~Remember you love me~

lørdag 19. november 2011

Jeg er blitt skikkelig lost. Det har jeg jo egentlig allerede skrevet opptil flere ganger før, men jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er skikkelig lost. Alt som før var en dagligdags ting i hverdagen min, gjør jeg ikke lenger. Jeg mener jo så klart da alt som er linket til TV og internett. Jeg har enda ikke oppdatert meg på det som skjer hverken i Cæsar eller Home, og jeg begynner å tro at jeg ikke kommer til å gjøre det heller. Jeg får bare kaste meg inn i det, med ansiktet først. Det beste med alt er at jeg ikke savner det. Hadde vært verre hvis jeg gikk med skikkelig angst og alt handlet om alle de episodene jeg ikke har sett. Og det er mange for å si det sånn.

I går hadde jeg og Kristine Twilight-maraton. Så nå er vi begge klar for Twilight 4 på torsdag. Dessverre finnes det ingen bedre alternativ før for oss begge. Skal ikke være så greit. Men vi ladet opp med x-antall timer i går med vampyrer, varulver og udødelig kjærlighet. Så nå er det GO TEAM JACOB OG EDWARD! Jeg klarer aldri bestemme meg for hvor jeg står.

Så i kveld har jeg tenkt til å ha en skikkelig date med meg selv. Det beste som finnes. Man trenger ingen mannfolk for å ha en deilig kveld omgitt av godt selskap (les deg selv). Hva jeg har tenkt til er ikke helt klarlagt ennå, men at en film garantert er involvert er det ingen tvil om. Sånn før jeg skal på date skal jeg rydde her hjemme. Jeg begynte så smått på torsdag før jeg dro på jobb, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg har vært ekstremt sliten denne uken. Akkurat som om jobben nesten har tatt livet av meg. Jeg har hatt massive headache ogvært helt skakkjørt. På mandag var jeg klar til å dra hjem lenge før vi serverte middag. Det lover godt for resten av uken liksom. Så da ble det litt rydding på torsdag som viste seg å være den ene dagen denne uken jeg var headachefri. Så får vi se hva tiden bringer. Det er mulig disse hodepinene har noe med de syke drømmene jeg driver og drømmer for tiden. Her om natten drømte jeg at en pasient hadde kastet seg ut av vinduet i 4. etasje. Jeg var skikkelig forvirret da jeg våknet, fordi det virket så reelt der og da. Herlighet.

Jeg har svake minner om at jeg tidligere på bloggen har skrevet et eller annet om noe jeg skulle fullføre i løpet av en uke (som er noen uker siden). Og jeg må ærlig si at det tror jeg ikke jeg har gjort for jeg kan ikke en gang huske hva det var. Så at jeg har vært sliten den siste tiden det er det ingen tvil om. Men nå skal ikke dette innlegget bli et halvveis syte/klage innlegg. Dagen i dag er bra, så la den fortsette slik. Jeg skal jo på date!

Jeg har fått TV-boksen da, men da jeg skulle sette den opp støtte jeg på noen uforutsigbare problemer, for meg. Så nå har jeg bedt de sende en montør til meg som kan fikse dette. Det er gratis for alle nye kunder og så lenge man sier i fra innen to uker etter mottatt boks kan de fikse det for deg. Så nok en gang venter jeg på slik en montør da. Men det gjør ikke så mye. Det kommer seg, det har jeg stor tro på. Så nå er stueguvet fullt av diverse ledninger og slik som skal brukes i forbindelse med denne boksen. Herlighet, det er lenge siden jeg har fått slik en stor pakke i posten. Eller jeg fikk hentelapp, så måtte jeg hente den. Kristine og jeg hadde vært på senteret og kjøpt dåpsgave til niesen hennes som skal døpes i morgen, da hun var så snill og stoppe på Kiwi for meg slik at jeg kunne hente pakken. Mens hun handlet noen småting hentet jeg det jeg trodde skulle være en medium stor pakke. Da hadde satte pakken på disken begynte jeg å le noe sykt ukontrollert. Det var giga! Jeg måtte spørre om han mente det serøst. Så spurte han om jeg skulle gå hjem. Haha, nei, det skulle jeg heldigvis ikke.

Et skikkelig dårlig bilde for jeg tok det med cammet nå. Men dere ser jo størrelsen på esken. Så jada, hurray for me. Jeg tenkte jo ikke så langt at det er en gigastor tallerken oppi der. Den hadde jeg ikke kalkulert med. Men det var ikke noe problem å få den hjem altså. Jeg hadde jo privatsjåfør.

Men nå tror jeg at jeg skal spise en skive før jeg begynner å rydde. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er sulten, har jo egentlig nett spist. Det er et par timer siden, men dog, sulten alt nå. Skjønner ikke greia. Vi blogges. Ha en fin helg og ikke tenk på meg som skal på date.

Rememvber you love me!

lørdag 12. november 2011

I am the champi... I hvertfall nesten..

Så ble det som denne jenta ønsket. Veldig ofte får jeg det nemlig ikke slik jeg vil. Men i år slo han Atle til på stortromma og vant til gangs. Sykt sykt bra.

I dag har jeg jobbet og av en eller annen grunn er jeg skikkelig sliten. Har noe sykt vondt i hodet, som jeg har hatt fra lenge før jeg var ferdig på jobb. Jeg kylte i meg 1 gram paracet på jobben som ikke gjorde noe i det hele tatt. Sukk. Tror ikke paracet har noe effekt på meg lenger.. Får nå ikke håpe det. Jeg hadde laget en kjempeplan i dag for å få ting gjort. For vi kjenner jo alle meg og hvis det er noe som distraherer meg er jeg veldig lett distrahert. Så hva fikk jeg gjennomført på den listen?? Jo, tre ting av sånn ca. 8-9. Jeg skal gjør en 4. etterpå. Men til mitt forsvar så brukte jeg sikkert en time på å legge ut disse tingene til slags, jeg brukte en time på å rydde opp i nettbanken, som by the way, har endret utseende totalt etter sammenslåingen av dissa dyra. I stedet for å være tre er de nå ett.

