Tilbake til Pardubice

En av de tingene vi hadde på agendaen vår på denne Praha-turen, bortsett fra shopping, var at vi skulle reise tilbake til det faktiske stedet vi studerte. Det var i Pardubice, i overkant av en time øst for Praha med tog. Utover disse to tingene hadde vi ingenting annet vi skulle.

For de av dere som ikke vet det/har fått det med seg, så hadde vi siste praksisen vår i Tsjekkia, Pardubice. Det var i hovedsak hjemmesykepleie, men siden vi skulle ha 9 uker praksis ble det en god blanding av hjemmesykepleie i ca fem uker og diverse sykehusposter på de resterende ukene.

På toget på vei til Pardubice.

Da vi var i hjemmesykepleiepraksis, fulgte vi denne søte sykepleieren. Jeg fant ikke noe bedre bilde av oss sammen i farten, så festbilde får det bli. Dette er hvertall meg, May og Stine. May har i dag flyttet til Praha med mann og barn (som kom etter oss) og har det bra der tror jeg. Vi traff dessverre ikke May denne gangen. Neste gang kanskje?!?!  

Da vi var i hjemmesykepleiepraksis med May pleide vi stort sett å spise lunsjen vår på denne restauranten. Hennes beste venninne eide(?) og drev denne. De hadde verdens beste salat, og jeg tuller ikke, jeg spiste den salaten så og si hver gang vi var der. Kostet sånn 40 kr. Og nei, den var ikke av det sunne slaget. Her kom dessverre og første fallgruve (som jeg nevnte i forrige innlegg). De hadde pusset opp restauranten siden vi var der sist. Jeg skjønner jo egentlig at man ikke kan ha de samme forventningene når det er gått ca. 5,5 år siden vi var der sist. Jeg kan ikke si at jeg syns oppussingen var mer hjemmekoselig, og syns litt av karakteren manglet. I tillegg var ikke Nada der nå, men vi fikk vite av May i ettertid at hun visstnok er i mammaperm og at noen søskenbarn eller noe driver restauranten i mellomtiden. De snakket ikke engelsk så vi endte med å gå igjen. Kjempeskuffende da vi hadde gledet oss til salaten.

Noe av det mer positive slaget er at de drev og pusset opp gågaten og den var blitt skikkelig fin. Her gikk vi ganske mye, opp og ned og ned igjen. Vi gikk forbi Terranova (en butikk vi klarte å handle litt i gitt), postkontoret, Mc Donaldsen og i enden kom vi til

Afi Palace. Kjøpesenteret i Pardubice. Her tilbrakte vi vel kanskje nest nest mest tid etter praksiser og stedet vi bodde. I Tsjekkia er det jo ikke søndagsstengt så vi var her både tidlig og seint, for å shoppe, titte og gå på kino. Det var ikke de aller største forandringene, men en del butikker var byttet ut så vi. Blant annet blingbling-butikken og den ene skobutikken (det ble nok av det seinere uansett). New Yorker-butikken var akkurat som den alltid hadde vært, og her var fallgruve to. Siden vi har fått New Yorker i Norge er den ikke lenger spesiell å besøke i andre land. Jeg hadde vært på New Yorker på Strømmen ikke så lenge før vi dro, og de aller fleste klærne gikk igjen i Praha og Pardubice. Noen plagg ble det dog. Tally Weijl-butikken som var blitt dobbelt så stor siden vi bodde her, skuffet dobbelt så mye. Vi kunne gå inn på gamle Tally og ALLTID finne noe nytt som vi handlet. Tror kanskje de har endret stilen litt siden den gang og at dette er grunnen. Stine fant også koffert her, hun måtte jo legge igjen sin i Norge og fikk endelig supplert med den siste tingen hun manglet. Det ble litt handling på oss på senteret generelt, så det passet oss ypperlig at hun kjøpte koffert. Da slapp vi å bære på alt.

Fallgruve nummer 3. Dette er den beste isen på lange tider. Og vi hadde gledet oss sykt til å reise tilbake for å spise denne. Når vi var i Praha den gang så var det først denne kombinasjonen før den litt seinere skiftet til en med grønt i, i stedet for rosa. Den var minst like god, på en annen måte. Dessverre så var hele denne lille sjarmerende is-boden borte og i stedet var det en bod som solgte ost. Snakk om skuffende altså.

Til tross for at det ikke var meldt det beste været de dagene vi var på tur, var vi heldige å ha litt solgløtt innimellom, slik som her da vi vandret nedover gågata i Pardubice.

Vi burde sikkert ha tatt en tur til skolen vi gikk på, bare for å være litt nostalgiske, men tiden gikk liksom litt i fra oss. Togstasjonen i Pardubice som dere ser over, var egentlig akkurat den samme. Det samme var bussystemet dems, bortsett fra at de hadde endret om på bussnummerne. Jeg husket heldigvis navnet på noen av de mest brukte busstoppene så vi kom oss til og fra. Det var litt krunglete tilbake da vi ikke stoppet på stasjonen fysisk, men i nærheten. I tillegg er det ikke så lett når det er to bussen med nummer 3, der den ene er en trolleybuss, mens den andre er vanlig buss.

Siden jeg ikke har så mange bilder fra Pardubice i denne omgangen, så slenger jeg med noen gamle fra den gang. #nostalgi #minner #gamledager

Døra til Stine og meg. Vi bodde i B-blokka, 5 etg., rom 19.

Skolen og "dormsa". Vi bodde i blokken bak den første (helt lik den dere ser).

Basketball ble den sporten vi fulgte tettest av alle. May (sykepleieren) hadde VIP-billetter slik at vi på hver kamp satt på egen VIP-del av tribunen og fikk mat i langpausen (i basketball er det en kort pause mellom 1. og 2. omgang og 3. og 4. omgang, mens det mellom 2. og 3. omgang er en litt lenger pause). I tillegg så kjente hun og venninnen flere av spillerne slik at vi fikk møte nesten alle. Dette er bare to av dem, amerikanere. Disse to pluss to andre var forresten med ut den kvelden bildet av May, Stine og meg er tatt. Vi blir ikke akkurat store mellom disse to.

Bildet tatt på utestedet Hany Bany. Ved siden av studentutestedet på campus; Dydy Baba, var dette stedet vi var mest ute på. Det er mange gode minner fra dette stedet, og spesielt da de spilte Madcon med Beggin' og vi tok helt av fordi de spilte norsk musikk. I tillegg har jeg en utrolig sjarmerende video (som Stine har filma) som gir masse minner. Du ser ingenting (bortsett fra en flamme midt inni der), men du hører liksom på oss hvor gøy vi har det. Det var den gangen vi oppdaget Inna med sangen Hot. Haha, jeg ler av minnene. For de av dere som er venn med meg på face, så ligger den under videoer der.

Fra norsk aften. Alle de forskjellige hadde en dag som var deres. Noen land hadde sammen. Da skulle vi diske opp med tradisjonell mat, og vi styrte nesten hele dagen. Vi hadde vært så heldige at foreldrene våre hadde tatt med masse norsk pålegg da de var på besøk noen helger før. I tillegg til norske flagg og juletreflagg. De var kjempepopulære og jeg tror nesten alle Erasmus-studentene på den festen har et bilde av seg med det norske folket. Skjønner ikke hvorfor Norge er så fascinerende altså. I tillegg til maten skal man ha en form for underholdning og vår underholdning var to videoer om Norge: den ene finner dere HER. Det er en litt humoristisk video om Norge. Den andre finner jeg dessverre ikke igjen da jeg ikke husker hva den het. I tillegg for å skryte enda mer spilte vi av en video der Alexander Rybak vinner ESC og synger sangen sin en gang til. Haha, vi altså.

Fra Dydy Baba. Dette ble stedet vi vorset siden drinkene var kjempebillige (sett med nordmenns øyne). De kostet sånn 33 kr. drinken og da vi fant ut at det var enda billigere og kjøpe tre shotter og en flaske med blandevann og dele på tre, ble det veldig billige drinker. De fleste av de andre Erasmustudentene var mest her siden drinkene "ute" kostet mer. På Hany Bany kostet de sånn 45 kr.

Vel, da har jeg mimra litt over gamle dager. Så det er vel på tide og ta turen tilbake til nåtiden og lørdagen i Praha. Vi blogges.

Remember you love me!

Nye ord

I våre dager dukker det stadig vekk opp nye ord. Kanskje ikke helt klare for ordboken, men de er blitt en del av det muntlige Norge. Anette Marie har postet et innlegg på bloggen sin som består av 24 slike nye ord. Jeg har valgt ut de ordene jeg likte best, men hvis du vil se de alle kan du finne innlegget til AM HER. Noen av bildene har jeg funnet på bloggen hennes HER.

Bilde fra Anette Marie.

