Den siste tiden sett gjennom Iphonen!

Vi var nede i Bisken da mamma og pappa var her sist, måtte jo vise frem barndomshjemmet til pappan min. *savn*

Flott vær fra 4. etasje på BRKS

17. mai-frisyren.

Mine barndomsminner skal snart bli hus. Lekestua "mi" til venstre. Den er snart sagablott for bestemor har gitt den vekk til en av byggerne som har en barnebarn som trenger kaninhus. Kjekt å vite at enda flere barndomsminner ikke blir pinneved.

Klar for råning!

Noen parkerer hvor de vil, selvom det er innkjøring/parkering forbudt på Bryggen!

Sitter og venter på at noen kan låse meg inn på "kontoret". Måtte vente en hel halvtime før sjefen over alle sjefer kom.

Facebook driver å spammer ned siden min med ting jeg absolutt IKKE trenger!

Har fylt olje på bilen. Tydeligvis trenger motoren til Petunia en vask. Kanskje et oljeskift også...

Så sant så sant!

Et utvalg av alle bildene av meg selv på mobilen. Gees, må tydelig skjerpe meg.

Neglene har fått sommerpynten på. Kan dere se at jeg virkelig har gjort en elendig jobb??

Har vært ute i solen og fått skille^^. Morsomt at du kan se at jeg har hatt på en BH med delte stropper.

Monday morning blues, og alt det andre ved siden av 17. mai

Forhåndspostet!

Da er jeg vel tilbake i Bergen etter en herlig helg hjemme på Eidsvoll. Vi er allerede kommet til onsdag, og denne uka har bare fløyet forbi hittil. Jeg reiste hjem torsdag etter jobb. Hadde egentlig bare tida av veien siden jeg denne gangen hadde bestilt et tidligere fly hjem. Stort sett reiser jeg hjem med 1820 flyet, men jeg er alltid på Flesland tidsnok til at jeg rekker 1740-flyet, så denne gangen skule jeg fly hjem med det. Og det gikk jo egentlig ganske bra, men jeg kjenner at jeg blir svett når bussen bruker lenger tid enn den egentlig skal. Alt er liksom planlagt, men det er vanskelig  å spå køer, så derfor er det jo litt en sjanse også.

Men jeg rakk det i bøtter og spann. Slapp heldigvis å vente så lenge på Flesland og. Jeg kom meg helskinnet frem, fikk sjekket inn, kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen (jeg peip ikke, men de måtte sjekke bagasjen da den ga utslag på ett eller annet som jeg ikke vet), også rakk jeg å tisse. Haha, veldig viktig. Så var det egentlig boarding. Og dermed så fløy vi avgårde østover. Mamma og pappa kom og hentet meg på Gardermoen og resten av kvelden ble tilbragt foran tv'n.

Fredag ble og en daffedag. Mamma ble jo operert på torsdagen så hun var hjemme, i tillegg så hadde pappa fri, så han var hjemme han og. Vi spilte litt kort, jeg bare digger å spille kort. Vi er en skikkelig kortspillendefamilie. Det er godt jeg er vandt med å ikke vinne hele tiden.

Her fra forrige gang vi spilte. Snakk om close race. Her har vi spilt Hodelykt, vet ikke helt om dere kjenner til det spillet av navn (folk kaller jo spill så mye forskjellig), men man får hvertfall utdelt kort, man starter på 10, så går det ned til ett og så opp igjen til 10. Så skal man for hver gang, før man begynner spillet, melde hvor mange stikk en tror en tar i denne omgangen. Så får man poeng om man klarer det, og ingenting hvis man ryker. Hjemme nå i helgen spilte vi litt på søndag, jeg stod stille de siste sju rundene. Snakk om å ryke noe inni granskauen..

Mot kvelden tok jeg en tur ut på "shopping" for å få dagen til å gå. Jeg handlet ingenting da det var mest for fornøyelsens skyld. Må si dette nye prosjektet mitt med "kun" 1000 kr. i mnd til "drit" går ganske så bra hittil.

Lørdag var det jo 17. mai, men det har jeg skrevet om i forrige innlegg som dere finner HER til de av dere som kanskje ikke har lest det.

Søndag var det bare mamma og meg hjemme da pappa var på jobb. Vi startet dagen tregt, vi var nok begge litt sliten etter dagen før. Så det blei sein frokost. Deretter kom bestemor ned en tur, så kom bestefar og OAE, og det var vi fire som spilte da jeg stod stille de siste sju rundene. Favorittspillet mitt (når jeg spiller med bestemor og bestefar) er Amerikaner, så vi spiller litt av både Hodelykt og Amerikaner.

