The man of my dreams just walked out of my life!

Den siste tiden har jeg hatt skikkelig dårlig samvittighet for at jeg helt har glemt sommerfestinnlegget. Jeg ser jo så fint at jeg har begynt og at innlegget ligger i listen på bloggen min, men tid er tydeligvis et begrep jeg ikke helt forstår i denne sammenhengen.

Haha, vel here I go!

(Nå husket jeg ikke hvilken dato det var i farten heller, tydeligvis at jeg trenger litt ferie igjen snart). (Nå oppdaget jeg også at jeg i bildemappen i Dropbox har skrevet 27. mai (som var en tirsdag), men jeg er rimelig sikker på at det er en skikkelig bommert og skal være juni, gees, og jeg har faktisk akkurat hatt ferie).

Vel, den 27. juni var gjengen fra P4 (så var vi tilbake til P4 gitt) samlet hjemme hos Evelyn som hadde vært så snill og stille huset sitt til disposisjon. Det ble en ganske travel dag kan jeg fortelle, fordi det skjedde litt uforutsette ting i løpet av dagen som gjorde at det ble noen endringer underveis. Så jeg hastet hjem fra jobb, spiste ei skive og kastet meg i dusjen. Jeg lagde en skikkelig oversikt over alt jeg skulle rekke og alt jeg skulle ha med meg (må nesten det når det er travelt). Og jeg rakk i tillegg en tidligere buss *tommel opp for effektivitet*

Da jeg ankom åstedet hadde Catharina heldigvis allerede komt for å hjelpe til. Og ikke veldig lenge etterpå kom Therese og (den samme beryktede Therese som jeg spiste burger med på fredag). Så da ble det årnings på kjøkkenet. Vi delte de resterende oppgavene mellom oss og det gikk så det suste. Jeg var et lite øyeblikk litt redd for at Woken som Catharina og jeg drev å styrte med, ikke skulle bli bra, men den ble super *tommel opp for kjøkkenskills* Etterhvert kastet vi vertinnen i dusjen slik at hun fikk kledd og pynta seg, og det skal jeg fortelle dere, hu er supereffektiv. Skjønner ikke hvordan hu klarer det.

Vi hang litt etter med maten, men det gjorde egentlig ingenting da ikke alle kom tidsnok heller. Så etter mye om og men, kunne vi servere litt av hvert som alt var supergodt. Vellykket matslaberas kan man si.

Etterhvert trakk vi innover da det ble ganske kjølig ute (fordi vi var litt seint ute), og fortsatte de hyggelige festlighetene der. Det ble musikk i alle sjangre (tror noen har bestemt at Kristine heretter ikke skal bestemme musikken), men det var livlig og festlig og vi hadde det superkjekt.

Det ble også tid for noen flerselfies på kjøkkenet. Haha, jeg tror jeg har sånn ca 10 bilder av nesten samme motivet. Lenge leve bildegleden liksom.

Etterhvert var det Kristine, Evelyn, Therese, Hege, Catharina, Randi Marie og meg igjen, så vi endte opp med å ta en liten stripe på byen, ikke RM. Pga at festlighetene hjemme hos Evelyn var så kjekke kom vi oss ikke avgårde før med siste bussen. Og den var det egentlig bare så vidt vi rakk. For egentlig så skulle ikke Evelyn være med, men så fikk Hege overtalt henne, dette skjedde mens vi andre diltet til busstoppet, så kommer bussen og ingen Hege. Herlighet, vi ropte og styrte på. Også spurte vi han svensken som kjørte bussen om han bare kunne vente bittelitt (for han var faktisk noen minutter for tidlig ute), men det var liksom så vanskelig. Så sier vi at vi bare måtte bli med bussen da, for vi kunne jo nesten ikke bli stående igjen. Så sier han: Ni måste kliva av. For en dust. Heldigvis så rakk alle jentene bussen, selvom Evelyn ikke rakk å ta på seg skoene, men kom løpende med de i hånden. Noe dere kan lese jeg også gjorde fra sikkertskontrollen og til gate HER.

Rundt Nesset stopper han på en bussholdeplass, jeg husker ikke i farten om han faktisk måtte stoppe, men i hverfall ble vi her stående noen minutter for å ta igjen de minuttene han var for tidlig. Da kjente jeg at jeg ble skikkelig harm. Jeg hadde prøvd å fortelle han at han var for tidlig ute tidligere.. Svensker i Bergen altså.

På byen endte vi opp Barkompaniet, Barklapperiet, nei, glem det, det er visst Barkollektivet det heter der. Jeg har kalt det Barkompaniet hele veien, klarer ikke få inn hva det egentlig heter. Uansett, det var ikke helt min scene, så etter litt fant jeg og Kristine ut at vi skulle gå ned til Zachen/Wave.

Rugi ble med oss og hun kom nesten ikke inn på Wave. Noe jeg tror var fordi han vakta skulle statuere et eksempel. Men Kristine og jeg sa at det bare var tull også kom hun inn likevel. Det skulle nå bare mangle.

Utenfor Wave traff jeg på en røyker som jeg fortalte ganske godt at han ikke måtte drive på med. Men han slo tilbake med at hvis han skulle dø i morgen så måtte han få lov. Men jeg gikk ikke akkurat på den, for han skulle vel ikke dø i morgen skulle han?!?

Det værste er at han var litt kjekk (hvertfall sett gjennom øl-brillene, men jeg tror de var veldig reelle), så egentlig burde jeg bare (nesten) kastet meg på han. For de andre jentene var dette liksom kvelden de skulle finne mannfolk til meg. Jeg blir like oppgitt hver gang, men det er morsomt å se hvor iherdig de prøver. Det skal de ha, så jeg skal ikke be de om å slutte. Han forsvant nå i hvertfall bort på Felix mens vi gikk inn på Zachen.

Siden vi reiste så seint på byen, ble selve byaffæren veldig kort og ikke lenge etterpå satt vi vel plassert på busser og i biler på vei hjem. Good times! Førfesten var det kjekkeste.

Remember you love me!

Har du prøvd å google deg selv??

Noen ganger får vi mennesker noen sprø innfall, og mitt var intet mindre: google meg selv!

Det kan være greit å vite hva som ligger der ute i space og er tilgjengelig for alle som vil vite det. Som når du for eksesempel skal på et jobbintervju, hva hvis de googler deg og det ligger masse rart på internett. Man bør jo egentlig være litt kritisk til hva man legge ut for offentligheten, men det er kanskje ikke det man hele tiden går rundt og tenker på når man vil poste noe på nett. I begynnelsen da face kom, var jeg kjempegira på å få lagt ut masse bilder der, etterhvert har det avtatt, veldig. Jeg legger ikke lenger ut hele mapper med bilder, det blir mer ett bilde her og ett bilde der.