Tror dette ordet er favoritten min av alle sammen. Alenetid med seg selv er det ingen som burde skamme seg over. Vi burde faktisk blitt mye flinkere. Som Anette Marie skriver: å gå ut alene er så utrolig givende for tilværelsen. Og jeg mener, å gå på kino alene, hvorfor skulle det være rart?? Ikke får du snakket noe særlig med de/den du er på kino med under filmen og kanskje dere ikke vil se samme filmene en gang. Nei, da er det bedre å dra på kino alene innimellom. Jeg utfordrer deg!

Bilde fra HER.

Tror dette er mitt favoritt bilde nummer to. I våre dager burde vi absolutt blitt flinkere til å legge fra oss mobilen og nyte øyeblikkene. Hver gang jeg leser på blogger at de har hatt fest der folk måtte legge igjen mobilen i en kurv i gangen, blir jeg så glad. Vi er altfor opptatt av å sjekke face, snap og insta at vi noen ganger glemmer det rundt oss. Jeg kan si det, for jeg er en av dem. Vi må skjerpe oss, vi må nyte øyeblikkene, vi må nyte det som skjer rundt oss, for plutselig er det slutt. Og vet du, både face, snap og insta vil være der etterpå.

Bilde fra HER.

Den sier seg vel egentlig selv.

Bilde fra HER.

Bilde fra HER.

Godt det finnes et ord for dette, for jeg gjør det hele tiden.

Bilde fra HER.

Bilde fra HER.

Alle kjenner vi vel denne følelsen når man er nyforelsket og bare venter på svar på sms'n du akkurat sendte.

Bilde fra HER.

Mitt favoritt ord nummer tre, verdens beste følelse.

Bilde fra HER.

For et deilig ord for noe som alle kjenner til.

Bilde fra HER.

Dette skjer ganske ofte hjemme hos meg.. Jeg skammer meg!

Bilde fra Anette Marie

Bilde fra HER.

Endelig har gutta et eget ord for "å gjøre det slutt".

Sist, men ikke minst: årets nye ord:

Bilde fra HER.

Hello week

Så var denne helgen over og. Og snart skal vi tilbake til hverdagen. Jeg har hatt en ekstra lang helg denne helgen, det er deilig innimellom. Men igjen så skal jeg jobbe onsdag-fredag. Det blir nok produktivt og bra tror jeg. Håper det.

Nå sitter jeg på BK i byen og venter på bussen. Eller jeg venter egentlig på bussen fra Åsane terminal. Den går ikke før 1950. Det er dumt med kun en buss i timen hjem til meg. To hvis du regner andre veien. For det går faktisk det og, men jeg har aldri gjort det. 

Denne uka har vi fått en påminnelse om hvor skjørt livet kan være og hvor fort det kan være over. Lev livet sier jeg. For hvis du ikke lever nå, er det ikke sikkert du får levd det senere. Ikke glem det. Carpe diem, vi burde vært flinkere. 

I morgen har jeg ingen planer. Jeg skal slappe av, se litt på opptakene mine fra de siste dagene og kanskje rydde litt. Jeg skal nyte siste fridagen på noen dager, for på tirsdag blir det litt mer kjør. Før skal jeg til fysio, så kommer BKK på tilsyn en gang mellom 10 og 12 og deretter skal jeg til frisøren kl. 13. Dagen vil fly avgårde. Jeg håper bare BKK-mannen kommer når han skal, for jeg skal jo tross alt til frisøren. Spennende å høre hva han sier om sikringsskapet vårt, der kan man finne litt av vært. Lurer og på om resten av huset har tilsyn, vi har jo samme skap. 

Nei, dere, nå skal jeg rydde opp og gå mot bussen. Gå tregt nedover, jeg pleier alltid å ha god tid.

Lag dere en flott uke!

Remember you love me!

Så sant!

Forhåndspostet!

Bloggeren Ida Wulff, er en av bloggerne jeg følger jevnt og trutt. Og her tidligere i juni skrev hun et innlegg om kroppspress, og om at vi fyrer opp under hverandre. Jeg syns innlegget er veldig bra skrevet, og vil veldig gjerne dele det med dere. Derfor får dere hele teksten til Ida kopiert og limt inn her. Håper vi alle har noe å lære her, for jeg kjenner meg litt igjen, spesielt i den historien om ei som deklamerer at det er på tide å slanke seg også er hu mindre enn deg.

Teksten til Ida:

Jeg skriver dette innlegget på iPhonen mens jeg går hjem fra butikken med en handlepose tredd over hver arm, så hold ut med meg hvis det blir rotete. Jeg fikk bare et plutselig behov for å skrive ned disse ordene. 

Hver gang noen skriver noe om "kroppspress", blir jeg helt mett. Jeg har nesten sluttet å lese. Mange skriver med gode intensjoner, men jeg har lenge tenkt at det virker mot sin hensikt. Jo mer vi skriver om kroppspress og viser fram de "vanlige" kroppene, desto mer fokus blir det på kropp. For den vanlige kroppen finnes jo ikke, alle kropper er forskjellige. 

Forrige sommer veide jeg over 70 kilo. Det er mye for min høyde og kroppsbygning. Jeg følte meg selvfølgelig skikkelig dritt. Det ble tid for årets Slottsfjellfestival, og jeg hadde to venninner på besøk hele helgen. To veldig slanke venninner, som følte at de hadde lagt på seg. At de var tjukke. Så jeg følte at det ikke var plass til meg på festivalen, og den ene dagen gråt jeg for å slippe å være med. Sa det som det var, jeg er alt for feit.

Dere skjønner sikkert hvor jeg vil hen. Bloggere får mye av skylden for at kroppspresset er så sterkt om dagen. Jeg tror det henger sammen med at mange bloggere er "venninner" med sine lesere. For å ta meg selv som eksempel; mange av mine lesere har fulgt meg i 7-8 år. Jeg kjenner igjen navnene deres i kommentarfeltet, dere får råd av meg, og jeg får råd av dere. Man får gjerne et personlig forhold til blogger man leser, og dermed blir man kanskje påvirket også når denne bloggeren føler seg feit, skal slanke seg, går på juice-kur, kutter ut karbohydrater, prøver ekstreme dietter, trener hver dag, løper to mil - og så videre. 

Så når vi nå er "enige" om at bloggere er en type venninner, blir jeg kanskje ikke beskyldt for å snike meg unna ansvaret når jeg sier at: jeg tror at venninner, kollegaer og andre du omgås ofte med er den største kilden til kroppspress og usikkerhet. Jeg har mange venninner. Noen er tynne, noen er lubne, kanskje er noen overvektige også. De er alle vakre på hver sin måte, og det mener jeg av hele mitt hjerte. Vet dere hva alle har til felles? De syns de har lagt på seg. At de er for tjukke, at de er for tynne, at de er for lange, for breie, for uproposjonerte, har for små pupper, har for store pupper. 

Den onde sirkelen starter når noen for eksempel forteller hvor tjukke de føler seg på jentekveld, og sier at nå er det tid for streng diett. Hva tenker de to ved siden av deg i sofaen som er dobbelt så store som deg? Eller når noen banker i bordet og sier at endelig er det ut å være tynn, Kim K-rumpe er det eneste som gjelder. Hva med hun som spiser og spiser, men alltid er rett som en strek og aldri finner en BH som hun klarer å fylle ut?

Jeg tror ikke jenter snakker ned om sin egen kropp for å gjøre andre usikre. Jeg tror vi gjør det fordi vi vil påpeke at vi vet at vi er sånn og sånn ut, før noen tenker tanken om oss. Klart jeg vet at jeg er litt lubben, work in progress over here! 

Når jeg skriver innlegg som dette setter jeg ting på spissen for å fram et poeng - det er ikke slik at alle mine venninner sitter og snakker om kropp og hvor misfornøyde de er hele tiden, men jeg tror dere skjønner poenget mitt. Så jeg har gitt meg selv en utfordring. Og det er å melde meg ut. Prøve å ikke bidra til denne onde sirkelen som ofte skjer når venninner er samlet. Med andre ord blir det lite respons fra meg når venninner vil snakke om hvor fæle de ser ut og hvor mye de har lagt på seg. Jeg skal ikke si "ååå, samme her" som jeg vanligvis ville sagt. Og jeg skal prøve å ikke klage over min egen kropp i sommer. Man må drepe den samtalen som foregår mellom tusenvis av venninner hver eneste dag, slutte å spille hverandre opp. Slank deg i hemmelighet hvis du absolutt må, og gjør venninna di en tjeneste. 

Det kan godt hende at du syns du er for tjukk. For tynn. For bred, for lang. Men jeg syns ikke du skal si det til meg, for du får meg til å tenke stygge tanker om meg selv. 