Ellers på søndagen hadde vi et helt fantastisk vær. Det var enda varmere og enda mer sol enn det var på 17. mai, så jeg var veldig glad for at jeg slapp å gå i bunad denne dagen.

Det ble noen turer ute i sola for å inspisere nærområdet. Det skjer jo så mye der fra gang til gang jeg er hjemme, så klarer jo nesten ikke følge med lenger.

Jeg fant også ut at bussen hjemme går akkurat like ofte og mye som den går her. Jeg føler liksom at bussen her kunne gått så mye oftere, for føler at det blir for sjeldent, men da jeg så det var likedan hjemme (som det egentlig har vært alltid) så er det jo ikke ille i det hele tatt, For jeg pleide jo å synes at den gikk ofte. Haha, som ting forandrer seg.

Ser dere den svake anelsen av fregner under hvert øye?? Når jeg er mye ute i solen får jeg fregner.. Syns nesten det er litt søtt..

Det ble også rånetur på meg. Altfor kort spør du meg, så jeg har sagt at vi må gjenta det neste gang!!!

Så var det hjemreise for min del. Som oftest så syns jeg det er greit å reise hjem. Denne gangen var det ikke like kjekt. Det kom nok veldig mye av det flotte været som var og alt det kjekke jeg følte jeg ikke fikk gjort. Jeg ville jo råne mye mer.. Men jeg får krysse fingrene for at ferien min blir like fin og at jeg får gjort alt det kjekke da.

Vel fremme i Bergen hadde jeg litt tid på meg før bussen gikk hjem. Den går nemlig bare en gang i timen, så det gjelder å treffe. Så da ble det pølsespising (igjen) i byen mens jeg koste meg i sola og så på alle menneskene på Bryggen.

Det er flott i sentrum når det er fint vær.

Mandag var det skikkelig hardt å komme i gang. Jeg har ikke sovet veldig mye når jeg har vært hjemme, og jeg merket dette godt da jeg våknet så altfor tidlig mandag. Jeg skylder fortsatt på disse over meg, for jeg mener at det er helt umenneskelig å bråke slik kl. 08 om morningen. Mamma derimot er en skikkelig gledesdreper for hun mener det er helt naturlig. Vel... Det mener absolutt ikke jeg. Men jeg stod da opp, så altfor tidlig. Jeg hadde nemlig planlagt trening. Men det var grådig hardt å komme i gang igjen. Jeg gjorde jo unna forrige ukes trening tidlig i uka siden jeg skulle hjem, og det merket jeg. Beina hang liksom ikke helt med.

Jeg kom meg da gjennom både rocking, trening og dusjing før jeg kapitulerte i stua. Etter at jeg hadde spist før jeg skulle dra på jobb, måtte jeg lukke øya i 7 minutter for jeg holdt på å sovne der jeg satt. Et tydelig tegn på for lite søvn de siste dagene. Og hele dagen på jobb gikk jeg bare rundt og ventet på at jeg kunne legge meg. Og det var helt himmelsk når det tilslutt skjedde.

Tirsdag hadde vi strålende sol her i Bergen.

Det var bare helt fantastisk. Så jeg dro en kjapp tur til byen for å se på bunadssko. Men jeg trenger nok litt mer tid på meg, både til å kjenne på tåspissen og bucklesene. Er tydeligvis ikke bare bare. Da jeg hadde kikket kjapt gjennom noen butikker kjøpte jeg meg en softis som jeg koste meg med i sola. Det var skikkelig nais å sitte der med is i sola og bare ikke tenke på noe. Formidabelt. Hver dag skulle være så bekymringsløs.

I dag onsdag våknet vi til yr. Det var meldt et voldsomt regnvær, med torden. Så vidt jeg har fått med meg har det hverken vært voldsomt regnvær eller torden. Kanskje det er litt forsinket. Ser det er meldt en del regn i morgen så kanskje det kommer da.

I morgen er det torsdag alt (det er torsdag når dere leser dette) og jeg har søndagsfri før helg. Vet ikke helt hva slags planer jeg har, men siden det er meldt regn er det jo et ypperlig vær til innearbeid. Jeg skal hvertfall trene. Jeg hadde egentlig tenkt til å bruk dagen i dag til å få gjort litt her, men plutselig forsvant mye av den tiden med til bloggen. Det tar visst litt lenger tid enn planlagt. Klokka er snart 21, og jeg må få unna dagens runde med rockeringen. Kan ikke late ut nå. Den eneste dagen den siste mnd jeg ikke har rocket er 17. mai. Haha, jeg sprakk fullstendig denne helgen når det gjelder alt, så det er på tide å hente meg inn igjen skikkelig.