Mitt generelle motto når det gjelder å poste ting på nett, er det at man skal vite at dette kan jeg stå for, om jeg blir konfrontert med det tre år seinere. Både når det gjelder bilder og ting jeg skriver. For det er ikke alltid at ting du skriver i dag, og som gir mening akkurat nå, ikke gjør det om noen år eller en liten stund. Det er lett å si at jeg bare sletter det, men folk kan jo ha både kopiert og lagret det allerede, og da er det ikke så lett å skulle slette alle spor.

Da jeg googlet meg selv kom det egentlig ikke opp så veldig mye. Det starter med at det kommer opp to linker av innlegg jeg har skrevet tidligere der jeg spesifikt har brukt hele navnet mitt. Det trengs jo bare en link før de har hele bloggen oppe.

Så kommer det tydeligvis opp en link til face der jeg har spurt et spørsmål til djuice en gang i tiden (det trenger jo egentlig ikke ligge her så kanskje jeg bare skal slette det).

Så kommer en av artiklene jeg skrev da jeg gikk på videregående opp. Jeg har egentlig skrevet flere artikler enn bare denne, så litt rart at ikke flere dukker opp, men..

Så kommer det en hel masse piss som jeg ikke tror har så mye med meg direkte å gjøre. Men hvis vi blar over på side to, så ligger det en link der det står "Herlig ;) Dronningens hjørne". Dette er det gamle spacet mitt. Du vet når msn messenger en gang kom i tiden fulgte det med et eget space (i dag er det gjort om til en wordpress-blogg), og der begynte jeg å skrive da året mitt som russ var over og jeg ikke lenger hadde tilgang til dagboka på russ.no. Jeg bruker ikke den bloggen, aldri, men det er jo litt moro at de gamle innleggene fra "gamle" dager fortsatt ligger der. Innimellom ler jeg meg skakk i hjel over hva jeg har skrevet og innimellom er jeg imponert for da skriver jeg faktisk ganske godt.

Det var på denne bloggen jeg fant innlegget som skremmer meg. Jeg husker ikke at jeg skrev innlegget, og derfor kan jeg ikke love 110% at jeg faktisk er hovedforfatteren av det heller. Jeg har hvertfall finpusset det til å passe meg og mitt, og måten det er skrevet på, vitner litt om meg i den tida. Sant og si så vet jeg ikke helt om jeg skal reposte det, for det lover ikke akkurat bot og bedring. Men hvis dere veldig vil lese, skal jeg gjøre et unntak for dere.

Og så veldig mye mer skrevet om meg er det egentlig ikke direkte å finne via google. Bilder derimot, det var det flust av...

1. Headeren på bloggen min. 2. Gry Janicke - ei jeg gikk på videregående med, og dette bildet brukte jeg i en av artiklene jeg skrev, så trykker dere på bilder og besøker siden kommer dere til artikkelen. 3. og 4. Bilder jeg har brukt på bloggen. 5. Petunia og sløyfa, fra Instagram

6. - 19. Bilder brukt på bloggen.

20. - 31. Bilder brukt på bloggen.

32.-34. 36.-39. og 41-42. Bilder brukt på bloggen. 35, 40 og 43 Bilder brukt i forbindelse med artikler.

Altså, det er egentlig ganske mange... (jeg ga regelrett opp å få med alle for plutselig dukket det opp enda flere bilder).

For gledens skyld så har jeg som akkurat syns jeg var så forskjøla, begynt å brygge på en igjen. Jeg er litt tett i nesa og litt vondt i halsen. Så i går startet jeg dagen med litt paracet og ibux. Og i dag er halsen bedre, mens nesa er enda tettere, så har måttet ty til Rhinox. Lenge leve liksom.

I morgen skal noen av jentene lage god mat hjemme hos Catharina før vi kanskje beveger oss ut i de sene nattetimer. I morgen kommer også innlegget om sommerfesten (endelig). Har hatt litt dårlig samvittighet for det altså..

Remember you love me!

Konfigurerer

Nå driver pc'n å restarter seg for å få installert Windows 8.1. Endelig har jeg tatt skrittet og oppdatert. Herlighet, jeg som syns Windows 8 er skikkelig ræva burde jo egentlig gjort dette for lenge siden, men så var det det med at jeg misliker endringer, sånn skikkelig altså. Men nå får vi se. Den har brukt en evighet på å laste inn de 70% som er ferdig og de siste 30% er vel restarting opp og i mente. Så mens jeg grugleder meg kan jeg begynne å mobilblogge litt. Det ble etterspurt i helgen, så kanskje på tide å gjøre noe med det.

I dag har jeg endelig fått startet treningen min igjen og. En dag, wuhu! Gledesstrålende. Egentlig var jo planen forrige uke, men forrige uke forsvant veldig fort gitt. Men å begynne friskt på mandag lover godt for resten. Neste mandag er jo i tillegg 1. september, så da er det bare å sette alle kluter til. Planen var å bygge meg gradvis opp igjen, men siden jeg dreit meg ut forrige uke, får jeg bare kjøre på. Dessuten så følte jeg meg veldig gira da jeg stod i dusjen og vasket vekk svetten tidligere. Jeg føler meg ikke fullt så gira lenger her jeg halvveis ligger på sofaen og kaster små blikk bort på pc'n, mens fingrene flyr over mobilen. 

Alt skled liksom litt ut i ferien, og det skal jo selvsagt få være lov, men det gjør det desto vanskeligere å hente seg inn igjen når ferien er over. For som jeg sikkert, ved flere anledninger har fortalt dere, så er jeg ikke veldig strukturert av meg og lar meg lett avlede. Og for tiden er det Grey's. Jeg har endelig fullført sesong 10, og jeg må si det, til tross for at jeg var høyst forberedt, var det like smertefullt at Cristina Yang reiste til Sveits. Tror kanskje jeg må finne dansesecenen til Christina og Meredith bare for å dvele enda litt til ved det.

Det er jo bare vakkert, one last dance, let's dance it out!

Og til dere som ikke visste det, sorry spoileralerten!