Når det er sagt, så syns jeg at bloggere og redaksjoner har et enormt forbedringspotensiale også, når det kommer til å unnskylde kroppene sine. For eksempel var det veldig flott at en blogger for litt siden la ut et bilde hvor hun satt på stranda, og den såkalte "rullekaka" på magen var dokumentert. Jeg syns hun var vakker. Men det irriterte meg så sinnsykt at det var nok et innlegg om kroppspress. Kunne hun ikke bare lagt ut bildet og ikke skrevet noe mer?! Da hadde det hatt effekt. Jeg er ikke noe bedre sjæl - men jeg skal jobbe med det.

Amen!

Ha en flott helg dere. Det har jeg tenkt til :D

Har dere hørt/sett denne??

Forhåndspostet! Når dere leser dette, er jeg up in the air air!!!

Jeg har til gode å se den siste F&F-filmen.. Og etter å ha sett denne videoen tror jeg det var et smart valg å vente. Jeg har bevisst valgt å IKKE se filmen på kino da jeg vet at den kommer til å få meg til å grine. Derfor skal jeg se den alene i min egen stue etter at den er komt ut på DVD. Evt. sammen med noen som griner like mye som meg eller tåler at jeg griner snørr og tårer. Og denne videoen gjorde jo ikke akkurat ting bedre.. Det er en fantastisk fin sang, og jeg føler på meg at jeg har noe av dette i vente. Jeg blir jo halvt rørt av bare å se klippene i musikkvideoen.

Jeg har alltid elsket disse filmene. De er unntaket som bekrefter regelen om at flere filmer i samme serie bare blir dårligere og dårligere. For disse filmene blir faktisk nesten bare bedre og bedre. Men jeg kjenner at jeg heretter kommer til å ha et bittersøt følelse når jeg ser dem. Og det vil nok gå en god stund før jeg kan sette en av de på, poppe litt popcorn og kose meg filmen.. Kos dere og nyt!

For det er sol over Tertnes

God mandags kveld. Har dere hatt en flott dag?? Her skinner sola så flott inn vinduene at alle de støvete overflatene virkelig kommer til sin rett. 

Se på denne flotte sola akkurat nå!

I morgen får jeg jo besøk av denne tv-feilretteren, så jeg skal benytte sjansen til å få noe gjort her i morgen. Det teiteste med slike besøk er at du ikke får et bestemt tidspunkt når de kommer. Nei, de har bare satt meg opp på første del, som vil si en gang mellom kl. 08-12. Så har man kjempeuflaks (for de som ønsker å sove) så kommer de kl. 08, og har man litt mer flaks (for de som ikke jobber og er hjemme), kommer de kl. 12. Men man kan jo ikke ta sjansen, så derfor må jeg ha lyd på mobilen i tilfelle de ringer før kl. 08, og alarmen på til kl. 08 slik at jeg er våken i tilfelle mannen (eller dama) plutselig står på døra. Så hvorfor ikke bare stå opp i 08-tida og få litt ut av dagen?!?! Det er hvertfall planen min. Så jeg kryper til sengs så fort jeg har sett ferdig NCIS.

Jeg har bestemt meg for å ta en spontan tur hjem til Dal, Eidsvoll i helgen. Siden jeg har noen ekstra dager "fri". Vanskelig å si nei til Stine når hun spør om jeg vil være med på shopping. Hehe. Neida, det er ikke bare det. I tillegg så har jo mamma og pappa akkurat kommet hjem fra USA og. Det blir kun til søndag, det er jo ikke lenge til det er ferie heller. Så jeg kan ikke bruke opp alle feriedagene hjemme enda. Været ser dessuten ut til å bli bedre på østlandet enn på vestlandet. Så kanskje jeg får en lang god uke med sol.

Nei, nå skal jeg se på NCIS dere. Så blogges vi seinere.

Remember you love me!

Mens-vi-venter-fakta

Mens vi venter på innleggene om ferien, nattens festligheter og gamledager, får dere denne 100-punkters faktaen jeg fant på en blogg, som dere kan kose dere med i mellomtiden.. Da blir det ikke så lenge mellom alt. Den som venter på noe godt og alt det der...

Hva var din:

1. Siste drikke?? COLA ZERO, JEG ER ET SVAKT MENNESKE, MEN DET ER LØRDAG, SÅ DET ER LOV.

2. Siste telefonsamtale?? BESTEMOR

3. Siste sms?? BESTEMOR, HUN KUNNE FORTELLE AT HUN OG BF ER PÅ VEI TIL GARDERMOEN FOR Å HENTE MAMS OG PAPS. VELKOMMEN HJEM TIL NORGE!!

4. Siste sangen du hørte på?? I KNOW YOU WANT ME - PITBULL

5. Sist gang du gråt?? DA JEG SNEIK I GREYS-EPISODE-KØEN FORDI JEG BARE MÅTTE SE HVORDAN MCDREAMY DØDE. OG SIDEN JEG ENDA IKKE HAR SETT RESTEN AV EPISODEN SKAL JEG VEL GRINE MEG GJENNOM SAMME EPISODE EN GANG TIL I FREMTIDEN.

Har du noen gang:

6. Gått ut med to personer samtidig?? IKKE AKKURAT GÅTT UT MED...

7. Hatt noen som har vært utro mot deg?? NEI.

8. Kysset noen og angret?? JA, HVEM HAR VEL IKKE  DET??

9. Mistet en spesiell?? IKKE SÅNN DIREKTE..

10. Vært deprimert?? JEG HAR DEPRIMERENDE EPISODER NÅ OG DA, MEN JEG ER IKKE DEPRIMERT.

11. Vært full og kastet opp?? HUFF, DON'T REMIND ME. HELDIGVIS HAR JEG LÆRT HVOR MINE GRENSER GÅR..

Første tre favorittfarger:

12. BLÅ - DEN VIRKELIG DYPBLÅE

13. RØD

14. ROSA

Dette året, har du

15. Fått en ny venn?? JA, DET TROR JEG.

16. "Fallen out of love"?? NEI..

17. Ledd til du begynte å gråte?? JA, BÅDE NÅR JEG SER PÅ "BABY DADDY" OG REPRISENE AV "PÅ TUR MED DAG OTTO". JEG ANBEFALER BEGGE TO PÅ DET STERKESTE.

18. Møtt noen som forandret deg?? IKKE DETTE ÅRET..

19. Funnet ut hvem dine ekte venner er?? HVA SKAL JEG SVARE HER NÅR DET PÅ EN MÅTE ER HVERKEN ELLER...

20. Funnet ut om noen har baksnakket deg?? IKKE DIREKTE, MEN JEG KAN TENKE AT PÅ JOBBEN SÅ SNAKKER ALLE OM ALLE..

21. Kysset noen av dine venner?? DENNE ER LITT TRICKY FOR JEG HAR JO KYSSA VENNER, MEN DET ER JO VENNER JEG HAR VÆRT INT I..

22. Hvor mange på face-vennelisten din kjenner du i virkeligheten?? ALTSÅ, SIDEN DETTE ER FAKTA, SÅ MÅ DET VEL VÆRE SÅ NÆRME SANNHETEN SOM MULIG. OG DEN ER AT JEG NOK 100% KAN FORTELLE HVEM ALLE PERSONER PÅ LISTA ER OG HVORDAN JEG KJENNER DEN, KANSKJE MER VET HVEM PERSONEN ER. MEN JEG MÅ NOK ÆRLIG SI AT JEG IKKE ER VENN MED HALVPARTEN AV DEM I VIRKELIGHETEN. VI ER VENN PÅ FACE DA.

23. Hvor mange barn vil du ha?? 2 ELLER 3.

24. Har du kjæledyr?? HYBELKANINER. TROR DE LIKER MEG VELDIG GODT FOR DE KOMMER ALLTID TILBAKE..

25. Vil du forandre navnet ditt?? IKKE NÅ, MEN TIDLIGERE SYNS JEG DET VAR KJIPT Å HA ET ETTERNAVN SOM BEGYNTE PÅ "Ø", FOR JEG BLE ALLTID ROPT OPP SIST I TING..

26. Hva gjorde du på din siste bursdag?? MAMMA, PAPPA, BESTEMOR OG BESTEFAR FEIRET SAMMEN MED MEG HJEMME HOS MAMMA OG PAPPA MED GRILLING ETTER MIN BESTILLING. SÅ FIKK VI NATTBESØK AV SØSKENBARNET MITT SOM KOM FRA NORWAY CUP.

27. Når stod du opp i dag?? 1203, MEN JEG LA MEG IKKE FØR 03, SÅ SYNS DET ER GREIT I DAG. OG JEG SOV IKKE SÅ LENGE SOM TIL 12. JEG SURFET LITT PÅ MOBILEN FØR JEG STOD OPP..