(Jeg tar en Linni Meister, bortsett fra at jeg er påkledd).

Jeg har også kost meg med film i kveld. Fikk sånn skikkelig kick, så jeg måtte se den med han Chris Evans. Egentlig en litt snasen type det. Så har jeg jo også kost meg med Skal vi danse? i kveld. Første gang på evigheter. Det er så deilig å ha internett igjen. Jeg koblet opp pc'n til tv'n og koste meg maks med finalen som jeg rakk perfekt.

I morgen gleder jeg meg maks til å sove lenge. I natt hadde jeg en drøm om en skikkelig skummel edderkopp, jeg våknet av den og måtte skru på lyset. Jeg tror jeg gjorde det i halvsøvne, for av en eller annen grunn trodde jeg det var skikkelig realitet. Og jeg som egentlig ikke er redd en gang. I tillegg kom de over meg plutselig hjem igjen i går kveld/natt. Jeg våknet av at det trampet oppe og trodde noen hadde brutt seg inn. Men så slo det meg at de sikkert bare hadde kommet hjem. Og jeg tror egentlig ikke det var så seint heller. Bare jeg som syns det. Så når jeg har sovet lenge, skal jeg prøve å fullføre lista mi. I hvertfall så langt det lar seg gjøre. For det er strengt tatt vanskelig å kjøpe julegaver på en søndag. Det får bli tirsdag.

I tillegg så har jeg vel ikke fortalt at jeg på dette gå-prosjektet har gått i mål for lenge siden. Jeg brukte 35 dager. Wuhu. Og på tirsdag er det slutt. Det skal jo bli litt deilig, så slipper jeg å bli panisk for de dagene jeg ikke går 10 000 skritt. Jeg har egentlig vært kjempeflink. Har kun ytterst få dager med skritt under 10 000. Så det kaller jeg flink jente det.

Jeg har også masse bilder fra Danmarktur og slikt jeg vil dele med dere. Jeg har bare ikke lagt de over på datan ennå, så enn så lenge får jeg leke meg med cammet. Det er helt sikkert mye mer morsomt for meg enn for dere. Men de kommer, det lover jeg. Jeg skal også blogge om de aller morsomte episodene våre. For det er noen av de også. Men nuh skal jeg gå og gjøre ting nr. 4 på listen min: brette sammen alle de nyvaskede klærne mine. Sukk. Det er helt sykt mye altså.

Namaste!

Remember you love me!

Heia Atle!!!

Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!! Heia Atle!!!

Ingen over, ingen ved siden av!

torsdag 10. november 2011

I'm back, I'm single, I'm ready to mingle!

For sure!

Endelig tilbake på Linn Therese tid. Seriøs. Det er hardt uten internett. Ikke at internett er hele livet mitt, men hallo! Jeg har egentlig ikke så masse å tilføye til de andre innleggene. Det meste står nå der, og noe nytt har ikke skjedd. I dag har jeg fri fra jobben fordi jeg skal jobbe helg. Jeg hadde store planer om å være skikkelig effektiv i dag, my ass. Den eneste jeg fikk gjort var å kjøpe olje og svamper til bordet mitt. Det trenger en skikkelig behandlig kjenner jeg. Planen var egentlig å gjøre det i dag, men så ble jeg litt lenger hos Kristine enn planlagt. Jaja. Jeg får ta det i morgen. Det sammen med nettbanken min. Jeg skulle SÅ endre trekk i nettbanken i dag, men hva møter meg?? En midlertidig nedlagt nettbank! Bah altså! Hurray for me! Så det blir morgendagens kjipe oppgave.

Jeg har endelig oppdatert meg på det meste. Home og Cæsar henger jeg fortsatt sånn ca fire uker etter på, og jeg har bestemt meg for å ikke ta det igjen. Enten slutter jeg nå, eller så får jeg bare kaste meg i det.

I tillegg kan jeg fortelle at jeg tror jeg har liggi å vridd meg i smerter i sengen i natt. Satans ta hu Tante Rød altså. Så da jeg våknet i dag var jeg alt annet enn uthvilt, så det endte med at jeg sovnet på igjen. Og har fått svi for det i hele dag. Lenge siden jeg har vært så sigen for ingenting.
Blir vel det siste vel. Siden jeg ikke har så mye informativt å komme med, kommer det heller et lite bilderas fra akkurat nå kl. 2250.

Dette var meg på tirsdag, kanskje bare hakket gladere!

Til dere observange menneskene: ja, dere skimter kjøkkenet i vinduet.

Peace out people! Sov godt!

Remember you love me!

Siste rest, før vi går tilbake til direkte..

Endelig ringte han montøren og sa han skulle komme. Jeg holdt nesten på å gi opp. Trodde virkelig ikke han skulle rekke det før jeg må på jobb. Men han sa han skulle komme til meg før han gjorde noe annet, siden jeg er skikkelig time sensitiv. Jeg mener, de har jo allerede utsatt meg en gang. Nå kommer han utenfor her. Wuhu. Som jeg gleder meg. Ikke at jeg kommer til å ha noen glede av internettet i dag..

Jeg håper han rekker det altså. Han må bort i sentralen, han koblet opp noe i signalåpningen også dro han igjen. Men før det kunne han fortelle meg at jeg absolutt ikke har ventet SÅ lenge. Han var nettopp hos noen studenter som har ventet 2 mnd. Plutselig burde jeg føle meg privilegert for at han kommer så tidlig. Jeg er fornøyd uansett jeg. Kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. Ikke det at jeg MÅ på face og slike ting, men nettbanken min er skikkelig forsømt, jeg henger ikke med på noen av de nye verdensnyhetene og mailen min hoper seg opp. Og siden jeg får ganske mange viktige mail og påminnelser der, er det litt greit å ha tilgang til den. Jeg fikk låne internett på mobilen til Jon Erik en kveld da han var der. Jeg hadde 28 mail innboksen, mye av det bare søppel egentlig (som jeg bare kan kutte ut hvis jeg bare hadde gjort det) men noen av dem er litt viktige. Jeg hadde en haug med regninger i nettbanken som lå på vent for godkjenning, jeg hadde mail fra noen som ønsket å kanskje kjøpe noe (og jeg vil veldig gjerne blir kvitt det) så da er det jo litt greit å være på hugget. Men etter at jeg ryddet opp og svarte og ordnet har jeg ikke fått sjekket. Venter i spenning. Har jo også sendt en mail til bankendama mi og spurt om noe.. Hum! Hun pleier også å være ganske rask til å svare.