Også på matfronten har jeg falt helt i dass. Jeg som hvertfall prøvde å være litt sunnere før ferien, har mista helt fotfestet. Nå er det tilbake til knekkebrød, men er det en ting jeg har lært så er det at knekkebrød er gørrkjedelig. Det er egentlig bare en ting man (les jeg) spiser fordi det er et sunnere alternativ. Men jeg elsker brød! What to do liksom. Og det hjalp jo egentlig ikke veldig på at da vi var i Sverige så kjøpte jeg med snopis hjem, og det nå ligger en ganske stor pose på benken. Og det til tross for at jeg vet at jeg sjelden spiser opp alt og godisen blir "gammel" før jeg får sukk for meg. Noen som har lyst til å komme å spise godis med meg??

I dag er jeg skikkelig sliten og jeg gir meg selv en klapp på skulderen for at jeg faktisk kledde på meg treningsklærne og tok en økt. Jeg som var så flink i går og gikk tidlig i seng slik at jeg skulle få masse søvn og være våkenheten selv i dag. Jeg sovnet aldri. Jeg prøvde alle metoder, men like ræva. Jeg sovnet heldigvis tilslutt og drømte en helt syk drøm om at jeg var vitne til en fæl hendelse og jeg hadde de som hadde gjort det på film mens de innrømte hendelsen også kom de etter meg. Gees, kanskje ikke så rart jeg er rimelig kaputt i dag. Heldige meg har sein i morgen og kan sove litt frempå da. På jobb i dag gikk det veldig bra, vi var en i manko, men Therese og jeg fiksa biffen likevel. 

På lørdag skulle vi unge og lovende jentene fra P4 (det er ikke den faktiske radiokanalen P4, men posten der jeg jobber som tilfeldigvis er post 4), ha en ut-på-byen-kveld, men siden flere meldte avbud ble vi egentlig enige om å utsette den. Helt til noen glupinger fant ut at vi tok en vinkveld i stedet for, som likevel ble litt ut-på-byen-kveld. Jeg fantes ikke i mooden til noen bytur så da de andre gikk på byen gikk Therese og jeg på BurgenKing og spiste hamburger i stedet. Syns det var supergenialt om jeg får si det selv.

De unge og lovende, Therese, meg, Catharina og Anne-Pernille.

Utover kvelden tok det litt av og vi jentene var plutselig i mindretall. Skjønner ikke helt hvor det gikk galt?!?!

Uansett, jeg krøp til sengs kl 02, og sov lenge på søndag, noe som jeg innbiller meg er mye av grunnen til at jeg aldri sovnet på kvelden. Om ikke lenge skal jeg krype til sengs igjen, bare denne maskinen blir ferdig med å oppdatere seg selv. Den står å konfigurerer på 82% og der har den stått dritlenge nå. Begynner å tro at dette prosjektet går rett i dass. Jeg har hvertfall snart mobilblogget et helt innlegg.

Sånn ellers så går dagene sakte, men sikkert mot høst. Noe som er litt trist og litt deilig. Det er jo så klart veldig kjipt at solen ikke er like varm lenger og mindre tilstede, men høsten har jo sin sjarm den og. Trist at det er mørkere om kveldene og snart mørkere om morningen. Men i morgen skal det visstnok bli kjempevær her, så vi får nyte det så lenge det varer. Siste rest av sommeren.

Vel, nå tror jeg kanskje jeg skal skrive dette kortet til Geilo Auto slik at jeg endelig får sendt det avgårde. Denne maskinen tror jeg har daua for den står fortsatt på 82%. Vi blogges. Over og ut!
Remember you love me!

P.s. Statusoppdatering pc'n:

Her døde den virkelig i noen sekunder..

Så tilslutt måtte den bare jaggu ordne noen ting til. Liker ordvalget de velger hele veien..

P.p.s: det er litt komplisert å blogge litt på mobilen og litt på pc'n, derfor ble innlegget bitte litt rotete.

Life's hard

Det er hardt å være tilbake i hverdagen. Selvom jeg hadde helt rett ang rutiner, allerede mandag var jeg tilbake i jobbrutine. Snakker om at ting sitter godt innprentet.

Jeg tar tilbake alt jeg sa om at det var dumt å begynne med seinvakt, det var faktisk helt ok. Det hadde ikke skjedd så veldig mye på de tre ukene jeg var borte, men litt, og det er egentlig veldig ålreit å bli kjent med nye fjes på en vakt som ikke er fullt så travel som en tidligvakt. Jeg gled fort tilbake til rutiner på jobb, selvom jeg var i skikkelig feriemodus og sa at det nok ville gå noen dager før jeg psykisk virkelig var tilbake. Det begynte litt travelt med noen timelister som ikke var ok, men det gikk seg nå til.

Det som derimot var hardt, var dagen derpå. Det var skikkelig hardt å stå opp tidlig tirsdag. Det hjalp ikke egentlig veldig mye at jeg var litt i feriemodus da jeg la meg (ble litt for mye tid på mobilen før sovetid) og jeg var våken to ganger om natten fordi jeg måtte tisse og det var ganske varmt. Jeg våknet faktisk tre ganger, sist var ti på halv seks og da bare blæ, for klokka skulle jo ringe 06. Så den dagen på jobb var egentlig grei, men med en hodepine i det fjerne, og den ble jo bare gigastor da jeg kom hjem. Så man kan vel si at jeg kapitulerte ganske heftig. Jeg som startet dagen med: i dag skal jeg rydde når jeg kommer hjem. Haha. Det endte opp med at jeg kvælte i meg noen hodepinetabletter og bunkret meg foran tv'n med gamle Grey's episoder. Huff, er blitt helt hekta. Mye mulig jeg må gå tilbake til nåtidens snart i stedet for. Egentlig hadde jeg mest lyst til å sove en blund, men jeg skal jo liksom ikke gjøre det på dagtid. Så Grey's funker fett det og.

