen jeg vil ha?? Så klart, jeg har lagt inn bådemaks pris og minimum størrelse, og jeg tror kanskje noe av porblemene ligger der. Mulig de kravene er litt for høye, men jeg la liksom bare inn et circus ønske.

Nå hører jeg at det brenner i ovnen (jeg måtte bøye meg og endte opp med å fyre opp igjen), og lurer nå på om jeg også må bøye meg for å hente mer ved. Ute i "kulden" og mørket. Usj. Veldig lite lyst altså. Men først skal jeg sette på en cd til brenning. Kjekt med litt ny, lys ryddemusikk. OMG! Det er snart så jeg kan se morgendagens Cæsar. Jeg kommer aldri til å få begynt. Sukk!! Shame on you Linn Therese!

Remember you love me!

Irritasjonsmomenter

Det fins evigmange og de er like irriterende alle sammen. Heldigvis opplever jeg ikke altfor mange av dem på en og samme dag, men i dag føler jeg ta begeret mitt er nådd. Trange veier, hva gir du meg. Her ute, rundt neset og omegn, fins det nesten bare trange gater. Noe som gjør at det ofte ikke går to biler ved siden av hverandre. Noen må da vike, og siden jeg er den snille sjåføren som jeg er, stopper jeg ofte. Så klart, alltid hvis jeg har vikeplikt, ikke like ofte hvis jeg har forkjørsrett. Det sier seg vel egentlig selv. Oppover veien her hos meg er første parti trangt, og det går ikke an å møte bil. Men det er laget to lommer der oppoverkjørende biler kan kjøre til siden. Og siden det er mest naturlig at de kjører til siden, så gjør vi jo det. Men da kan i hvertfall møtende bil være litt snill og takke for at den andre bilen faktisk stoppet. For jeg mener, den kunne jo kjørt på og bare latt som ingenting, så kunne de stirra på hverandre i noen sekunder før den ene faktisk måtte rygge. For det går ikke med to i bredden.

Det andre som irriterer meg i dag er at tightsen jeg hadde på meg har røket i en søm. Seriøst! Jeg kjøpte den i Oslo forrige helg, og brukte den i går kveld pluss til og fra jobb i dag. Snakk om dårlig jobb. Så nå vurderer jeg sterkt om jeg skal reise ut til Åsane og få byttet den. Den lukter faktisk ny fortsatt. Ikke noe overraksende det da, for er jo knapt brukt. Men akk altså!

Jobben i dag gikk kjempefort. Deilig, og nå er det fri frem til sein i morgen. Even better. Vi fikk til og med oss at Marit vant gull. Vi satt i hver vår stol og nesten hylte, og da hun polske gikk over mål 4 sekunder bak Marit jubla vi. Herlig altså. Sånne dager skulle vi hatt flere av. Nå må jeg bare SÅ huske medaljeseremonien i kveld. Alltid like kjekt med Ja, vi elsker!

I går var jeg på hjemmelaget middag hos tanten min. Kjempekos. Og det smakte hjemmelaget, akkurat det jeg ønsket. Hun hadde til og med slått på stortromma med både grønnsaker, løk og sånn kålstuing. Herlighet, jeg hadde kun holdt meg til det ene. Men takk for middag. Jeg kommer igjen.

Hun spurte meg også hva jeg til stadighet driver å rydder her hjemme. Og jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare, for det er egentlig litt vanskelig å forklare. Men det er smårot overalt, og det er SÅ mye kjekkere å gjøre andre ting. Og derfor ender jeg som regel opp med det, andre ting. Jeg må liksom komme inn i en steam der jeg syns det er gøy, i hvertfall så gøy som det kan bli.

Nå venter jeg på at det skal bli varmt i heimen. Det er egentlig ikke sånn veldig kaldt her, men siden det er kjellerleilighet, er det guffent på en helt annen måte enn oppe i selve huset liksom. Ihvertfall er det det hjemme. Så mulig jeg må rocke for å få varmen i meg mens jeg fyrer opp. Er godt i gang da. Frem med Mario, jeg er blitt kjempeflink til å multitaske!

