En dagbok's dag

Noen ganger tenker jeg: F U C K bloggen! Jeg har mest lyst til å gi beng i hele greia, og slutte å tenke blogg når noe skjer. Men så skjer det ting i livet som kan spores tilbake i bloggen, og da er det jo egentlig ganske kjekt å ha en blogg likevel. For som jeg har sagt tidligere, så er det jo egentlig mer en dagbok enn noe annet (en åpen en sådan, for hadde det virkelig vært en skikkelig dagbok hadde den vært full av kroppskomplekser og undertilting, som ikke sømmer seg offentlig).

Men i denne sammenhengen så tenker jeg mest på prosessen som har vært med armen siden den startet. Og den startet faktisk for over tre år siden. Den 30. april 11 har jeg skrevet at jeg har mottatt brev for både operasjonen i skulderen og startpapirer på underarmen. Shit! Tenk at denne prosessen har tatt over tre år å komme til "bunns" i. Men endelig så nærmer vi oss begynnelsen på slutten. Siden vi nå har passert 15. september som kirurgen min satte som operasjonsdato før Kina-turen, blir det nå etter Kina i november. Jeg sendte han en mail forrige onsdag bare for å virkelig få konstatert at det ikke skjer før etter ferien min, og nå ser det ut til at det skal skje i begynnelsen av desember. Jeg har ikke fått noen innkalling, og heller ingen faktisk dato, så enn så lenge må jeg vel bare smøre meg med tålmodighet. Jeg kan i hvertfall planlegge den siste ferieuka mi nå som jeg vet litt mer. Ikke at jeg ikke kunne gjort det uansett, men jeg føler at det er litt lettere når man har noe å forholde seg til.

Æsj, den ferieuka ja. Jeg ser at det ikke er så veldig lett med den nå når jeg har sett litt på det. Det er en uke som vil passe ekstremt bra, men da har allerede Hege ferie, så jeg vet egentlig ikke om jeg vil få ferie i tillegg. Men jeg har funnet en annen mulig ferieuke, så får vi se. Jeg får fromme et forslag for sjefen min og høre hva hu sier. Jeg har jo ikke fortalt henne om op enda heller.. Jeg får ta det i samme slengen med ferien hvis hu sier at det blir vanskelig. For enten må jeg avvikle ferie eller jeg må få den overført (haha). Jeg får helt magesår av dette her jeg.

Uansett, jeg kan spore utviklingen for armprosessen gjennom bloggen, og det er egentlig ganske fint, for jeg har ikke akkurat notert datoer opp gjennom årene for hva som ble bestemt når. Den 8. november 2011 har jeg skrevet om min første tur til Haraldsplass (jeg ble i utgangspunktet sendt dit siden Eidsvåg hører til Haraldsplass og ikke Haukeland). Jeg skriver at "jeg har fått beskjed om at legen kunne fortelle meg at det ikke er selve skjevheten som hindrer bevegelsen, men at jeg mest sannsynlig har en blokkering et sted, som han ikke kunne se på de nye bildene." Dette viste seg heldigvis og ikke stemme, da kirurgen på Haukeland (etter at legen på Haraldsplass henviste meg dit siden kompetansen var der) sa at det helt klart er skjevheten som hindrer bevegelsen. Veldig gøy at jeg kan linke meg gjennom (nesten) hele historien min. HER kan dere lese innlegget jeg skrev da jeg fikk den avgjørende telefonen fra Haukeland. Jeg har også gjennom det innlegget linket til andre innlegg jeg har skrevet i denne prosessen. Dermed kan jeg lese meg gjennom fra starten til slutten. Moro.

Dagene går så ufattelig fort. Neste onsdag er det allerede 1. oktober. Her om dagen snødde det i Tromsø. Æsj, vinteren er i skikkelig emning. Dvs oktober, så november, så desember. Dvs at jeg har i overkant av to mnd på meg til å handle julegaver. Tenk at vi skal begynne å snakke om julegaver allerede i september, men jeg har faktisk fått en snap av ei venninne som faktisk har pakket inn en julegave allerede (da er jeg litt mindre sprø). Men med tanke på kanskje operasjon i desember, så må jeg være tidlig ute, egentlig er jeg jo det hvert år, men i år spesielt, siden jeg mest sannsynlig (jeg har ikke spurt kirurgen min) får gips. Den gangen jeg brakk armen fikk jeg gips fra håndleddet og opp til midten av overarmen i en 90 graders vinkel siden bruddet satt såpass langt opp at det ikke holdt med gips på bare underarmen. Jeg tipper at det vil skje denne gangen og siden de mest sannsynlig (jeg har ikke spurt legen min om dette heller) skal "åpne opp igjen" det "gamle bruddet". Kanskje jeg vil bli skrudd sammen (shit, enda et spørsmål jeg ikke har stilt, jeg veit tydeligvis generelt lite om denne operasjonen) og det holder, men jeg legger min lit til gipsen. Like greit å tenke "worst case" med en gang så blir man ikke skuffet. Så nå gjelder det egentlig bare for meg å samle inn informasjon om hva folk ønsker seg til jul. Jeg har faktisk en bursdag og før den tid. Jeg får sende ut noen gledelige sms'r der jeg spør dem hva de ønsker seg, så blir det mye lettere med en gang.

I morgen har jeg fri før helg, litt deilig med en fridag, men kjipt med fri siden jeg skal jobbe helg. Da hadde jeg heller tatt helgen i sitt store åndedrag. De kommer og går like fort så jeg blir en smule depressiv. Syns akkurat jeg hadde frihelg og nå skal vi straks i gang med helg igjen. Veldig kjekt som dere som skal ha fri.. Jeg har store planer for morgendagen, jeg skal i hvertfall sove til jeg står opp. Så har jeg tenkt meg en tur på Coop Obs, dessverre så er ikke den i Åsane ferdig enda (gleder meg til vi får stort nytt kjøpesenter), så jeg må velge en av de andre. Ikke helt sikker på hvem, men tenker Lagunen. Siden det er det største senteret. Så har jeg en stund snakket om at jeg skal ta piercing i tragus, og i morgen blir nok dagen. Hvertfall har Kristine bestemt det. Så vi reiser inn til sentrum litt seinere, og deretter joiner vi noen venninner av Kristine til mat. Det var ikke planlagt for mitt vedkommende, men det blir nok kjempekoselig. Så det blir mye spise-ute denne uka..

For i går var jeg og noen jeg jobber med på Peppes på Ole Bulls plass og spiste pizza. Det var kjempekoselig. Vi ble åtte jentersom samlet oss sammen rundt bordene og bestilte pizza. Vi valgte å bestille fire store pizzaer (for jeg mente at vi måtte regne en halv pizza per pers) og dele disse. 