* tommel opp*

Dagen i dag var betydelig bedre og jeg har foreløpig *bank i bordet* ingen hodepine. Jeg har brukt dagen til å se enda litt flere gamle Grey's og lese gjennom alle bloggene jeg følger. Jeg henger laaangt etter kan man si, men nå bør jeg være ganske så ajour. Nå er planen at jeg skal gyve løs her så snart jeg er ferdig med å skrive. For det er fortsatt mulig at pappa kommer i morgen (ja, vet, tenk at det er mulig at det ikke er avgjort enda, men jeg er litt treg), så jeg må jo bare få ting på skinner igjen. Satans vær og satans hovedsikring og satas mat. Jaja, en god historie man kan fortelle i ettertid og le høyt av. *not*

Jeg har endelig funnet cola-flasker med mitt navn på *tommel gange tre opp*. Det var neimen ikke lett og jeg måtte faktisk over grensa for å finne dem (ikke veldig planlagt det altså). Greia er at jeg har jo sett etter navnet mitt i alle butikkene jeg har vært innom, men det er jo grenser for hvor lenge man kan stå å leite. Føler meg like dum hver gang jeg står og leiter i en kjøledisk med dører slik at all kjølingen forsvinner ut. Men så var jo vi i Sverige på torsdag, og da handlet vi på Hypermat på vei hjem (den desidert billigste butikken på Charlottenberg-grensen hvis noen skal dit). Og etter å ha gått gjennom hele butikken (den er ganske svær altså, mener at radioreklamen sier at det er Nordens største) så kom vi til kassene og like ved stod kjøleskapene med brus. Jeg så Linn på lang avstand og slapp handlevogna så den ble stående igjen midt på halvskeiv. Flaska bare stod der, helt først med navnet mitt. Og like etter fant jeg Therese på vanlig cola fremst igjen. Jeg tror det var meant to be *tommel opp*.

Da jeg var hjemme fikk jeg endelig vasket bilen innvendig (jeg er skikkelig sløv på det og lar helst andre gjøre det for meg), så da måtte jeg rydde bilen og da fant jeg denne magnetsløyfa jeg bestilte under brystkreft-måneden i fjor, og nå var det på tide at Petunia (det er da bilen min) fikk pynta seg litt med rosa og støttet en god sak samtidig. Den sitter der faktisk fortsatt, så den sitter godt, har kjørt hele veien Dal - Tertnes med den på bilen. Anbefaler alle å pynte opp bilen sin litt og støtte en god sak samtidig. Magnetsløyfa finner du HER. Jeg syns de har masse søtt på siden sin som du kan kjøpe og i tillegg er det jo rosa, og for en god sak. Vinn, vinn, vinn!!!! Jeg har også den rosa kulepennen med sløyfe, kjempesøt.

Okey dere, jeg ser at klokka tikker fortere og fortere fremover, så tror kanskje jeg må sette på litt funky dansemusikk og gå i gang her. Klokka 2330 kommer det en ny Under The Dome-episode. Lovlig seint spør du meg, men jeg er så hekta at jeg klarer ikke la være. Heldigvis for meg kommer det bare ut en episode i uka i forhold til Grey's som går hver dag seks dager i uka. Så man kan jo kalle Under The Dome sunt i forhold.

Ser dere forresten at jeg har fått skikkelig kledelig fregner i sommer. Jeg får det når jeg er mye ute i sola, også forsvinner de etterhvert. Egentlig litt synd for de er jo litt sjarmerende. Sier jeg som bare har fregner en liten periode, mulig jeg hadde vært dritlei hvis jeg hadde de hele tiden. Ikke vet jeg. Men det merkelig er at jeg på hver side (ytterkant) har fått en "klase" med fregner. Det har jeg aldri hatt før og det ser litt misdannet ut. Haha, huff. Men det kommer seg det og gitt.

Okey, nå må jeg sette på litt dansemusikk dere. Vi blogges. Ha en flott uke inntil neste gang.

Remember you love me!

Vel fremme og litt til

Akk og ve, i dag er det ubønnhørlig slutt på moroa. I dag er det tilbake til jobb. Vi skulle hatt dobbel så lang ferie, det hadde vært noe. Heldigvis går det ikke veldig lang tid før man er i sånn nogenlunde rutine igjen, både på hjemmefronten og jobbfronten, og siden jeg går mot arbeidshelg er det bare å sette alle kluter til.

Tissestopp på Tveito.

I tre uker har jeg vært omgitt av mennesker, og nesten ikke hatt et øyeblikk for meg selv. Så man kan si det er litt rart å plutselig våkne og være helt alene. Heldigvis tror jeg også det går ganske fort over. Selvom det er litt ensomt akkurat i øyeblikket.

Ferien sluttet på omtrent samme måte som den begynte, kanskje ikke fullt så voldsomt som punkteringen, men likevel jobb nok. Jeg kjørte tilbake på fredag siden K og jeg hadde en avtale på lørdag. Egentlig var planen at jeg skulle kjøre alene hjem igjen, men på onsdag spurte mamma om jeg hadde spurt om bestemor ville være med. Så tenkte jeg at joda, jeg kunne jo spørre. Så jeg spurte og hun ville. Fredag var bilen pakket og klar og vi spiste koselig frokost sammen hos bestemor og bestefar før vi kjørte. Turen gikk supert og vi brukte syv timer og 18 minutter. Ny rekord tror jeg for meg. Igjen kjørte vi Hardangervidda siden bestemor villedet, og vi stoppet på Geilo for å gi blomster til de snille mannfolkene som hjalp meg da jeg punkterte. De hadde dessverre sommerstengt i to uker, så jeg får sende dem et kort i stedet for.

Vårt flotte Norge.

Vel hjemme ble jeg møtt av en skikkelig ille lukt i døra. Jeg kunne ikke skjønne hva vi skulle ha glemt med tanke på at vi var fire mennesker som gikk en runde før vi dro østover. Det tok meg ikke veldig lang tid å finne ut hva som var skjedd. Strømmen var godt, fryser og kjøl var gått rett vest. Hurra hurra for det. Heldigvis hadde stoppet på McD og spist før vi dro hjem, noe jeg i ettertid var veldig glad for, for klokka var jo nesten 2000. For med en gang vi kom var det bare å begynne med å tømme kjøl/frys og vaske ut. Slik at vi fikk lagt oss etterhvert. For en jobb. Heldigvis var jeg ikke alene som mamma så fint uttrykte det i telefonen da jeg snakket med henne. Og heldigvis sier jeg og bare. Bestemor tok kjøleskapet og jeg tok fryseren og sammen kom vi da i mål på et vis. Så bare tok vi inn det viktigste fra bilen og lot resten stå til lørdag. Lørdag var det bare å tømme vaskerommet slik at jeg fikk vasket gulvet for det hadde jo så klart rent ut fra fryseren. Hell i alt uhellet var at både kjøleskapet og vaskerommet trengte en vask og fryseren trengte en avising. Viktig å se de gode tingene i alt det som ikke er så bra. Men fy for en unødvendig jobb. Og det har stått slik en uke, for alle opptakene mine stopper 1. august. Hurra hurra for dårlig vær.