Også er det egentlig en ting til jeg skulle skrevet, men det har jeg glemt hva er, så må spørre Tine!! Vi blogges!

Remember you love me!

Jeg har fått nye samboere

Det har seg nemlig slik at da jeg dro hjem forrige helg, glemte jeg å vanne de allerede eksisterende samboerne mine, og siden de andre allerede hadde gått dukken, gikk det med disse som med dem. Bye bye. Så i dag fant jeg ut at jeg måtte skaffe meg noen nye, for det ser egentlig ganske stusselig ut uten samboerne mine. Og jeg syns liksom ikke jeg kan pønte med noe annet for da blir det fort rotete, men med samboere, som er bruk og kast, er det bare fint. For som sagt, de kan kastes ut når jeg blir lei. Med god samvittighet. Så i dag tok jeg turen til Plantasjen. Enkelt og greit, for du finner liksom noe der alltid. Skal være ganske spesielt om du forlater blomsterheaven uten å ha kjøpt en eller to. Jeg kjøpte noen fler. For som sagt, jeg kastet ut de siste samboerne mine i går (eller var det i dag?). Hum. Jaja, til Plantasjen dro jeg da. Og kom inn med ganske klare meninger om hva jeg ville ha. Blomster som krever lite, altså lite vanning, lite gjødsling og lite pleie. Det var egentlig synd at julestjernene mine gikk dukken, for de har levd utrolig lenge. Så hadde jeg husket å vanne de hadde de levd fortsatt. Men nei, så derfor sier det seg jo egentlig selv at jeg trenger blomster som krever lite.

Jeg endte opp med:

¤ Tre ildtopper eller Kalanchoe blossfeldiana som de heter på fagspråket

- fordi jeg syns de er fine og de krever ikke all verden, noe vanning, men ikke overdrevent 

Denne her kjøpte jeg kun pga fargen. Jeg er svak for rosa tydeligvis. Men fargen er kjempefin, den kommer ikke riktig fram her, men kjempefin. Den måtte i tillegg ha litt vann så nå står den å trekker i vasken. 

¤ To Krysanthemum i denne fargen.

- de krever egentlig ganske mye vann og jeg kjøpte de fordi de ser fine ut. Mamma sa det er sånne som blomstrer så er de søppel, så jeg må virkelig gjøre de verdt pengene sine. 

¤ Roser

- de hadde salg på roser på Plantasjen denne helgen så jeg kjøpte noen gule (som du ser på første bildet) og disse rosa. Igjen jeger svak for rosa. De er jo blomster som blomstrer til de dør, og de lever jo ikke all verden. Men de er pene å se på mens de er pene. Men jeg må også nevne at avskårne blomster skal jeg ikke kjøpe altfor mye av, for jeg er ingen blomsterselger. Det å kutte de skrå var ikke heller lett, og jeg har noen småkutt i tommelen min til å bevise det. Ingen blod, men jeg kjenner godt jeg har gått gjennom litt hud. Men de er jo så fine. Selvom jeg har kjøpt de til meg selv, for lets face it, jeg har ingen gutt til å gjøre det.

Når jeg lette etter Krysanthemumen nå fant jeg ut at det faktisk er tre forskjellige typre ildtopp. Herlighet, hvordan vet jeg hva jeg har da. Har jeg ildtopp eller ekte ildtopp?? Jeg satser på den siste.

Da jeg stod i kø i dag, stod det en liten jente foran meg. Så kom broren også begynner de å knuffe som søsken gjør. Så sier hun høyt og tydelig til broren sin: Hon derre damen der i foran deg. Og damen det var meg. Tydeligvis så vokser man til. For jeg ser jo ikke akkurat på meg selv som en dame. Usminket og greier grunnet MR. Jaja, litt kjekt. 