Jeg glemte å ta bilder før vi forsynte oss.... 

Genialt spør du meg. Da fikk alle litt av alt i stedet for at man skal være kjip og sitte å gnure på sin egen pizza. Min og ingen andre sin liksom. Det ble gode samtaler og flere latterkuler og vi har planlagt årets julebord. Jeg mener, blir ikke dette gjennomført kommer jeg ikke. Man må nesten ha vært der for å virkelig forstå essensen av det, men både rullestolrace og orinteringsløp/rebusløp i sansehagen ble foreslått som leker. Jeg gleder meg allerede.

Elisabeth og Araceli.

Nom nom!

Åtte stk. jenter vet å både spise og drikke... Godt vi har matvett!

Da jeg tok disse bildene hadde jeg store planer som fellesbilde.. Haha, det glemte jeg jo fullstendig, så det er litt synd. Så det får bli neste gang.

Herlige Stine bak bloggen Speiltvillingene syr og syr og syr, innimellom alt det der gjør hun litt andre, mer normale ting for oss som ikke syr, også. Men... Hun har skrevet et innlegg der hun har sydd nye puter til sofaen i litt mer høstvennlige farger. Innlegget finner dere HER. Hun legger i tillegg ut oppskriften på hvordan sy disse putene. Og nå vil jeg også sy nye puter. Ikke at jeg egentlig vet om jeg trenger det, for jeg har jo puter som matcher gardinene, men tenk så gøy om jeg kan sy en pute til noen som blir glad for det. Hurra hurra. Dette skal jeg prøve meg på når jeg kommer hjem. Mamma og bestemor deler på en symaskin (man trenger jo ikke akkurat hver sin når man er naboer), så den står jo så klart på Dal. Jeg skal uansett legge opp en tights (alt er liksom så langt i beina, skjønner ikke hvorfor), så da kan jeg sy pute i samme slengen. Hei hei, julegaver!

P.s. Det går ræva med treningen. Det er så mye annet kjekt å finne på med alt for liten tid, om jeg ikke skal bruke tid på å trene i tillegg. Men jeg har bestemt meg (nok en gang) for å begynne i det små. Så på mandag ble det rocking etterfulgt av styrke mage/rumpe. I dag det både kondisjon og mage/rumpe. Krysser fingrene for at det er gjennomførbart videre også. Føler litt at han Sinnasnekker'n ødelegger litt for meg, for jeg vil jo egentlig se på han, men det skjer liksom midt i altet. Blæ! Men i dag var jeg flink og gjorde det før han kom på, så nå skal jeg ta en kjapp dusj.

P.p.s. Er det forresten noen av dere som har sett Lukket Visning-programmet på TV3?? Seriøst, det er de sykeste boligene/eiendommene jeg har sett på lenge. Det fuglehuset (eller noe i den duren) på Mallorca var jo bare helt insane. Blir litt sånn syk av å se på sånne program, pengesyk!

Remember you love me!

Slap off

Søndag! Og endelig litt tid til forefallent arbeid. Er jo egentlig helt teit at jeg skriver "endelig tid" for egentlig burde jeg ha litt tid hver dag. Men jeg lar meg altfor lett avlede (som jeg har sukket noen ganger over før allerede), og jeg finner opp unnskyldninger for meg selv til hvorfor det er lov akkurat i dag (også er like lov hver dag). Sånn som disse bøkene her:

I går leste jeg ut den siste, heldigvis. For nå kan hverdagen min gå litt tilbake til normalen. En normal der jeg ikke er helt avhengig av å bare lese et kapittel til for det er så fengende og spennende.

Jeg er jo egentlig utrolig dum som i det hele tatt kjøper bøker, og hvertfall mange bøker på en gang, for jeg vet at jeg lar meg oppsluke og får helt dilla. Også må jeg bare lese litt til, og litt til, og har jeg enda litt mer tid (som jeg jo egentlig ikke har) leser jeg litt til. Så nå blir det en bokpause på en stund slik at jeg kan konsentrere meg om litt andre, mer prekære ting. Slik som boligen min, eller generelt begynne på soverommet mitt der sommerens innkjøp fortsatt ligger pent i posene sine som er slengt utover hele gulvet sammen med nesten alle skoene mine (de lå egentlig pent i en haug i Ikea-posen, men så lette jeg etter et par som viste seg å ikke ligge på bunnen likevel).

Så i dag startet jeg dagen min en treningsøkt. Kondis og styrke. *tommel opp* Nå er meningen at jeg skal gli tilbake til gamle mønstre med trening tre dager i uka. Meningen var jo egentlig at dette skulle skje for noen uker sider, men det har ikke skjedd. Så nå krysser jeg fingrene for at jeg klarer å følge opp dagens gode gjerning. Får sette meg ned etterpå og lage en treningsplan, alt er mye lettere da.

I går da jeg var ute på min lille runde-i-nærområdet fikk jeg litt lysten over meg til å kjøpe noen Callunaer (lyng) på Plantasjen og plante litt høstaktig i pottene mine, Ikke i alle pottene, for vi går jo mot en kaldere tid og etterhvert så vil de jo dø ut. Men Plantasjen har salg på Callunaer nå (i hvertfall  så koster de bare 17 kr. Så det kan jo være verdt å spytte i noen kroner og gjøre det litt finere. Noen av de jeg plantet i sommer står fortsatt, mens noen av dem nærmer seg slutten, og noen har faktisk gått dukken. Så de burde så absolutt vært byttet ut. Jeg må uansett vente til håret mitt har tørka, for jeg står ikke ute nå med vått hår, det er å be om å bli syk (og jeg har jo akkurat hatt to tette perioder, så nei, takk).

I mellomtiden mens jeg venter er det nok av ting å ta seg til inne. Jeg skal vaske noen maskiner med tøy, i hvertfall en 60 maskin. Så jeg skal snart gå å strippe senga mi for sengetøy. Så får jeg gasse meg opp rundt her. I stad klarte jeg å slå ned en liten flaske med olje på badet, så mulig jeg må gå over gulvet der. Det ser ikke så aller værst ut, men gud, snart har jeg olje overalt. *grøss*

Men da vet dere, så satte jeg meg til i sofaen like etter dusjen for å oppdatere meg på bloggene jeg leser (henger litt etter kan man si, ei hadde plutselig poppa babyen hun venta på, i slutten av august). Og det var ekstremt digg å synke ned i sofaen nydusja og med nyvaska klær. Jeg får bare holde på den følelsen og tenke hvordan det blir å synke ned i en nyvaska seng.