Vel, vi snakkes vel om ikke så altfor lenge.

Remember you love me!

Butterfly kisses

Har dere sett denne fantastiske videoen?? Den er bare så utrolig flott og rørende. Da jeg så den var delt på facebook og det stod at man burde ha lommetørkle tilgjengelig, fnøys jeg litt av det, men herlighet så sant det var. Tårene mine rant. Så vakkert er dette her. Jeg anbefaler alle å ta en titt om dere ikke har sett den. Du snakker om familiekjærlighet. For å si det sånn, hvis jeg noen gang gifter meg skal jeg har far/datter dans til denne sangen!

Legger ved originalen som er minst like vakker...

17. mai 2014

17. mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld!

Da er årets 200-års jubileum vel overstått, og for en dag det var! Værgudene var med oss og ga oss fantastisk sol, med akkurat passe temperaturer til å gå i bunad. Min dag startet kl. 0650! Jeg hadde jo store planer om å rekke flaggheisingen på barneskolen kl. 08, men det gjorde jeg ikke. Det blei litt for mye mobiloppdatering i senga før jeg stod opp, og litt for trege bevegelser etter at jeg stod opp. Jeg hadde bare igjen å ta på meg bunaden, men det er jo ikke gjort i en håndsvending akkurat. Så det ble til at jeg stod i sola på terrassen og hørte dem spille. Sånn sett veldig kjekt å bo nærme skolen. Men de låt veldig bra, så det skal Dal ha.

Snart klar for barnetog.

Kl. 09 kjørte bestefar mamma og meg avgårde til Mostue for barnetoget. Hverken jeg eller mamma hadde tenkt oss til parken, men måtte jo se barnetoget. Lille A skulle gå med barnehagen for første gang. Jeg hadde jo sett for meg et eviglangt barnetog, men syns ikke det var så langt i det hele tatt. Kommer kanskje av at det er så kjekt og koselig, at man ikke tenker over tiden for flyr forbi. Det var også veldig mange korps med i år (blir jo gjerne sånn når det er flere skoler med også), og jeg kjenner at det stikker litt i hjertet, for jeg vil så gjerne være med jeg også. Merkelig det der. Alle skolene kom først, så kom alle barnehagene til slutt. Det endte med at jeg gikk hele Verkensletta med A og I, og inn i parken en tur likevel. Det ble ikke lenge jeg var der, for nesten med en gang vi var kommet inn, gjorde vi retrett. Heldigvis slapp vi å gå hele sletta tilbake da mamma og bestefar plukket oss opp ved gamle Steinerskolen.

Straks Dal skole, som er min gamle barneskole.

Så bar det hjem en tur for å gjøre klar til lunsj. Klassisk på 17. mai så ble det pølser. Vi har snakket litt om det her på jobb om hva vi spiser på 17. mai. Har vi noen spesialiteter som bare hører med. Mange spiser jo rømmegrøt og spekemat. For min del syns jeg det er litt vanskelig å si at jeg spiser sånn og sånn, for mine 17. mai de siste 14 årene har ikke vært helt vanlige. Men for meg så er nok pølser det nærmeste jeg kommer det jeg MÅ spise på 17. mai, så mamma hadde disket opp med pølser i alle former og slag (tydeligvis flere enn meg som liker pølser 17. mai). Så kom bestemor og bestefar, OAE, TT og M. Så ble det pølsefest etterfulgt av kaker i rødt, hvitt og blått.

Plutselig dukket disse "Eidsvollmennene" opp.

Kl. 1930 var det klart for Grunnlovsjubileumsending fra Eidsvollsbygningen. Siden M går i 6. klasse skulle han opptre. Alle 6. klassingene i hele Eidsvoll fikk tilbudet om de ville være med. Siden de skulle synge måtte de være på plass kl. 18, vi kjørte derfor hjemmefra litt før 1730, klar for stor livesending fra Eidsvollsbygningen. Først ble det litt lokalt, med sang og tale fra russepresidenten, så ventet vi bare på at de kongelige skulle komme. Vi hadde fått beskjed om at vi måtte være på plass i parken kl. 1830, for kl. 19 skulle de kongelige komme. Før de kongelig kom fikk vi litt instrukser om hva vi skulle gjøre når. Sånn som at vi skulle klappe etter vært musikalske nummer på scena, etter hvert tv-innslag og etter hver tale/samtale på plattformen. Så skulle vi hoppe litt mot slutten av "Til Dovre faller" som kanskje var det innslaget som skapte mest liv. 