Sånn ellers så har det ikke skjedd så mye siden siste innlegg (som ikke er postet ennå). Jeg lå hele søndagen pal på sofaen mens jeg så sånn fire filmer. Innimellom slagene ryddet jeg litt. For det trengtes virkelig. Jeg har fortsatt alle disse småtingene som ligger og slenger overalt fordi de ennå ikke har en plass. Jeg må skaffe dem en plass altså! Sukk! Tror alt kommer til å bli mye lettere når jeg får overskap på kjøkkenet. Det frigjør en del plass til alle de plassløse tingene. Men jeg har bestemt meg for at innen utgangen av denne uken skal alt ha fått en plass. I dag begynner allerede ting å se bedre ut på stue/kjøkken. Soverommet mitt derimot har fått overlasset i påvente av at jeg skal rydde det vekk der inne. Så wuhu for soverommet altså. I tillegg har gjesterommet en del overflødige ting, ting som jeg håper å få solgt, men for å få gjort det MÅ JEG HA INTERNETT!!! Sukk altså! Men nå kom han mannen tilbake her, og lo av meg fordi jeg ikke har pakket opp modemet. Mannfolk altså. Jeg har jo sett på det, men det gjorde meg noe deprimert ved at jeg ikke fikk ordnet det selv.

Nå tror jeg at jeg må spise litt her før jeg ruller ut døren om seinest 30 min. Vi blogges plutselig!

Remember you love me!

tirsdag 8. november 2011

Vi ventet, men i dag er det over

Nok en gang sitter jeg her med word. Hvorfor?? Jo, fordi internetten ble utsatt i noen dager. Sukk. Så nå håper jeg virkelig at de kommer på tirsdag. “Mye å gjøre!” Men meg som ikke har internett tenker de ikke på. Bah! Jeg kjenner tålmodigheten min snart er slutt altså. Jeg går jo glipp av absolutt alt. Jaja. Jeg får se om jeg klarer å ta det inn igjen (selv om jeg tviler sterkt).

I dag var det skikkelig stille å stå opp. Jeg har jo hatt besøk i litt over en uke og det merkes godt om morgenen. Litt trist. Man vender seg liksom til at vi er tre stk. i huset for så å gå tilbake til å være kun meg. Det er trist. Så i går etter at de dro måtte jeg sysselsette meg selv. Heldigvis har jeg masse tv-serier og ta igjen så jeg så litt på det før jeg dro til Nina på middag. En myk overgang. Da jeg kom hjem så jeg Fast Five for å sysselsette meg ennå mer. Men da kom jeg bare til å tenke på at jeg så denne sist jeg var hjemme. Sukk, men filmen er så bra at det snart er glemt. Så i dag (etter at jeg stod opp og før nå kl. 1147) har jeg sett The Fast and the Furious – Tokyo Drift. Siden det er den eneste filmen i rekker jeg ikke har sett. Men noe forvirret blir en jo når det er nr. 3 og Han er med i 5. Men jeg leste på wikipedia (for lenge siden, den gangen jeg hadde internett) at 3 egentlig er kronologisk etter 5’rn. So I guess it makes sense. Ganske bra den også, men ikke den beste, dessuten syns jeg det er litt trist at Han dør. Så jeg håper i det stille sinn at det bare er tull. Akkurat sånn som med Letty.

Uansett. Over til siste ukens hendelser. Har jo som sagt hatt besøk hjemmefra. I tillegg hadde jeg ferie fra jobben så her jeg sitter nå, virker det helt rart at jeg skal jobbe igjen i morgen. Syns den forbigående uka har gått skikkelig sakte. Og det er jo egentlig superduper deilig. Da føler man liksom at man har brukt uken til det fulle. Jeg var også på Haraldsplass på tirsdag. Og fikk den beskjeden jeg minst ville ha. Men ingen beslutning er tatt ennå, han ønsker å se de gamle røntgenbildene mine. Så nå starter jakten på 12 år gamle bilder. Wuhu liksom. Så tenkte jeg kanskje skulle prøve å få ordnet det i romjulen. Det er jo alltid folk på sykehus så.. Det var dessuten uhyre vanskelig å få tatt disse røntgenbildene av meg. De styrte noe sykt med denne skjevheten, siden de ville ha meg til å gjøre bevegelser jeg absolutt ikke klarer. Men de kunne jo se grunnen og det måtte bare bli sånn. Hurray for fire røntgendamer altså. Det eneste jeg egentlig fikk ut av dette “møtet”, bortsett fra masse penger i minus, var at han kunne fortelle meg at det ikke er selve skjevheten som hindrer bevegelsen, men at jeg mest sannsynlig har en blokkering et sted, som han ikke kunne se på de nye bildene. Derfor ville han se de gamle bildene. Ikke skjønner jeg helt at han skal kunne se det på de bildene, for da burde de vel sett det for 12 år siden også. Men det kan jo hende de var så opptatt av det massive bruddet jeg hadde til å kunne fokusere på noe annet. Jaja, den som venter får se.

I dag har jeg ingen andre planer enn å rydde her. Gjeste sengen må ryddes tilbake til original stand, badet må ryddes, ting må på plass i den nye kommoden, klær må vaskes, kjøkkenet ryddes, spisebordet tømmes og gulvene må vaskes for barnemat, gulp og fingeravtrykk. Tviler egentlig på at jeg kommer gjennom alt det der, men skal i hvertfall forsøke. For lets face it, jeg har jo ingen andre ting å ta meg til. GI MEG INTERNETT!!!