På ettermiddagen spiste bestemor og jeg lunsj på Egon før jeg kjørte henne til bussen. Da ble det ekstra stille her kan man si. Men på kvelden bar det avgårde for jentekveld med K, vi skravlet, spiste junk og så på film. I går gjorde jeg ingenting. Siste dag i "frihet" og jeg følte meg bare syk fordi jeg skulle tilbake på jobb i dag. Så jeg tilbrakte dagen med å rense vaskemaskinen min og se de resterende episodene av Americas next top model 2.0. Det var noen episoder da kan man si.. Og i dag er det slutt. Jeg har akkurat tatt opp igjen rockingen, har ikke rocket på tre uker, så man kan si det kjentes ganske godt. Så det ble bare ti minutter totalt i dag. Jeg har bestemt å begynne med treningen igjen neste uke, ta det rolig og komme i rutine igjen. Blæ!

Egentlig hadde det vært så mye bedre med tidligvakt i dag. Skikkelig kjipt å begynne med seinvakt når det er skjedd litt på tre uker , men det skal vel helst gå seg til. De aller fleste på jobben begynner faktisk med seinvakt. Herlighet, kjipe greier. Men jeg skal også innrømme at det var godt å sove i dag tidlig, utsette starten litt lenger. Og dette kommer fra meg som vet at jeg skal være sykmeldt i høst og kan "se frem til" sene morninger og ingen jobb. Sist jeg var langtidssykmeldt gikk det ganske greit, men det var godt å komme tilbake til jobb. Håper litt på det samme nå. Jeg gleder meg hvertfall til rutiner igjen.

Hardangerbroa.

Nå skal jeg bruke siste timen før litt mat, til å rydde her. Har ikke komt helt i orden etter kjøle/frys-situasjonen, så det er nok å ta seg til. Og på torsdag kommer kanskje pappa. Bare å stå på.

Ha en flott uke alle sammen.

Remember you love me!

En liten titt inn

Hei alle.

Beklager skikkelig dårlig blogging, men har man ferie, så har men ferie. I tillegg så hadde vi et skikkelig uvær her på søndag kveld, så da gikk både tv og internett. Vi var uten tv i to døgn, mens internett var borte i nesten tre. Herlighet. Det er da man skjønner hvor avhengig man egentlig er, uten å være skikkelig avhengig.

Jeg var i Oslo og møtte S på tirsdag, og siden vi ikke hadde nett hadde jeg nesten ikke penger på kortet for jeg fikk ikke flytta over noen. Hurra meg rundt. Tror jeg må skaffe meg mobiloverføring jeg. Men det gikk bra for det ble ikke brukt så mye penger. Har brukt nok fra før for å si det sånn. Men har man ferie, så har man ferie.

Det har vært min mantra de siste ukene, men nå er det unevnelige over. På mandag er det slutt på moroa og jeg skal tilbake på jobb. I morgen bærer det vestover, og det er både godt og trist, alt på en gang. Men det er vel sånn det skal være. Jeg kan nå trøste meg med at jeg har to uker igjen til høsten. Akkurat nå er jeg veldig glad for det. Jeg må nå ærlig si at det skal bli litt godt å komme i rutine igjen. Alle rutinene er kastet på båten, og jeg har virkelig hatt ferie. Det kommer til å bli beintøft å starte på igjen med treningen. Gruer meg allerede. Men jeg skal være standhaftig. Jeg skal heldigvis avslutte denne helgen med et brak, med selskap over fjellet, jentekveld på lørdag og besøk på søndag. Så må jeg psyke meg opp innimellom alt det kjekke. Kanskje vaske litt klær og legge resten på plass. Jeg har tatt med meg alt for mye klær kan man si.

I dag avsluttet vi mine to uker med en Sverigetur, så nå bør vi alle være good to go for en liten stund.

Men nå skal jeg se ferdig Allsang, så skal jeg pakke bilen. Huff, tiden går altfor fort.

Vi blogges på andre siden av fjellet.

Remember you love me!

Et år eldre...

Høy på helium!

Akkurat nå både regner, tordner og lyner det, så da kan man med god samvittighet finne frem data'n og skrive litt. De siste dagene har vært helt fantastiske. Jeg kom jo som sagt hjem på tirsdag, litt surt er det egentlig å tilbringe en så flott dag i bilen, men da hadde jeg jo aldri komt meg hjem. Og da vi kjørte over Hardangervidda kom det faktisk en skikkelig regnskur.
På onsdag startet jeg dagen med å gå en runde med mamsen her i nærområdet, et runde jeg har gått mye som barn. Det ser dog ikke slik ut lenger. Så ble det solings i på terrassen. Jeg har jo aldri ro i ræva til å ligge på en supervarm terrasse uten luftsirkulasjon, så jeg tok intervaller. Funker fett det. Og litt farge har jeg nå fått og.

På torsdag var det klart for babyshower i Drammen for skjønneste Kjersti som venter en lite pike i august.

På toget på vei til Drammen, dette er tydeligvis jenta som ikke akkurat da tok denne trusselen så veldig høytidelig.

Jeg startet dagen sammen med S på Gulskogen kjøpesenter, her fikk vi både spist og shoppet fra oss. Huff, ferien er tydeligvis ens betydelig med å bruke for mye penger. Men vi koste oss og det må vel være lov når vi begge har ferie. Så reiste vi hjem til S der jeg endelig fikk se den nye kåken som jeg har hørt så mye om. Så satte vi oss til på uteplassen (under en parasoll) for det var tross alt

ute. Så her latet vi oss i noen timer, før vi lagde oss litt lunsj igjen. Så kom mannen i huset hjem og vi ble sittende å prate litt før han beveget seg videre en liten stund seinere. S hadde kjøpt seg basseng så hun våget seg uti en liten stund før vi og skulle bevege oss videre.

Klokka 17 var det slagent og tid for babyshower, så da dro vil denne frøkna her og hennes utrolige nette babymage.

Her ble vi servert diverse herligheter, både i form av mat og kaker. Så ble det gaveoppakking for den vordende mor, og hun fikk virkelig masse fint.

Denne flotte bleiekaka fikk hu og, med masse stæsj til både seg selv og babyen.

Jentene hadde også pyntet med ballonger fulle av helium, så et par minutter på tampen hadde vi det veldig morsomt. S kom også på en genial måte å "åpne" ballongene på. For etter at vi strevd en god stund for å få åpnet dem, bare klipte hun av hele tuten.