Stemningsbilde fra parken (lånt fra facebooksiden til Silje Flesvik).

De ankom med brask og bram, de åtte kongelige. Til tross for at de faktisk kom med toget til Verket. Noe jeg i og for seg syns er ganske så realt gjort av dem. Den danske dronningen og hennes prins landet tidligere på dagen og til de av dere som stakk hodene innom NRK innimellom mens barnetoget i Oslo gikk (det varte jo i noe sånt som 2 og en halv time) så kunne dere også se henne der. Svenskene derimot gikk på toget på Gardermoen.

Et annet stemningsbilde fra parken (lånt fra facebooksiden til Eidsvoll 1814).

Kl. 1930 startet sendingen og vi lokale Eidsvollingene var klar for fest med kongen. Halvannen time med fest og moro. Det var mye folk og når du først var inne, ja, da var det bare å være inne. Det var mye folk, men absolutt ikke trangt. Jeg så jo for meg litt konserttendenser der folk står å presser bakfra, men det var ikke nærheten av et problem. Det var så mye rom at hun som var ansvarlig for tv-sendingen måtte be folk trekke fremover mot scena. Til de av dere som ikke har fått det med seg, så var jeg og mamma flere ganger i tv-bildet.

Her kan du se oss. Mamma er veldig opptatt med å ta bilder. Til de av dere som kanskje ikke har sett sendingen, eller vil se den igjen, så finner dere den HER.

Som en av de jeg har som venn på facebook skrev der etterpå: Jeg pleier ikke å spamme ned facebook med statuser, men skal gjøre et unntak for den fantastiske helgen i hjembygda. Eidsvoll leverte til tusen! (CM)

Bestefar og meg etter hjemkomst fra barnetoget.

Jeg syns det er lov til å være litt stolt av bygda vår etter en slik fantastisk dag. Ordfører Einar Madsen oppsummerte dagen veldig bra HER syns jeg. Vi var så heldige som fikk sol på en slik dag, og alle de menneskene som var innom, har fått et minne fra livet. Da vi gikk barnetoget tidligere på dagen gikk vi forbi svensker som hadde tatt turen til Grunnlovsbygda og stod og så på mens de holdt opp det svenske flagget. I parken på kvelden stod vi like ved noen tyskere (mest sannsynlig). Jeg tror denne dagen har fått reisende fra fjern og nær til å komme. De regner med at det har vært ca. 20 000 i parken denne dagen. I følge Wikipedia så har Eidsvoll en befolkning på 22 689 mennesker. Dvs at nesten hele Eidsvoll kommune deltok i feiringen i parken. Det er jo fantastisk!

En snap av meg i finstasen.

Da sendingen var ferdig kl. 21, var det på tide å dra hjem. Det hadde begynt å mørke og jeg syns det var litt småkaldt på ermene der jeg kun hadde bunadssjorte. Vel hjemme ble det (igjen) ei pølse til kveldsmat (rester) mens mamma og jeg skummet gjennom tv-sendingen. Så ble det senga etter en lang dag på farten med strålende vær, minner og en storslagen feiring. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er første gangen er så sliten etter 17. mai. Jeg har jo kjent det på kroppen alle de gangene jeg har "jobbet", men nå var jeg sliten på en helt annen måte. Men kjekt å oppleve 17. mai fra den andre siden. Det har jeg jo ikke opplevd på enn så lenge..

Veldig deilig å få av seg bunaden, og ikke minst skoene.

Her kommer DREV skolekorps. Alle de som er kledd i blått hører egentlig til Dal.

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg er litt skuffet over at Dal skolekorps (som har slått seg sammen med Råholt og Eidsvoll Verk (DREV)) ikke lenger har drilljenter. Jeg har alltid syns at det er så fint med drilljentene som kommer først i rødt og hvitt også kommer korpset i blått. Men jeg tror dessverre at dette har falt litt sammen etter at jeg sluttet. Kanskje jeg må flytte hjem og ta det opp igjen. Veldig trist er det hvertfall.

Uansett, det var en super dag!

Jeg har også faktisk lært tre ganske så relevante og viktige ting denne 17. mai.

- Jeg får vondt i beina av å gå i bunadsskoene mine, nå er det på tide å investere i ordentlige skinnbunadssko!
- Jeg skal for evig og alltid investere penger i at andre stryker bunadsskjorta mi. For jeg mener, for et prosjekt! Nå var den strøket da jeg kom hjem, men jeg måtte stiffe den litt (spraye på stiff og stryke slik at halsen og slike ting blir litt mer stive), og jeg mener *klikk* For hver gang jeg strøk en del, lagde jeg strykekanter på en annen. Meningen er jo at det IKKE skal være slike kanter.
- Man må huske å pusse alt sølvet sitt. Gjerne la noen andre gjøre den jobben også lik jeg har tenkt. Jeg gikk nemlig over selve søljene, men glemte helt både veska og hektene på bunaden. Haha, neste gang skal jeg levere det til pussing.