Så måtte jeg jo bare blogge litt til dere. Mest for å utsette den uunngåelige noen minutter til. Men nå skal jeg skjerpe meg, jeg har fylt på magen med fôr for å holde litt, satt på musikk og psyka meg opp. Helt ideelle tilstander for å begynne. Men først skal jeg å temme dette håret mitt:

Det er ikke bare glory glory å ha langt hår. Men det er vel prisen man betaler. Og jeg lærer aldri at jeg bør gre håret FØR jeg går i dusjen likemye som jeg grer det etterpå. Gleder meg allerede til daten med flokene.

So long dere. Og ha flott søndag videre.

Remember you love me!

Lørdags blues

Okey, innlegget fra sommerfesten er nå offisielt på andre plass over mest leste innlegg, kun knust av Aksel Hennie innlegget. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor det har vært så poppis.

Nå sitter jeg på min gamle pc og skriver, og for en fryd det er. Lurer sterkt på om jeg burde rydde opp og shine den, så kanskje den ikke overoppheter seg og dermed dør litt innimellom...

Som dere ser så har vi hatt flott vær den siste tida, og tror det skal holde enda litt til. Hvertfall i følge storm. 

I går og torsdag var noe gråere, men onsdag var også knallfin. Selvom det var kjølig og grått til morningen, var det spådd litt sommer utover dagen, og jaggu ble det ikke både solfylt og flott. Når man sitter på jobb er det så klart litt stusselig at det er flott vær utenfor vinduene, men da gleder man seg kanskje desto mer til å bli ferdig med arbeidsdagen (ikke at jeg ikke gleder meg uansett).

På onsdag satt jeg de tre siste timene av arbeidsdagen min i møte/opplæring. Man blir egentlig usigelig sliten i hodet av sånt, og jeg merker det spesielt godt etter at jeg begynte i en jobb der jeg beveger meg mer enn jeg sitter foran en dataskjerm. I tillegg klarte jeg å ta på meg en bukse som ikke var så veldig behagelig når en skal sitte lenge, så jeg satt stort sett med oppknappet bukse. Godt jeg sitter mye alene. Skal ikke gjøre den feilen igjen for å si det sånn. Selvom det gikk overraskende greit under møtet. Kanskje buksa hadde hatt litt utvidelsestid.

Ellers går vel kanskje mange i disse dager og lurer på lønnsforhandlingene for 2014. Jeg veit hvertfall at jeg gjør det. Vi fikk resultatet av det sentrale i går, så nå venter vi på lønnsslipper for å se om det er merkbart eller om det bare ser bra ut på papiret. Min "gruppe" gikk opp 13 000, så det må vi jo kunne glede oss over. I tillegg skal vi straks i gang med lokale forhandlinger, og jeg håper at det er endelig en min "gruppe" sin tur til stigning der. Vi fikk ingenting sist. Bare å krysse fingrene.

I dag er det nok en gang slik en vakker solfylt dag over Bergen. Vi trenger litt påfyll av sol og D-vitaminer innimellom alt regnet som ikke egentlig gir så mye vitaminer. Jeg måtte en liten tur på butikken for å kjøpe brød (det må jo gjøres ganske tidlig hvis det fortsatt skal være gode brød igjen), og det var jo bare helt deilig ute. Litt vind, med gode temperaturer til at man får en liten ettersmak av sommeren. Noe som bare gjør at vi savner sommeren enda litt mer. Da jeg kom hjem fra butikken bestemte jeg meg for å bruke litt tid utendørs og ryddet grusen tom for ugress. Man blir grådig sliten i rydd og beina av all opp/ned, opp/ned. Det ble nå heldigvis mye bedre enn det var.

Da jeg var ferdig gikk jeg meg en liten tur i nærområdet. Først langs veien mot Viddalen. Det var så flott og jeg tok meg til å se på husene, og det ligger virkelig mange utrolig flotte hus der. Og det luktet saltvann. Jeg vet akkurat hvilket hus jeg skal kjøpe meg når jeg blir millionær. Håper bare det er like flott innvendig som utvendig. Og at jeg finner en måte å få de som bor der til å ville selge.. Akk og ve! Men jeg har god tid enda.

Da jeg hadde ruslet langs veien en liten stund bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned veien her utenfor huset. Det kommer og går folk stadig vekk, så jeg tenkte jeg skulle finne ut hvor de alle ender opp.

Det er mildt sagt meget vakkert helt nede der. Der hvor vannet renner og lager bruselyder. Helt nederst lå det en gammel og slitt fabrikk, som garantert har sett sine bedre dager. Og like ved et sjarmerende hus. Men beliggenheten blir helt feil pga den ganske så shabby fabrikken. Men det er helt nede ved vannet og når bølgene svakt slår inn langs kaien minner det meg om barndommen, da alt var bekymringsløst og deilig. Sammen med den salte lukta ble det nesten som å gå nedover memory lane.

Det ble litt kaldt å gå nedi skogen i skyggen etter å ha ruslet langs veien i strålende sol, så da jeg kom hjem igjen tror jeg at jeg var kald tvers gjennom. Så da la jeg meg på sofaen under et pledd og koste meg med en film.

Nå er det slutt på lørdagsidyllen. Nå er det på tide å brette om ermene og gjøre noe her. Jeg har sosa altfor lenge.. Ikke akkurat turen ut, men det at jeg ikke stod opp før langt på dag. Men det får vi snakke om i et annet innlegg. Tror jeg skal starte med noe mat, jeg sulter, hvertfall nesten.

Remember you love me!

Ønsker dere en god helg med denne kule appen Stine introduserte meg for!

Ha en flott helg dere!

Hurra meg rundt

Hurra hurra, verdens beste Kristine har bursdag i dag, og fyller hele 26 år!

Vi får feire med paljetter og høye hæler, eller film og junk en dag seinere!! 

Synd du må jobbe på dagen din, men kos deg uansett masse masse så ses vi i vaktskiftet. Da venter bursdagsgaven din på deg :) 

Remember I love you!

Nye utfordringer

Forrige innlegg ligger per dags dato på topp åtte (sammen med et annet innlegg) over mest leste innlegg på bloggen. Shit! Fortsetter vi sånn setter vi snart rekord. Var det overskriften som dro så mange inn?? Mulig dere responderer godt på slike "tiltrekkende" overskrifter..

Nå har jeg akkurat hatt Abba-maraton med meg selv. Så det var dagens trening. Bare sett på litt svongmusikk og danse med deg selv i vinduene. Mens du innimellom prøver å rydde litt som egentlig er hele poenget. Haha, genialt når det begynner å bli mørkt ute. Helt til noen står på andre siden og ser på. Egentlig burde jeg lagd en slik video til dere..