Haha, jeg dauer av hvordan jeg ubevisst tar meg på puppa mot slutten. Og hvordan jeg suuuper i meg heliumen.. Men moro har vi det da.

På toget på vei hjem etter en flott dag i Drammen by. Nå er planen at jeg og S skal møtes i Oslo en dag. Det er jo alltid standard når jeg er på denne kanten av landet. Så nå venter vi bare på en dag som ikke er for varm, en dag det ikke regner og en dag som vi begge kan.

Jeg har også flytta ned i kjelleren, for jeg ga opp hele prosjektet med å bo på rommet mitt. Og det har vært helt nydelig.

Her har jeg boltreplass, hele fire enkeltsenger eller to doble slik de ser ut i dag. Som dere også ser så har jeg spredd alle tingene mine rundt i hele rommet. Deilig!

Jeg tror vi får ta resten av uka seinere, for jeg ser at det kan bli litt væl langt på en gang. Håper dere alle nyter denne søndagen om dere skal tilbake på jobb i morgen, eller at dere får brukt den til noe fornuftig inne i dette shitværet. Ha en flott sommer videre så snakkes vi før dere aner det.

Remember you love me!

Hei Østlandet

Endelig sommerferie. Og det føles helt fantastisk, spesielt siden været har vært på vår side de siste ukene.

Den siste uka på jobb var skikkelig pyton for det var så varmt inne, og når varmen kommer så blir en litt sliten av den og, så det var godt å ta ferie forrige fredag. I dag har jeg alt hatt ferie i en uke, herlighet så fort dagene flyr. Jeg får litt angst over at det bare er to uker igjen av ferien min. Og om en uke har jeg bursdag.. Huff og huff, ikke bare dagene som flyr, men ukene og årene og. 27 år gitt..

Jeg startet ferien min med at bestemor kom en tur på besøk. Hun har nemlig veldig lyst til å kjøre over fjellet, så da passet det jo fint sånn. Jeg startet ferien min med kjempevær og god mat, før vi tirsdag var klar for å bekjempe fjellet.

Bilde tatt da alt fortsatt var fryd og gammen.

Planen var å egentlig kjøre mandagen, men så kjørte mamma og pappa Atlanterhavsveien den helgen og kom til Bergen mandag ettermiddag, så da utsatte vi reisen i en dag og kjørte heller sammen hjemover, noe som skulle vise seg å være flaks i uflaks eller hell i uhell, eller egentlig alt sammen. Dagen startet dog med at jeg oppdaget at den nye jakka mi hadde revnet i sømmen under den ene armen, så vi brukte 40 min ekstra for å kjøre ut til Oasen for å bytte den (det ene stedet de hadde igjen jakka i samme farge og riktig størrelse, så klart ikke på Åsane senter), men det var så verdt det.

Vi bestemte oss for å kjøre Hardangervidda siden bestemor ikke har kjørt der i nyere tid med broen og alt.

Det er jo bare kjempefint oppover der og landet vårt er bare utrolig flott. Skikkelig majestetisk med alle fjellene og vannene. Jeg skjønner at vi absolutt burde brukt mer tid i vårt eget land i stedet for å rømme til alle andre land hele tiden i stedet. Jeg har ei kollega og kjæresten som kjører nedover fra Bergen og mot Sørlandet nå, det må jo være idyllisk i dette været.

Halvannen mil fra Geilo kjente jeg at det begynte å nøkke i rattet. Jeg hadde liksom ikke fullstendig kontroll over bilen. Like etter at dette begynte dukket det heldigvis opp en svær plass på høyre side som jeg blinket meg inn på. Alltid når bilen begynner å gjøre sånne utenom-det-vanlige-ting, får jeg alltid litt noia og innbiller meg at nå holder et dekk på å falle av. Så jeg gikk nå ut av bilen og tok runden rundt mens jeg "sparket" borti dekka. Nei, ingen dekk hang løst. Kunne heller ikke se at noe var utenom det vanlige. Så vi kjørte ut, og jeg kjente med en gang at jeg tydeligvis hadde punktert. Heldigvis dukket det opp en sidevei 100 meter borte som jeg kunne svinge inn på. Jeg tok nok en gang runden rundt bilen og høyre bakdekk var paddeflatt. Akkurat da døde jeg litt inni meg. Så var det å ringe pappa slik at han kunne snu og hjelpe med reservedekket.

Heldigvis kom pappa ganske kjapt. Han hadde registrert at jeg blinket meg inn første gangen, så han var vel litt obs da telefonen kom. I hvertfall fikk vi satt på reservedekket etter å ha tømt hele bagasjerommet (sånn er det når man har ferie), og da vi tok av det gamle sier jeg så fint at vi sikkert bare kan lappe det. Haha, det kunne vi ikke, for ikke bare var det gått hull på dekket, mer eller mindre eller innersiden var eksplodert.

Det var bare en skikkelig stor flenge nesten rundt på dekket. Akkurat da døde jeg enda litt til inni meg. Vi rullet da hvertfall videre til Geilo i underkant av 70 km/t. En mil har aldri vært så lang noengang. Der stoppet vi først på Statoil for å fylle reservedekket og sjekke om de hadde dekk vi kunne bytte. For vi skjønte jo egentlig ganske kjapt at det var det lureste. For ikke bare er 80 km/t maksgrensa for reservedekket, det så i tillegg skikkelig teit ut.

Jeg døde litt inni meg da jeg så forskjellen og.

Men på Statoil kunne de ikke hjelpe med noe annet enn luft til dekket. Men vi kunne prøve Esso. Så da rullet vi 200 meter lenger ned i gata, og valset inn i dekkbutikken. Vel hurra, de hadde stengt kl. 16. Og klokka var godt og vel passert stengetid. Ikke så det ut til at de hadde dekkstørrelsen min heller. Men i det vi skulle dra kom det en annen fyr (som ikke så så værst ut) som sa at han trodde han kanskje hadde størrelsen. Så da var det å sjekke, og heldigvis kunne de hjelpe meg/oss, og det i tillegg til etter stengetid. 