Remember you love me!

Butterflies

P.s. Jeg driver og jobber med 17. mai-innlegg til dere. Håper det kommer fort fort!

Gratulerer med dagen Norge!!!

Forhåndspostet

I dag er det 200 år siden Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll. I dag skal vi feire med stil og ta i mot Hans Majestet Kongen og vise frem vår flotte bygd. 17. mai er dagen vi kler oss i vårt fineste tøy og pynter oss til ære for landet vårt. Landet vårt som vi er så glad i og stolt av å være en del av. I dag er dagen vi svinger våre flagg så høyt mens vi roper HURRA. I dag er dagen hvor korpsmusikk lyder vakkert i våre ører og barna får spise så mange is de bare vil. I dag er dagen vi feirer landet vårt og det vi har oppnådd på 200 år. I dag er vi stolte av landet vårt.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN NORGE!

Gratulerer så mye med dagen alle sammen!

Klar for 17. mai

Forhåndspostet

Noen dager har en tendens til å snike innpå en. Det virker opprinnelig som om dagen er langt langt unna, men plutselig banker den på føra og står for tur. Det er litt som med julaften, du føler at du har kjempegod tid til å kjøpe julegaver, pakke dem inn og finne finklær til kvelden, men plutselig, før du aner, så er den forbi. Litt sånn har jeg det nå ang. 17. mai. Det som føltes som en evighet for litt siden, nå er dagen her på lørdag. I morgen torsdag skal jeg reise hjem. Det føles enda mer uvirkelig. Endelig er dagen her som jeg har ventet ett helt år på. Haha, høres ut som om jeg ikke gjør noe annet, men siden 17. mai i fjor da jeg jobbet, og fikk regnet meg frem til at jeg har fri 17. mai i år, har jeg vært klar for storfeiring.

Det kommer til å bli mye mennesker i parken i år. Til vanlig 17. mai pleier det kun å være tre skoler i barnetoget, i år skal alle skolene i hele Eidsvoll gå. Det er 11 skoler, litt usikker på hvor mange fra ungdomsskolene som faktisk vil gå i tog, men det blir sikkert noen (kanskje det til og med er "obligatorisk"). Det blir min første 17. mai (siden 6.klasse på barneskolen) på sidelinjen når barnetoget i Eidsvoll går sin gang på lørdag. Og jeg må innrømme at det er litt vemodig. I tre år har jeg feiret 17. mai i Bergen, og i 10 år før det, gikk jeg alltid sammen med korpset. Det kommer til å bli en ny 17. mai-epoke. Jeg ser også at korpsene til Dal, Råholt og Eidsvoll Verk har slått seg sammen til et storkorps. Tidene er ikke lenger hva de en gang var.

Jeg ser også i 17. mai-programmet at Dal skolekorps sitt vennskapskorps Ruds Vedby Garden fra Danmark kommer på besøk til jubileumet.

Dal skolekorps og Ruds Vedby Garden fra 2008 da vi besøkte dem i Danmark.

Det er jo litt kjekt. Mer musikk 17. mai, desto bedre. I går da jeg kjørte hjem fra jobb hadde de en spørreundersøkelse på P4 (de mente at de måtte snakke så mye negativt de bare kunne om 17. mai før dagen), og den gikk ut på "Hvem syns du er værst, russen eller korpsene??". Det gleder meg å se at russen tapte, endog bare med to %.

Men jeg syns liksom at korpsmusikk hører til 17. mai, og det har vært en av tingene jeg savner mest med 17. mai i Bergen. Jeg venter liksom bare på at de skal spille opp til marsj.

Jeg er litt usikker på hvordan min 17. mai bli seendes ut i år. Mamma skal reopereres i morgen torsdag (det ble nylig bestemt), så jeg er litt usikker på hvor aktiv hun er på lørdag. Håper hun er oppgående nok til å bli med en liten tur og se på barnetoget.