Poenget med hele dette innlegget da er egentlig litt frustrasjon. Vi skal nemlig i gang med såkalt årsturnus nå, og i den forbindelse må vi planlegge hele neste år. Altså ferier, frihelger, ja, you name it. Så nå lurer jeg egentlig på om jeg kjenner noen som skal gifte seg neste år og tilfeldig be meg, for da vil jeg veldig gjerne vite det nå før 15. september. Det er alt vi har til å planlegge neste år, og ikke skjønner jeg hvordan det skal gå. Men det skal vel gå på et vis. Jeg får begynne å planlegge litt i morgen, for da er det plutselig bare 14 dager igjen.

Det gjelder egentlig alt neste år som jeg kanskje skal bli bedt til, jeg vil gjerne vite det nå. Heldigvis for meg så vet jeg (nesten med sikkerhet) at det hverken er bryllup, dåp, 50-årslag eller noe sånt neste år, så da kan jeg være litt ego og kjøre mitt eget show hele veien. Men det betyr ikke at det er mindre vanskelig for det. Hvordan skal jeg kunne vite i september i år, når jeg neste år er utbrent og trenger ferie?? Iiiiiik!

Jeg klarte jo så klart å glemme premieren på Sinnasnekker'n i dag i min danseglede. Heldigvis for meg er jeg så smart at jeg setter alt jeg vil se på, på opptak. På den måten går jeg ikke glipp av det. Så nå kan jeg glede meg til Sinnasnekker'n i morgen.

Se denne fine jakkegenseren jeg kjøpte på Vero Moda-utsalg. Jeg bare digger den. Kostet nesten ingenting. Noen ganger må man bare elske de utsalgene.

Like fin om du vil varme deg litt eller gå på butikken. Jeg har brukt den til begge deler i dag, pluss at jeg fylte på olje med den (bare for å skryte litt av meg selv).

Nå er snart denne blåmandagen over. Selvom den ikke var så veldig blå i dag. Jeg kom meg i seng sånn nogenlunde greit i går og dermed var jeg uthvilt i dag tidlig, i hvertfall var jeg ikke skrekkelig trøtt. Jeg våknet i natt i 03-0330-tida av et mareritt av noe slag. Men nå er selve innholdet som blåst fra hjernen min. Det handlet hvertfall om mamma min på en eller annen måte. Det er så fælt å våkne opp til slike drømmer, hjertet dunker og du nesten gråter. I tillegg slipper de liksom ikke helt taket med en gang heller. Så da er cluet å finne noe annet å liksom-drømme om. Funker nesten hver gang. Jeg var hvertfall uthvilt når jeg våknet til tross for et lite avbrudd i natt. Og jeg har tenkt til å gjenta suksessen i natt, altså den med at jeg var uthvilt i dag tidlig. To tidligvakter til venter meg før en fri før helg. Typisk nok må jeg bytte skift denne helgen da det ikke er nok sykepleiere motsatt. Satan altså, den beste helgen min på 12 uker og akkurat den må jeg bytte. Heldigvis for meg så får jeg forskjøvet vakt, så litt overtid blir det. Nais!

Sånn ellers så var jeg ferdig kl. 14 i dag. Jeg jubler like mye når det skjer, for det skjer så altfor sjelden. Sånn er det dessverre å gå i 100%. Men man skal ikke klage når man velger det selv. Og jeg fikk handlet, fylt olje på bilen, lest av strømmåleren og ryddet litt her. Det må jo kalles en litt mindre blåmandag. Hadde jeg bare husket å trene i tillegg hadde det jo blitt topp. Men jeg får at det igjen på torsdag.

Vel dere, nå skal jeg gå på badet slik at jeg er meget uthvilt til nok en dag med åtte stk. gamle, og noen litt yngre.

Til slutt vil jeg gratulere verdens beste Kjersti som har blitt mor til en fantastisk flott prinsesse! Gratulerer så mye til deg og Even.

Ha en fantastisk uke alle sammen!

Remember you love me!

The man of my dreams just walked out of my life!

Den siste tiden har jeg hatt skikkelig dårlig samvittighet for at jeg helt har glemt sommerfestinnlegget. Jeg ser jo så fint at jeg har begynt og at innlegget ligger i listen på bloggen min, men tid er tydeligvis et begrep jeg ikke helt forstår i denne sammenhengen.

Haha, vel here I go!

(Nå husket jeg ikke hvilken dato det var i farten heller, tydeligvis at jeg trenger litt ferie igjen snart). (Nå oppdaget jeg også at jeg i bildemappen i Dropbox har skrevet 27. mai (som var en tirsdag), men jeg er rimelig sikker på at det er en skikkelig bommert og skal være juni, gees, og jeg har faktisk akkurat hatt ferie).

Vel, den 27. juni var gjengen fra P4 (så var vi tilbake til P4 gitt) samlet hjemme hos Evelyn som hadde vært så snill og stille huset sitt til disposisjon. Det ble en ganske travel dag kan jeg fortelle, fordi det skjedde litt uforutsette ting i løpet av dagen som gjorde at det ble noen endringer underveis. Så jeg hastet hjem fra jobb, spiste ei skive og kastet meg i dusjen. Jeg lagde en skikkelig oversikt over alt jeg skulle rekke og alt jeg skulle ha med meg (må nesten det når det er travelt). Og jeg rakk i tillegg en tidligere buss *tommel opp for effektivitet*

Da jeg ankom åstedet hadde Catharina heldigvis allerede komt for å hjelpe til. Og ikke veldig lenge etterpå kom Therese og (den samme beryktede Therese som jeg spiste burger med på fredag). Så da ble det årnings på kjøkkenet. Vi delte de resterende oppgavene mellom oss og det gikk så det suste. Jeg var et lite øyeblikk litt redd for at Woken som Catharina og jeg drev å styrte med, ikke skulle bli bra, men den ble super *tommel opp for kjøkkenskills* Etterhvert kastet vi vertinnen i dusjen slik at hun fikk kledd og pynta seg, og det skal jeg fortelle dere, hu er supereffektiv. Skjønner ikke hvordan hu klarer det.

Vi hang litt etter med maten, men det gjorde egentlig ingenting da ikke alle kom tidsnok heller. Så etter mye om og men, kunne vi servere litt av hvert som alt var supergodt. Vellykket matslaberas kan man si.

Etterhvert trakk vi innover da det ble ganske kjølig ute (fordi vi var litt seint ute), og fortsatte de hyggelige festlighetene der. Det ble musikk i alle sjangre (tror noen har bestemt at Kristine heretter ikke skal bestemme musikken), men det var livlig og festlig og vi hadde det superkjekt.

Det ble også tid for noen flerselfies på kjøkkenet. Haha, jeg tror jeg har sånn ca 10 bilder av nesten samme motivet. Lenge leve bildegleden liksom.