Fantastiske mennesker. Jeg kan ikke få rost dere nok for at dere faktisk hjalp etter stengetid. Jeg burde gitt dere en stor blomsterbutikk for dette. Hum, der ga jeg faktisk meg selv en idè.. Kanskje jeg på vei tilbake må svinge innom og gi dem en blomst. De fortjener det og mere til for så snille som de var. Da kunne jeg kjøre hjemover uten å bekymre meg for at dekket skulle falle av, eller gå varmt eller hva som kan skje med det. Det var bare fryd og gammen igjen. Så vel, det blei en strabasiøs tur over fjellet. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde blitt hvis pappa ikke hadde vært med, eller om vi hadde punktert enda tidligere. Eller om vi hadde kjørt Hol/Aurland. Det er jo ikke sikkert jeg hadde punktert, men med tanke på tilstanden regner jeg egentlig med det. Så når det først skulle gå galt var det greit at det var under de omstendighetene som det var. Kan prise meg lykkelig for mamma og Atlanterhavsveien. 

Vel, det var de første dagene av ferien min. Resten for kommer etterhvert (herlighet, det samme gjelder jo egentlig sommerfesten *vrir seg av pinlighet*). Vi blogges seinere, nå får vi nyte sola enda litt til, mens vi fortsatt har den.

Remember you love me!

Hei og hopp!

Titter innom for å skrive noen ord til dere. Det tar dessverre litt lenger tid enn planlagt med sommerfestinnlegget, for jeg har jo midt i denne varmeste tida klare å pådra meg en forkjølelse. Jeg sier bare: er det mulig?!?! Så denne helgen har jeg tilbrakt med å gjøre minst mulig siden jeg ikke har tålt varmen så godt. Og til tross for at det skulle bli bedre (som i ikke fullt så varmt) i helgen er det forsatt nesten 27 grader inne. Jeg er fortsatt ganske snørrete (hurra for det er slike ting dere vil høre om), men heldigvis har vondten i halsen gitt seg. Jeg har dog et noe tett høyre øre og det gjør litt vondt i tillegg. Får håpe det går over når dotten slipper taket helt og holdent. For jeg bli ganske så gal av dette. I morgen er planen at jeg skal på jobb. Så krysser fingrene for at en god natts søvn gjør underverker. Kan ikke skryte på meg at jeg har sovet supermye de siste nettene.

Har forresten startet countdown til ferie nå. Heldigvis ikke veldig lenge igjen til ferie. Jeg er også superglad for at jeg ikke begynner ferien denne uka (som puljen min egentlig gjør) for da hadde jeg startet ferien med sykdom. Nå vil jeg være helt ferdig med det til ferien begynner. For jeg mener, jeg kan jo ikke holde på med dette i evigheter heller.

Jeg klarte heldigvis også å få skvist inn en frisørtime før jeg drar hjem på ferie, for håret mitt trenger en skikkelig omgang. Jeg har egentlig hatt planer i flere uker om å ringe for å få time, og da jeg endelig klarte det var det jo ganske fullt. Men skal ha timen på mandagen jeg begynner på ferie, så får se når hjemreise blir. Det er fortsatt plenty av muligheter til å dra etterpå. Så får se an litt på været. Har ikke kjempelyst til å kjøre i øspøsregn. 

Her er vi komt nå. Dette var på fredag, men har fortsatt fem vakter igjen før jeg tar ferie. Forhåpentlig går denne uka kjempefort og gir meg tre flotte uker etterpå med sol og fri.

Kirurgen min ringte meg forresten her på torsdag, han sa at mailen min var bra og fin. Jeg sendte han nemlig en kort, men mushy mail om tankene mine. Den var egentlig veldig lik innlegget mitt, men i en betydelig kortere versjon. Så han lovte at vi skulle unngå Kina-turen, så vi prøver i første omgang på operasjon før turen, men rekker vi det ikke, tar vi det etterpå. Åh for en fantastisk kirurg jeg har. Så får se. Time will show.

Nei, dere, nå skal jeg gå å spise kveldsmat så tror jeg faktisk at jeg skal bevege meg mot sengen om en liten stund. Man blir skikkelig sigen av å ikke gjøre noen ting. Og i tillegg til varmen så ber man jo bare om å bli sliten. Ha en flott ny uke dere. Så snakkes vi på andre sida av denne helga.

Remember you love me!

Pest eller kolera?? Valgets kval!

Denne sommeren er det 15 år siden jeg datt av trampolina og brakk armen min. I 15 har har jeg levd med en høyrearm som har en feilstilling på 30%. En høyrearm jeg ikke kan vende håndflata opp med. En høyrearm jeg har lært å leve med, en høyrearm som er en del av meg.

På torsdag ringte telefonen, Haukeland Universitetssykehus. Telefonen jeg egentlig har venta på, men har vært glad for at ikke har ringt. Jeg har kunnet dytte unna det jeg vet kommer, det som er uunngåelig. Det er tid for å ta en avgjørelse.

Dette innlegget vil bli alt annet enn muntert og gledelig. Det vil bli fylt med alle tankene mine, alle de jeg vil definere som teite spørsmålene (men som for meg er helt virkelige) og hva jeg gjør. Selvom jeg ikke helt vet svaret på det siste enda.

Jeg fikk angst da jeg gule sidet telefonnummeret som hadde ringt meg, Haukeland Universitetssykehus. Det kunne bare bety en ting. Vi er et steg nærmere en avgjørelse enn vi har vært tidligere.

Siden jeg aldri tar telefoner fra numre jeg ikke kjenner, ringte jeg opp igjen etter å ha hørt telefonsvareren legen min la igjen. Jeg måtte dog utsette den noen minutter da jeg trengte å psyke meg selv opp. Tilslutt måtte jeg bare ringe for jeg visste at det ikke ville bli noe bedre jo lenger jeg ventet. Han er verdens hyggeligste mann, han legen/kirurgen min. Han vet hva han skal si, og selvom jeg vet at han sikkert sier det til alle, er det litt betryggende. Han kunne fortelle meg at alt er klart. Alle tegninger og modeller og hva enn mer det var, var klargjort. Han har drøftet situasjonen min med guruen i Belgia, en annen håndkirurg lege lenger nord og på flere kongresser han har vært på. Jeg, eller armen min, er tydeligvis en snakkis. De er skjønt enige om en ting alle sammen, de kan hjelpe og mener det vil bli bra.

