Pakking og planlegging

Nå er det bare innspurten igjen før Kina på fredag. I går før jeg dro på jobb, planla jeg fredagen og jeg er litt mindre stressa nå når jeg ser at jeg har litt bedre tid enn jeg opprinnelig trodde. For med SAS må man faktisk ikke sjekke inn før seinest 40 min før avreise til Europa, det samme for bagdrop, så det sier seg kanskje selv at man må sjekke inn litt før slik at bag-dropen ikke blir for sein. Asia er en time, og tom da hadde jeg hatt god. Men jeg har haugevis med tid. Greit å være ute i god tid for det er leeeenge siden jeg har reist med koffert som mer enn håndbagasje. Ikke skal jeg handle noe særlig i tax-freen heller, det får bli når jeg er vel tilbake i Norge.

Jeg har begynt på pakkelista mi for Kina-turen. Jeg skriver alltid pakkelister i god tid før en reise slik jeg at ikke glemmer noe. Og med Kina-tur krever det en god liste. For når jeg reiser hjem har de mange av tingene jeg bruker hjemme som jeg ikke trenger å ta med meg, pluss at hvis jeg glemmer noe kan jeg gå på butikken og kjøpe det. Til Kina må jeg huske alt som jeg vanligvis ikke trenger å ha med meg, pluss alt det andre. Og lista over bad/toalettartikler er den som er desidert lengst. Herlighet, jeg kan ikke skjønne at jeg skal ha bruk for alt det der. Jeg ser at jeg må reinskrive lista mi, for den begynner å bli ganske rotete etterhvert. Også er klesdelen ekstremt dårlig, enn så lenge.

Det å nesten ikke ha med seg bagasje, er tusen ganger mer komplisert enn når man kan fylle kofferten. Til Kina er cluet å ha med minst mulig, slik at det er plass til å shoppe mest mulig. Jeg skal prøve å ta med meg ting som jeg kan kvitte meg i Kina, altså at det er tomt og kan kastes i hovedsak. Så planleggingen går på høygir. Jeg tror ikke plassen skal være et problem, men vekta er desidert det. Godt SAS opererer med 23 kg, til forskjell fra de bare 20 kg. sist jeg var der. I krise får jeg kjøpe meg en trillekoffert jeg kan ha som håndbagasje,  Det gir litt mer plass enn sekken jeg skal ha på ryggen.

I morgen har jeg fri etter helg og den må jeg bruke til å vaske klær slik at jeg får med meg det jeg skal, også må jeg begynne pakkingen, for den har faktisk kun startet på papirer og oppi hodet mitt. Etter jobb i dag måtte jeg på apoteket og kjøpe fluorskyll for jeg gikk tom på lørdag, og i går lette jeg etter mer som jeg mente jeg hadde i huset. Enten lette jeg etter noe jeg har, eller noe jeg har gått tom for. Litt usikkert, men har jeg mer dukker det vel opp etterhvert. Så da fikk jeg unnagjort de siste innkjøpene jeg kan tenke meg. Så nå er det egentlig bare pakkingen og vaskingen som gjenstår.

Det jeg funderer mest på er faktisk hvilke sko jeg skal ha med meg/på meg. Veldig greit å ha noe lett på flyet, noe godt å gå med siden det sikkert blir litt mye gåing, og kanskje litt varmt siden det kan være litt kaldt. Vel, jeg tror ikke jeg har noen slike sko. Så jeg lurer på om jeg reiser i noen form for vintersko og tar med meg ett par joggesko. Spørsmålet er om jeg gidder bruke plass til det. Men jeg tror det. I værste fall blir det denna kofferten.

Det ser nå ut til at været blir ganske bra, og ingenting er ille med det. Så det er jo egentlig bare å juble herfra og helt til Kina.

Klesmessig tenker jeg det jeg reiser i, også ett skift. For det blir jo noen dager så ett er litt lite. Hallelujah.. Dette krever sin mann. Jeg blir sliten bare jeg tenker på det. Så får jeg tenke enkle plagg som ikke tar masse plass, men som funker som lag-på-lag-klær hvis det og skulle bli nødvendig. For å si det sånn så har jeg gjort dette før.

Vel, tror jeg skal se ferdig gårsdagens Farmen mens jeg reinskriver lista mi. På tide ed full skjerpings nå, for herfra og inn er det faktisk nesten bare tid av veien.

Og snart skal jeg jo også pakke sykehusbaggen min. Å som jeg gleder meg.

Remember you love me!

Ut av skapet

På jobben driver de med oppussing av garderobene våre for tiden, så det er blitt litt flytting på oss. Så i løpet av denne uka var det vår tur til å flytte ut av vår gamle garderobe og inn i den første nyoppussa garderoben, den gamle til herremennene. Det sier seg selv at med fem garderober krever det litt planlegging.

I går kveld etter seinvakt flyttet jeg ut av min gamle gode garderobe og inn i den nye. For det første har vi fått skap som er halvparten så store som de gamle, og i tillegg er det yin/yang skap, altså halv og halv. Så noen får skap med god plass oppe og noen med god plass nede. Altså, jeg skulle veldig gjerne beholdt skapet mitt sånn sett. For jeg vil ikke akkurat skryte på meg at det er superbra plass i de nye skapene. Jeg valgte skap oppe siden jeg da ville få en liten fin hylle i skapet mitt (for jeg har jo alltid noe drit å legge der), men jeg ser jo det at det er litt langt opp til der jeg skal henge jakka mi. Så haha, jeg skulle kanskje tenkt meg om to ganger. Men jeg overlever vel, for jeg er fortsatt hellig overbevisst om at det er best med oppeskap.

Da jeg skulle flytte i går kveld, hadde noen "tatt" skapet mitt ved at vedkommende hadde satt de stinkende skoene i skapet mitt. Før hadde vi skap med lås slik at vi fikk utlevert nøkkel. Nå må alle ha med seg hengelås (heldigvis hadde hun ikke låst igjen skapet mitt). På mandag gikk Kristine og jeg ned og valgte skap, vi skulle fulle ut lappen som hang på døra og levere i resepsjonen. Likevel så har noen klart å ta skapet til Kristine og nesten mitt Jeg må jeg blir litt irritert.

Siden jeg har flyttet skap, så har jeg også måtte tømme mitt gamle skap, og for å si det sånn, det har ikke vært tømt i løpet av de nesten 4 og et halvt årene jeg har vært der, så der var det litt av hvert.

Jeg hadde 18 gummihansker i forskjellige farger og kvalitet. Heldigvis har jeg lært meg for en stund siden å sjekke lommene også før jeg går fra post, slik at dette ikke skjer lenger. Tydeligvis hansker som har liggi en stund *holde seg foran øynene-ikon*

Det var også 18 kulepenner (det er bare 17 på bildet for jeg fant en til i posen etterpå). Det er tydeligvis ikke bare alle andre som spiser kulepenner. Jeg trenger hvertfall ikke kjøpe på en stund.

Så var det en hel haug diverse:

¤ Notatlapper

¤ Ekstra gummi til klokka mi

¤ Den første klokka jeg hadde som student pluss studentskiltet mitt (inni den hvite/blå-boksen)

¤ Et ekstra (rent) sokkepar

¤ Brannskilt (det burde egentlig vært på post)

¤ Ekstra skilt og penneholder

¤ En huskelapp på trigeminusnevralgi. Forklaring på hva det er kan du finne HER.

¤ 17. mai-sløyfa (til å ha på jobben 17. mai)

¤ Pin med det norske flagg (muligens og til 17. mai, jeg husker den nemlig ikke)

¤ Jobb-julepynten: et tre det står "Merry Christmas" og Rudolf som jeg har brukt de siste gangene

¤ En ødelagt ende på en kulepenn (?)

¤ En twist

¤ 1 krone

Jeg hadde også fire (?) par sko, der to er klart søppel, ett er de jeg bruker nå, og det siste er et par jallacrox. Vet ikke helt hvor de ender opp enda..

Så ja, man kan jo si jeg har mye rart i skapet mitt. Eller jeg hadde mye rart i skapet mitt. Herfra blir det andre boller. Også håper jeg ikke at jeg har strødd om meg med andre ting for det var nemlig gått hull på posen min (tydeligvis skikkelig dårlig kvalitet vi har på jobben). Og om jeg har strødd noe rundt meg, så savner jeg det ikke *blunkefjes*

P.s.: til dere som trodde overskriften betydde noe annet: sorry mack!

Remember you love me!

Utfordringer

Den siste tiden har jeg tenkt en del på hvordan hverdagen ville blitt hvis jeg hadde fått gips. For å være helt ærlig, tror jeg kanskje det er den tingen jeg har fryktet mest med hele denne prosessen. Ikke fordi en gips i seg selv er store tingen, men tenk på alle hemningene den gir.

Jeg har generelt visst veldig lite om det som venter meg i desember. Det er nok en miks av litt dårlig informasjon fra sykehuset, men også fordi jeg ikke har innhentet informasjon. Litt med vilje kanskje, det er bedre å ikke vite eller noe i den duren der. Men etter telefonsamtalen med kirurgen min på torsdag, ble jeg litt klokere. Og litt lettet er jeg for at jeg ikke skal gipses. Så håper jeg alternativet er minst like bra, om ikke bedre.