Etterhvert var det Kristine, Evelyn, Therese, Hege, Catharina, Randi Marie og meg igjen, så vi endte opp med å ta en liten stripe på byen, ikke RM. Pga at festlighetene hjemme hos Evelyn var så kjekke kom vi oss ikke avgårde før med siste bussen. Og den var det egentlig bare så vidt vi rakk. For egentlig så skulle ikke Evelyn være med, men så fikk Hege overtalt henne, dette skjedde mens vi andre diltet til busstoppet, så kommer bussen og ingen Hege. Herlighet, vi ropte og styrte på. Også spurte vi han svensken som kjørte bussen om han bare kunne vente bittelitt (for han var faktisk noen minutter for tidlig ute), men det var liksom så vanskelig. Så sier vi at vi bare måtte bli med bussen da, for vi kunne jo nesten ikke bli stående igjen. Så sier han: Ni måste kliva av. For en dust. Heldigvis så rakk alle jentene bussen, selvom Evelyn ikke rakk å ta på seg skoene, men kom løpende med de i hånden. Noe dere kan lese jeg også gjorde fra sikkertskontrollen og til gate HER.

Rundt Nesset stopper han på en bussholdeplass, jeg husker ikke i farten om han faktisk måtte stoppe, men i hverfall ble vi her stående noen minutter for å ta igjen de minuttene han var for tidlig. Da kjente jeg at jeg ble skikkelig harm. Jeg hadde prøvd å fortelle han at han var for tidlig ute tidligere.. Svensker i Bergen altså.

På byen endte vi opp Barkompaniet, Barklapperiet, nei, glem det, det er visst Barkollektivet det heter der. Jeg har kalt det Barkompaniet hele veien, klarer ikke få inn hva det egentlig heter. Uansett, det var ikke helt min scene, så etter litt fant jeg og Kristine ut at vi skulle gå ned til Zachen/Wave.

Rugi ble med oss og hun kom nesten ikke inn på Wave. Noe jeg tror var fordi han vakta skulle statuere et eksempel. Men Kristine og jeg sa at det bare var tull også kom hun inn likevel. Det skulle nå bare mangle.

Utenfor Wave traff jeg på en røyker som jeg fortalte ganske godt at han ikke måtte drive på med. Men han slo tilbake med at hvis han skulle dø i morgen så måtte han få lov. Men jeg gikk ikke akkurat på den, for han skulle vel ikke dø i morgen skulle han?!?

Det værste er at han var litt kjekk (hvertfall sett gjennom øl-brillene, men jeg tror de var veldig reelle), så egentlig burde jeg bare (nesten) kastet meg på han. For de andre jentene var dette liksom kvelden de skulle finne mannfolk til meg. Jeg blir like oppgitt hver gang, men det er morsomt å se hvor iherdig de prøver. Det skal de ha, så jeg skal ikke be de om å slutte. Han forsvant nå i hvertfall bort på Felix mens vi gikk inn på Zachen.

Siden vi reiste så seint på byen, ble selve byaffæren veldig kort og ikke lenge etterpå satt vi vel plassert på busser og i biler på vei hjem. Good times! Førfesten var det kjekkeste.

Remember you love me!

Har du prøvd å google deg selv??

Noen ganger får vi mennesker noen sprø innfall, og mitt var intet mindre: google meg selv!

Det kan være greit å vite hva som ligger der ute i space og er tilgjengelig for alle som vil vite det. Som når du for eksesempel skal på et jobbintervju, hva hvis de googler deg og det ligger masse rart på internett. Man bør jo egentlig være litt kritisk til hva man legge ut for offentligheten, men det er kanskje ikke det man hele tiden går rundt og tenker på når man vil poste noe på nett. I begynnelsen da face kom, var jeg kjempegira på å få lagt ut masse bilder der, etterhvert har det avtatt, veldig. Jeg legger ikke lenger ut hele mapper med bilder, det blir mer ett bilde her og ett bilde der.

Mitt generelle motto når det gjelder å poste ting på nett, er det at man skal vite at dette kan jeg stå for, om jeg blir konfrontert med det tre år seinere. Både når det gjelder bilder og ting jeg skriver. For det er ikke alltid at ting du skriver i dag, og som gir mening akkurat nå, ikke gjør det om noen år eller en liten stund. Det er lett å si at jeg bare sletter det, men folk kan jo ha både kopiert og lagret det allerede, og da er det ikke så lett å skulle slette alle spor.

Da jeg googlet meg selv kom det egentlig ikke opp så veldig mye. Det starter med at det kommer opp to linker av innlegg jeg har skrevet tidligere der jeg spesifikt har brukt hele navnet mitt. Det trengs jo bare en link før de har hele bloggen oppe.

Så kommer det tydeligvis opp en link til face der jeg har spurt et spørsmål til djuice en gang i tiden (det trenger jo egentlig ikke ligge her så kanskje jeg bare skal slette det).

Så kommer en av artiklene jeg skrev da jeg gikk på videregående opp. Jeg har egentlig skrevet flere artikler enn bare denne, så litt rart at ikke flere dukker opp, men..

Så kommer det en hel masse piss som jeg ikke tror har så mye med meg direkte å gjøre. Men hvis vi blar over på side to, så ligger det en link der det står "Herlig ;) Dronningens hjørne". Dette er det gamle spacet mitt. Du vet når msn messenger en gang kom i tiden fulgte det med et eget space (i dag er det gjort om til en wordpress-blogg), og der begynte jeg å skrive da året mitt som russ var over og jeg ikke lenger hadde tilgang til dagboka på russ.no. Jeg bruker ikke den bloggen, aldri, men det er jo litt moro at de gamle innleggene fra "gamle" dager fortsatt ligger der. Innimellom ler jeg meg skakk i hjel over hva jeg har skrevet og innimellom er jeg imponert for da skriver jeg faktisk ganske godt.

Det var på denne bloggen jeg fant innlegget som skremmer meg. Jeg husker ikke at jeg skrev innlegget, og derfor kan jeg ikke love 110% at jeg faktisk er hovedforfatteren av det heller. Jeg har hvertfall finpusset det til å passe meg og mitt, og måten det er skrevet på, vitner litt om meg i den tida. Sant og si så vet jeg ikke helt om jeg skal reposte det, for det lover ikke akkurat bot og bedring. Men hvis dere veldig vil lese, skal jeg gjøre et unntak for dere.

Og så veldig mye mer skrevet om meg er det egentlig ikke direkte å finne via google. Bilder derimot, det var det flust av...

1. Headeren på bloggen min. 2. Gry Janicke - ei jeg gikk på videregående med, og dette bildet brukte jeg i en av artiklene jeg skrev, så trykker dere på bilder og besøker siden kommer dere til artikkelen. 3. og 4. Bilder jeg har brukt på bloggen. 5. Petunia og sløyfa, fra Instagram

6. - 19. Bilder brukt på bloggen.