Det er ikke det jeg er redd for. Jeg er ikke redd for selve operasjonen, men jeg er livredd for at jeg skal sitte igjen med en arm jeg faktisk kan vende håndflaten opp med, men med helt ulevelige smerter i et håndledd som ikke har hatt riktig rotasjon på 15 år. Jeg må le litt, for når jeg leser tilbake i gamle innlegg om arm-temaet sitter jeg med akkurat samme tankene nå som da. Som i dette innlegget HER, nederste delen. Som kirurgen min sier, vi vet hva du har, men ikke hva du får. Og det er kun jeg som kan ta avgjørelsen for det er kun jeg som helt vet hva jeg har. Og hvilke plager jeg har. Og det er jo det som er så ille, jeg har egentlig ingen store plager per i dag, så lenge jeg tar forhåndsregler og hensyn. Men man kan ikke vite, for jeg har enda mange år igjen i arbeidslivet og jeg har en skulder som harker.. Så velger jeg ikke operasjon kan det jo hende jeg har ødelagt hele armen/skulderen i en alder av 40. Eller jeg kan leve fint hele livet.. Man vet ikke, for dessverre kan ingen spå fremtiden. 

Nå har jeg roet meg en del siden jeg begynte på dette innlegget natt til fredag, så det blir nok ikke så mørkt og twisted som jeg følte da. Men jeg var virkelig et utskudd etter at legen hadde ringt meg, og jeg tok en grinerunde med meg selv etterpå. Herlighet, jeg grein over alt og ingenting. Heldigvis skulle jeg til N på kvelden, så jeg fikk en hyggelig avveksling fra alle tankene mine.

Jeg har begynt på mailen til legen.

Grunnen til at ting har tatt litt tid, er pga denne guruen i Belgia. Han kan dere lese mer om HER. Meningen har hele tiden vært at han skal komme til Norge og være med på operasjonen min, men han finner aldri tid. Derfor har legen min hijacked en annen norsk lege som har jobbet med håndkirurgi hele sin karriere (han nærmer seg pensjonsalder tror jeg med enda noen år igjen på baken), til å være med i stedet. Så jeg bør nå være i gode hender. Ikke at jeg er bekymret for det. Jeg har jo også vært i narkose en gang allerede så jeg vet at jeg mest sannsynlig vil klare det ganske ok og, hvis jeg skal i helnarkose denne gangen og da.

Så gjenstår det bare å se hva som skjer. Tanken er at når jeg nå sier ja til operasjon (legen vil ikke gå lenger uten at jeg sier go siden det koster såpass mye), vil det gå nogen lunde fort i svingende og jeg vil bli operert i andre halvår av 2014. Dessverre klarte ikke jeg helt å tenke klart på torsdag da jeg hadde mer enn nok med å konsentrere meg om å ikke grine i telefonen med han, så jeg hadde glemt hele Kinaturen. Men det er noe jeg nevner i mailen jeg skriver, så får vi se.

Heldigvis avsluttet kirurgen med å påpeke telefonsvareren min. Igjen må jeg le litt, for jeg har jo allerede stilt spørsmålstegn ved legen og telefonsvareren i innlegget jeg linker til over. Så det at han kommenterte den var jo helt konge. Og som han sa, han veksler mellom å bli skikkelig irritert og synes det er gøy. I tillegg sa han at det virker så ekte, og det er jo hele meningen min. Siden jeg ikke tar telefonen ved ukjente numre er det nok en hel del mennesker i dette land som har måttet høre den både en og to og tre ganger. Noen legger i tillegg igjen hyggelige telefonsvarere der de ler av svareren min. For meg var det hvertfall gull verdt at han lo litt av den, for da kunne jeg også le litt og glemme grininga.

Sannhetens øyeblikk!

Avslutningsvis vil jeg si at det jeg syns er værst, eller trist, eller hvordan jeg skal si det, med det her er at i 15 år har dette vært en del av meg. I 15 år har jeg levd med en skjevhet i armen som har fått en hel skoleklasse til å gapskratte så høyt at de nesten datt av stolen, en skjevhet som har fascinert folk jeg har møtt som har påpekt det fordi det er noe de ser en gang i livet, en skjevhet som har vært et skikkelig partytriks. Det er akkurat som jeg avslutter et kapittel i livet og går videre. Forhåpentligvis til noe bedre.

Som dere sikkert skjønner så har jeg tatt valget om å gå for operasjon, så får jeg ta det som kommer når det kommer.

Og hvis dere lurer på hele historien bak denne skjeve armen, finner dere den HER.

Remember you love me!

Sliten.no

Huff, jeg begynte på dette innlegget på mandag, men rakk aldri å fullføre, derfor blir det en del mandag, og litt onsdag..

God mandag og god ny start på denne uka. Personlig så skal jeg på jobb om noen timer, så driver å psyker meg opp til en uke full med jobbing. Arbeidsuka blir liksom litt lenger når det venter en arbeidshelg i enden i stedet for en frihelg. Men jeg kan glede meg stort over at det er den siste arbeidshelga før jeg går på ferie. Bare tre uker igjen nå, har sakte, men sikkert begynt en countdown!

Den passerte helga har jeg gjort minst mulig. På fredag var jo sommerfesten med jobben. Kommer eget innlegg om det seinere. Egentlig sa de at bilder på face ikke var greit, men ingen sa noe om bloggen, så kanskje jeg kan sno meg litt unna. Vi får se når den tid kommer. En liten smakebit:

Lørdag gikk til å kose seg foran tv'n med diverse filmklassikere. Jeg hadde ikke akkurat lagt inn veldig mange planer for jeg hadde regnet meg at jeg kom til å være ganske redusert, men heldige meg, var ikke nærheten av redusert. Søndag skjedde det heller ikke veldig mye. Jeg ble nok veldig grepet av lørdag og helga er den sløveste jeg har hatt på lenge. Men innimellom er det jo ganske viktig å ikke gjøre noen ting. Jeg mener, det er jo bare tre uker til ferie.

Nå er det ganske så greit å bruke ordet kveld og jeg gleder meg til å krype til sengs. Så nå multitasker jeg litt for å få skrevet noen ord til dere. I går og i dag gikk jeg over arbeidstid for å få unna litt arbeidsmengde, og jaggu tror jeg at jeg er ajour nå. Så man kan trygt si at mine to siste dager har bestått i jobb og slaraffenliv i sofaen vel hjemme igjen. Må si jeg gleder meg høyekstatisk til mandag.

I morgen har jeg heldigvis fri, og planen er å ligge hvertfall litt frempå. Så må jeg prøve å bruke formiddagen på alt jeg hadde planlagt i dag. På kvelden, eller til middag egentlig, er jeg bedt til N på middag. Kjenner at det skal bli superkjekt. Jeg savner jo henne masse på jobb.

Men nå skal jeg gjøre unna dagens rocking. Jeg henger skikkelig bakpå med det i dag. Tydeligvis kjempesliten :P

Ha en flott uke videre, så kommer festen snart. GOD NATT!!!!

Remember you love me!