For som sagt, de siste ukene har jeg, i faktiske situasjoner, tatt meg i tenke: hvordan skal jeg gjøre dette med en arm i gips?? For sannheten er at det er ikke veldig lett å bare ta seg en dusj med en stor klump på armen som ikke tåler vann for da smuldrer den opp. At det ikke er veldig lett å kjøre manuellgir bil for du får ikke strukket ut armen og girt i øyeblikket. Og det er ikke veldig lett å finne klær som "passer" gipsen. Men nå har kanskje også de tidene endret seg veldig siden jeg sist gikk med gips i 99/2000. Line kunne fortelle at da hun gikk i gips for ikke veldig lenge siden, var det en snerten liten sak. Så kanskje det alt i alt ikke hadde vær så bad.

For i 99 fikk du en klumpete sak, utenpå flere lag med bomull og antikløting, og den var stor og tung. Jeg var jo så heldig at det var sommer og sol og du trengte ikke så veldig mye klær utenpå. Nå tilbrakte jeg noen uker i Florida med gips, og det gikk jo på sin måte, men du må ta hensyn hele tiden. Underveis i tiden med gips måtte jeg faktisk innom Stensby å få lagt på et ekstra lag med gips på albuen, det var tydeligvis et veldig utsatt sted.

Jeg husker ikke en gang hvordan jeg gjorde det i badekaret. Men jeg regner med at vi pakket inn gipsen også måtte jeg bare klare meg med en arm. Alt hadde vært så mye lettere om det var venstre armen. Men jeg "lærte" meg nå å "skrive" med høyre armen etter å ha trøblet litt med venstre, og generelt gikk det veldig bra alt i alt.

Da vi var i Disneyland ble gipsen min en "poppis". Alle syns det var veldig fascinerende, sikkert mye fordi jeg var så ung at det var greit med litt skuespill. Og da vi reiste derfra hadde jeg "signaturen" til hver eneste Disney-figur på gipsen. Det var litt artig da. Og ingen var vanskelig å be. Pappa og jeg lurte en stund på om vi skulle ta vare på hele gipsen, men innen gipsen kom av hadde det meste falmet veldig, så det var ikke så mye å ta vare på. Ikke kom den akkurat av i to hele biter heller. Jeg hadde i tillegg til gips veldig fine lakkerte negler. For ikke mange dagene før jeg datt av trampolina hadde jeg vært hjemme hos andre LT og kusina hennes hadde lakket neglene mine knallblå med grønne og gule blomster. Det var utrolig fint og jeg høstet mange gode kommentarer for det. Spesielt av hun som gipset meg som jeg syntes var verdens søteste (i en alder av 11).

Om alternativet smertemessig er bedre enn gips, det tror jeg nå egentlig ikke. For med gips får jo ting være i fred en stund og armen (eller beinet) blir jo brukt minimalt. Nå er jo hovedgrunnen til at jeg blitt skrudd sammen at jeg skal få mulighet til å begynne treningen med en gang. Så dette skal jo bli en spennende vei å gå. Vi får ta det som det kommer!

Remember you love me!

Utvikling

Nå er vi alt komt til november. Tida går så altfor fort. Jeg har noen timer igjen til jeg skal tilbake på jobb etter ferien. De første dagene er de værste, men heldighetene gjorde det slik at jeg skal ha dagvakt i stedet for seinvakt i morgen. Syns det er litt lettere å begynne med dag enn sein etter fri over lengre tid. Denne helgen har jeg egentlig ikke gjort stort. I går var meningen at jeg skulle være supereffektiv, men jeg utsatte det til i dag. I dag har jeg jo da faktisk fått vasket en maskin med klær, skiftet på senga mi og rydda nesten hele gulvet der (for ja, det så ikke akkurat ut, det var poser på poser på poser).

På torsdag ringte kirurgen min meg, midt oppi signalproblemene til Telenor, så jeg ringte han opp igjen 2130 eller noe. Veldig greit å få sms om at noen har forsøkt å ringe deg når de ikke kommer gjennom slik at du ser det på taleanropene. Han kunne fortelle meg at nå er opdagen fastsatt (han var nok ikke helt klar over at brevet var sendt ut), men han sa han ville vente til han var helt sikker før han sa noe. Men på det tidspunktet hadde jo jeg vært forberedt i to uker.

Han kunne også fortelle meg at jeg må belage meg på å tilbringe tre-fire dager på sykehuset. Vel.. det var jeg ikke SÅ forberedt på. Jeg hadde sett for meg kanskje en natt, men ikke tre-fire dager. Dvs at jeg kanskje får reise hjem på fredagen. Så det skal bli veldig spennende å se hvordan helsevesenet er på andre sida. Enten kommer jeg vel til å bli marerittpasienten eller det motsatte. Tiden vil vise. Grunnen til at jeg mest sannsynlig blir så lenge på sykehuset (det kan bli to og) er fordi jeg ikke blir gipset. Jeg blir skrudd sammen med plater og skruer fordi jeg da kan starte treningen med en gang. Og det er visstnok bedre å være på sykehuset godt smertelindret og få trent, enn hjemme med kjempevondt uten trening (jeg er så klart helt enig altså). Så dette skal jo bli spennende. Mitt mareritt var jo å bli gipset. Jeg skal komme tilbake til dette i et eget innlegg og da skal dere også få bilder.

I farten var det mye jeg glemte å spørre om, som for eks. hvor lenge jeg blir sykemeldt og hvor lang tid operasjonen tar, men han sa at det ikke er en veldig komplisert operasjon siden de har forberedt seg så godt de kan. Bedre kan det ikke bli for å si det sånn. Jeg skal jo på preop (prepol som de kaller det) noen dager før, så da må jeg huske å spørre disse spørsmålene. Jeg har laget en liste så jeg ikke skal glemme det. I tillegg sa kirurgen min at han skal gå gjennom alt med meg. Og jeg vil jo det, ikke bare for min egen trygghet, men også fordi jeg syns det er litt fascinerende siden jeg er innen samme yrke. På torsdag da kirurgen min ringte meg hadde han tilbrakt en time på skype med guruen i Belgia og kun diskutert meg og min "tilstand". De har lagd alle slags mulige modeller av armen min og spesielt den med plastrør som skal fortelle dem om plater og skruer går klar av knokler og bein. Han sa at alt ligger tilrette for at det skal bli bra og de har brukt det beste av det beste innen teknologi og utstyr. For å si det helt enkelt: det finnes ikke bedre i verden. Vel... det skremmer meg litt. Ikke fordi at hvis det ikke funker så er det ikke noe annet, men pga alt de faktisk har gjort for denne ene lille feilstillingen i armen min (eller som kirurgen min sier: du har en kjempefeilstilling i armen på over 30 grader). Så feilen i seg selv er kanskje ikke så liten likevel. Men for et arbeid de har lagt ned i det her... Shit! Så herfra og inn skal jeg være som mammaen min: forsiktig pessimist (eller noe sånt).

Nå skal jeg jobbe to uker, før jeg nok en gang har en ferieuke. Siste i 2014. Da venter Kina, og jeg er superglad for at jeg har noe positivt å se frem til. Etter den ferieuka skal jeg jobbe to uker til, så venter operasjonen. Så tiden frem til nyttår kommer bare til å fly avgårde, jeg rekker nesten ikke trekke pusten før det hele er over. Før den tid har jeg masse å gjøre. Jeg må rydde her slik at alt er strøkent den dagen jeg blir lagt inn, så skal jeg pakke (eller ikke pakke så mye) til Kina. Og det er jo en utfordring når cluet er å ta med minst mulig. Så må jeg pakke ut og rydde bort når jeg kommer hjem igjen, og deretter pakke for en lengre fraværsperiode, og midt oppi alt dette er det snart jul. Og det gjør meg litt trist å vite at jeg ikke skal pynte til jul her i år. Det er så koselig med lys og rødt, så harmonisk. Men i år blir det veldig lite av det her siden jeg bare får nyte 8-9 dager med pynt. Så jeg får heller komme hjem til et ferdig pynta julehus og kjøre på med fysiotrening. For jeg regner med at jeg skal ha litt mer enn det jeg får på sykehuset.

Herlighet, nevnte jeg at jeg skal ligge inne på sykehuset i tre-fire dager. Jeg aner ikke hva jeg skal ta meg til. Får passe på at pc'n er full av ikke sette episoder av hvilke som helst tv-serier i USA. Det kan bli laaaaange dager. Jeg lover hvertfall å ta dere med på tur på sykehuset, hvis de faktisk har trådløst nett der. Herlighet, dette skal bli en prøvelse. Men jeg er med på det meste, for det meste.

Nei, nå skal jeg rydde litt de siste 50 minuttene før Farmen begynner. Det er godt det begynner å nærme seg slutten på programmer for tiden. I kveld er siste av Alt for Norge og neste helg er det finale i Skal vi danse. Litt deilig å ikke alltid huske å se på noe.

Ha en flott ny uke så hører dere snart fra meg igjen.

Remember you love me!

I'm back in the mobilegame again!