Ellers har jeg store planer om å stå opp, være påkledd, spist litt og møtt opp til flaggheising kl. 0800! Jeg som har vært vandt til oppmøte kl. 0715 ferdig påkledd i uniform, burde klare det. Dessuten så er det ikke veldig langt å gå hjemmefra. Skolen ligger nesten vegg i vegg. Men vi får se, det er jo grådig tidlig å starte dagen, men det er jo tross alt 17. mai. Dessuten er jeg litt spent på å se hva som er igjen av korpset mitt. Ja, for det vil alltid være litt mitt. Spesielt drilljentene er jeg spent på. Kl. 10 er det barnetog. Det må jeg absolutt få med meg. Tenker at han bestefar får kjøre meg opp, for parkering kommer jo til å bli et eneste stort problem. De som kommer fra nedre del har blitt bedt om å ta toget til Mostue. Da kan man jo bare tenke seg. Vet ikke helt om jeg går hele veien til parken på dagtid, for på kvelden er det jo kjempearrangement i parken. Pappa jobber hele helgen, men kanskje han kan bli med opp i parken litt seinere. KL. 1630 er det bunadstog. Det går tidligere i år enn til vanlig, for ellers pleier det å ankomme parken 1814 (jeg vet, det er litt klisje). Så vi får se. Stort sett har Dal skolekorps pleid å spille i bunadstoget. I 2008 (mener jeg det var) snødde det, og da bestemte styret at vi ikke skulle gå bunadstog. Da endte det med at jeg kledde meg i bunad og gikk toget som en i bunad i stedet. Det lysnet heldigvis mot kvelden, så det var ikke like ille.

Det ser heldigvis ut i år, til at vi skal få et ganske så bra vær. For min del som skal ha bunad på meg så trenger det ikke være altfor varmt. Det er ikke noe kjekt å "svette gjennom" bunaden. Så vi får krysse alle lemmer og ledd vi har på at værprognosene holder seg og gir oss strålende 17. mai-vær.

Bunaden min sendte jeg hjem med pappa i januar, og henger klar og venter på meg. Bare bunadsskjorta som må strykes (men det er en mannejobb:P).

HA EN FLOTT 17. MAI-FEIRING I MORGEN!

Remember you love me!

P.s. Huff, dette ble et ganske rotete innlegg, men jeg får håpe det ikke gjør noe.

Russebukser

Når dere leser dette sitter jeg høyt oppi flyet på vei hjem til 17. mai-feiring med kongen og rånetur. Tenkte jeg skulle gi dere et torsdagsinnlegg dere kan nyte uten at jeg sitter i andre enden (kanskje jeg er så heldig at det er wifi på flyet, jeg husker ikke i farten).

I disse russedager tenkte jeg å vise dere russebuksa mi. Min kjæreste eiendel fra russetida. Tror jeg kunne gått i den buksa enda litt til. Det var så sykt enkelt å hver dag vite hva du skulle ha på deg. Og de tre gangene jeg etter endt russetid har fått lov til å ta den på, har det vært fantastisk. De begynner dog å bli noen år siden... Dette er hvertfall min russebukse.

Forside bein. Her hadde jeg navnet mitt, jeg valgte å ikke ha hele siden det hadde blitt så veldig langt.

Dere ser det kanskje ikke så godt, men jeg har buksa mi full av signaturer fra fotballspillere. Der kan kimte noen mot høyre på buksebeinet..

Her er noen til.

Håndjernene er komt på i ettertid. På en av X-russefestene på Gjøvik.

Her ser dere disse stoffdelene jeg har snakket om tidligere. På gylfengreia og i den ene lomma. Alle på bilen fikk en liten bit av stoffet som i brukte i interiøret i bilen, og sydde dette fast i buksa. På den måten matchen vi bilen litt. Det var min snille bestemor som sydde på mine deler.

LT mangler noen paljetter ser jeg..

Baksiden. Desidert den delen som har fått mest medfart.

Jeg gikk stort sett med buksa mi ned. Hadde den så og si aldri oppe, derfor er denne delen litt mer prioritert :P

Jeg fant ikke mindre enn tre fløyter i samme pose som buksa.. Jeg har tydeligvis hamstret på min vei.

Meg med russelua mi på.

Jeg har kun festet to ting fra knutene i lua mi, og det er fra vi tok MCD-knuta med å gå drive inn og bestille Happy Meal. Da fikk vi det fine "malebrettet" som leke, og den skulle i lua. Den andre er en tampong etter "drikke med to tamponger i munnen"-knuta.

Hvis dere vil se flere bilder, russekortene mine eller noen filmer fra revyen, kan dere gå inn HER. Der har jeg skrevet litt om russetida tidligere. Verdt en titt. En liten tur down memory lane!

Remember you love me!