20. - 31. Bilder brukt på bloggen.

32.-34. 36.-39. og 41-42. Bilder brukt på bloggen. 35, 40 og 43 Bilder brukt i forbindelse med artikler.

Altså, det er egentlig ganske mange... (jeg ga regelrett opp å få med alle for plutselig dukket det opp enda flere bilder).

For gledens skyld så har jeg som akkurat syns jeg var så forskjøla, begynt å brygge på en igjen. Jeg er litt tett i nesa og litt vondt i halsen. Så i går startet jeg dagen med litt paracet og ibux. Og i dag er halsen bedre, mens nesa er enda tettere, så har måttet ty til Rhinox. Lenge leve liksom.

I morgen skal noen av jentene lage god mat hjemme hos Catharina før vi kanskje beveger oss ut i de sene nattetimer. I morgen kommer også innlegget om sommerfesten (endelig). Har hatt litt dårlig samvittighet for det altså..

Remember you love me!

Konfigurerer

Nå driver pc'n å restarter seg for å få installert Windows 8.1. Endelig har jeg tatt skrittet og oppdatert. Herlighet, jeg som syns Windows 8 er skikkelig ræva burde jo egentlig gjort dette for lenge siden, men så var det det med at jeg misliker endringer, sånn skikkelig altså. Men nå får vi se. Den har brukt en evighet på å laste inn de 70% som er ferdig og de siste 30% er vel restarting opp og i mente. Så mens jeg grugleder meg kan jeg begynne å mobilblogge litt. Det ble etterspurt i helgen, så kanskje på tide å gjøre noe med det.

I dag har jeg endelig fått startet treningen min igjen og. En dag, wuhu! Gledesstrålende. Egentlig var jo planen forrige uke, men forrige uke forsvant veldig fort gitt. Men å begynne friskt på mandag lover godt for resten. Neste mandag er jo i tillegg 1. september, så da er det bare å sette alle kluter til. Planen var å bygge meg gradvis opp igjen, men siden jeg dreit meg ut forrige uke, får jeg bare kjøre på. Dessuten så følte jeg meg veldig gira da jeg stod i dusjen og vasket vekk svetten tidligere. Jeg føler meg ikke fullt så gira lenger her jeg halvveis ligger på sofaen og kaster små blikk bort på pc'n, mens fingrene flyr over mobilen. 

Alt skled liksom litt ut i ferien, og det skal jo selvsagt få være lov, men det gjør det desto vanskeligere å hente seg inn igjen når ferien er over. For som jeg sikkert, ved flere anledninger har fortalt dere, så er jeg ikke veldig strukturert av meg og lar meg lett avlede. Og for tiden er det Grey's. Jeg har endelig fullført sesong 10, og jeg må si det, til tross for at jeg var høyst forberedt, var det like smertefullt at Cristina Yang reiste til Sveits. Tror kanskje jeg må finne dansesecenen til Christina og Meredith bare for å dvele enda litt til ved det.

Det er jo bare vakkert, one last dance, let's dance it out!

Og til dere som ikke visste det, sorry spoileralerten!

Også på matfronten har jeg falt helt i dass. Jeg som hvertfall prøvde å være litt sunnere før ferien, har mista helt fotfestet. Nå er det tilbake til knekkebrød, men er det en ting jeg har lært så er det at knekkebrød er gørrkjedelig. Det er egentlig bare en ting man (les jeg) spiser fordi det er et sunnere alternativ. Men jeg elsker brød! What to do liksom. Og det hjalp jo egentlig ikke veldig på at da vi var i Sverige så kjøpte jeg med snopis hjem, og det nå ligger en ganske stor pose på benken. Og det til tross for at jeg vet at jeg sjelden spiser opp alt og godisen blir "gammel" før jeg får sukk for meg. Noen som har lyst til å komme å spise godis med meg??

I dag er jeg skikkelig sliten og jeg gir meg selv en klapp på skulderen for at jeg faktisk kledde på meg treningsklærne og tok en økt. Jeg som var så flink i går og gikk tidlig i seng slik at jeg skulle få masse søvn og være våkenheten selv i dag. Jeg sovnet aldri. Jeg prøvde alle metoder, men like ræva. Jeg sovnet heldigvis tilslutt og drømte en helt syk drøm om at jeg var vitne til en fæl hendelse og jeg hadde de som hadde gjort det på film mens de innrømte hendelsen også kom de etter meg. Gees, kanskje ikke så rart jeg er rimelig kaputt i dag. Heldige meg har sein i morgen og kan sove litt frempå da. På jobb i dag gikk det veldig bra, vi var en i manko, men Therese og jeg fiksa biffen likevel. 

På lørdag skulle vi unge og lovende jentene fra P4 (det er ikke den faktiske radiokanalen P4, men posten der jeg jobber som tilfeldigvis er post 4), ha en ut-på-byen-kveld, men siden flere meldte avbud ble vi egentlig enige om å utsette den. Helt til noen glupinger fant ut at vi tok en vinkveld i stedet for, som likevel ble litt ut-på-byen-kveld. Jeg fantes ikke i mooden til noen bytur så da de andre gikk på byen gikk Therese og jeg på BurgenKing og spiste hamburger i stedet. Syns det var supergenialt om jeg får si det selv.

De unge og lovende, Therese, meg, Catharina og Anne-Pernille.

Utover kvelden tok det litt av og vi jentene var plutselig i mindretall. Skjønner ikke helt hvor det gikk galt?!?!

Uansett, jeg krøp til sengs kl 02, og sov lenge på søndag, noe som jeg innbiller meg er mye av grunnen til at jeg aldri sovnet på kvelden. Om ikke lenge skal jeg krype til sengs igjen, bare denne maskinen blir ferdig med å oppdatere seg selv. Den står å konfigurerer på 82% og der har den stått dritlenge nå. Begynner å tro at dette prosjektet går rett i dass. Jeg har hvertfall snart mobilblogget et helt innlegg.

Sånn ellers så går dagene sakte, men sikkert mot høst. Noe som er litt trist og litt deilig. Det er jo så klart veldig kjipt at solen ikke er like varm lenger og mindre tilstede, men høsten har jo sin sjarm den og. Trist at det er mørkere om kveldene og snart mørkere om morningen. Men i morgen skal det visstnok bli kjempevær her, så vi får nyte det så lenge det varer. Siste rest av sommeren.

Vel, nå tror jeg kanskje jeg skal skrive dette kortet til Geilo Auto slik at jeg endelig får sendt det avgårde. Denne maskinen tror jeg har daua for den står fortsatt på 82%. Vi blogges. Over og ut!
Remember you love me!