Er det forresten noen som har en god idè til hvordan å gå festen bilder i en murvegg uten å lage hull i den?? Den dumme "tyggien" bare gjør at de detter ned hele tiden. Spesielt det bilde som på bildet er falt ned. Og som dere ser står det pent plassert ved siden av. Sukk. Jeg har seks grønne "tyggidotter" på veggen som bekrefter nederlaget hele tiden. Mulig jeg bare får henge det opp igjen med mer "tyggi.". Det har holdt en liten stund nå. Det som henger igjen på veggen er enda bedre enn det andre. *bank i bordet*

Jeg har nå gått inn i min 16. time som våken, må jo si jeg syns det er ganske bra gjort av meg å holde meg såpass våken i dag til tross for tidlig opp. Ikke at det var noe tidligere enn vanlig, men det er tross alt lørdag, så litt surt å stå opp tidlig, derfor skal jeg kose meg i sengen i morgen tidlig. Men lurer på om jeg snart skal finne veien til senga og ta med meg den nye boka jeg kjøpte i dag. Gleder meg. Vi blogges.

Remember you love me!

Magnet resonanstomografi

Er ikke for pingler eller de med klaustrofobi. Kanskje for pingler. Men for de med klaus, ikke en særlig god kombinasjon. Trang kanal og dunkende lyder. Jeg har med andre ord gjennomført min MR i dag. Jeg var tidlig ute pga at bussene ikke går like ofte på helg som i hverdagen. Men det gjorde ingenting. Jeg gikk av på fisketorget og tuslet oppover. Egentlig ganske deilig å gå på et stille og rolig fisketorg kl. 0730. Det var som en kjølig vårdag, nå hadde jo jeg en del klær på meg, men det føltes slik at jeg gikk oppover. 5,5 røde grader kl. 0700 om morningen, ikke værst. Så susa jeg litt rundt på Torgallmenningen, stille og rolig der også. Skikkelig kjekt å nesten ha allmenningen for meg selv. Byen er skikkelig fin slik på morningen, skjønner ikke hvorfor jeg ikke er der oftere. Gleder meg til sommer og sol, da blir det hvertfall flott. Hvis bare den sure blåsingen ville gi seg, for den ødelegger liksom bobla litt.

Etter noen minutters venting kom jeg da inn. Der fikk jeg beskjed om å ta av meg sko, jakke, belte, smykker, ja generelt alt som maskinen kan tiltrekke seg. Jeg hadde forberedt meg og gjort mine nødvendige forberedelser, som viste seg å være unødvendige. Jeg kunne godt ha dukket opp med en skog under armene for jeg fikk beholde klærne på. Det eneste som måtte av ved siden av de allerede nevnte tingene var BH'n. Jaja, det var jo greit nok. Så kom jeg inn til selve maskinen og ble lagt på brettet. Jeg hadde en hyggelig radiograf og hun var flink til å fortelle, kort, men effektivt. Så måtte jeg plassere skulderen min inni en slags skulderstøtte. Så fikk jeg øreklokker på meg som det etterhvert kom musikk i. Veldig kjekt det altså. Så fikk jeg alarmknappen som hun så fint kalte det, jeg vil heller kanskje kalle det panikknapp for etter å ha vært i maskinen skjønner jeg at noen freaker ut. Det siste hun sa var at jeg måtte puste med magen og ikke brystet, for hvis en puster for mye med brystet leer skulderen seg. Det er kjekt å fortelle noen som skal ligge helt i ro. Etter at jeg kom inn i selve maskinen klarte jeg jo ikke å fokusere på noe annet enn pustingen min. Jeg trodde jeg skulle bli en smule gal. For når man helst skal ligge så rolig som mulig, det er jo da du har STORE behov for å lee på kroppsdelene dine. OG jeg var jo ikke noe unntak. Så jeg lå der med lukkede øyne og fokuserte på å puste med magen. Tror så det gikk 15 minutter før jeg snudde meg og lå 15 minutter til for bilder av underarmen. Og siden jeg ikke lå noe mer enn bødvendig regner jeg med at det gikk fint og at jeg lå så rolig som du kan forvente.

Dette er da en MR-maskin og som du ser er det ikke akkurat veldig mye med plass inni der. Men det gikk nå fint og kl. 09 var jeg ute igjen.