I dag er det onsdag. De siste dagene har bare flydd av sted. Syns ikke det er lenge siden det var onsdag og jeg tenkte at det var en hel evighet mellom meg og ferien. Men det er jo aldri det. Dagene går så fort at du tar deg selv i lure på hva du faktisk gjorde i går kl. 14.

Nå har jeg bare en arbeidsdag igjen før jeg tar en velfortjent ferie. Det skal bli så deilig å ikke tenke jobb, ikke se alle de samme ansiktene hver dag (noe fence altså) og bare være egoistisk. Det trengs innimellom det altså. Det føles som om det er en evighet herfra og til jeg skal på jobb igjen, dessverre vet jeg at feriedagene mine går like fort som helga gikk. Men bare det å kunne vite at man kan sove lenge om morningen, være oppe litt lenger om kvelden og gjøre stort sett som man vil i en uke, det er deilig.

Siden jeg reiser hjem i morgen har jeg hatt litt på tapetet i dag. Alt annet enn det jeg egentlig må gjøre frister jo så klart mest, så jeg har klart å skvise inn litt julegaver og shopping til meg selv før jeg må begynne på det "seriøse". Siden jeg mest sannsynlig får gips etter operasjonen, må jeg finne noe jeg kan ha på meg på julaften som enten går utenpå gipsen eller kort arm. Og jeg hater jo kort arm! Så hallelujah, dette skal bli festlig. Jeg kommer generelt til å ha problemer med klær etter operasjonen, for jeg tror ikke jeg har noe med store ermer i klesskapet. Jeg prøvde to kjolen i dag som begge har korte armer, men vi får se. Blir jeg gående og tenke på en av kjolene, så kanskje det er ment to be, Vi får se, enn så lenge så går det bra. Jeg kjøpte meg derimot den mykeste og deiligste pysj/kosebuksa du kan tenke deg. Så nå vet jeg hvertfall hva jeg skal ha på meg på julaften morgen.

I dag kunne jeg og endelig hente mobilen min som har vært innlagt på sykehus. Jeg må få lov til å skryte litt av servicen til apple, eller eplehuset, for det har vært kjempebra fra ende til annen. De tok i mot med et smil, ingen betenkeligheter og har holdt meg oppdatert på sms, mail og via eplehuset sine sider hele veien. Så det har vært flott. Nå har jeg endelig fått gjenopprettet backupen på mobilen, så driver og venter på at appene mine skal lastes inn igjen. Det tar litt tid. Jeg fikk jo tilbake mobilen min med en gammel versjon slik at jeg først måtte installere den nyeste før jeg kunne hente backupen. Ting tar tid kan du si. Jeg hadde hele 14 snapper som ventet på meg, og noen av de var ganske så lange. Skjønner at livet på snap går videre selvom man selv ikke deltar. Haha!

Nå skal jeg begynne å pakke kofferten min. Alle klærne henger til tørk, eller der er tørka nå, for jeg kom jo akutt på mandag kveld at jeg måtte vaske klær. Det til tross for at jeg husket det når jeg stod opp og snakket med Kristine om vasking av klær seinere på dagen. Snakk om å være sløv. Jeg kjørte på med kortprogram og masse deilig såpe, så det dufter faktisk helt himmelsk her. Hvertfall reint.

Nei, dere får ha en flott torsdag og en enda bedre helg. Så blogges vi på den andre siden.

Remember you love me!

Høflighet på butikken

                                                                                                                                                           Forhåndspostet!

Jeg anser meg selv for å være en relativt godt oppdratt jente og jeg prøver så langt det er mulig å vise høflighet. Spesielt overfor fremmede. Jeg takker alltid med hånden hvis noen er så snill å stoppe for meg/slippe meg frem osv. med bilen, og jeg irriterer meg grenseløst hvis jeg gjør den høfligheten mot andre når de egentlig har hindringen på sin side, og de ikke takker meg. Jeg steller meg i den køen som er og venter tålmodig på min tur. Jeg, som andre, kan kjøre litt egostil innimellom, men generelt ligger ikke det i min natur. Jeg tenker ikke akkurat så mye på andre først, men jeg viser nå normal høflighet.

Jeg må jo si at jeg lo litt når jeg så den Alt for Norge der deltakerne fikk spørsmål om det norske monarkiet. Hvis de ikke kunne svaret kunne de spørre befolkningen i Trondheim by om hjelp. Og vi er nok er typiskt stereomenneskeslag. For de aller fleste unngikk amerikanerne, kunne ikke eller ville ikke hjelpe når de spurte om hjelp. Så klart, det kan jo i den situasjonen være engelsken, eller at de kom litt voldsomt på siden det gikk på tid, men er det slike type mennesker vi vil være?? Jeg vil ikke være et sånt menneske, og blir jeg stoppet på gaten og spurt om noe svarer jeg høflig ja eller nei.

Det jeg egentlig vil frem til er at ikke alle viser denne høfligheten ovenfor andre. Og jeg har to butikkeksempler på akkurat dette.

Den første skjedde på Kiwi i Arna sammen med Kristine sist vi hadde jentekveld. Vi hadde handlet slafsemat til oss og stoppet på Kiwi for å kjøpe brus. Det var ganske seint en lørdagskveld, og med tanke på dagen og tidspunktet var det ganske mange mennesker på butikken. Da vi kom til kassa var det en kasse åpen og vi var kanskje nummer 7-8 i køen. Akkurat i det vi stiller oss bakerst i køen, åpner de kassen til venstre for den allerede åpne kassa. Slik at køen som allerede står der bare kan dele seg i to (siden det er samme "rom" til begge køene). I samme øyeblikk som vi stiller oss i kø og denne kassa blir åpnet, kommer det ung gutt (som i sikkert noen og 20) på innsiden av oss. Han skviser seg mellom Kristine og meg og kjøleboksen med brus, og går rett i den nyåpnede kassa. Kristine og jeg bare stirret sjokkert på hverandre og halvt høylytt kommenterte hvor utrolig teit vi syns det var. Han gikk altså bare pent forbi hele køen og rett i kassa, uten medtanke på de som kanskje har stått i kø litt lenger enn han. Men karma is a bitch, og den unge mannen ble stående og vente på kameraten sin som hadde nok vett til å stille seg bakerst i køen (eller han kom kanskje bare ikke frem fordi vi sperret, uvisst). Jeg tror kanskje at han skjønte at folk så litt stygt på han for det han gjorde (de var ikke norske), for han så litt skyldbetungt ut der han stod og trippa mens han venta. Jeg lo høyt inni meg.

Den andre episoden skjedde på Ica for ca to uker siden. Jeg er så og si aldri på den butikken, men de kjørte 10-kronersmarked så jeg tenkte jeg kunne stikke innom og handle for noen 10-ere og noen lunsjkaker til middag. Etter at jeg har plukket med meg alle varene jeg vil ha, går jeg mot kassene. Det var ganske mange kasser åpne, med omtrent like mange mennesker i hver kø, så jeg stilte meg nå bare i den nærmeste. Jeg står bak et par, der den kvinnelige delen forlater den mannlige delen (sikkert for å gå i en annen butikk mens han betaler = multitasking), så vi står nå der og venter på vår tur. Så kommer det en eldre dame bak meg, som like etterpå svinger ut av køen og stiller seg halvt ved siden av meg mens hu skravler i vei med mannen foran meg. De kjenner tydeligvis hverandre og er etter all fornuft nesten (om ikke helt) naboer for hu sier noe sånt som: det var fint jeg traff på deg, for da kan jeg handle litt mer enn planen siden jeg skulle gå hjem egentlig. Hun har tydeligvis skaffet seg skyss hjem og har handlet både suragurkglass og mere til. Så blir hun stående og svime da, ved siden av meg mens hun så fint prater med naboen sin om alt og ingenting. Plutselig ser hun på meg og sier: "ja, jeg vet du er før meg. Slapp av, jeg skal ikke snike." Også smilte hun. Vel, jeg hadde ikke akkurat latt deg få lov heller.. Men så, rett etter at hun sier dette, kommer det en og åpner kassa til venstre for oss (tydeligvis er det mange som står i kø) og tror dere ikke at hu er frekk nok til å bare gå rett i den kassa siden hu praktisk talt allerede står der og svimer. Og mens hu legger opp varene siden, mumler hun halvt høyt: "ja, så snek jeg litt likevel". Han som stod foran meg bare så på meg og smilte et type smil som lignet på: "jeg beklager den skrulla". Seriøst! Hadde det vært meg som stod og svima, hadde jeg nå hvertfall tilbudt de bak meg å gå før meg. Men let's face it, jeg hadde aldri stått der å svima i første omgang, så jeg hadde bare fulgt køen riktig.

Ikke at dette i det store og det hele betyr så mye, og jeg hadde kanskje spart noen minutter til sammen (men det er jo minutter jeg kunne brukt til noe annet), men jeg syns nordmenn til tider viser så lite høflighet, eller mangel på fornuft, ikke godt å si hva som svikter mest. Og ikke at hun dama eller han gutten (som ikke sparte noe i det hele tatt) sparer mange minuttene på å ikke være høflige, på å bare gjøre det som passer for dem, og ikke tenker på at andre faktisk har stått der litt lenger enn dem.