Snart klar

I dag er det onsdag og jeg har tonnevis med ting jeg må gjøre før jeg legger meg. For i morgen blir det bare hjem og snu etter jobb, før jeg må haste til bussen. Morgendagen vil gå slag i slag. Jeg er ikke på langt nær klar for hjemreise. Jeg har ikke engang begynt pakkingen.

Men jeg har begynt på pakkeliste da, så litt håp er det. Selvom den ikke er på langt nær fullkommen enda. Det er ikke så veldig mye jeg trenger for nesten tre dager hjemme. Nesten hele lørdag skal jeg jo gå i bunaden min. Jeg har ikke prøvd den og ikke har jeg hatt den på meg siden (eh, var konfirmasjonen til M i fjor??) på en stund. men siden jeg enda ikke har behøvd å endre på bunaden min, kryssen jeg fingrene mine for at den passer. Altså, den må bare passe for jeg har ikke andre klær å ha på meg. Så det gjør jo saken egentlig veldig grei. Siden jeg av erfaring vet at jeg alltid pakker mer enn nødvendig, er planen at jeg kun skal pakke i en liten bag. Det er jo som sagt heller ikke mye jeg trenger for en korthelg. Men vi får se, plutselig står jeg der med en fullpakket håndbaggasjekoffert (som jeg egentlig høyst vil slippe). Problemene begynner jo ofte hvis det trengs flere pas sko, eller jeg plutselig bestemmer meg for å ta med pc'n likevel (den skal nemlig få lov til å bli hjemme denne gangen).

Ellers i dag skal jeg ha litt sosialt samvær med K. Viktig å ha det innimellom slik at man "overlever" de mindre kjekke dagene. Forhåpentlig blir det litt junkmat, litt candy og god film. Det viktigste er vel uansett det sosiale, få litt input med jentesnakk om alt og ingenting.

Men før den tid, må jeg gi boligen min oppmerksomhet. Jeg må vel innrømme at det er mye kjekkere å komme hjem igjen til en leilighet som er tilnærmet ryddig og fin. Det er litt #den følelsen å utsette ryddingen til man kommer hjem igjen. Heldigvis er det ikke helt krisetilstander, og jeg fikk tatt litt i går kveld. Jeg er så smått i rute. Jeg får bare finne frem effektiviteten i meg, og legge vekk den andre delen av meg som jeg helst ikke vil se i dag. Jeg har unnagjort all treningen for denne uka, det trengs planlegging når det skjer så mye kjekt. Så det er litt deilig å vite.

Så må jeg rake leggene i dag. Jeg har utsatt det og utsatt det, og det var mye leggene som gjorde at jeg badet i tights på lørdag. Lurer på om barberhøvel er tillatt som håndbaggasje?? Tror kanskje jeg må google det.. På luftfartstilsynet.no står det følgende: Engangsbarberhøvel eller barberhøvel med blader montert i holder/kassett kan tillates. Løse barberblader/barberkniver er ikke tillatt. Så da må jeg jo satse på at det er lov. Jeg får kanskje ta med meg en engangs sånn just in case. Litt kjipt hvis de tar fra meg favoritten min i sikkerhetskontrollen.

Jeg syns nemlig ikke at det er så kjekt å bli stoppet i kontroll. Det hender dog veldig sjelden, for man blir jo ganske flink til å pakke etter en stund. Det er også veldig sjelden jeg piper i kontrollen, det er nesten like kjipt. Men stort sett greit når du vet du ikke har farlige ting på deg eller med deg. Da jeg jobbet i Jetpak hendte det at jeg måtte gjennom til rød sone innimellom, eller det hendte faktisk ganske ofte. Siden jeg gikk med arbeidsbukse, du vet sånne bukser med flertallige lommer, og i de lommene er det masse drit, så pep jeg jo i tide og utide for det var ikke alltid like lett å huske å tømme alle lommene. En gang husker jeg veldig godt. Da skulle jeg gjennom til rød sone og til DHL, og da peip jeg. Heldig for meg så har de sånne finurlige maskiner som kan fortelle dem hvor det er utslag på meg hen. Og da hadde jeg en sprittusj i lomma. Og den typen jeg hadde i lomma, den peip. Hallelujah, jeg gikk aldri gjennom sikkerhetskontrollen med sprittusj i lomma igjen.

Det er nå dukket opp litt nytt på pakkelisten i løpet av den lille tiden.