28. Hva gjorde du ved midnatt i går?? ALTSÅ, ENTEN SÅ DANSET JEG MED DE ANDRE MENS JEG GAULET TIL MUSIKKEN ELLER JEG SATT VED BORDET SAMMEN MED DE ANDRE OG GAULET TIL MUSIKKEN. BLÅTUR MED JOBBEN ALL THE WAY. IKKE SÅ GREIT Å VITE HVOR JEG VAR TIL ENHVER TID...

29. Nevn noe du ikke klarer å vente på?? FERIE - SIER JEG SOM HAR VÆRT SYKEMELDT SÅ LENGE..

30.  Sist gang du så mamma'n din?? DET VAR 14. MAI.

31.  Finnes det noe i livet ditt du vil forandre på?? JA, MASSE. MEN JEG HAR IKKE TENKT TIL Å BELEMRE DERE MED DET.

32. Hva hører du på akkurat nå?? 22 MED TAYLOR SWIFT

33. Har du noen gang snakket med en person som heter Tom?? HÆ??

34. Hva går deg på nervene akkurat nå?? DET DÅRLIGE VÆRET SOM HAR VART EN STUND, SVINEPELSEN OG AT JEG IKKE KLARER Å TA MEG SAMMEN.

35. Mest besøkte nettside(r)?? VG.NO, SOL.NO, FACEBOOK OG BLOGGENE JEG LESER.

36. Øyenfarge?? BLÅ

37. Forhold status?? S TO THE I TO THE N TO THE G TO THE E TO THE L !

38. Favorittbok?? HVORDAN KAN JEG VELGE??

39. Stjernetegn?? LØVEN

40: Er du forelsket? NEI

41. Barneskole?? DAL BARNESKOLE

42. Ungdomsskole?? RÅHOLT UNGDOMSSKOLE (RUSK), KLASSE 03E

43. Videregående skole?? EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE (EVS), KLASSE 1,2 OG 3 AAA

44. Hårfarge?? FARGEN MIN HETER EGENTLIG MØRK BLOND

45. Langt eller kort hår?? LANGT

46. Høyde?? 160, SELVOM JEG I MANGE ÅR MENTE DEN VAR 163.

47. Funnet noe som irriterer deg veldig for tiden?? DETTE ER VEL I TEORIEN EN GJENTAGELSE AV NR. 34.

48. Hva liker du ved deg selv?? AT JEG ER SELVSTENDIG.

49. Piercing(er)?? JEG HAR EN I TRAGUS SOM JEG TOK 16. MAI, ELLERS HAR JEG KUN MINE "VANLIGE" FEM HULL I ØRENE.

50. Tatoveringer?? NEI, KOMMER IKKE TIL Å BLI NOEN HELLER..

51.Høyre eller venstrehendt?? HØYREHENDT

Første:

52. Operasjon?? 24. MAI 2011 - I HØYRE SKULDER.

53. Piercing?? I TRAGUS.

54. Bestevenn?? K TO THE S

55. Sport du ble med på?? JEG TROR DET VAR SVØMMINGEN, DERETTER HÅNDBALL FOR NOEN ÅR.

56. Ferie?? BERGEN TROR JEG..

Akkurat nå:

57. Sover du?? ALTSÅ, HVIS JEG HADDE SOVET SÅ HADDE JEG VEL IKKE SITTI HER OG SKREVET. FOR ET TEIT SPØRSMÅL!

58. I telefonen?? NEI.

59. Spiser?? NEI.

60. Drikker?? NEI.

61. Du skal til å?? SNART LEGGE MEG, DET BLE SEINT I NATT..

62. Hører på?? DETTE ER GJENTAGELSE AV NR. 32, BORTSETT FRA AT SANGEN NÅ ER DON'T STOP BELIEVIN'.

63. Venter på?? AT KLOKKA BLIR SEIN NOK TIL AT JEG KAN LEGGE MEG UTEN AT DET SER RART UT.. DET ER JO INGENTING PÅ TV OG JA, DET ER LØRDAGS KVELD, MEN JEG ER HELT SKUTT ETTER NATTEN, SÅ DA ER DET GREIT Å VÆRE LITT KJIP.

Din fremtid:

64. Vil du ha barn?? SYNS DET ER MYE GJENTAGELSE HER NÅ..

65. Vil du gifte deg?? JA, ER IKKE DET NESTEN ALLE JENTERS DRØM?!?!

66. Karriere?? NOE SOM INNEBÆRER NULL TURNUSJOBBING!

Hva er best ved det motsatte kjønn??

67. Lepper eller øyne?? ØYNENE

68. Klemmer eller kyss?? BÅDE OG.

69. Kortere eller høyere?? HØYERE, MEN IKKE 30 CM. 

70. Eldre eller yngre?? BÅDE OG, SÅ LENGE HAN HAR JOBB OG ER MODEN NOK.

71. Romantisk eller spontan?? BÅDE OG. MEN BEGGE DELER I MINDRE SKALAER.. BLIR DET FOR ROMANTISK BLIR DET BARE EN KLISJE OG BLIR DET FOR SPONTANT KAN DET GÅ ALLE VEIER..

72. Fin mage eller muskler?? FIN MAGE, SOM HAN IKKE FLEKSER RUNDT SEG. DET TEITESTE JEG SER ER FOLK MED MUSKLER SOM FLEKSER DEM I HYTT OG PINE. DET ER IKKE PENT.

73. Stille eller høylytt?? HAN MÅ KUNNE KRANGLE TILBAKE, MEN LYTTE NÅR DET TRENGS.

74. Tilfeldig eller forhold?? FORHOLD.

75. Skikkelig eller bråkmaker?? LITT AV BEGGE DELER. SELVOM JEG STORT SETT FALLER FOR BAD-BOYEN PÅ TV ER IKKE AKKURAT VIRKELIGHETEN SLIK SOM TV-SERIENE..

Har du noen gang:

76. Kysset en fremmed?? JA

77. Drukket alkohol?? JA

78. Mistet briller/kontaktlinser?? NEI

79. Danset i regnet?? NEI, MEN DET SER ALLTID VELDIG KULT UT PÅ TV, SÅ LENGE MAN IKKE FÅR LUNGEBET. ETTERPÅ.

80. Knust noens hjerte?? TROR IKKE DET.

81. Fått ditt eget hjerte knust?? JA..

82. Vunnet et veddemål?? DET TROR JEG..

83. Sagt nei til noen (forholdsmessig)?? NJA..

84. Grått når noen har dødd?? FOR ET TEIT SPØRSMÅL. JEG GRINER JO FOR ALT.

85. Falt for en venn?? NEI.. VI HAR VEL HELLER BLITT VENNER FORDI JEG HAR FALT FOR PERSONEN.. ELLER KANSKJE VI HADDE BLITT VENNER UANSETT..

Tror du på:

86. Deg selv?? JEG PRØVER.. 

87. Mirakler?? KARMA

88. Kjærlighet ved første blikk?? JA

89. Himmelen?? JEG KAN HVERTFALL SE DEN..

90. Julenissen?? JA

91. Kyss på første stevnemøte?? A GOODNIGHT KISS

92. Engler?? NJA..

Svart ærlig:

93. Gjort noe veldig flaut?? HERREGUD JA!

94. Hatt flere kjærester samtidig?? IKKE KJÆRESTER..

95. Sang du i dag?? JA, FRA RUNDT MIDNATT TIL VI DRO HJEM FRA GARVERIET.. DET BLE EN DEL SANG ALTSÅ.. JEG HAR SUNGET NOEN STROFER HER JEG SITTER OG SKRIVER NÅ OG..

96. Noen gang vært utro?? JEG HAR VÆRT TREDJEPART

97. Om du kunne dratt tilbake i tid, hvor ville du dratt?? HØSTEN 2006. FOR Å ENDRE PÅ EN TING..

98. Liker du frukt?? JA, MEN JEG ER IKKE FLINK NOK TIL Å SPISE DET..

99. Er du redd for å bli forelsket igjen?? NEI, JEG ER BARE KRESEN.

100. Poster du dette som 100 fakta?? SÅ KLART, HVIS IKKE ER HELE POENGET BORTE..

Hvor blir dagene av??

Altså, jeg henger tydeligvis ikke med for tiden. Den siste mnd. har jeg gått og gledet meg til denne mnd. lønning. Rett og slett fordi jeg forrige mnd. ble trukket for to F4-dager uten at jeg hadde jobbet en helligdag. Altså fikk jeg trekk på lønninga mi. Men denne mnd. får jeg liksom igjen disse pengene siden jeg har hele tre helligdager og ingen F4-dager. Så da tenkte jeg at denne mnd. må bli bra. Helt til jeg satt og skumma gjennom sol.no her om dagen. Litt nedpå sida står det et bilde av hun Silje Sandmæl, med overskriften: Sjekk lønnsslippen din nøye denne mnd. Altså, hvorfor trenger vi det liksom. Jeg sjekker alltid lønnsslippene mine nøye. Så åpnet jeg artikkelen da, og det var tre grunner til å sjekke nøye, men en av dem var jo: Nå kommer feriepengene. SHIT! NÅ KOMMER FERIEPENGENE. Jeg hadde faktisk ikke tenkt den tanken en gang. Feriepengene var som blåst ut av huet på meg. Så vel, denne mnd. blir ikke bare bra, den blir super bra. For det kommer jo faktisk skattepenger og.