Det her er faktisk litt som generell høflighet i serviceyrker, for noen er faktisk ikke skapt til å jobbe i yrker der de må yte service mot eller for andre. Som butikkarbeider, skrankearbeider på flyplass, lærer, sykepleier, telefonsupport osv. You name it. Det er ofte man treffer på sure ansikter, eller stemmer, når man skal handle noe eller trenger hjelp til noe. Å bli møtt med sure forklaringer på hvorfor du ikke får til noe når du står fast, eller gretne ansikter når du handler noe, er veldig lite kjekt, og får deg egentlig bare til å ville skrike tilbake til dem. Skrike at de må skjerpe seg. At de får finne andre jobber hvis det er dette de er på jobb.

Jeg har egentlig alltid jobbet i slike serviceyrker og er kanskje overmye klar over det hvis folk viser negative sider på jobben. Jeg har jobbet som tralletriller på Gardermoen og i skranken på Jetpak, og begge disse stedene er jeg et av firmaets ansikt utad. Det er da viktig i å være smilende og glad og vise frem jobben sin fra en positiv side. Man skal faktisk klare å legge bort dårlige dager og vondter på jobb, hvis det går ut over alle de andre. For man kan nesten bli like sur og grinete som den bak disken.

Moralen denne uka, og min oppfordring er: vis høflighet ovenfor andre, vær hyggelig og påkost deg et smil. Smiler du til verden, og smiler verden igjen! Og husk, karma is a bitch!

Mens dere leser dette driver jeg å rydder. Må forberede ferie på torsdag. Plutselig gikk dagene så altfor fort! Og nei, jeg har ikke skrevet alt dette nå, jeg har bare finpussa det jeg skrev forrige uke.

Ha en flott mandag og en flott uke dere!!

Remember to smile!

Karma is something

Vel, det viste seg at mobilen min og jeg måtte ta en tur til legen likevel, og jaggu ble det ikke innleggelse og. Jeg godtok ikke noe annet.

Jeg jinxa tydeligvis alt jeg hadde av god karma i forrige innlegg, for i natt våknet jeg av at mobilen min omstartet seg selv. Den vibrerer nemlig når den starter opp og da våknet jeg jo selvfølgelig. Sånn er det å ikke være vandt til mobilen som vibrerer. Og ikke nok med at det skjedde en gang, det skjedde en gang til litt seinere. Og toppen på alt var jo at eplet plutselig begynte å blinke og blinka meg rett i øynene så jeg våknet 0355. Hallelujah, da var jeg fornøyd. Så man kan vel si at jeg ikke akkurat hadde verdens beste natt i natt.

Da jeg våknet flyttet jeg over simkortet mitt til den gamle nokiaen min, så nå lever jeg på gamle minner, mens Iphonen min tar turen til Lagunen. Jeg stresset ikke så veldig i dag, for jeg hadde vel egentlig innsett at den trengte service, så jeg fikk en god times trening før jeg reiste avgårde til Humac. De ordnet det heldigvis med en gang da han så hvordan den bare blinket. Så nå er jeg ca en uke uten snapchat, så dere trenger ikke å sende meg så veldig mange i øyeblikket.

Etter at jeg hadde vært på Humac gikk jeg en liten runde på senteret og handlet litt småting (igjen). Deretter tok jeg turen til Rusta som har åpnet ny butikk i Åsane i dag. Det er egentlig veldig dumt å reise til en butikk åpningsdagen, for det var kø for å komme inn. Eller, det var egentlig ikke kø direkte, men de lagde kø for å ikke ha for mange mennesker i butikken samtidig. Så jeg stod litt i kø, men det gjorde ingenting for det var strålende sol og den varmet utrolig godt. Vi fikk også servert kjeks og kaffe eller juice. Så man må si det var god service. Sånn generelt så skjønner jeg ikke helt fusset om Rusta, men det er vel kjekt å ha den butikken i nærområdet. 

Etter Rusta dro jeg på Europris og kjøpte meg zumzumen jeg glemte her om dagen. Så nå er jeg klar til å zumzumme helt alene. Må bare gjøre noe med håndbrekket først, det er ikke helt tommel opp. Men Petunia skal på EU-kontroll i mars så jeg får ta det da.

Siden jeg har tatt turen nedover minnenes vei i dag, tenkte jeg at jeg kunne dele noen "gamle" bilder med dere. Dere har sikkert sett noen allerede, men bær over med meg.

Pappa og jeg bowler. 

Rensemaske, som stivner. 

Reunion. 

Lille får beskjed om å sette skoene sine rett. Legger heller alles sko skjevt (smart egentlig). 

Savner sola. 

Men nå er det Castle.

Remember you love me!

En verden full av nonos

Nå er det lenge siden det har komt et generelt innlegg, så det er vel kanskje på tide igjen. Dagene går så altfor fort og det er vanskelig å gjennomføre planene man har gjort seg opp i hodet.

For å starte med det siste først, meningen var jo at jeg skulle ta traguspiercing torsdag for tre uker siden i morgen, det skrev jeg om HER. Siden Kristine skulle møte noen venninner til mat samme kveld kl. 2000, ble vi enige om å gå til stedet som var oppe til 2000. For da kunne vi være der i 19-tiden og nesten bare gå rett til middag. Vi avtalte møte kl. 1845, like ved den sushisjappa i byen. Kristine kom litt seint da de måtte gjøre et stopp underveis, men vel i byen tok vi fatt på bakken opp til studioet. Typisk vår uflaks, da vi kommer opp bakken ser Kristine at det henger en post-it lapp på døra. Eieren måtte dessverre gå tidlig denne dagen da hun skulle på Hellemyrsfolket på DNS samme kveld. Hvor typisk er det ikke liksom.. Hun kunne jo valgt en dag hun skulle stenge kl. 19 uansett. Jaja, da ble det en times shoppingtitting på oss før vi avsluttet dagen med god mat OG dessert på Egon. Jeg var så sprengmett da jeg skulle hjem at jeg hadde vondt i hele fordøyelsen...

For å følge opp mobiltullet mitt litt, den funket fint etter gjenopprettingen, men bare helt til lørdag. Da begynte den å tulle seg igjen, ved at den omstartet flere ganger. Og tilslutt klikka den fullstendig og gikk i svart, igjen. Så da var det bare å begynne på nytt da, med sletting av data og innleggingen av back up igjen. Og enn så lenge så lever den fint. Får håpe den bare hadde en liten influensa og nå er frisk igjen. For jeg vil strengt tatt ikke måtte sende den til legen. Midt opp i alt det her da, måtte jeg jo lete etter kvitteringen. Greit å ha i tilfelle den må til doktor, men jeg kunne ikke finne den. Jeg bestilte jo mobilen min på Apple store, og siden den typen kom i fjor, har jeg jo ikke akkurat hatt den i fem år. Men jeg kunne ikke finne kvitteringen. Og jeg kaster/sletter sjelden slike ting. Men jeg må vel bare innse at jeg i en opprydningen av mailen, har slettet den. Kanskje jeg har vært så smart å skrive den ut, og at den ligger ett eller annet sted.. Jaja. Heldigvis sa de i Humac-butikken, da jeg var der, at Apple store kunne sende meg den, og det gjorde de. Så nå er jeg hvertfall ferdig utrustet hvis det blir legebesøk. Men krysser som sagt fingrene for at den lille influensaepisoden er over, finito.

Nå går denne uka fort mot helg, jeg har dessverre arbeidshelg, men ser på værmeldingen at det er meldt masse regn hele helga. Da gjør det egentlig ikke så mye å skulle jobbe likevel. I dag derimot er det kjempvær. Jeg ser også at med regnet kommer de litt varmere gradene. Og det syns jeg er kjekt. I går og i dag var det kjempekaldt på morningen. Tror fortsatt at det egentlig er ganske kjølig ute. Så da jeg kom hjem fra jobb i går måtte jeg bøye meg i støvet og finne frem vinterklærne. Jeg har holdt på det litt mer vårlige og høstlige lenge nå, men akkurat i dag var det slutt. Og siden det er midten av oktober får det være greit. Men med tanke på at det blir litt varmere igjen til helga kanskje jeg må bytte om igjen. Petunia har hvertfall fått vinterdekkene på nå, og er klar for å møte vinteren. Mora har til og med sjekket lufttrykket, så nå går hu som ei kule. Det er helt ufattelig hvor mye mer stille det er å kjøre bil på vinterdekkene enn på sommerdekkene. En skrekkblandet fryd.

Jeg skal jobbe ut denne uka og neste, så går jeg på en uke ferie. Eller jeg går på ferie på torsdag, siden jeg har langhelg. Så det skal bli deilig med litt fri igjen. Sove lenge og bare late seg. Haha, mye å se frem til skjønner jeg. Nå kom jeg på at jeg må bestille flybilletter, men de er så veldig dyre enda, har liksom et lite håp om at de skal gå litt ned igjen, sånn veldig snart. Hvis ikke må jeg vel bare bøye meg i det støvet og.. Etter en uke ferie skal jeg jobbe to uker før jeg nok en gang skal ha en uke ferie, og det er Kina-uka. Så ukene kommer til å strene av gårde herfra og ut året. For når jeg er ferdig med den uka skal jeg (igjen) jobbe to uker (og en dag) så skal jeg opereres.