Så slo jeg i hjel litt tid mens jeg ventet på at butikkene skulle åpne. Noen butikker åpner 09 mens andre åpner 10. Det er jo egentlig et helt håpløst system for en aner jo ikke hva som åpner når. Så jeg gikk litt rundt å titta i vinduene. Slo i hjelp litt tid i Strandgata, på Sundt og på Vero Moda mens jeg ventet på at Platekompaniet skulle åpne. De åpnet jo så klart kl. 10, mens alle de andre over åpnet 09. På Vero endte jeg opp med jakke. Sukk altså. Jeg har sett på denne jakken før, hele to ganger, men denne gangen prøvde jeg den siden jeg hadde litt ekstra tid. Og jeg likte den. En hverdagsjakke egentlig, helt vanslig, også kan du ta av hetta og glidelåsen slik at det kun blir knapper. Så kan du velge om den da skal være litt kul eller litt mer fin.

Jeg kjøpte i tillegg en singlet, men fant den ikke. Den er plane svart og har blonder nederst slik at det blir litt kult om den stikker ut av genseren og ober buksa liksom.

Jeg så også forresten at Moods-butikken på Torgallmenningen søker ansatte, både heltid, deltid og helg/ringevikarer. Så kanskje jeg søke som helgevikar. Jobbe en lørdag ekstra. Hum. Noe å tenke over.

I tillegg traff jeg tante Grethe sånn helt tilfeldig også på Torgallmenningen. Hun hadde kjørt Kristoffer til toget og skulle nå møte en venn. Koselig. Bare flaks jeg så henne, for hun hadde helt klart ikke sett meg. Men kjekt uansett. Kanskje det blir middag i morgen. Vi får se. Men nå skal for fortsette på det jeg begynte på i går: rydde, rydde, rydde, rydde, rydde, rydde. Kjempegøy!

Remember you love me!

Svake mennesker

Svake mennesker, jeg sier, du svake menneske, hvorfor er du så svak? Hvorfor er du så svak?
Det kan du lure på. Vi mennesker er kun et menneske, og det er ikke alltid vi kan styre alt. Vi er svake. Som når du har et søtsug, svake mennesker. Derfor skal jeg være flink til heretter å alltid ha litt frukt liggende, slik at når jeg blir et svakt menneske kan jeg heller være et sunt, svakt menneske. Man kan jo alltids håpe. For tiden må jeg jo si at sugen etter nam nam ikke er av den største, deretter svakheten etter noe godt å "slukke" tørsten med. Man sier jo alltid for å virkelig slukke tørsten bør man drikke vann. Ikke noe annet slukker egentlig den. Hvorfor føler jeg alltid at jeg blir fornøyd av en Cola Zero da?? Så klart, jeg drikker ikke brus hver dag. Det ville vært skadelig for tennene mine, også for kroppen min. Alle disse dumme falske enzymene jeg driver å propper i meg. Men noen ganger er jeg et svakt menneske, sånn som på jobben i dag. Akk. Du svake menneske. Vi har faktisk snakket en del om dette på jobben i det siste. For studenten min Tine hun er veldig glad i Cola. Noe jeg også var svak for, lenge. Men så tok jeg et oppgjør med meg selv og sluttet å drikke Cola. Ikke det at jeg egentlig drakk så overdrevent mye, men jeg drakk alltid Cola når jeg drakk brus.