Siden jeg verken har TV eller internett har vi sett mye film den siste uken. Så man kan si jeg har fått pløyd gjennom noen av dem. Jeg har også fått sett Happy Feet, som stod i hyllen i plastikk ennå. Den var ganske søt, litt trist, men mest glad. Og det er vel slik filmene skal være. En god miks av det meste. Så en skal ikke se borti fra at det kan bli flere filmer i dag ettersom jeg verken får sett Robinson eller Alt for Norge. Lurer på hvem som er igjen altså. Ikke får jeg se Skal vi danse? heller. Jeg er helt lost. GI MEG INTERNETT!!!

Nå nærmer jeg meg en A4 side her, så føler det er på tide å takke for meg. Vi blogges når jeg får internett, forhåpentligvis på tirsdag.

Remember you love me!

lørdag 5. november 2011

Mens vi venter...

Mens jeg venter på at han montøren skal få dratt ræva si hit, kan jeg skrive litt i Word så lenge og deretter copy – paste inn i bloggen. Jeg føler at jeg har så sykt mye og berette, men omtrent alt er gammelt innen jeg får internett. Her jeg sitter med kun word aner jeg ikke hvor jeg avsluttet hen, sånn bortsett fra de korte innleggene innimellom. Så derfor får jeg retten og sletten bare begynne et sted.

For mange helger siden, min forrige arbeidshelg, hvis vi ser bort i fra den jeg akkurat hadde, så hadde jeg besøk av bestemoren min. Hun var så snill å komme hele veien fra Østlandet for å hjelpe meg med å pakke. Heldigvis hadde jeg IKKE begynt å pakke før hun kom. Og det angret jeg ikke på. For jeg bodde i pappesker hele den helgen, og det er ikke noe kjekt. Alt var bare kaos. Sukk. Spesielt når jeg ikke er den som har pakket det ned. Da blir det bare å lete og gjette. Heldigvis var vi litt strukturert under pakkingen, slik at jeg hadde plukket vekk det jeg skulle bruke mest. Smarte meg. Noen ganger glimter jeg til jeg også. Det var en litt kaos helg både på jobb og etter jobb, slik at jeg var rimelig skutt da søndagskveld endelig kom. Også skulle jeg jo rett videre til Danmark på mandag med Kristine. Så det var noe travelt, må innrømme det.

For mandag møtte jeg og Kristine opp nede på Skolten(?) og ventet spent på avreise med danskebåten. (Jeg må ærlig si at dette er skikkelig gamle nyheter, så jeg tror jeg bare tar og nevner det viktigste.) Vi var nå på skikkelig jentetur med danskebåten. Vi hadde valgt seter (ikke gjør det), så det var jo litt begrenset hva vi sov. Så hadde vi fem kjekke dager i Danmark, Randers av alle ting, men det var faktisk ganske kjekt. Vi var en dag i Århus (nest største byen i Danmark tror jeg, får ikke sjekket for jeg har jo ikke nett) og det var rimelig kaotisk. Heldigvis for GPS’n sier bare jeg. Som oftest er jeg ganske flink på veier, men herlighet, ikke alltid like lett. Vi kjørte blant annet en skikkelig omvei da vi skulle på Ikea bare fordi GPS’n ikke fant Ikea. Så den er ganske fin å ha altså. Man trenger den i sånne stunder. Men vi kom oss da til Ikea tilslutt, etter litt min intuisjon og litt spørrehjelp på Statoil. Sånn ellers var vi i Løveparken, det var det aller kjekkeste, på Kattegatsenteret og så på haier (HALLO! Vi har jo haier på Akvariet også) og vi testet utelivet i Danmark. Der hvor det ikke eksisterer regler i forhold til her i Norge. Det var en artig kveld, der vi var med på stolleken og jeg og Kristine stod igjen tilslutt (jeg tror kanskje de lot oss vinne), uansett, jeg vant til slutt. Kjempekjekt og endelig vinne noe jeg også. Selv om vi sånn delvis hadde blitt enig da Kristine nesten ikke klarte stå på beina. På siste stolen ble det litt for krappe svinger og Kristine skjente ut til alle sider i en omkrets ikke i nærheten av stolen. Artig lell.

Ellers så ble vi kjent med noen proe-golfere. Vi har ledd mye av det uttrykket i ettertid. Og det var vi som kom opp med det ja. Men ganske morsomt. Er ikke hver dag man møter en proff golfer på danskebåten. Vi møtte også en kamerat av dem som man på en måte kan si at er ennå mer proff, så nå kan vi skryte på oss at vi kjenner den neste Tiger (uten alle skandalene). Eller når jeg tenker meg om er det mulig det kan bli skandaler. Men ikke si at jeg sa det!

Vi hadde en forferdelig turbulent tur hjem igjen med masse sjøgang. Og Kristine var rimelig båtsjuk. Stakar. Så det endte med at jeg fløy alle ærendene hennes, men det er bare koselig. For hva gjør man ikke for vennene sine. Også igjen sov vi i disse crappy stolene. Never ever again.

Da jeg kom hjem hadde mamma, pappa, to tanter og to fettere flyttet mer eller mindre alle tingene mine fra den gamle leiligheten til den nye. Så da jeg kom hjem hadde jeg flyttet. MASSE TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN. Kroppen min brukte kjempelang tid på å vende seg til nytt sted. Skjønner ikke helt det, for senga er jo akkurat den samme. Kanskje de har snudd den?? Hum! Så de første nettene som jeg bare så der. I tillegg kom jeg jo rett fra båten mandag morgen og det ble ingen soving før seinvakta, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har vært så trøtt på jobb noensinne. Jeg gjorde alt på autopilot og jeg syns litt småsynd på de jeg jobbet med. Føler de gjorde alt mitt arbeid. Det var helt herlig å legge seg den kvelden. Ikke fullt så herlig da jeg skulle opp igjen på dagvakt dagen etter. Den kvelden brukte vi by the way til å flytte alle bestefar sine ting fra et rom til et annet. Da også var jeg rimelig kake. Det tar på å være på tur. I hvert fall når jeg ikke fikk sovet meg inn igjen før det var gått mange dager.