Skattepengene er ikke så mye å skryte av i år som tidligere år, for skatteetaten fant endelig ut at jeg kjøpte meg leilighet for noen år siden. Så nå er skattetrekket mer tilpassa det. Så neste år tror jeg at jeg må gjøre noe med skattetrekket mitt, for da er det slutt på BSU-goder. Siden jeg har allerede har hatt årets langferie (driver fortsatt og jobber med innlegg til dere om den), så har jeg absolutt ingen planlagte bruk av disse pengene, så mye går nok rett til sparing. Skal la meg selv få bruke noe av dem, men jeg får heller være mest fornuftig og sette de til sparing.

Nå er det snart endelig helg igjen. Jeg har bare en jobbedag igjen i morgen før jeg skal ha noen dager fri. I morgen skal jobben ha sommerfest, og i år er det bestemt at det blir blåtur, så det blir ikke akkurat sommerfest i ordet riktige forstand. Siden det bare er komiteen so vet hva vi skal hvor, så blir det spennende for oss andre når vi møter kl. 18. Det eneste vi vet er at det skal være dyttpremiering, at vi skal litt nordover, at det blir levende musikk og grillmat. Så får vi se hvor vi ender opp i morgen kveld. Så i kveld er jeg nødt til å finne frem klærne jeg skal ha på meg i morgen da det bare blir tid av veien mellom jeg er ferdig på jobb kl. 15 og vi skal møte kl. 18. Siden vi skal spise ute hvis det blir fint vær, må man kle seg litt etter forholdene. Derfor blir det ikke miniskjørt og superhøye hæler. Hvertfall ikke på meg. Været skal visst bli kjempebra, i forhold til det vi har hatt de siste ukene, så derfor tror jeg det kan bli en ganske så bra kveld. Så kart er det jo alltid litt spennende med forholdene rundt når man ikke vet noe, og jeg må si at jeg egentlig liker det best når jeg vet alle aspektene ved en kveld. Så får vi se i morgen kveld om blåtur er noe for meg eller ikke. I kveld har vi faktisk strålende vær, og sola varmer, så hvis det er noen pekepinn for morgendagen må det bli bra værmessig.

Husker dere den sofaen jeg drev og maste om?? Så klart gjør dere det.. Da jeg tenkte litt mer etter kom jeg på at jeg har noen stikkontakter som jeg må fakturere inn i målene, og siden jeg ikke tenkte på de i utgangspunktet viser det seg at veggen blir for kort når sofaen må stå foran stikkontaktene. Så veggen blir ca. 5 cm. for kort pga stikkontaktene og det er akkurat så brede som de er, så ja. Det var den drømmen. Siden sofaen er så lav og, så kan den ikke stå over stikkontaktene heller. Men nå kommer mamma og pappa hjem fra USA en av de nærmeste dagene, så jeg håper pappa min kan komme på besøk snart og se på det sammen med meg. Det kan jo hende han har en god idê. I værste fall så går det kanskje an å fjerne dem, og bare sette lokk over, for de kommer jo ikke til å bli brukt når sofaen står foran uansett.. Vel, det var faktisk en ny tanke som det går an i tenke litt mer over etter at pappa har sett på det. Så kanskje feriepengene blir brukt på ny sofa i stedet.

Så dere forresten dagens Cæsar?? Jeg beklager så mye for at det blir litt Cæsar-snakk, men bær over med meg. Nå er hvertfall Ninni ute av fengselet og tilbake. Jeg ble så gira at jeg måtte se mandagens episode på sumo og. Og til dere som enda har det til gode, hvor utrolig søt var ikke Pelle der han lå i senga si med en hammer til beskyttelse i tilfelle kusinen hans Ninni skulle gå bershærk på han. Fordi hun sover altså på sofaen hans. Haha, stakars Pelle altså.

Nei, dere. Nå skal jeg benytte resten av denne torsdagskvelden til å rydde litt her, finne frem klær og andre ting til i morgen kveld og gjøre klart til i morgen tidlig. Jeg syns aldri jeg blir ferdig med noe. Jeg syns ikke akkurat at jeg er så veldig flink til å være flink pike. Men siden jeg får feilretter her på tirsdag, TV2-kanalene mine er nemlig skikkelig bøgg og jeg klikker snart, så får jeg vel være flink i helgen. Endelig flink pike liksom. Så de kommer på tirsdag for å ordne litt med signalene, det er tydeligvis bakmedaljen av å ha parabol. Så krysser jeg alt jeg har for at det blir årnings i sakene. Jeg mener, det har jo funket fint i tre og et halvt år, men altså ikke så bra de siste to ukene, så det bør jo bli bra.

Ha en fin kveld videre og lag deg en fin dag i morgen.

Vi blogges!

Remember you love me!

Hverdagstrivialiteter

Jaggu klarte ikke svenskene nok en gang og stikke av med ESC-pokalen. Jeg håpet litt på Sverige da jeg så hva de konkurrerte mot i toppen. Jeg syns fortsatt at land som synger sanger på sitt eget språk er drit teit. For jeg skjønner jo faktisk ikke hva de synger om.. Det eneste jeg evt. kan si er: oi, det var en flott melodi. Det klinger bra. Men utover det så skjønner jeg ikke døyten. Så at italienerne var storfavoritter de og, det skjønner jeg bare ikke. Russland hadde dog en fin sang, men jeg veit ikke, det er jo litt kjekt at noen litt utenom land vinner, og med det mener jeg at alle disse landene stemmer på nært og kjært. Noe som gir andre land ikke så god sjanse. Kanskje det var riktig av ESC å innføre jurystemmer i tillegg til folkeavstemninga. Så ja, tilslutt heiet også jeg på Sverige.

Men dere, hvor irriterende er det ikke når det er tid for hvert land å avgi stemmer, og de som skal berette stemmene bruker nesten all tiden på å fortelle arrangørlandet hvor de ringer fra, hvor flott showet dems var, og for en stemning de har skapt. Jeg mener: GI MEG DE F***S STEMMENE! Jeg for min del vil vite hvilket land som har fått 12 poeng, ikke se på at et heldig menneske skal se dum ut når h*n har sagt noe og venter på respons fordi lyden henger litt etter i systemet. Bare kom til poengene will you! Så ja, det var faktisk lørdagens paraply.

I dag klarte jeg endelig å våkne/stå opp i nogen lunde grei tid. De siste dagene har jeg våknet sånn 1030 og deretter blitt liggende å lese til langt over vanlig stå-opp-tid. Det er godt det skal snu litt nå. I morgen skal jeg tilbake på jobb igjen etter ha hatt ferie, fri og sykemelding de siste to ukene. Nesten tre faktisk. Er det rart man blir litt bortskjemt.

Klokka har, til tross for at jeg kom meg opp i grei tid i dag, rukket å bli hele 1638. Og jeg kan ikke annet enn å lure på hvor dagen ble av. Jeg har dog vært på NAV i dag på dette obligatoriske oppfølgingsmøtet de har innen 6 mnd sykemeldt. Det gikk fort unna, så veldig greit sånn sett. Planen var å dra rett hjem etterpå, men da jeg gikk til bilen så jeg at Christiania Glassmagasin solgte ut hele butikken sin til 50 %. Og da ble jeg så gira at jeg like godt gikk en runde på hele senteret. Godt det høres verre ut enn det faktisk endte.

Da jeg kom hjem hang jeg opp klesvasken jeg satte på før jeg dro ut, og lagde meg deretter middag. I dag ble det superenkelt. Jeg er så skikkelig ute av middagsdansen at jeg nesten får lyst til å grine. Men jeg skal ta meg inn igjen nå altså, få lagd en skikkelig oversikt over middager de kommende ukene. På tide å ta meg selv i nakkeskinnet.

Jeg har begynt på innlegg om Praha til dere, det tar litt tid da jeg må dele det opp. Bare første dagen i seg selv byr på en lang historie alene. Men det kommer seg. Jeg har faktisk ikke sett over bildene før i går. Da jeg la over bildene fra kameraet hadde jeg heller ikke lagt inn bildene fra julebordet i desember. Så kanskje jeg burde servere dere de bildene på et sølvfat og!?!? Vi får se.. Og nå er det ikke lenge igjen til sommerfesten heller, som går av stabelen den 5. juni.