På jobb i dag gikk plutselig strømmen da vi satt i lunsj. Den var borte i en halvtime eller noe, og sladderen på huset sier at noen hadde vært så uheldig å kutte over en ledning som absolutt ikke skulle vært kuttet over. De driver nemlig med å ordne ting her og der.. Men da strømmen kom tilbake, hadde vi ikke datakontakt. Så hurra hurra, da var min arbeidsdag over liksom (siden jeg har hatt datadag i dag). Så da kastet jeg meg uti narkotikaregnskapet i stedet for. Hadde jeg visst at datan ikke kom til å komme tilbake med det første, tror jeg kanskje jeg bare hadde avspasert noen timer og gått kl. 12. Men, men, sånn er nå livet.

Nå venter jeg på middagen så skal jeg kaste meg utti rydding og pakking her. Kanskje det siste først siden det haster mest. Så blir det K 18-ish.

Remember you love me!

Mannen i mitt liv har bursdag!

Verdens beste pappa har bursdag i dag!!!

HIPP HIPP HURRA HURRA HURRA!!!!

Gratulerer så mye med dagen pappa min!!

Kos deg hjemme selvom du er alene. Så feirer vi til helgen når jeg kommer hjem!

Remember I love you!

Hopp i havet!!!

Tilslutt så måtte jo jeg også bli utfordret. Jeg hadde egentlig godtet meg litt på alenehånd over at jeg ikke var blitt utfordret, men jaggu meg slår ikke slike tanker tilbake på en. Tydeligvis litt dårlig karma. Jeg hadde egentlig på forhånd bestemt meg for at jeg ikke skulle bade om jeg ble utfordret. Retten og sletten fordi jeg var en smule bekymret for å bli syk. Og syk til 17. mai var det siste jeg ville bli.

Først ble jeg utfordret av N. Jeg så vel egentlig den kommer når jeg oppdaget at hun var blitt utfordret og badet. Så ble jeg dagen etter utfordret av K. Da var det liksom ingen vei tilbake. Da begynte jeg mer og mer og lure på om jeg faktisk skulle ta utfordringen og bade. N meldte seg høyst frivillig til å filme. Lurer på om det var en halvt skjult agenda.

Jeg tenkte over natten og fant ut at jeg like godt som alle andre kunne være litt gæærn. Så reiste jeg ut til N på lørdagen og tok med meg både N, mannen hennes og tre barn på badetur. Begge N sine jenter (6 og 9 år) og ei venninne av dem. Jeg utfordret jo som mange av dere sikkert allerede vet, mannen hennes J til å bade, og han tok den på strak av. Det var derfor N selv ikke hadde utfordret han for hun visste at han kom til å gjøre det uten å mokke.

Vel nede i Tømmervågen ble det filming og bading. J var den mest gale av oss og badet ikke bare en gang, men to. Da var jeg rimelig ferdig. Jeg gikk på med godt mot, og hadde bestemt meg for å la hodet få slippe dukkerten under vann. Jeg er i utgangspunktet ikke så begeistret for saltvann og da N kunne fortelle at det var hodet som var ekkelt å få under vann (og jeg hadde relativt nyvasket hår), så fant jeg ut at bading eller ikke, hodet skal få slippe. Det er jo egentlig utrolig dumt å gå utti vannet, for da får du tid til å kjenne på hvor kaldt det er. Men da jeg satte første beinet utti vannet, så var det ikke SÅ ille (du kan faktisk høre at jeg sier det på videoen). Men da jeg satte andre beinet utti vannet, steike hvor kaldt det var. På videoen syns jeg at jeg bruker litt tid på å legge på svøm, men jeg kan ikke selv erindre at det var så lenge da jeg stod der. Det ble noen få svømmetak og jeg har tydeligvis ikke glemt gamle kunster. Men det ble med de svømmetakene, for da jeg hadde lagt meg ut så lang jeg var, kjente jeg at hele kroppen stivnet og jeg ville bare opp igjen. Haha, snakker om plasking i vann.

Da jeg fikk hele kroppen opp av det kalde vannet (som vi har funnet ut i ettertid var ca 5-8 grader kaldt, eller varmt, alt ettersom hvordan du ser på det), så var det liksom greit. Det var god temp i lufta og det var en fryd å komme opp igjen. Da vi begge var vel oppe (etter at J hadde tatt bomba andre gangen), og vi stod og skiftet, da fant jentene ut at de også skulle bade. Herlighet spør du meg. Men neida, de skulle utti. De begynte så smått med vassing (det var ganske langgrunt), men etterhvert tok begge 9-åringene noen svømmetak. Det blei ikke med bare dukkerten for jentene nei, de var utti vannet i en hel evighet. De har tydeligvis et helt annet forhold til kaldt vann enn meg. Men skikkelig cred til småjentene.

Vel, det er hvertfall min badehistorie!! Så til alle dere andre som ikke har bada enda, det er bare å gå planken og hoppe i havet ;D