Så startet prosjektet med å få alt på plass i leiligheten. Foreløpig er ikke alt vel plassert, men det kommer seg sakte, men sikkert. Det eneste som er igjen er egentlig det som står på gjesterommet. For der er det en del skal-gis-bort-ting, ting-som-skal-opp-i-hyller-men-jeg-klarer-ikke-henge-opp-hyllene-alene-ting og ting-jeg-håper-jeg-får-solgt-ting. Så det står der liksom litt på vent. Men på fredag kommer min bror så håper han kan hjelpe meg litt med slike ting. Hvis ikke må pappa min komme å hjelpe meg. Jeg vet nemlig ikke helt om jeg tør og la oss begi oss ut på dette alene. Målet er jo minst mulig ekstra hull i veggen. Så jada.

Sånn ellers har jeg endelig fått brev fra Haraldsplass. Da jeg kom hjem fra Danmark etterlyste jeg det nye bankkortet mitt. For jeg syns det hadde tatt så grådig lang tid. Så jeg ringte banken og bare: hvor er kortet mitt. Hun hyggelig damen jeg snakket med da, kunne fortelle meg at de hadde sendt kortet mandagen da vi dro til Danmark. Og jeg bare: HVOR I ALLE DAGER ER DET BLITT AV BANKKORTET MITT?? Og ja, jeg skrek det litt i hodet mitt. Så begynte ringerunden da. Først pappa: “Det var mamma som tok inn posten, men jeg mener det bare var reklame der.” Mamma: “Ja, det stemmer at bankkortet ditt var der. Sammen med et brev fra Haraldsplass, men jeg la det bare på bordet jeg, så hvor det er blitt av… “ Tanta mi: “Jeg har ikke pakket ned noe brev. Det var det din mor som gjorde.” Mamma: “Jeg har ingen anelse.” Pappa: ”Det må være i en av de eskene.” Så da var det bare å begynne å leite da, gjennom en hel haug av esker som var pakket da jeg IKKE var tilstede. Rimelig frustrert var jeg også, for det brevet fra Haraldsplass er jo litt viktig ettersom jeg må betale for timer jeg uteblir fra. Så etter litt leting, fant jeg heldigvis posten. Dette var onsdag kveld. Jeg åpner først bankkortet mitt: hvor er bildet av han hunken som skulle vært her?!? Nei, det har ingen sett. Så brevet fra Haraldsplass: Du har fått time på fredag kl. 1200. Jeg skal si jeg fant det brevet i nødens stund. For en dag seinere og jeg hadde enten måtte betale fordi jeg uteble (for jeg hadde ikke sjans til å ta fri fra jobben) eller jeg hadde måtte ordne det slik at jeg kunne dra. Så hurray for det altså. Jeg ringte dagen etter og fikk ny time. Nå skal jeg dit 1.november (dvs at det er før jeg poster dette innlegget på bloggen), og jeg grugleder meg. For det første så er det jo ikke sikkert de kan gjøre noe (det håper jeg de ikke sier), for det andre så har jo dette vært en del av halve livet mitt og det er litt rart at det kanskje skal forsvinne, men for det tredje så må jeg nesten bare gjøre det hvis muligheten byr seg, for ellers kan jeg jo ha kronisk skulderslitasje, og det vil jeg jo IKKE ha. Så da krysser vi alle fingrene for meg, selv om ingen av dere får den beskjeden før etterpå, men siden jeg skal på røntgen før selve undersøkelsen, krysser vi fingrene. Ikke for selve røntgenen, for det har jeg jo gjort før, men for resultatet. Så det var status quo i den saken.

I dag onsdag 26.oktober har vi fått hentet den nye fryseren min og den nye sovesofaen som mamma min skal sove på når hun kommer på besøk. Og alle de andre da så klart. Sånn ellers så skjer det ikke så mye om dagene, jeg har jo verken nett eller TV så dagene mine går mye til rydding. Jeg føler egentlig at jeg kunne ryddet i en evighet. Foreløpig er jeg ikke på langt nær fornøyd med halvparten av plasseringene, men alt som ikke syns får jeg ta på sikt. For det roter i hvertfall ikke i det store bildet.
Neste uke har jeg fri fra jobben, jeg kaller det ikke helt ferie siden det er røde dager opparbeidet til en uke fri. Så det er jo såkalte F4 dager tror jeg. Så det skal bli kjempedeilig. Jeg gleder meg til å sove lenge en hel uke, til å kunne kose meg på sengen med godt lesestoff og ikke ha noen planer jeg må gjøre. Annet enn å ta i mot den sure montøren som ikke kommer før fredag neste uke. I tillegg er jo Jon Erik her hvertfall noe av uka. Men nå tror jeg at jeg skal sette på litt livlig musikk og rydde opp all emballasjen som sofaen og fryseren har gitt meg. Kildesortering på høyt nivå. I tillegg fryser jeg noe gæli på hendene her jeg sitter, så kanskje det også kan gi meg varmen tilbake i kroppen.

Remember you love me!

P.s. Det er skikkelig irriterende og skrive blogginnlegg i word, for det dukker jo opp så sykt mange røde streker at jeg snart blir gal. Get used to it liksom! Jeg hadde hele 29 ting maskinen ikke var enig i. Hadde egentlig flere, men ettersom jeg la til ordet i ordlisten forsvant noen av dem. Heldigvis var noen av dem skrivefeil da det gikk litt fort i svingene, mens resten er bloggemeg. Sukk! Der kom det jaggu meg en grønn strek under blogge når jeg delte ordet fordi det skal stå i infinitiv og maskinen ønsker en å foran. Og når jeg slår sammen ordet blir det rød strek. Hallelujah for et prosjekt. Jeg gir opp dette her jeg.

fredag 21. oktober 2011

Jeg er fortsatt i live!

Ah! Evigheter siden sist. Den enkle grunnen er at jeg IKKE har internett etter at jeg flytta. Den er bestilt, men er to uker i dag til levering. Seriøst! Snakker om lang levering på ting. Jeg blir bare helt lost uten, men ikke tenk på det du dumme montør. Jeg er også uten TV, men det skal jeg klare meg uten frem til jeg får det. Det er også bestilt, og der har jeg ennå ikke fått leveringstidspunkt. Så hvis det er noen der ute som vil låne meg sin trådløse nettdings er det bare å skrike ut. Sukk. jeg har eviglang dårlig samvittighet hver dag når jeg tenker på alt jeg skulle skrevet her, som nå i stedet vil komme om tidligst hvertfall to uker frem. Skal ikke være så greit alt. Så der har dere meg, helt uten kontakt til omverdenen. Så da vet dere det. Om to uker er jeg fullt og helt tilbake. Gleder meg!!