P.s. Statusoppdatering pc'n:

Her døde den virkelig i noen sekunder..

Så tilslutt måtte den bare jaggu ordne noen ting til. Liker ordvalget de velger hele veien..

P.p.s: det er litt komplisert å blogge litt på mobilen og litt på pc'n, derfor ble innlegget bitte litt rotete.

Life's hard

Det er hardt å være tilbake i hverdagen. Selvom jeg hadde helt rett ang rutiner, allerede mandag var jeg tilbake i jobbrutine. Snakker om at ting sitter godt innprentet.

Jeg tar tilbake alt jeg sa om at det var dumt å begynne med seinvakt, det var faktisk helt ok. Det hadde ikke skjedd så veldig mye på de tre ukene jeg var borte, men litt, og det er egentlig veldig ålreit å bli kjent med nye fjes på en vakt som ikke er fullt så travel som en tidligvakt. Jeg gled fort tilbake til rutiner på jobb, selvom jeg var i skikkelig feriemodus og sa at det nok ville gå noen dager før jeg psykisk virkelig var tilbake. Det begynte litt travelt med noen timelister som ikke var ok, men det gikk seg nå til.

Det som derimot var hardt, var dagen derpå. Det var skikkelig hardt å stå opp tidlig tirsdag. Det hjalp ikke egentlig veldig mye at jeg var litt i feriemodus da jeg la meg (ble litt for mye tid på mobilen før sovetid) og jeg var våken to ganger om natten fordi jeg måtte tisse og det var ganske varmt. Jeg våknet faktisk tre ganger, sist var ti på halv seks og da bare blæ, for klokka skulle jo ringe 06. Så den dagen på jobb var egentlig grei, men med en hodepine i det fjerne, og den ble jo bare gigastor da jeg kom hjem. Så man kan vel si at jeg kapitulerte ganske heftig. Jeg som startet dagen med: i dag skal jeg rydde når jeg kommer hjem. Haha. Det endte opp med at jeg kvælte i meg noen hodepinetabletter og bunkret meg foran tv'n med gamle Grey's episoder. Huff, er blitt helt hekta. Mye mulig jeg må gå tilbake til nåtidens snart i stedet for. Egentlig hadde jeg mest lyst til å sove en blund, men jeg skal jo liksom ikke gjøre det på dagtid. Så Grey's funker fett det og.

* tommel opp*

Dagen i dag var betydelig bedre og jeg har foreløpig *bank i bordet* ingen hodepine. Jeg har brukt dagen til å se enda litt flere gamle Grey's og lese gjennom alle bloggene jeg følger. Jeg henger laaangt etter kan man si, men nå bør jeg være ganske så ajour. Nå er planen at jeg skal gyve løs her så snart jeg er ferdig med å skrive. For det er fortsatt mulig at pappa kommer i morgen (ja, vet, tenk at det er mulig at det ikke er avgjort enda, men jeg er litt treg), så jeg må jo bare få ting på skinner igjen. Satans vær og satans hovedsikring og satas mat. Jaja, en god historie man kan fortelle i ettertid og le høyt av. *not*

Jeg har endelig funnet cola-flasker med mitt navn på *tommel gange tre opp*. Det var neimen ikke lett og jeg måtte faktisk over grensa for å finne dem (ikke veldig planlagt det altså). Greia er at jeg har jo sett etter navnet mitt i alle butikkene jeg har vært innom, men det er jo grenser for hvor lenge man kan stå å leite. Føler meg like dum hver gang jeg står og leiter i en kjøledisk med dører slik at all kjølingen forsvinner ut. Men så var jo vi i Sverige på torsdag, og da handlet vi på Hypermat på vei hjem (den desidert billigste butikken på Charlottenberg-grensen hvis noen skal dit). Og etter å ha gått gjennom hele butikken (den er ganske svær altså, mener at radioreklamen sier at det er Nordens største) så kom vi til kassene og like ved stod kjøleskapene med brus. Jeg så Linn på lang avstand og slapp handlevogna så den ble stående igjen midt på halvskeiv. Flaska bare stod der, helt først med navnet mitt. Og like etter fant jeg Therese på vanlig cola fremst igjen. Jeg tror det var meant to be *tommel opp*.

Da jeg var hjemme fikk jeg endelig vasket bilen innvendig (jeg er skikkelig sløv på det og lar helst andre gjøre det for meg), så da måtte jeg rydde bilen og da fant jeg denne magnetsløyfa jeg bestilte under brystkreft-måneden i fjor, og nå var det på tide at Petunia (det er da bilen min) fikk pynta seg litt med rosa og støttet en god sak samtidig. Den sitter der faktisk fortsatt, så den sitter godt, har kjørt hele veien Dal - Tertnes med den på bilen. Anbefaler alle å pynte opp bilen sin litt og støtte en god sak samtidig. Magnetsløyfa finner du HER. Jeg syns de har masse søtt på siden sin som du kan kjøpe og i tillegg er det jo rosa, og for en god sak. Vinn, vinn, vinn!!!! Jeg har også den rosa kulepennen med sløyfe, kjempesøt.

Okey dere, jeg ser at klokka tikker fortere og fortere fremover, så tror kanskje jeg må sette på litt funky dansemusikk og gå i gang her. Klokka 2330 kommer det en ny Under The Dome-episode. Lovlig seint spør du meg, men jeg er så hekta at jeg klarer ikke la være. Heldigvis for meg kommer det bare ut en episode i uka i forhold til Grey's som går hver dag seks dager i uka. Så man kan jo kalle Under The Dome sunt i forhold.

Ser dere forresten at jeg har fått skikkelig kledelig fregner i sommer. Jeg får det når jeg er mye ute i sola, også forsvinner de etterhvert. Egentlig litt synd for de er jo litt sjarmerende. Sier jeg som bare har fregner en liten periode, mulig jeg hadde vært dritlei hvis jeg hadde de hele tiden. Ikke vet jeg. Men det merkelig er at jeg på hver side (ytterkant) har fått en "klase" med fregner. Det har jeg aldri hatt før og det ser litt misdannet ut. Haha, huff. Men det kommer seg det og gitt.

Okey, nå må jeg sette på litt dansemusikk dere. Vi blogges. Ha en flott uke inntil neste gang.

Remember you love me!

Vel fremme og litt til

Akk og ve, i dag er det ubønnhørlig slutt på moroa. I dag er det tilbake til jobb. Vi skulle hatt dobbel så lang ferie, det hadde vært noe. Heldigvis går det ikke veldig lang tid før man er i sånn nogenlunde rutine igjen, både på hjemmefronten og jobbfronten, og siden jeg går mot arbeidshelg er det bare å sette alle kluter til.

Tissestopp på Tveito.