Det hele begynte med at når jeg var i utlandet, for jeg har jo vært en del i utlandet i mitt liv, så drakk jeg alltid Cola, for Cola var det samme uansett i hvilket land du var. Cola er det samme verden over. Mye av den andre "norske" brusen er ikke det samme verden over og dermed ble det slik. Jeg digget Cola. Men tok som sagt et oppgjør med meg selv. Jeg har ikke godt av alt det sukkeret. For det første: kroppen min har ikke godt av det. Og siden kroppen min ikke har godt av det, tenkte jeg at den skulle få slippe unødvendige kalorier. For det andre: jeg har hatt regulering, en treårig lang prosess som har gjort meg noe paranoid. Alt som har med tenner å gjøre freaker meg litt ut. Fordi jeg har virkelig slitt for de tennene jeg har i dag. Jeg har vært gjennom pain og flere uker med bøyle 16 timer per dag. Og jeg har ikke tenkt til å la min elsk til Cola ødelegge det jeg har vært gjennom. Gjøre alt til ingenting. Jeg må også bare nevne at grunnen til at jeg fikk regulering ikke var at tenna mine var skjeve og virkelig trengte det, men da jeg var på sånn reguleringskontroll i 7. klasse, det er vanlig at alle blir sjekket på denne tiden, så fant reguleringstannlegen ut at jeg ikke hadde nye hjørnetenner klare. Slik at når jeg evt ville miste de jeg hadde, ville det ikke komme noen nye. Så viste deg seg at jeg faktisk hadde produsert nye hjørnetenner, men at begge lå på tvers oppunder nesa. Kjempefint. Så valget mitt var egentlig ikke så vanskelig. Enten fikk jeg regulering og vi kunne "hente" ned hjørnetennene mine, eller jeg kunne få to store hull i tannrekken min. Hva ville du gjort liksom??

Men tilbake til at vi snakket om dette på jobben. Vi var nå en gjeng som tøyset litt ang brus. For enten kan man få diabetes av Cola eller man kan få hjerneslag av Cola Zero og light. For forskning viser visst at man er mer utsatt for hjerneslag av å drikke "falsk" brus. Så vi spøkte veldig med hva vi ville velge. I tillegg sa Tine at hun har lest at når du blir gammel vil all zero/light-brusdrikkingen gjøre at du legger på deg da. At det er da enzymene virkelig popper ut. Seriøst, vi må finne andre topics å ha det moro med altså. Ellers så ender det opp med en fullstendig paranoid gjeng, og jeg er allerede paranoid nok. Geeses!

I tillegg har jeg drømt meg litt bort i dag, men må si jeg fort kom ut av drømmebobla. Vi har også snakket litt om leilighetskjøp på jobben i det siste, for er flere som er i den perioden av livet sitt. Noen er der for andre gang da men.. Perioden er jo den samme uansett. Og det får en til å tenke. For jeg vil jo ikke leie i all evighet, samtidig har jeg funnet ut at jeg er ganske kresen og når jeg først bestemmer meg for å leite, kommer jeg nok til å leite i en evighet. For jeg har virkelig lagt lista for meg selv. Eller mamma og pappa har lagt lista for meg, for jeg merker jo at jeg leter etter ting jeg er vandt med. Som parkett på gulvene og varmekabler på badet. Så i dag har jeg for moroskyld sett litt på finn.no om det er noen fine leiligheter. Ikke vet jeg egentlig hvor jeg vil bo heller, så det blir litt sånn løs titting. Både i Åsane og Ullensaker/Eidsvoll. Men kun for moro skyld. Jeg er ikke i business av en ny leilighet riktig ennå. Men det er lov å drømme, som for eks. denne HER. Veldig fin. Også er den ganske ny noe som gjør oppussing og slike ting litt langsiktig hvis ikke det er noe du vil male. Det som er litt morsomt med denne leiligheten da, er at den er bygd på et jorde. Altså, når jeg var liten var det kun et jorde her. Boligfeltet ligger på andre sida av skaugen ved huset hjemme. Så det er bare en kjapp gange hjemmefra. Men rart å tenke på hvordan tidene forandrer seg. Jeg kjente de som en gang eide dette jordet, det var kusinen til bestemor og mannen hennes. Jeg gikk litt inn og ut der i barenårene mine, men de er begge dø nå. Veldig rart å tenke på at det nå står en masse hus der. Tidene endrer seg fort. Igjen, ikke noe seriøst, og den er tilfeldig plukket i haugen av dårlige hus til salgs. For den var ganske fin. Men nå tror jeg at jeg skal rydde litt her, må jo køye tidlig i dag da jeg skal på MR i morgen. Må stå opp som om jeg skal på jobb. Så det er jo egentlig ikke altfor ille, for jeg mener, det kunne vært verre. Men vi blogges.

Remember you love me!