Remember you love me i mellomtiden!

torsdag 6. oktober 2011

Jeg er faktisk i live

Jeg vet jeg har vært skikkelig a-wall i det siste, men jeg lever faktisk. Jeg befinner meg faktisk i DK på feire, sammen med Kristine Hermine Bøe, jeg har faktisk gitt henne det navnet i stad. Så nå heter hun bare Hermine. Det er jo egentlig skikkelig fint da, på en Harry Potter måte. Nå har vi det faktisk ganske gøy her på hotellet. By the way har vi et skikkelig fint rom, det er knallbra! Sammen er vi dynamitt og i natt ble det vått i vinduskarmen, det er skikkelig storm ute, om natten i hvertfall. Det har faktisk regnet i dag. Så vi tok en times Thaimassasje i stedet, og det var skikkelig nais. Tror vi må gå tilbake seinere denne uken altså. Ellers så har vi det bra. Vi koser oss maks. Lover at jeg skal blogge seinere om hele turen, men her er en liten smaketur:

¤ Haier
¤ Stoppet av politiet
¤ Tyskere
¤ Ullklær

To be continued!

Remember you love me!

søndag 25. september 2011

Det er alltid en utfordring

Kort vs. langt og lyst vs. mørkt? Det er bare to av spørsmålene som dukker opp når du nok en gang har bestilt frisørtime. Nå har jeg var lang og lys siden en gang midt i 2008. 22.februar hadde jeg hvertfall min egen litt mørkere hårfarge og frisyren var betydelig kortere:

Innimellom tenker jeg at jeg kanskje skal prøve meg sånn igjen, men så tenker jeg: jobben er veldig stor for å bli lys igjen. Det er ikke gjort på 1 2 3 når du IKKE skal være helt platinablond over hele hodet. For allerede 6. juni samme år var jeg betydelig lysere igjen:

Må se bort i fra datoen på bildet, jeg var tydeligvis ikke glup nok til å endre den.

Og siden har jeg egentlig vært lys.

Så ja, der har vi konstantert det, over flere år. Jeg ender alltid opp som lys. Og det er intet unntak denne gangen, selvom det alltid er litt fristende å gjøre noe annet. Kanskje klippe det i en annen frisye, heller begynne med det som ikke er SÅ drastisk.

Det er et dilemma. Problemet mitt er det at jeg ikke vet hvordan jeg blir seende ut før etterpå. Skulle gjerne sett før og etter bilder FØR du trenger å gjøre noe. Lurer på om det finnes en slik side på nettet hvor du kan legge inn bilde av deg selv og eksprimentere med hårfarge. Hum?

I dag har jeg ikke gjort så mye, jeg har hatt en skikkelig tv-maraton. Først Nikita, så en dobbel episode av Grey's før jeg så Fringe. Så var det jo så klart Skal vi danse? der jeg glemte første halvtimen, så det endte opp med at jeg rocket den andre halvtimen. Så så jeg det viktigste på Sumo. Ellers har jeg vært en liten tur innom Kristine. Og på butikken der jeg kjøpte melk og egg. Nå har Tine kommet med melk på 1,75 liters kartonger. Lurer på om de er billigere enn 1 liters kartongene. Må jeg regne ut på senere. Planen i dag var egentlig å rydde her, men da jeg skulle begynne oppdaget jeg plustelig Skal vi danse? som jeg hadde glemt, så da ble det ingen rydding da, så da må det bli i morgen i stedet (teoretisk er det i dag).

Det er også bare et par dager igjen til bestemor kommer. En fridag og tre arbeidsdager, og det kommer til å gå så fort. Dagene bare flyr forbi. Sukk. Mandag har jeg dagvakt og mandager er alltid travle dager. Eller kanskje ikke travle, men det skjer så mye at den pleier å fly forbi. Så har jeg sein tirsdag og tidlig onsdag, og det går fort. Fra jeg går på jobb tirsdag til jeg kommer hjem onsdag bare jobber, sover og spiser jeg. Så det kan en leve med. Nuh tror jeg at jeg skal gå på badet og deretter finne sengen hvis det skal være noen håp om en okey morgendag. God natt!

Remember you love me!

onsdag 21. september 2011

Jeg er et slagent kvinnfolk i dag. Sukk. Det er hardt å jobbe seint og tidlig etter hverandre. Noen dager går det super bra, andre dager ikke, i dag er tydeligvis en av de dagene. Det var egentlig helt greit til jeg plutselig hadde en skikkelig tv-kveld foran meg, fordi i går funket ikke nettet her, fordi en sikring hadde røket og det sa huseieren ikke i fra om, så da han endelig svarte på henvendelsen min, var jo nesten hele gårsdagn før jobb gått, og da jeg fikk skiftet sikring var det fortsatt ikke noe nett. Shitnett altså. Så da sendte jeg han enda en sms der jeg sa det fortsatt ikke var noe liv, men i dag da jeg kom hjem, var det liv, ikke i massevis, men det duger frem til jeg er out of here. Det er soon not my problem. Derfor bryr jeg meg bare ikke. Selvom jeg blir meget irritert av et nett som henger seg opp, plutselig detter ut og bruker en evighet på å åpne en side. Og dette betaler jeg for. Bah! Men som sagt, soon to be not my problem.

Så i dag har jeg egentlig ikke gjort så mye, jeg har tatt igjen tre dager med Home, har fortsatt noen dager med Cæsar igjen, men de får jeg ta i morgen, i tillegg har jeg sett masse annet snaks. Jeg som egentlig burde fortsatt med disse bildene, men det er bare å lime de inn, så sånn sett er alt planlagt, det er bare den kjedeligste jobben igjen, å feste festemerker på alle bildene.