Jeg har nemlig endelig fått innkalling til op. Da jeg hentet posten så jeg kun reklameavisa og det lille som var av reklame. Så jeg gikk lykkelig inn og spiste middag. Da de som bor skrått for meg kom hjem ringte hun på, og der stod hu ikke jaggu meg med to brev jeg hadde mistet på vei fra postkassene. OMG! Hvor typisk er det ikke, her går jeg og venter på et brev og når jeg endelig får det klarer jeg å miste det på veien inn. Også akkurat det ene brevet da. Jaja, heldigvis fant det nå veien inn igjen, og jeg fikk endelig en fastsatt dato. Jeg skal inn på preop uka før, veit ikke helt hvordan jeg skal løse det enda, men jeg får være litt lur. Mest sannsynlig vil det ta nesten hele dagen, for jeg skal ta blodprøver, snakke med anestesien og kirurgen. Så hvis de er busy busy, så tar det vel sin tid.

Det andre brevet jeg hadde klart å miste var et brev om at jeg har blitt kredittsjekket. I helgen hadde jeg besøk av mamma og pappa siden pappa måtte legge om dekkene på bilen min (nå kom jeg på at jeg glemte hele zumzumen på Europris i går, shit) så vi var en tur på senteret på lørdag. De stod Bank Norwegian og hanket inn folk til å "bli medlem" og det er egentlig ganske mye gunstig der. Så siden pappa skrev seg kunne jeg trygt gjøre det samme. Men vet dere hva, jeg fikk seriøst avslag på søknaden min. Jeg har aldri blitt avslått til noe slikt noen gang. Og da jeg fikk brevet ang kredittopplysningene står det at de regner meg som en middels/lav risiko. Jeg bare ler høyt. Jeg er nærmere svært lav risiko enn svært høy risiko og likevel får jeg avslag. Ikke at jeg er bitter eller noe, men jeg skjønner bare ikke helt hva den vurderingen bygger på. Siden jeg ble en smule irritert (ja, for jeg ble faktisk litt (les ganske) irritert da jeg fikk avslag, så sendte jeg de en mail:

Hallelujah sier jeg bare. Hva er poenget med kredittvurdering da!? Så til alle dere som vil søke Bank Norwegian, de bare lurer deg. For du må faktisk nesten være prikkfri for at de vil ha deg som kunde. Det er i hvertfall ingen grunn til å søke hvis du er ugift, ingen barn, fast jobb, gjeld, men med formue.

Jeg fikk også denne helgen unna litt julegaver. Så det begynner litt ubevisst å komme seg nå. Og hvor deilig er ikke det. Siden jeg nå har fått dato i desemeber er det greit å være mer eller mindre ferdig, slik at jeg evt bare har igjen noen småting. For jeg regner med at jeg ikke blir helt kake etterpå. Nå må jeg bare få en oversikt over det jeg har og deretter begynne å pakke det inn. Gleder meg. Deilig følelse av å absolutt ligge i rute. Shit!! Nå kom jeg på en julegave og bursdagsgave jeg har glemt.. Oops! Men det er elleville dager på senteret denne uka, og siden jeg var der i går og i dag, kan jeg jo kanskje ta turen i morgen og. Litt greit å komme avgårde tidlig med tanke på mye folk og slikt. Som sagt så hadde jeg jo glemt zumzumen også, så lurer å om jeg ikke må kjøpe den og.

Men nå skal jeg kjapt sjekke lønnsslippen min før Sinnasnekker'n.

Remember you love me!

Elle melle

Where to begin?? Natt til i går våknet jeg av et skarpt lys "midt i" øynene. Jeg sover generelt lett når det kommer til lyd og lys, og våkner derfor ganske ganske lett hvis det blir endringer i disse forholdene. Litt sånn omtåket registrert jeg at det var Iphonen og  den hadde denne beskjeden på skjermen:

Det tok meg noen sekunder før jeg virkelig forstod hva den mente, ikke veldig greit med nye beskjeder midt på svarte natta. Telefonen ville hvertfall at jeg skulle koble den opp mot iTunes. Klokka 0230 om natten. Tror ikke den helt hadde registrert at den er på norsk tid, kanskje den trodde den var i Asia eller noe sånt et sted godt frem i tid. Jeg kunne jo nesten ikke begynne å koble telefonen opp mot daten midt på natta, så jeg snudde like godt telefonen på hodet. For den lå jo å lyste konstant, og da får jeg hvertfall ikke sovnet igjen. I ettertid har jeg vel kanskje skjønt at det eneste jeg mulig hadde trengt å gjøre var å ta den ut av laderen.

Etter noen minutter ga jeg opp hele soveprosjektet og stod like greit opp med hele mobilen. Litt fordi jeg visste at den lå der å lyste konstant, men også fordi jeg hadde en smule angst for hva dette betydde. Så bar det inn i stua i mørket og uten linser/briller. Hallelujah for et prosjekt, men jeg trodde jo ikke det skulle ta halve natta da jeg startet. Jeg operer jo med to pc'r siden den nyeste enda ikke er fullt installert, så jeg måtte ta i bruk den "gamle" siden jeg ikke har iTunes på den nye. Vel oppkoblet: jeg har ikke den nyeste versjonen av iTunes som kreves. Så da måtte jeg installere den nye versjonen, og tok like godt begge pcene i samme slengen. Så var det igjen å koble mobilen mot pc'n: det tar 54 minutter! Åja, for 54 minutter har jeg klokka 0300. Heldigvis hadde jeg seinvakt dagen etter, så jeg lot nå minuttene gå sin gang. Krøp til sengs og satte vekkerklokka på 0400. 0400: den er ferdig med å arbeide, men det har ikke skjedd en shit. Å hallelujah. Så jeg forsøkte likeså en gang til jeg. For når jeg først hadde startet dette skulle jeg fanden meg ikke gi meg. Vekkerklokka 0450: det er fire minutter igjen til prosessen skal være ferdig. Jeg sitter og stirrer på nedtelling, teller i takt, klarer jeg å telle 60 sekunder på sekundet?? (jeg klarte ikke det btw). Samme greia skjer igjen, den bare forsvinner og mobilen er like dau. Da ga jeg opp hele prosjektet og krøp til sengs.

Jeg hadde jo store planer om å sove lenge siden jeg hadde vært våken om natten, og shite i hele treningen, men jeg våknet jo tidligere enn vanlig. Sikkert fordi underbevisstheten min fortalte meg at jeg måtte stå opp og få fikset denne mobilen, eller fordi ungen over bråkte sånn. Litt usikkert. Så jeg stod opp, gikk på badet, fikk p meg "øynene" (sikkert hele forskjellen) og gikk i gang igjen. Denne gangen kom en helt annen prosess opp som gikk kjemperaskt i forhold til de 54 minuttene om natten. Og plutselig satt jeg der med en mobil klar for klargjøring. Jeg har jo backup av mobilen min på icloud, så jeg visste jo at det meste ville ligge der, men da jeg kom inn var det jo kun det orginale som følger alle iphonene. Hvor er resten av appene mine?? Så da måtte jeg inn igjen på support-sidenetil apple (jeg hadde vært ganske mye der om natten og), og finne frem til hvordan jeg hentet opp sikkerhetskopien. Vel, jeg måtte slette hele telefonen på nytt og gjøre klargjøringen en gang til. Ikke at det i seg selv er så mye jobb. Og voila, der var alle appene, kontakene og meldingene mine. Jeg var overlykkelig. Så jeg feiret med å trene en time.

Da den timen var gått og jeg skulle sjekke mobilen, hadde jeg bare et eple som blinket mot meg. Mobilen var offisielt død igjen. Så da var det bare å prøve resettingen igjen da. Men det funket ikke. Jeg prøvde sikkert 20 ganger, og hver gang gikk den bare i hvile/lademodus på pc, og eple fortsatte og blinke mens den lagde lyd. Men blir litt panisk på denne tiden. Ikke fordi at jeg ikke skal klare meg en dag uten internett på mobilen på jobb, men fordi jeg har ingen måte å bli kontaktet på, eller kontakte folk på. Tenk om jeg hadde våknet opp syk og ikke kunne gått på jobb. Da hadde jeg måttet banke på hos naboen og låne telefon der. Så litt hysteri er det jo. Men hadde jeg ahtt fasttelefon hadde jeg nok ikke vært så stressa.

Før vi går videre vil jeg i denne sammenhengen bare si: jeg vet at man i tilfeller som dette vil bruke "gamle" dager som en overbevisning for at vi i dagens samfunn er litt smågale når det kommer til slike ting som dette. Jeg er selv vokst opp med at vi fikk internett som gikk på telefonen og man kunne ikke sitte for lenge for det kostet mye og man fikk ikke ringt. Jeg har vokst opp med at den mer nyere mobilen kom (selvom de og kunne sammenlignes litt med slagvåpen i begynnelsen), og jeg har fulgt utviklingen fra første nyere mobil kom og frem til dagens smarte telefoner. Og ja, vi klarte oss jo utmerket før, når ikke hver nordmann gikk rundt med en smarttelefon i lommen. Når vi ikke kunne sende hverandre snapper og skrive på facewallen til hverandre. Der kommunikasjonen gikk gjennom fasttelefonen og per ansikt. Og på en eller annen måte så klarte vi oss. Vi hadde ikke akkurat de store kommunikasjonsproblemene som man egentlig skulle tro vi hadde. Folk fikk tak i deg, om det var noe viktig. Jeg tror vi har glemt litt av dette, hvordan ting fungerte før vi hadde hele cyberspace i lomma. Og jeg skjønner at de fokuserer på tv og i andre sosiale medier på at man bør logge av mobilen for å logge på livet. Jeg tror vi går glipp av mye i hverdagen.