Sånn ellers så lurer jeg på om jeg skal kjøpe meg ny sofa. Det er faktisk ikke en overilt tanke, men noe jeg har lekt med en stund. Jeg har nemlig sett meg ut den perfekte sofaen, nemlig hjemme hos venninna mi Line. Det beste er at både den og den gamle passer inn på stedene sin evt.  Her presenterer jeg vidunderet:

Den heter Linnea og kommer fra Skeidar. Info og bildet kan du finne HER.

Det aller beste er at den faktisk er på salg nå. Ikke veldig mye, men alle monner drar. Men, nå har det seg sånn at akkurat når jeg har tenkt denne tanken litt lenger enn bare halvveis, så har mamma og pappa dratt på bowlingtur/ferie langt bort til vestkysten av USA (lucky bastards), og lets face it, jeg trenger pappa'n min her for å få dette i orden. For jeg er nødt til å flytte vekk to stk sofaer og få på plass en stk ny sofa. Så hvis jeg kunne kjøpt den nå og hentet den om en liten stund, så hadde det vært perfekt. Kanskje jeg skal reise innom Skeidar en av dagene og spørre de, for det kan jo faktisk hende.. Så kommer folksa mine hjem igjen og pappa kan komme og hjelpe meg.

Dette bildet tok jeg på Skeidar av gruppa. Du får nemlig både vinkelsofa, stol, puff og to-og treseter i samme serien. Så her kan man supplere og gjøre som man ønsker. Min vinkel vil evt. bli omvendt da jeg skal ha kortdelen til høyre.

Jeg har null planer for resten av dagen, bortsett fra at det er Cæsar kl. 1930. Jeg har faktisk tatt opp igjen Cæsar i min sykemeldt-periode. Jeg sluttet for sånn to år siden, men mamma har sett trofast i alle år så da jeg var hjemme over lengre tid ble det Cæsar de kveldene dette går. Nå er det jo bestemt at Cæsar også fortsetter, noe som gir meg litt miksa følelser. Det hadde vært utrolig godt hvis det var over, ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke rakk Cæsar i dag, men samtidig så har jo jeg sett denne serien fra den starta (minus de de to årene ca), så det er litt nostalgi i at det forsetter. Deretter fortsetter bare tv-kvelden, jeg klarte jo selvfølgelig også å begynne å se på Norges hagemester, så nå må jeg nesten se det i mål og. Så blir det tidlig kveld i dag, jeg skal jo opp i tidlig i morgen og så tidlig har jeg ikke stått opp siden.... vel, jeg husker faktisk ikke. Men den natta vi kjørte hjem kommer ganske nærme selvom jeg da gikk og la meg når de fleste stod opp. Jaujau.

Vi blogges seinere flottingser.

Remember you love me!

Prahatur til besvær

I slutten av mars hadde Stine og jeg (endelig) fått bestilt tur til Praha. Tilbake til gamle strøk. Vi har egentlig snakket om dette siden vi hadde siste praksisen vår der i 2009, så man kan vel nesten si at det var på tide i 2015 å dra tilbake. Det hvertfall ikke jeg tenkte på, som sikkert ikke Stine tenkte på heller, er at etter nesten 6 så er det flere fallgruver. Men det kommer vi tilbake til. Jeg velger å dele Prahaturen opp siden første dagen byr på en helt egen historie som jeg rett og slett skal skrive ned hele av for å ha den svart på hvitt.

26. mars: 

Jeg står opp tidlig. Flyet vårt går til Praha kl. 0930, Jeg skal sitte på med pappa som skal på jobb. Siden han skal hente diverse mennesker underveis, reiser vi hjemmefra ca. 0630. Det er komt en god del snø siden jeg la meg kvelden før. Men i følge værutsiktene skal det slutte å snø etterhvert.. Kl. litt over 07 ringer Stine. Hun er på veien, men det går veldig sakte, og hun er ikke komt langt. Pappa foreslår at hun burde parkere bilen og ta toget. Det skjer ikke, for pappaen hennes mener at det vil bli bedre.

0715: jeg ankommer Gardermoen. Siden jeg er såpass tidlig ute, innsjekk begynner ikke før tidligst to timer før avgang og seinest tre karter før, så setter jeg meg på kafeen i hallen og kjøper en kakao. Her logger jeg på det to-timers-gratis-internettet til Gardermoen og surfer litt. Underveis har jeg jevnlig kontakt med Stine. Jeg holder optimismen ved lag, men det begynner å se dårlig ut. Vi planlegger hvor hun skal parkere, at jeg skal sjekke oss inn osv. Ved siden av meg sitter det er mann som skal til USA. 

0821: Den første forsinkelsen kommer. Flyavgangen er utsatt med en halvtime. Vi jubler begge to. Vi har skjønt at alle forsinkelser hjelper oss, for Stine er fortsatt ikke forbi Oslo. Det går nesten ikke fremover, og biler står i grøftekantene. Det er værkaos, tror halve Sør-Norge har skifta til sommerdekk litt for tidlig.

0830: Jeg og mannen som skal til USA snakker litt før jeg går til den Norwegianansatte ved bag drop for å spørre hva vi evt. gjør med innsjekket bagasje om Stine ikke skulle rekke bag-drop-fristen. Den ansatte sier at da får hun bare gå til manuell innsjekk så hjelper de henne der. Okey, da er det problemet ute av verden. 

0840: Det er fem min igjen til innsjekkfristen går ut. Til tross for at flyet er forsinket skal tidene overholdes. Jeg må bare sjekke oss inn og satse på at det går bra. Ute snør det forsatt og Stine er fortsatt ikke komt noe lenger. Jeg har snart ikke mer optimisme i kroppen min, men jeg skal ikke gi meg enda. Man skal aldri gi seg før det motsatte er bevist. Stine begynner å se på andre alternativer og finner ut at det går et fly til kl. 12. Jeg går til Norwegianskranken for å spørre dem om det er mulighet for å booke henne over. Det er heldigvis ikke noe særlig kø (den kom først seinere). Det viser seg at det ikke går noe fly kl. 12. Vi har begga blingsa, det er returen.

0850: Jeg går på do for å tisse. Nervene har tatt meg. Mens jeg tisser, ringer bestemor. Jeg orker ikke snakke med noen andre enn Stine og pappa akkurat nå. Jeg har ikke energi til å snakke med alle, må holde fokus. Jeg sitter litt i avgangshallen på gulvet ved kafeen, foreløpig lever håpet. Jeg ber til alle de gudene jeg kan komme på. Jeg som ikke har for vane å be i det hele. Jeg må snart gå til gate, hva skal jeg gjøre med boardingkortet til Stine?? Heldigvis vet smarte pappaer råd. Jeg legger det igjen hos Norwegian ved manuell innsjekk. Stine kan hente det der når hun kommer. Pappa sier at han kan møte Stine på avgang og ta med seg bilen hennes slik at hun slipper å parkere den. Det er supert og vil spare oss for litt tid. På sånne dager er det greit å ha en pappa som jobber på Gardermoen.

0907: Jeg har akkurat snakket med Stine, hun står fortsatt i tunnelen i Oslo, du vet den som går under vannet eller hva den går under, med sånne sirkler på veggene.

0919: Jeg er gjennom sikkerhetskontrollen og har endelig komt frem til riktig gate. Vi har skiftet gate så mange ganger nå at jeg har mistet tellingen. Vi får melding om at flyet er ytterligere 15 minutter forsinket. Et lite lyspunkt i alt det triste akkurat nå.

0946: Go to gate. Gulp! Nå tar angsten meg virkelig. Heldigvis er det ingen fly på gate. Det spirer fortsatt et lite håp. Mamma ringer. For første gang på noen timer tar jeg telefon fra noen andre enn pappa og Stine. Det gikk jo som det måtte gå. Jeg ble enda mer deprimert og hadde mest lyst til å stortute til mamma i telefonen. Hun hadde snakket med pappa som kunne fortelle at foreløpig avgang på staffen var 1042. Håpet lever. Stine og jeg kommer frem til at det beste er at hun kun har håndbagasje med seg, altså at hun ikke sjekker inn bagasjen sin. I skikkelig saktegående kø får Stine pakket om nesten all bagasjen sin. Hun mangler kun et par joggesko og noen toalettartikler som fint kan kjøpes i Praha. Vi skulle ikke angre på dette seinere, for da streiket bagasjesystemet på Gardermoen midt oppi alt kaoset.

1000: Innkommende fly. Dessverre. Nå synker håpet for hvert minutt som går. Og ikke lenge etter begynner vi boarding. Jeg går på som siste menneske (for jeg er jo nesten bare nødt til å reise, alene eller ei), og da jeg kommer til innsjekk ber jeg mannen i skranken om fjerne venninnen min. Han spør hvor hun er. Jeg svarer: like utenfor Oslo. Hun er endelig komt gjennom Oslo-gryta, men det hjelper lite når det går supersakte. Mannen i skranken bare ler. På en sånn: det-kommer-hun-aldri-til-å-rekke-måte. Det hadde vel jeg og innsett.