Heldigvis for meg så har jeg mye kjekt å se fremover til. Det er liksom noe med det når du er skikkelig lei, sliten og lei. Og akkurat nå ser jeg frem til helg. Jeg vet det er to arbeidsdager igjen, men jeg jobber seint - tidlig, da flyr egentlig bare dagene av sted. Når du først går på jobb torsdag, er du plutselig hjemme igjen fredag. Det er nais. Så jeg gleder meg til helg, så kommer bestemor på besøk, så får jeg leiligheten. AH! Det minnet meg akkurat på at jeg må sjekke nettbanken min, for da jeg var på jobb i dag, hadde det plutselig ringt et nummer til meg to ganger, jeg er skikkelig ikke til stede på mobilen når jeg jobber for det er fyfy (i tillegg syns jeg det er skikkelig uhygenisk og ha den i lommen selvom den egentlig ikke er kontakt med noe ekkelt). Jeg sjekket uansett nummeret på telefonkatalogen for en blir jo litt nysgjerrig. Også var det en dame fra Arna som hadde jeg ringt, men jeg kjente ikke navnet Og da ble jeg ennå litt mer nysgjerrig, og forstyrret. Fir jeg tenkte: det kunne vært noen som hadde ringt feil, men hva er oddsen for at den personen som skulle ringt feil bor i Arna, som bare er rett borti her. Jeg liker egentlig ikke å ringe opp igjen til nummer jeg ikke kjenner, og vanligvis så tenker jeg at de ringer opp igjen hvis det var viktig, men akkurat denne gangen måtte jeg bøye meg for nysgjerrigheten, samvittigheten og det faktum at nummeret allerede hadde ringt to ganger.

Så jeg ringte da, og en dame svarte (takk for det), så jeg fortalte hvem jeg var (kun fornavn, for jeg tenkte hun kanskje visste hun hadde ringt meg) og sa hun hadde ringt meg. Så sier hun: jeg har ringt ganske mange kunder i dag. Og jeg bare (inni hodet mitt): hva er det jeg har rota meg borti nå (jeg fikk et sekunds panikk)?? Så spurte hun om etternavnet mitt og jeg sa Økland. Da gikk det opp et lys for henne. Hun ringte fra banken på vegne av min kundebehandler som har fri i dag, for depot hadde visstnok ringt og sagt at det ikke var dekning på kontoen min for pengene stod jo på sparekontoen. Og de skulle visst ha de pengene i dag, så hun hadde flyttet dem over hun. Og jeg bare: men jeg får jo ikke leiligheten før den 30., syns det var litt tidlig at de skal ta pengene nå. Også sa jeg at jeg var fullstendig klar over det, at jeg måtte føre over penger, men at jeg ikke trodde det hastet før neste uke. Hun var egentlig enig med meg i det, men siden hun ikke hadde vært inne på saken min så kunne hun ikke svare noe godt for seg, og det er i og for seg helt greit. Så hun sa jeg får ringe kundebehandleren min i morgen da hun er tilbake. Så jeg får gjøre det. Bare høre hvem som har misforstått her liksom. For jeg mener ganske spesifikt at hun sa at pengene måtte stå på den kontoen (også pekte hun på kontonummeret) den 30. Og da sa jeg at det måtte jeg skrive som en huskelapp på mobilen, men da sa hun: det står her alt sammen (også pekte hun i papirene mine). Men jeg har ikke sett det. Og jeg lagret den huskelappen. Kanskje noen har lurt meg?? Kanskje best jeg sjekker kontoen min med en gang, OMG, jeg er blitt fattig hvis det stemmer! Shit man!

Helt til slutt en sang jeg har fått skikkelig sansen for etter at de sang den på Allsang på Grensen. Blue - I Can!

Remember you love me!

søndag 18. september 2011

Nå har jeg akkurat sett gårsdagens Skal vi danse? da jeg glemte det i går. Rakk akkurat og se at Rachel røk ut. Og siden det er så mange som skryter av Atle sin paso på face, så måtte jeg jo se den selv. Og han var råbra. Han og Anders Jacobsen sin Quick Step. Den og var sykt bra. De seiler i hvertfall opp som mine to favoritter.

Jeg anbefaler også til de som ikke så Sara og Selma og de det programmet. Det var helt sykt morsomt, og jeg lo flere ganger. Helt ekstremt kult. Mange bra latterkuler der altså.

Nå har jeg endelig hatt en etterlengtet fridag og jeg er godt i gang med min andre. Og jeg syns jeg har fått gjort litt denne helgen så langt. I går var jeg en tur på senteret og gjorde unna de siste huskelappene mine, koste meg på sofaen med filmen Glory Road, som jeg også anbefaler, så begynte jeg på dette budsjettet min, som jeg føler jeg aldri blir ferdig med. Før jeg gikk og la meg, satte jeg en skål med salmiakk inn i ovnen, og i dag har jeg vasket ut av den, så nå er den skikkelig rein og fin. Så nå skal jeg ikke bruke den halvdaue ovnen mer. Jeg har også i dag fått fullført budsjettet mitt. Herlighet, har sikkert sånn ca 20 kladdeark liggende spredt utover stuebordet nå. Men endelig er jeg i boks, så nå skal de alle, nesten, kastes. Deilig.

Ellers har vi begynt på nytt gå-prosjekt. Denne gangen skal vi bestige Mount Everest, vi skal gå fra Pokhara og til toppen. Strekningen fra Pokhara til Mount Everest er beregnet til å være 504 km., så her er det bare å gå. Det slo meg nå at jeg har glemt skrittelleren min i dag, heldigvis har jeg ikke gått glipp av så altfor mange skritt.

Her er da altså løypa, og som dere ser så har ikke jeg startet ennå, men det er bare her inne, for jeg er allerede godt i gang. Så nå venter 60 dager til med dette prosjektet. Jeg som egentlig hadde bestemt meg for å ikke være med. Jeg kaller det gruppepress. Heldigvis begynner vi i september, da jeg fortsatt får "vanlig" lønn. Altså før jeg begynner å betale på lånet mitt. Så det blir den siste utskeielsen, hvis vi ser bort i fra ferien. Sukk. Men tror jeg skal gå og rocke dagens kvote jeg, så vokser dissa skrittene mine ennå litt til. Så kanskje jeg skal gjøre litt husarbeid, det og gir skritt vettu. Så kanskje jeg kan gjøre noe kjekt etterpå, som å lime inn korpsturbilder i album. Hurray. Men jobben må gjøres. Jaja, vi blogges.