Men ja, tilbake til det jeg egentlig skulle fortelle ferdig. Etter at jeg hadde dusjet, og surfet gjennom uttalig supporthjelpe (som enten gikk på at jeg kunne ringe dem, de ringe meg, eller de kunne sende meg en link som jeg skulle åpne på ios-enheten med problem) pakket jeg sammen sakene mine og reiste ut på Humac på Åsane. For lets face it. Ikke kunne jeg ringe en venn og ikke kunne jeg logge på linken når jeg ikke kommer inn. Så jeg valgte å søke lykken. Karene bak disken var hvertfall svært behjelpelige, og selvfølgelig, når de prøvde å koble den opp mot iTunes, fungerte det (det er i sånne situasjoner du føler deg ille til mote, for du har jo faktisk prøvd, flere ganger). De 20 minuttene det tok å restarte gikk jeg rundt på senteret, fikk kjøpt meg en vase som jeg lurer på om jeg skal "ønske" meg i julegave. For jeg har så smått begynt på ønskelisten. Og da jeg kom tilbake var det bare å klargjøre den igjen. Siden det ikke var mulig å logge seg på wifi og jeg skulle på jobb om ikke lenge, restartet jeg bare telefonen som en helt ny telefon, dvs. jeg hadde ikke noen numre, alle appene og meldingene mine var borte osv osv. Den var rett og slett tom. Men jeg fikk ringt og sendt sms, og den døde ikke igjen. *klappe i hendene*

Da jeg kom hjem fra jobb valgte jeg å kjøre en gjenoppretting slik at jeg kunne hente inn backupen fra icloud. Jeg valgte den nyeste backupen i forhold til første gangen da jeg valgte den fra et døgn tidligere (kanskje det gjorde utslaget for mobilen lever fortsatt *bank i bordet*). Så la jeg meg til å sove mens den lastet inn alle appene. Det var jo det som tok tid i denne prosessen for jeg har jo kanskje litt mange apper. Jeg har ikke fått sjekket alle enda, men det er ikke alle jeg har tatt backup av, og derfor er all progresjonen min på disse vekke. Det er litt kjipt, men jeg har backup av de viktigste og det er det viktigste. Apper som Candy Crush og Papa Pear er jo knyttet opp mot facebook og derfor er ikke de krise, og facebook og snapchat krever jo bare at jeg logger inn med min bruker og da ligger jo all informasjonen der. Men jeg har lært at backup er gull verdt. Og heldigvis så gjør mobilen min en kopiering hver natt, så jeg må bare velge hva som skal være med på forhånd også gjør den all jobben. Genialt. Jeg skal være mye flinkere til det fremover, for tenk alt jeg hadde mista om det ikke hadde vært mulig. Nå tror jeg at jeg kanskje bare skal slette de appene jeg må starte på nytt i, for jeg kan ikke akkurat si at motivasjonen er så stor til å begynne helt på nytt med samme levelene.

Da jeg våknet i dag var jeg veldig spent på om det fortsatt var liv i mobilen og det var det jo som sagt. Så nå må jeg bare krysse alt jeg har for at det ikke skjer igjen. For det er helt forferdelig mye unødvendig arbeid. Og huset så ikke akkurat bra ut da jeg våknet i dag for jeg reiste hjemmefra i hui og hast i går. Så det ligger både joggesko, treningsmatte og manualer henslengt. Pluss litt annet rot. Jeg gleder meg allerede til jeg kommer hjem!

Remember I love my Iphone!

En dagbok's dag

Noen ganger tenker jeg: F U C K bloggen! Jeg har mest lyst til å gi beng i hele greia, og slutte å tenke blogg når noe skjer. Men så skjer det ting i livet som kan spores tilbake i bloggen, og da er det jo egentlig ganske kjekt å ha en blogg likevel. For som jeg har sagt tidligere, så er det jo egentlig mer en dagbok enn noe annet (en åpen en sådan, for hadde det virkelig vært en skikkelig dagbok hadde den vært full av kroppskomplekser og undertilting, som ikke sømmer seg offentlig).

Men i denne sammenhengen så tenker jeg mest på prosessen som har vært med armen siden den startet. Og den startet faktisk for over tre år siden. Den 30. april 11 har jeg skrevet at jeg har mottatt brev for både operasjonen i skulderen og startpapirer på underarmen. Shit! Tenk at denne prosessen har tatt over tre år å komme til "bunns" i. Men endelig så nærmer vi oss begynnelsen på slutten. Siden vi nå har passert 15. september som kirurgen min satte som operasjonsdato før Kina-turen, blir det nå etter Kina i november. Jeg sendte han en mail forrige onsdag bare for å virkelig få konstatert at det ikke skjer før etter ferien min, og nå ser det ut til at det skal skje i begynnelsen av desember. Jeg har ikke fått noen innkalling, og heller ingen faktisk dato, så enn så lenge må jeg vel bare smøre meg med tålmodighet. Jeg kan i hvertfall planlegge den siste ferieuka mi nå som jeg vet litt mer. Ikke at jeg ikke kunne gjort det uansett, men jeg føler at det er litt lettere når man har noe å forholde seg til.

Æsj, den ferieuka ja. Jeg ser at det ikke er så veldig lett med den nå når jeg har sett litt på det. Det er en uke som vil passe ekstremt bra, men da har allerede Hege ferie, så jeg vet egentlig ikke om jeg vil få ferie i tillegg. Men jeg har funnet en annen mulig ferieuke, så får vi se. Jeg får fromme et forslag for sjefen min og høre hva hu sier. Jeg har jo ikke fortalt henne om op enda heller.. Jeg får ta det i samme slengen med ferien hvis hu sier at det blir vanskelig. For enten må jeg avvikle ferie eller jeg må få den overført (haha). Jeg får helt magesår av dette her jeg.

Uansett, jeg kan spore utviklingen for armprosessen gjennom bloggen, og det er egentlig ganske fint, for jeg har ikke akkurat notert datoer opp gjennom årene for hva som ble bestemt når. Den 8. november 2011 har jeg skrevet om min første tur til Haraldsplass (jeg ble i utgangspunktet sendt dit siden Eidsvåg hører til Haraldsplass og ikke Haukeland). Jeg skriver at "jeg har fått beskjed om at legen kunne fortelle meg at det ikke er selve skjevheten som hindrer bevegelsen, men at jeg mest sannsynlig har en blokkering et sted, som han ikke kunne se på de nye bildene." Dette viste seg heldigvis og ikke stemme, da kirurgen på Haukeland (etter at legen på Haraldsplass henviste meg dit siden kompetansen var der) sa at det helt klart er skjevheten som hindrer bevegelsen. Veldig gøy at jeg kan linke meg gjennom (nesten) hele historien min. HER kan dere lese innlegget jeg skrev da jeg fikk den avgjørende telefonen fra Haukeland. Jeg har også gjennom det innlegget linket til andre innlegg jeg har skrevet i denne prosessen. Dermed kan jeg lese meg gjennom fra starten til slutten. Moro.

Dagene går så ufattelig fort. Neste onsdag er det allerede 1. oktober. Her om dagen snødde det i Tromsø. Æsj, vinteren er i skikkelig emning. Dvs oktober, så november, så desember. Dvs at jeg har i overkant av to mnd på meg til å handle julegaver. Tenk at vi skal begynne å snakke om julegaver allerede i september, men jeg har faktisk fått en snap av ei venninne som faktisk har pakket inn en julegave allerede (da er jeg litt mindre sprø). Men med tanke på kanskje operasjon i desember, så må jeg være tidlig ute, egentlig er jeg jo det hvert år, men i år spesielt, siden jeg mest sannsynlig (jeg har ikke spurt kirurgen min) får gips. Den gangen jeg brakk armen fikk jeg gips fra håndleddet og opp til midten av overarmen i en 90 graders vinkel siden bruddet satt såpass langt opp at det ikke holdt med gips på bare underarmen. Jeg tipper at det vil skje denne gangen og siden de mest sannsynlig (jeg har ikke spurt legen min om dette heller) skal "åpne opp igjen" det "gamle bruddet". Kanskje jeg vil bli skrudd sammen (shit, enda et spørsmål jeg ikke har stilt, jeg veit tydeligvis generelt lite om denne operasjonen) og det holder, men jeg legger min lit til gipsen. Like greit å tenke "worst case" med en gang så blir man ikke skuffet. Så nå gjelder det egentlig bare for meg å samle inn informasjon om hva folk ønsker seg til jul. Jeg har faktisk en bursdag og før den tid. Jeg får sende ut noen gledelige sms'r der jeg spør dem hva de ønsker seg, så blir det mye lettere med en gang.