1019: Jeg sender mld til Stine om at flyet bare er halvfullt. Da jeg kom ombord som siste menneske, sittende ca midtveis i flyet, er det mange ledige plasser lenger bak. Da jeg sjekket inn forsøkte jeg å bytte plasser siden vi satt ved nødutgang, men det var kun to-tre seter ledig spredd. Så hvor er alle menneskene til de tomme setene?? Ikke lenge etter at jeg har satt meg i setet mitt, kommer det en melding fra kapteinen over anlegget. Jeg snakker med Stine og ber henne tie. Grunnen til at flyet er halvtomt er fordi vi mangler ca 50 mennesker. Kapteinen stiller da et spørsmål: skal vi være så snille og vente eller skal vi dra?!? Hallelujah! Håpet lever fortsatt. 

1030: En flyvert kommer bak og snakker med de to jentene på motsatt side av meg. Jeg satt i telefonen på dette tidspunktet med Stine, men da vi hadde lagt på gikk jeg foran for å spørre hva han ville. Han lurte egentlig ikke på noe, han sjekket bare. Jeg var hun som hadde fjernet venninnen min fra listene. Flyverten/vertinnene kan fortelle meg at de vi venter på kommer med fly fra Stavanger. Jeg får beskjed om at klarer venninnen min å være på plass til 1050, rekker hun det. Jeg ringer Stine med de gode nyhetene. I tillegg gir jeg pappa beskjed om å gjøre seg klar.

1035: Hvis Stine kommer til kl. 11 rekker hun det. De endrer tider hele tiden. Men så viser det seg at flyet fra Stavanger med masse folk som skal med flyet vårt ikke lander tidligst før kl. 1115. Hallelujah! Jeg tror værgudene har hørt bønnene mine. Pappa reiser tidlig fra jobben, det er ikke bare på veiene det er kaos. Men også på bakken inne på Gardermoen. Han kommer seg til avgangshallen, bestemmer seg for å hente boardingkortet til Stine slik at det er klart. De har klart å kaste det!!! I manuell innsjekk er det ingen hjelp å få, heldigvis får han veldig god hjelp i Norwegian-skranken og står klar med boardingkortet til Stine når hun kommer. Hadde ikke pappa min vært så snartenkt her hadde vi brukt verdifulle minutter på at Stine måtte skaffet seg det boardingkortet selv.

Ca. kl. 1110: Hun får lappen, han får bilen. Og hun løper. Gjennom sikkerhetskontrollen, gjennom tax free, jeg snakker med henne på telefonen da hun ankommer gate. Det går. Hun rekker det. Hun rekker faktisk flyet. Jeg tror jeg nok en gang kunne ha begynt å stortute da jeg så hun komme inn på flyet. Herlighet. Det gikk faktisk! Hun har brukt 5 timer fra Drammen og til Gardermoen, og til dere som ikke vet det så er det en tur som skal ta maks en time. Menneskene fra Stavanger har vi fortsatt ikke sett noe til.

1121: Det begynner å gå rykter om at flyplassen er stengt. VG.no og flere andre nettsider sier så. Fem minutter etter at Stine kom ombord i flyet meddeler kapteinen oss at flyplassen er stengt og er forventet stengt i drøye to timer. Fem minutter til går da vi får beskjed om å deboarde. Vi har mest sannsynlig allerede sitti for lenge på flyet, så hvis de lar oss sitte lenger må de etterhvert spandere mat på oss.

1148: Vi har deboardet. Det passer oss egentlig litt fint. Stine har ikke spist frokost og jeg bare ei skive da vi liksom skulle spise frokost på Gardermoen. Det gir oss også litt tid til å gå innom tax-free. Det snør fortsatt. Så i tilfelle vi aldri skulle komme oss fra Oslo handlet vi litt på tax-free. Stine kjøper nye solbriller. Vi steller oss i kø for å kjøpe baguetter og noe å drikke. Til tross for at flyplassen er stengt og det er mye folk overalt går køen ganske kjapt. Vi setter oss på gulvet, spiser baguetten vår. I SAS-skranken har det dannet seg en lang lang kø. Da vi sitter og spiser kommer det en mor tilbake til familien sin og kan fortelle at flighten deres er kansellert. En SAS-flight. SAS var kjemperaskt ute med å kansellere flere flighter. Vi tror Norwegian lar være dette pga streiken de akkurat har hatt. At de velger å vise litt velvilje. Samme da vi valgte å vente på det innkommende flyet fra Stavanger. Ironien i dette er at hadde vi ikke venta hadde vi komt oss avgårde før de stengte flyplassen. Da hadde jeg dog måttet reise uten Stine så jeg venter heller litt ekstra...

1300: Vi får beskjed om å boarde igjen, som første fly. Siden jeg ikke er sikker på om flere deboardet så kan jo vi ha vært de eneste. Men det er positivt at vi får boarde igjen som første om det er flere. Stine har en facevenn som sitter ombord i et fly som skal til USA. Hun mente vi var av de heldige som fikk deboarde. Det mente vi og.

1405: Jeg har snart ikke mer batteri på mobilen. Jeg har ringt så mye frem og tilbake at det snart tar slutt. Den ene rullebanen er åpnet igjen, det går 37 (eller var det 47) måkemaskiner ute på rullebanene for å holde de åpnet/få de åpnet igjen. Vi er snart klar til å dra, de må bare få rydda den store snøhaugen som har samlet seg bak flyet vårt. Vi ser at Lufthansaen på vår høyre side blir pushet fra gate, like etter blir Norwegian-maskina på vår venstre side også pusha. Så skjer det ingenting..

1418: Vi får beskjed fra kapteinen om at Lufthansaen som ble pushet litt tidligere har kjørt seg fast i en snøhaug like bak. Så når vi vendte halvt på hodet kunne vi se den stå ikke langt fra gate. I tillegg har Norwegian-maskina på vår venstre side fått noen tekniske problemer. Dvs at foreløpig kommer vi oss ikke fra gate pga de to flyene. Ikke lenge etter blir Lufthansaen kjørt tilbake til gate, og vi blir pushet. Vi ser snømaskinene kjøre for harde livet på rullebanene. Det er faktisk et ganske fascinerende syn. Jeg vet ikke om noen av dere så det, men i vinter gikk det et program om akkurat det på NRK (mener jeg det var), der de fortalte om hvordan de opererte på snødager og hvordan det funket.

1444: Vi står på deicing. Heldigvis et sted det ikke er så mye kø. Vi kjører praktisk talt rett til vår tur. Dette betyr at vi snart er i lufta. Heldigvis.

1500: Vi står klar på rullebanen. Mobilen min dør. Men heldigvis er vi på vei. Vi letter. Bare 5,5 timer forsinket.

1851: Vi er fremme på hotellet og jeg har fått liv i mobilen min igjen. Vi er slitne, men vi er fremme. Kvelden ble brukt til å gå litt i gatene, kjøpe de siste toalettartiklene til Stine og spise kvelds på Fridays, men ingen av oss var sånn supersugne. 

Så ble det natt. Heldigvis!

Kontroll med MGP innimellom

God aften peninger. Nå sitter jeg og ser på MGP. Jeg har faktisk ikke hørt Norges bidrag i år (om jeg ikke har hørt den på radioen uten å vite det), så jeg er veldig spent på den sangen. Tror det er første gang i historien faktisk, for som oftest er jeg ganske så oppdatert. Men igjen, jeg hørte reportasjen P4 hadde der de gikk rundt og spurte den norske befolkningen om de kunne synge, evt. nynne det norske bidraget mot 1000kr. Ingen klarte det, faktisk var det kun Ravi som kunne det i den reportasjen. Han fikk pengene og sa han skulle donere de bort. Go Ravi! Jeg er også veldig spent på Sverige sitt bidrag som visstnok er en av favorittene. Jeg vet ikke så mye om det, men det er visst en ung sjarmende hankjønn. 

På torsdag hadde jeg min tredje armkontroll. Jeg var på den første i slutten av januar - 6 ukers kontroll som ble drøyt 7. Alle gangene har jeg tatt røntgen først, men første gangen var det skikkelig vanskelig. Jeg skjønner at når folk kommer for å ta røntgen av diverse kroppsdeler så har radiografene faste bilder de skal ta, problemet var bare at siden jeg mangler supinasjon, så måtte det andre løsninger til. Og den dama som var der var skikkelig problemlager fremfor løsningsorientert. Så det var jo en affære i seg selv. Som egentlig var veldig lite hyggelig. Heldigvis for min del var de to andre betydelig bedre. 

Legen min var den gangen kjempefornøyd med utviklingen og sa jeg lå foran skjema. Man blir veldig glad for å høre slike ting når ting er litt vanskelige.