I tre uker har jeg vært omgitt av mennesker, og nesten ikke hatt et øyeblikk for meg selv. Så man kan si det er litt rart å plutselig våkne og være helt alene. Heldigvis tror jeg også det går ganske fort over. Selvom det er litt ensomt akkurat i øyeblikket.

Ferien sluttet på omtrent samme måte som den begynte, kanskje ikke fullt så voldsomt som punkteringen, men likevel jobb nok. Jeg kjørte tilbake på fredag siden K og jeg hadde en avtale på lørdag. Egentlig var planen at jeg skulle kjøre alene hjem igjen, men på onsdag spurte mamma om jeg hadde spurt om bestemor ville være med. Så tenkte jeg at joda, jeg kunne jo spørre. Så jeg spurte og hun ville. Fredag var bilen pakket og klar og vi spiste koselig frokost sammen hos bestemor og bestefar før vi kjørte. Turen gikk supert og vi brukte syv timer og 18 minutter. Ny rekord tror jeg for meg. Igjen kjørte vi Hardangervidda siden bestemor villedet, og vi stoppet på Geilo for å gi blomster til de snille mannfolkene som hjalp meg da jeg punkterte. De hadde dessverre sommerstengt i to uker, så jeg får sende dem et kort i stedet for.

Vårt flotte Norge.

Vel hjemme ble jeg møtt av en skikkelig ille lukt i døra. Jeg kunne ikke skjønne hva vi skulle ha glemt med tanke på at vi var fire mennesker som gikk en runde før vi dro østover. Det tok meg ikke veldig lang tid å finne ut hva som var skjedd. Strømmen var godt, fryser og kjøl var gått rett vest. Hurra hurra for det. Heldigvis hadde stoppet på McD og spist før vi dro hjem, noe jeg i ettertid var veldig glad for, for klokka var jo nesten 2000. For med en gang vi kom var det bare å begynne med å tømme kjøl/frys og vaske ut. Slik at vi fikk lagt oss etterhvert. For en jobb. Heldigvis var jeg ikke alene som mamma så fint uttrykte det i telefonen da jeg snakket med henne. Og heldigvis sier jeg og bare. Bestemor tok kjøleskapet og jeg tok fryseren og sammen kom vi da i mål på et vis. Så bare tok vi inn det viktigste fra bilen og lot resten stå til lørdag. Lørdag var det bare å tømme vaskerommet slik at jeg fikk vasket gulvet for det hadde jo så klart rent ut fra fryseren. Hell i alt uhellet var at både kjøleskapet og vaskerommet trengte en vask og fryseren trengte en avising. Viktig å se de gode tingene i alt det som ikke er så bra. Men fy for en unødvendig jobb. Og det har stått slik en uke, for alle opptakene mine stopper 1. august. Hurra hurra for dårlig vær.

På ettermiddagen spiste bestemor og jeg lunsj på Egon før jeg kjørte henne til bussen. Da ble det ekstra stille her kan man si. Men på kvelden bar det avgårde for jentekveld med K, vi skravlet, spiste junk og så på film. I går gjorde jeg ingenting. Siste dag i "frihet" og jeg følte meg bare syk fordi jeg skulle tilbake på jobb i dag. Så jeg tilbrakte dagen med å rense vaskemaskinen min og se de resterende episodene av Americas next top model 2.0. Det var noen episoder da kan man si.. Og i dag er det slutt. Jeg har akkurat tatt opp igjen rockingen, har ikke rocket på tre uker, så man kan si det kjentes ganske godt. Så det ble bare ti minutter totalt i dag. Jeg har bestemt å begynne med treningen igjen neste uke, ta det rolig og komme i rutine igjen. Blæ!

Egentlig hadde det vært så mye bedre med tidligvakt i dag. Skikkelig kjipt å begynne med seinvakt når det er skjedd litt på tre uker , men det skal vel helst gå seg til. De aller fleste på jobben begynner faktisk med seinvakt. Herlighet, kjipe greier. Men jeg skal også innrømme at det var godt å sove i dag tidlig, utsette starten litt lenger. Og dette kommer fra meg som vet at jeg skal være sykmeldt i høst og kan "se frem til" sene morninger og ingen jobb. Sist jeg var langtidssykmeldt gikk det ganske greit, men det var godt å komme tilbake til jobb. Håper litt på det samme nå. Jeg gleder meg hvertfall til rutiner igjen.

Hardangerbroa.

Nå skal jeg bruke siste timen før litt mat, til å rydde her. Har ikke komt helt i orden etter kjøle/frys-situasjonen, så det er nok å ta seg til. Og på torsdag kommer kanskje pappa. Bare å stå på.

Ha en flott uke alle sammen.

Remember you love me!

En liten titt inn

Hei alle.

Beklager skikkelig dårlig blogging, men har man ferie, så har men ferie. I tillegg så hadde vi et skikkelig uvær her på søndag kveld, så da gikk både tv og internett. Vi var uten tv i to døgn, mens internett var borte i nesten tre. Herlighet. Det er da man skjønner hvor avhengig man egentlig er, uten å være skikkelig avhengig.

Jeg var i Oslo og møtte S på tirsdag, og siden vi ikke hadde nett hadde jeg nesten ikke penger på kortet for jeg fikk ikke flytta over noen. Hurra meg rundt. Tror jeg må skaffe meg mobiloverføring jeg. Men det gikk bra for det ble ikke brukt så mye penger. Har brukt nok fra før for å si det sånn. Men har man ferie, så har man ferie.

Det har vært min mantra de siste ukene, men nå er det unevnelige over. På mandag er det slutt på moroa og jeg skal tilbake på jobb. I morgen bærer det vestover, og det er både godt og trist, alt på en gang. Men det er vel sånn det skal være. Jeg kan nå trøste meg med at jeg har to uker igjen til høsten. Akkurat nå er jeg veldig glad for det. Jeg må nå ærlig si at det skal bli litt godt å komme i rutine igjen. Alle rutinene er kastet på båten, og jeg har virkelig hatt ferie. Det kommer til å bli beintøft å starte på igjen med treningen. Gruer meg allerede. Men jeg skal være standhaftig. Jeg skal heldigvis avslutte denne helgen med et brak, med selskap over fjellet, jentekveld på lørdag og besøk på søndag. Så må jeg psyke meg opp innimellom alt det kjekke. Kanskje vaske litt klær og legge resten på plass. Jeg har tatt med meg alt for mye klær kan man si.

I dag avsluttet vi mine to uker med en Sverigetur, så nå bør vi alle være good to go for en liten stund.

Men nå skal jeg se ferdig Allsang, så skal jeg pakke bilen. Huff, tiden går altfor fort.

Vi blogges på andre siden av fjellet.

Remember you love me!

Et år eldre...