I morgen har jeg fri før helg, litt deilig med en fridag, men kjipt med fri siden jeg skal jobbe helg. Da hadde jeg heller tatt helgen i sitt store åndedrag. De kommer og går like fort så jeg blir en smule depressiv. Syns akkurat jeg hadde frihelg og nå skal vi straks i gang med helg igjen. Veldig kjekt som dere som skal ha fri.. Jeg har store planer for morgendagen, jeg skal i hvertfall sove til jeg står opp. Så har jeg tenkt meg en tur på Coop Obs, dessverre så er ikke den i Åsane ferdig enda (gleder meg til vi får stort nytt kjøpesenter), så jeg må velge en av de andre. Ikke helt sikker på hvem, men tenker Lagunen. Siden det er det største senteret. Så har jeg en stund snakket om at jeg skal ta piercing i tragus, og i morgen blir nok dagen. Hvertfall har Kristine bestemt det. Så vi reiser inn til sentrum litt seinere, og deretter joiner vi noen venninner av Kristine til mat. Det var ikke planlagt for mitt vedkommende, men det blir nok kjempekoselig. Så det blir mye spise-ute denne uka..

For i går var jeg og noen jeg jobber med på Peppes på Ole Bulls plass og spiste pizza. Det var kjempekoselig. Vi ble åtte jentersom samlet oss sammen rundt bordene og bestilte pizza. Vi valgte å bestille fire store pizzaer (for jeg mente at vi måtte regne en halv pizza per pers) og dele disse. 

Jeg glemte å ta bilder før vi forsynte oss.... 

Genialt spør du meg. Da fikk alle litt av alt i stedet for at man skal være kjip og sitte å gnure på sin egen pizza. Min og ingen andre sin liksom. Det ble gode samtaler og flere latterkuler og vi har planlagt årets julebord. Jeg mener, blir ikke dette gjennomført kommer jeg ikke. Man må nesten ha vært der for å virkelig forstå essensen av det, men både rullestolrace og orinteringsløp/rebusløp i sansehagen ble foreslått som leker. Jeg gleder meg allerede.

Elisabeth og Araceli.

Nom nom!

Åtte stk. jenter vet å både spise og drikke... Godt vi har matvett!

Da jeg tok disse bildene hadde jeg store planer som fellesbilde.. Haha, det glemte jeg jo fullstendig, så det er litt synd. Så det får bli neste gang.

Herlige Stine bak bloggen Speiltvillingene syr og syr og syr, innimellom alt det der gjør hun litt andre, mer normale ting for oss som ikke syr, også. Men... Hun har skrevet et innlegg der hun har sydd nye puter til sofaen i litt mer høstvennlige farger. Innlegget finner dere HER. Hun legger i tillegg ut oppskriften på hvordan sy disse putene. Og nå vil jeg også sy nye puter. Ikke at jeg egentlig vet om jeg trenger det, for jeg har jo puter som matcher gardinene, men tenk så gøy om jeg kan sy en pute til noen som blir glad for det. Hurra hurra. Dette skal jeg prøve meg på når jeg kommer hjem. Mamma og bestemor deler på en symaskin (man trenger jo ikke akkurat hver sin når man er naboer), så den står jo så klart på Dal. Jeg skal uansett legge opp en tights (alt er liksom så langt i beina, skjønner ikke hvorfor), så da kan jeg sy pute i samme slengen. Hei hei, julegaver!

P.s. Det går ræva med treningen. Det er så mye annet kjekt å finne på med alt for liten tid, om jeg ikke skal bruke tid på å trene i tillegg. Men jeg har bestemt meg (nok en gang) for å begynne i det små. Så på mandag ble det rocking etterfulgt av styrke mage/rumpe. I dag det både kondisjon og mage/rumpe. Krysser fingrene for at det er gjennomførbart videre også. Føler litt at han Sinnasnekker'n ødelegger litt for meg, for jeg vil jo egentlig se på han, men det skjer liksom midt i altet. Blæ! Men i dag var jeg flink og gjorde det før han kom på, så nå skal jeg ta en kjapp dusj.

P.p.s. Er det forresten noen av dere som har sett Lukket Visning-programmet på TV3?? Seriøst, det er de sykeste boligene/eiendommene jeg har sett på lenge. Det fuglehuset (eller noe i den duren) på Mallorca var jo bare helt insane. Blir litt sånn syk av å se på sånne program, pengesyk!

Remember you love me!

Slap off

Søndag! Og endelig litt tid til forefallent arbeid. Er jo egentlig helt teit at jeg skriver "endelig tid" for egentlig burde jeg ha litt tid hver dag. Men jeg lar meg altfor lett avlede (som jeg har sukket noen ganger over før allerede), og jeg finner opp unnskyldninger for meg selv til hvorfor det er lov akkurat i dag (også er like lov hver dag). Sånn som disse bøkene her:

I går leste jeg ut den siste, heldigvis. For nå kan hverdagen min gå litt tilbake til normalen. En normal der jeg ikke er helt avhengig av å bare lese et kapittel til for det er så fengende og spennende.

Jeg er jo egentlig utrolig dum som i det hele tatt kjøper bøker, og hvertfall mange bøker på en gang, for jeg vet at jeg lar meg oppsluke og får helt dilla. Også må jeg bare lese litt til, og litt til, og har jeg enda litt mer tid (som jeg jo egentlig ikke har) leser jeg litt til. Så nå blir det en bokpause på en stund slik at jeg kan konsentrere meg om litt andre, mer prekære ting. Slik som boligen min, eller generelt begynne på soverommet mitt der sommerens innkjøp fortsatt ligger pent i posene sine som er slengt utover hele gulvet sammen med nesten alle skoene mine (de lå egentlig pent i en haug i Ikea-posen, men så lette jeg etter et par som viste seg å ikke ligge på bunnen likevel).

Så i dag startet jeg dagen min en treningsøkt. Kondis og styrke. *tommel opp* Nå er meningen at jeg skal gli tilbake til gamle mønstre med trening tre dager i uka. Meningen var jo egentlig at dette skulle skje for noen uker sider, men det har ikke skjedd. Så nå krysser jeg fingrene for at jeg klarer å følge opp dagens gode gjerning. Får sette meg ned etterpå og lage en treningsplan, alt er mye lettere da.

I går da jeg var ute på min lille runde-i-nærområdet fikk jeg litt lysten over meg til å kjøpe noen Callunaer (lyng) på Plantasjen og plante litt høstaktig i pottene mine, Ikke i alle pottene, for vi går jo mot en kaldere tid og etterhvert så vil de jo dø ut. Men Plantasjen har salg på Callunaer nå (i hvertfall  så koster de bare 17 kr. Så det kan jo være verdt å spytte i noen kroner og gjøre det litt finere. Noen av de jeg plantet i sommer står fortsatt, mens noen av dem nærmer seg slutten, og noen har faktisk gått dukken. Så de burde så absolutt vært byttet ut. Jeg må uansett vente til håret mitt har tørka, for jeg står ikke ute nå med vått hår, det er å be om å bli syk (og jeg har jo akkurat hatt to tette perioder, så nei, takk).

I mellomtiden mens jeg venter er det nok av ting å ta seg til inne. Jeg skal vaske noen maskiner med tøy, i hvertfall en 60 maskin. Så jeg skal snart gå å strippe senga mi for sengetøy. Så får jeg gasse meg opp rundt her. I stad klarte jeg å slå ned en liten flaske med olje på badet, så mulig jeg må gå over gulvet der. Det ser ikke så aller værst ut, men gud, snart har jeg olje overalt. *grøss*

Men da vet dere, så satte jeg meg til i sofaen like etter dusjen for å oppdatere meg på bloggene jeg leser (henger litt etter kan man si, ei hadde plutselig poppa babyen hun venta på, i slutten av august). Og det var ekstremt digg å synke ned i sofaen nydusja og med nyvaska klær. Jeg får bare holde på den følelsen og tenke hvordan det blir å synke ned i en nyvaska seng.

Så måtte jeg jo bare blogge litt til dere. Mest for å utsette den uunngåelige noen minutter til. Men nå skal jeg skjerpe meg, jeg har fylt på magen med fôr for å holde litt, satt på musikk og psyka meg opp. Helt ideelle tilstander for å begynne. Men først skal jeg å temme dette håret mitt:

Det er ikke bare glory glory å ha langt hår. Men det er vel prisen man betaler. Og jeg lærer aldri at jeg bør gre håret FØR jeg går i dusjen likemye som jeg grer det etterpå. Gleder meg allerede til daten med flokene.

So long dere. Og ha flott søndag videre.

Remember you love me!

Lørdags blues

Okey, innlegget fra sommerfesten er nå offisielt på andre plass over mest leste innlegg, kun knust av Aksel Hennie innlegget. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor det har vært så poppis.

Nå sitter jeg på min gamle pc og skriver, og for en fryd det er. Lurer sterkt på om jeg burde rydde opp og shine den, så kanskje den ikke overoppheter seg og dermed dør litt innimellom...

Som dere ser så har vi hatt flott vær den siste tida, og tror det skal holde enda litt til. Hvertfall i følge storm. 