Denne gangen fikk jeg faktisk røntgen på Haraldsplass, noe jeg syns var superteit ettersom jeg har kontrollen på Haukeland. Og hvertfall når jeg har visst om denne timen siden jeg var på kontroll i mars. Det kaller jeg dårlig planlegging. Jeg syns faktisk det er ganske stress å parkere på Haraldsplass (ikke at det er så mye bedre på Haukeland), men det gikk heldigvis greit. Og veit du, jeg er faktisk superglad for at jeg fikk røntgen på HDS, for hun radiografen var superhyggelig. Den hyggeligste jeg har truffet på lenge.  

Etter at jeg var ferdig på HDS, det gikk jo ganske så kjapt, så kjørte jeg bort på HUS og meldte med i luka. Nesten rett etterpå fikk jeg komme inn. Sånn drøyt en halvtime før jeg hadde time. Veldig nais at folk ikke møter som de skal slik at de som faktisk gjør det kan komme inn litt tidligere. 

Vi begynte med å se på bildene mine, og for første gangen kunne jeg heller se de stedene det manglet bein, fremfor der det var dannet bein. Før har det nemlig vært litt mer omvendt. Altså at jeg heller så de stedene det var dannet nytt bein, og stedene som manglet var litt mer uklare. Så det var faktisk kjempedeilig å se. Det går rett vei med andre ord. Som sist fikk jeg også denne gangen litt kortison sprøytet inn i det ene arret mitt da det ikke er så fint som det andre. Og fy fasan altså. Sist gjorde det bare litt vondt, denne gangen gjorde det enda mer vondt. Haha. Godt jeg faktisk fikk ligge på benken selvom jeg aldri blir dårlig av slike ting. Denne gangen ble jeg superblå oppover i arret, ser litt mishandla ut, men det er faktisk blitt penere flekkvis. 

Nå kommer Norge, så da må jeg ta en liten skrivepause.... Altså, jeg er ikke overbevist og tror ikke vi vinner i år. Da Alexander Rybak deltok i 2009 var jeg helt 100 % sikker på at vi kom til å vinne.. Det føler jeg ikke i år. Jeg er ikke kjempeekstatisk over Sverige sitt bidrag heller, men tror de slår Norge i år. Haha, jeg syns faktisk det et litt artig at Australia skal delta i år og. De har tydeligvis fått lov i år siden det er jubileum etter mye mas. Jeg mener at han som deltar for Australia konkurrerte mot vår egen Kurt Nilsen i World Idol i 2004.

Sånn ellers på kontrollen så sa kirurgen min at jeg har fått 20 grader supinasjon, så det er bare å fortsette å kjøre på. Han mente også at skrive-på-data-bevegelsen er ganske bra, selvom jeg merker at det fortsatt mangler litt. Og det er jo litt surt når jeg hadde denne bevegelsen 100% før jeg ble operert. Nå skal jeg ikke tilbake på kontroll før om fire mnd. Det er som han sier: veldig greit for både han og meg at jeg får skikkelig klarsignal på at alt er bra. Altså at det tas nye røntgenbilder som vil vise at ting er bra. Visstnok så kan bein være ferdig grodd før man kan se det på bilder. Så noe nytt lærte jeg faktisk og.

Jeg er fortsatt sykmeldt i 50 % til over sommeren. Da er planen min at jeg skal begynne å trappe opp. Men vi syntes begge det er greit å vente til den tøffere-enn-vanlige-hverdager-sommeren er over. For denne gangen tar jeg faktisk ingen sjanser. Jeg var litt smådum etter at jeg tok skulderen så denne gangen har jeg lært.

Vel, det er drøyt to timer igjen av denne MGP-finalen i Østerrike. Så vet ikke helt hva jeg skal ta meg til mens de driver å synger på bidragene sine. Det har vært noen bedre, noen ikke bra og noen som bare er. Frankrike irriterer meg fortsatt ved at de alltid skal syns på fransk. Men det er vel ikke så mye å vente av franskmenn. Jeg kan jo fortsette litt på denne ryddingen min, jeg har så smått begynt i dag. Eller kanskje jeg skal spise litt jordbær som jeg kjøpte tidligere i dag. Jeg har jo to butikkstengte dager til å gjøre alt det andre. For det er ikke meldt fantastisk utevær.

Kos dere videre på denne lørdagskvelden.

Remember you love me!

Here I go again

Ah, tror jeg er verdens verste til å skrive for tiden. Sannheten er at jeg mista litt piffen etter at jeg fikk litt "skjenn" for alt jeg blogget om. Eller, det var ikke skjenn og det var ikke for alt jeg blogget om, men at det kunne komme til å bite denne personen i rompa en dag. Så da misteh jeg litt piffen. Og når man mister litt piffen slutter man på en måte å tenke blogg. Men jeg har perioder der jeg tenker at: shit, dette hadde blitt bra bloggmateriale. Så jeg skal ta meg opp igjen.

Jeg er fortsatt sykmeldt i 50%, jeg skal skrive et litt eget innlegg om det seinere. Så jeg nytene dagene mine mellom jobb, fysio og hjemme. Man skulle ikke egentllg tro det for her hjemme ser det ikke ut. Jeg har i flere dager hatt planer om å rydde her, men det er alltid noe sol frister litt mer. Det er vel typiskt sånn det er det. Men i pinskehelgen har jeg store planer om å få gjennomført det. I to uker nå har jeg hatt "fri". Forrige uke hadde jeg tre dager ferie og denne uka har jeg avspasert to dager. De resterende dagene er jeg jo sykmeldt. Så forrige uke var jeg hjemme en liten tur. Jeg har ikke akkurat det største behovet for å være hjemme lenge av gangen når jeg var hjemme så lenge i vinter. Derfor ble det en kort visitt på østlandet. Men det er vel kanskje bedre enn ingenting. 

16. mai hadde Kristine og jeg en helaften. Vi startet dagen med å ta toget fra Arna og til sentrum (jeg kjørte til Arna, henta Kristine og kjørte til stasjonen). Jeg har jo lenge snakket om denne traguspiercingen jeg har lyst på. Og Kristine som den venninnen hun er, legger planer for det. Ellers hadde det vel ikke skjedd enda... Vel fremme i sentrum gikk vi til Witchy Bitchy, og her fikk jeg traguspiercingen.

Ikke veldig lett å ta bilde av det akkurat. Men her er den hvertfall. Jeg vil ikke si at det gjorde grisevondt, for jeg har opplevd verre smerter, men det var ikke akkurat deilig. Man blir liksom litt uggen, og den røkelseslukta eller hva det var i butikken, gjorde det ikke akkurat bedre. Da vi var ferdig der, gikk vi på Galleriet en tur da K skulle innom H&M, og etter at hun hadde snakket med den mannlige K gikk vi og spiste på Egon. Deilig å kose seg ute innimellom. Vi fortjener det. Resten av dagen tilbrakte vi hjemme hos K. Til tross for at det ikke var meldt det beste været var vi kjempeheldig og det burde egentlig vært 17. mai. Det går greit med piercingen. Jeg vasker den som jeg skal og når jeg gjør det rikker jeg også litt på den. Må si jeg ble veldig glad da hu piercerdama sa at man skal plukke minst mulig på den. For da gjør det jo sjelden vondt. Men det er rart med det, selvom man har tenkt på dette en stund. For man får aldri tenkt nok på det, for det er først nå jeg skjønner hvor mye jeg tar på ørene mine. Altså, ikke overdrevent mye, men nå må jeg ta forsiktig. For det gjør litt vondt å bare komme borti den. Men det blir bedre for hver dag. Og det er ganske utrolig hvor mye mer jeg klør i høyre øre enn venstre for tida. Jeg tror nesten det er psykisk!

17. mai var det dårlig vær her i Bergen, og til tross for at jeg hadde hengt frem bunaden (i hvertfall i posen sin), lagt frem eskene med sølvet og sånn delvis strøket skjorta mi (jeg er så glad for at jeg IKKE er mann, og må stryke skjorter hele tida) så gikk jeg ikke ut. Det fristet ikke veldig å ta på meg det dyreste og fineste plagget jeg har, når det regna. I tillegg så var jeg litt forkjøla, smitta av min mor som har/hadde lungebetennelse. Så da ble det en deilig innedag i stedet. På jobben er vi med i et dytt.no-prosjekt nå (skal skrive litt mer om det seinere), og skrittene mine fra 17. mai tilsier veldig lite aktivitet. Haha, huff, jeg blir rent dårlig. Sånnsett skal det bli deilig når juni kommer og vi snart er ferdig med konkurransen. 

I kveld har jeg bestemt meg for å ha en datekveld med meg selv. Litt teit for nesten hver kveld er datekveld. Hvertfall den siste uka. Men i dag regner det troll så jeg fortjener det.

Vel, nå skal jeg slutte, så krysser vi fingrene for at det ikke går så lenge før dere hører fra meg igjen. Ha en flott fredag dere. 

Remember you love me!