Remember you love me!

fredag 16. september 2011

Midnight in Paris

Nå har jeg endelig nesten fått unna alle huskelappene på mobilen. Tok meg bare noen uker. Jeje. Den siste skal jeg få unna i morgen. Egentlig er det to da..

Uken som har gått har vært en innholdsrik og lang uke, så nå sitter jeg her og har et stort ønske om å krype til sengs. Kl. halv ni, ja, jeg veit det.

Jeg startet uken med å gå av arbiedshelg. Det var en lang helg og jeg var ganske sliten. Mandagen hadde jeg heldigvis fri. Jeg var og stemte, innom jobben en tur, koste meg på sofaen med film, ryddet litt, og dro til Kristine kl. 2045 for å feire siste rest av bursdagen hennes sammen med henne. Det blei seint.

Tirsdag var det seinvakt, heldigvis, jeg og Kristine koste oss sammen på jobb. Da jeg kom hjem begynte jeg å styre med dissa låna mine, slik at det ble litt seint denne dagen også.

Onsdag var det dagvakt, seinere på dagen hadde jeg noe jeg måtte ordne, før jeg møtte Kristine, vi lagde middag og koste oss med film. Det ble ikke så seint hos Kristine, men da jeg kom hjem ble det litt susing, også så jeg The lying game.

Torsdag var det igjen dagvakt, jeg var noe sliten etter en litt sein uke. Men så møtte jeg Linn Siri i byen for vi skulle på kino, derav overskriften. Vi så Midnight in Paris, en film som jeg syns var ekstremt spesiell. Det var ikke det jeg hadde forventet i det hele tatt etter å ha lest omtalen. Så litt skuffet var jeg. Anbefales egentlig ikke. Deretter møtte vi to kompiser av henne til biljardspill. Jada, jeg som er så flink. Noen fine skudd (?) fikk jeg da inn, ikke rent lite stolt av meg selv heller da. Hehe. Så det ble ennå en sein kveld. Er det rart jeg er sliten.. ?? Sukk.

Jeg har også søkt meg ny jobb.... Og til dere som akkurat fikk hjertet i halsen, det er bare en liten ekstrajobb. Kjekt med litt ekstra penger nå når jeg har kjøpt leilighet.

Tror jeg skal kaste inn håndkleet og krype til sengs med et blad. Det er alltid kjekt. Jeg vet det er lamet, men.... God natt.

Remember you love me!

mandag 12. september 2011

Eight Below

Nå har jeg akkurat sett filmen Eight Below, en fantastisk film om vennskap, troskap og kjærlighet til hverandre. Filmen er en sann historie og handler om 8 hunder som blir etterlatt (derav tittelen) på en base camp på Antarktis, ufrivillig av han som eier dem. Det er en storm på vei inn, og de må evakuere base camp, dessverre klarer ikke flyet alle 6 menneskene og 8 hunder. Derfor blir hundene forlatt, i noe som egentlig bare skulle være et par timer. Men da de kommer inn får de ikke lov til å reise ut igjen, pga stormen. Dermed blir hundene etterlatt til seg selv. Dette skjer i februar. Etterhvert sliter hundene seg løs, bortsett fra den eldste av dem som etterhvert dør på base camp. Hundene klarer seg selv ute på Antarktis alene i 175 dager (ca), da endelig eieren og vennene klarer å vende tilbake i august etter å ha funnet penger til å finansiere det. Da er seks av åtte hunder fortsatt i livet. Den siste døde etter at han falt ned en skrent og skadet seg, og derfor ikke klarte å fortsett. Fantastisk film.

Jeg kom over traileren på filmen, og tenkte at siden det er en Disney-film så er den jo ment for barn, og derav ingen dumme overraskelser. Men det snudde jo veldig fort til en ekstremt trist film, og for meg som griner av alt trist på film, brukte 20 min ekstra på å se filmen, da jeg løp i shuttletrafikk til og fra tørkepapiret (noen spør seg sikkert nå hvorfor jeg ikke bare tok hele rullen med inn, men sannheten er at jeg trengte de sekundene borte fra filmen). Sukk, det er helt forferdelig å være sånn over triste filmer. Nå er jo dette en sann historie, og det er jo litt trist med de hundene som ikke klarer seg, men det burde vært grenser. Jeg kunne kvalt meg selv hvis ikke jeg husket på og puste mellom alle toktene mine. Herlighet. Jeg har sikkert snytt meg sår under nesa. Jeses! Men absolutt en vakker film med Paul Walker i hovedrollen.

Over til en annen sak, i dag er det i Norge valg for kommune-og fylkesstyrene. Jeg har gjort min borgeplikt, har du?? Det er fortsatt 1 time og et kvarter igjen.

Nå skal jeg gå og rydde litt (først vaske ansiktet tror jeg), deretter skal jeg en tur til Kristine som har bursdag i dag.

GRATULERER MASSE MED DAGEN SNUPPIS!

Remember you love me!

lørdag 19. november 2011

Utavdegsjælopplevelse

En date med meg selv

lørdag 12. november 2011

I am the champi... I hvertfall nesten..

Heia Atle!!!

torsdag 10. november 2011

I'm back, I'm single, I'm ready to mingle!

Siste rest, før vi går tilbake til direkte..

tirsdag 8. november 2011

Vi ventet, men i dag er det over

lørdag 5. november 2011

Mens vi venter...

fredag 21. oktober 2011

Jeg er fortsatt i live!

torsdag 6. oktober 2011

Jeg er faktisk i live

søndag 25. september 2011

Det er alltid en utfordring

onsdag 21. september 2011

søndag 18. september 2011

fredag 16. september 2011

Midnight in Paris

mandag 12. september 2011

Eight Below

Om meg

Bloggarkiv

Blogger jeg leser

Diverse linker

Følgere