I går og torsdag var noe gråere, men onsdag var også knallfin. Selvom det var kjølig og grått til morningen, var det spådd litt sommer utover dagen, og jaggu ble det ikke både solfylt og flott. Når man sitter på jobb er det så klart litt stusselig at det er flott vær utenfor vinduene, men da gleder man seg kanskje desto mer til å bli ferdig med arbeidsdagen (ikke at jeg ikke gleder meg uansett).

På onsdag satt jeg de tre siste timene av arbeidsdagen min i møte/opplæring. Man blir egentlig usigelig sliten i hodet av sånt, og jeg merker det spesielt godt etter at jeg begynte i en jobb der jeg beveger meg mer enn jeg sitter foran en dataskjerm. I tillegg klarte jeg å ta på meg en bukse som ikke var så veldig behagelig når en skal sitte lenge, så jeg satt stort sett med oppknappet bukse. Godt jeg sitter mye alene. Skal ikke gjøre den feilen igjen for å si det sånn. Selvom det gikk overraskende greit under møtet. Kanskje buksa hadde hatt litt utvidelsestid.

Ellers går vel kanskje mange i disse dager og lurer på lønnsforhandlingene for 2014. Jeg veit hvertfall at jeg gjør det. Vi fikk resultatet av det sentrale i går, så nå venter vi på lønnsslipper for å se om det er merkbart eller om det bare ser bra ut på papiret. Min "gruppe" gikk opp 13 000, så det må vi jo kunne glede oss over. I tillegg skal vi straks i gang med lokale forhandlinger, og jeg håper at det er endelig en min "gruppe" sin tur til stigning der. Vi fikk ingenting sist. Bare å krysse fingrene.

I dag er det nok en gang slik en vakker solfylt dag over Bergen. Vi trenger litt påfyll av sol og D-vitaminer innimellom alt regnet som ikke egentlig gir så mye vitaminer. Jeg måtte en liten tur på butikken for å kjøpe brød (det må jo gjøres ganske tidlig hvis det fortsatt skal være gode brød igjen), og det var jo bare helt deilig ute. Litt vind, med gode temperaturer til at man får en liten ettersmak av sommeren. Noe som bare gjør at vi savner sommeren enda litt mer. Da jeg kom hjem fra butikken bestemte jeg meg for å bruke litt tid utendørs og ryddet grusen tom for ugress. Man blir grådig sliten i rydd og beina av all opp/ned, opp/ned. Det ble nå heldigvis mye bedre enn det var.

Da jeg var ferdig gikk jeg meg en liten tur i nærområdet. Først langs veien mot Viddalen. Det var så flott og jeg tok meg til å se på husene, og det ligger virkelig mange utrolig flotte hus der. Og det luktet saltvann. Jeg vet akkurat hvilket hus jeg skal kjøpe meg når jeg blir millionær. Håper bare det er like flott innvendig som utvendig. Og at jeg finner en måte å få de som bor der til å ville selge.. Akk og ve! Men jeg har god tid enda.

Da jeg hadde ruslet langs veien en liten stund bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ned veien her utenfor huset. Det kommer og går folk stadig vekk, så jeg tenkte jeg skulle finne ut hvor de alle ender opp.

Det er mildt sagt meget vakkert helt nede der. Der hvor vannet renner og lager bruselyder. Helt nederst lå det en gammel og slitt fabrikk, som garantert har sett sine bedre dager. Og like ved et sjarmerende hus. Men beliggenheten blir helt feil pga den ganske så shabby fabrikken. Men det er helt nede ved vannet og når bølgene svakt slår inn langs kaien minner det meg om barndommen, da alt var bekymringsløst og deilig. Sammen med den salte lukta ble det nesten som å gå nedover memory lane.

Det ble litt kaldt å gå nedi skogen i skyggen etter å ha ruslet langs veien i strålende sol, så da jeg kom hjem igjen tror jeg at jeg var kald tvers gjennom. Så da la jeg meg på sofaen under et pledd og koste meg med en film.

Nå er det slutt på lørdagsidyllen. Nå er det på tide å brette om ermene og gjøre noe her. Jeg har sosa altfor lenge.. Ikke akkurat turen ut, men det at jeg ikke stod opp før langt på dag. Men det får vi snakke om i et annet innlegg. Tror jeg skal starte med noe mat, jeg sulter, hvertfall nesten.

Remember you love me!

Ønsker dere en god helg med denne kule appen Stine introduserte meg for!

Ha en flott helg dere!

Hurra meg rundt

Hurra hurra, verdens beste Kristine har bursdag i dag, og fyller hele 26 år!

Vi får feire med paljetter og høye hæler, eller film og junk en dag seinere!! 

Synd du må jobbe på dagen din, men kos deg uansett masse masse så ses vi i vaktskiftet. Da venter bursdagsgaven din på deg :) 

Remember I love you!

Nye utfordringer

Forrige innlegg ligger per dags dato på topp åtte (sammen med et annet innlegg) over mest leste innlegg på bloggen. Shit! Fortsetter vi sånn setter vi snart rekord. Var det overskriften som dro så mange inn?? Mulig dere responderer godt på slike "tiltrekkende" overskrifter..

Nå har jeg akkurat hatt Abba-maraton med meg selv. Så det var dagens trening. Bare sett på litt svongmusikk og danse med deg selv i vinduene. Mens du innimellom prøver å rydde litt som egentlig er hele poenget. Haha, genialt når det begynner å bli mørkt ute. Helt til noen står på andre siden og ser på. Egentlig burde jeg lagd en slik video til dere..

Poenget med hele dette innlegget da er egentlig litt frustrasjon. Vi skal nemlig i gang med såkalt årsturnus nå, og i den forbindelse må vi planlegge hele neste år. Altså ferier, frihelger, ja, you name it. Så nå lurer jeg egentlig på om jeg kjenner noen som skal gifte seg neste år og tilfeldig be meg, for da vil jeg veldig gjerne vite det nå før 15. september. Det er alt vi har til å planlegge neste år, og ikke skjønner jeg hvordan det skal gå. Men det skal vel gå på et vis. Jeg får begynne å planlegge litt i morgen, for da er det plutselig bare 14 dager igjen.

Det gjelder egentlig alt neste år som jeg kanskje skal bli bedt til, jeg vil gjerne vite det nå. Heldigvis for meg så vet jeg (nesten med sikkerhet) at det hverken er bryllup, dåp, 50-årslag eller noe sånt neste år, så da kan jeg være litt ego og kjøre mitt eget show hele veien. Men det betyr ikke at det er mindre vanskelig for det. Hvordan skal jeg kunne vite i september i år, når jeg neste år er utbrent og trenger ferie?? Iiiiiik!

Jeg klarte jo så klart å glemme premieren på Sinnasnekker'n i dag i min danseglede. Heldigvis for meg er jeg så smart at jeg setter alt jeg vil se på, på opptak. På den måten går jeg ikke glipp av det. Så nå kan jeg glede meg til Sinnasnekker'n i morgen.

Se denne fine jakkegenseren jeg kjøpte på Vero Moda-utsalg. Jeg bare digger den. Kostet nesten ingenting. Noen ganger må man bare elske de utsalgene.

Like fin om du vil varme deg litt eller gå på butikken. Jeg har brukt den til begge deler i dag, pluss at jeg fylte på olje med den (bare for å skryte litt av meg selv).

Nå er snart denne blåmandagen over. Selvom den ikke var så veldig blå i dag. Jeg kom meg i seng sånn nogenlunde greit i går og dermed var jeg uthvilt i dag tidlig, i hvertfall var jeg ikke skrekkelig trøtt. Jeg våknet i natt i 03-0330-tida av et mareritt av noe slag. Men nå er selve innholdet som blåst fra hjernen min. Det handlet hvertfall om mamma min på en eller annen måte. Det er så fælt å våkne opp til slike drømmer, hjertet dunker og du nesten gråter. I tillegg slipper de liksom ikke helt taket med en gang heller. Så da er cluet å finne noe annet å liksom-drømme om. Funker nesten hver gang. Jeg var hvertfall uthvilt når jeg våknet til tross for et lite avbrudd i natt. Og jeg har tenkt til å gjenta suksessen i natt, altså den med at jeg var uthvilt i dag tidlig. To tidligvakter til venter meg før en fri før helg. Typisk nok må jeg bytte skift denne helgen da det ikke er nok sykepleiere motsatt. Satan altså, den beste helgen min på 12 uker og akkurat den må jeg bytte. Heldigvis for meg så får jeg forskjøvet vakt, så litt overtid blir det. Nais!

Sånn ellers så var jeg ferdig kl. 14 i dag. Jeg jubler like mye når det skjer, for det skjer så altfor sjelden. Sånn er det dessverre å gå i 100%. Men man skal ikke klage når man velger det selv. Og jeg fikk handlet, fylt olje på bilen, lest av strømmåleren og ryddet litt her. Det må jo kalles en litt mindre blåmandag. Hadde jeg bare husket å trene i tillegg hadde det jo blitt topp. Men jeg får at det igjen på torsdag.

Vel dere, nå skal jeg gå på badet slik at jeg er meget uthvilt til nok en dag med åtte stk. gamle, og noen litt yngre.

Til slutt vil jeg gratulere verdens beste Kjersti som har blitt mor til en fantastisk flott prinsesse! Gratulerer så mye til deg og Even.

Ha en fantastisk uke alle sammen!

Remember you love me!