torsdag 31. mars 2011

Jakten på de beste skoene

Nå har jeg så vidt begynt på pakkingen av kofferten min. Og det går smått fremover. Jeg skrev en ny, litt mer oversiktlig, pakkeliste og begynte på toppen av den. Så nå har jeg pakket både undertøy, sokker, pysj og litt andre småting. Problemet mitt er egentlig hva jeg skal ha med meg av klær. Altså det ene plagget jeg skal reise i og det andre plagget som jeg skal ha med meg. Jeg har egentlig bestemt meg for hva jeg skal reise i, men så dukker problemet opp med hva jeg skal ha på beina. For det er ingen fornuftige sko og oppdrive til tights. Vanligvis så har jeg jo litt pene sko når jeg bruker tights, men nå må jeg tenke fornuftig fremfor pent, så da begynte jakten på de beste, mest fornuftige skoene. Og i den sammenhengen har jeg tenkt til å ta dere med inn i det aller, aller helligste: Skapet mitt med sko!!!
Dette er selve skoskapet mitt. Her inne er det presset sammen 65 par med sko. Jeg har flere sko i et annet skap, men der er det ikke ETT fornuftig par. Altså, ingenting for en Kinatur. Som dere kanskje ser, så er det egentlig ikke så veldig mange fornuftige sko her heller. Bortsett fra det joggeskoparet som egentlig sier seg veldig selvfølgelig at skal være med. Og bare jeg fikk flytta litt på de nederste skoene så lå det noen flere bak og der fant jeg et par til. Så da endte jeg opp med disse to par skoene:
Det blir dermed bare joggesko som blir med meg på tur. Mange spør kanskje da hvorfor ikke bare ta med ett, men grunnen er at det kan være greit å veksle litt mellom to par da man fort kan få vondt i beina av å bare bruke ett par. Så får heller antrekket se litt malplassert ut. For man må ha gode klær på flyet da det er en litt lang tur. Så da blir det så enkelt. Så nå må jeg si at jeg føler meg mye lettere. Herlig. For morgendagen blir innholdsrik når det gjelder tidsperspektiv. For egentlig har jeg et stort ønske om å få rydda opp her, men jeg begynner egentlig nå å tvile på at det går seg til. For i morgen skal jeg til Nina på middag. Tror jeg kanskje jeg skal reise hjem en liten time først og jobbe effektivt her hjemme, så reise dit og være noen timer, for så å reise hjem og gjøre meg ferdig. Siden det ikke blir noen jentekveld på lørdag, blir det nok til at jeg kjører hjem den dagen. Foreløpig, bank i bordet, ser det bra ut over fjellet. Per nå er det ingen forbehold, kun at det er litt vekslende værforbehold, men jeg får kjøre forsiktig. Så blir det Lillehammer og besøke bestemor på rehab på søndag. Koeslig. Men nå skal jeg gå å varme opp grøt og se på Farmen og Gullungene. Ler av de altså.
Remember you love me!

onsdag 30. mars 2011

Det er godt det bare er onsdag i dag

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å pakke. Jeg skal jo ikke ha med meg noe veldig mye, men det er det som gjør det vanskelig. For du må virkelig tenke på hva du skal ha med. Jeg har mye å velge i, så det er ikke problemet. Problemet er egentlig overpakking. For det sier seg jo selv at man bør ha minst mulig med seg når man drar til Kina. Slik at man har mest mulig plass til å shoppe på.
Dette er utgangspunktet mitt: en tom koffert. Som inneholder en kopi av passet mitt og en bagasjestropp.
Her er den foreløpige pakkelisten min. Veldig ufullstendig som dere ser. Alle de praktiske, enkle tingene er lettest, det som er vanskeligere er jo klærne. For jeg trenger jo ikke grådig mye klær. I tillegg så er jo været sånn div, for selvom det er varmt, er det ikke så varmt som gradene viser.
Som dere ser her, selvom det er 21 grader, skal det føles som kun 16. Det gjør jo sitt til at man likevel må tenke litt, for det betyr ikke kun sommerklær. Bah! Men nå skal jeg ordne musikken min, slik at den hvertfall er bankers. Vi blogges før avreise!
Remember you love me!

mandag 28. mars 2011

Små barn, store gleder

Så skulle jeg begynne på hylla på rommet, og der lå det noen bursdagskort fra jeg fyllte 23 år som jeg skulle legge inn i en av de allerede rydda skuffene. Så tenkte jeg stille for meg selv at jeg bare skulle ta en titt på korta før jeg la de bort. For jeg mener, det er ikke ofte du ser på dem igjen etterpå. Så jeg så først på mamma og pappa sitt. Fine kattepuser, så var det denne.
Veldig fint kort.
Og hva lå inni kortet??
Joda, 1000 kr. Seriøst! Her har den liggi i over et halvt år. Glemt bort bare fordi jeg ikke tok ut pengen med en gang da jeg fikk den. Men er jo veldig kjekt for meg nå da, plutselig fant jeg 1000 kr som jeg hadde glemt. Nais for me! Så de skal nok komme ekstra godt med skal du se. Så jada, det var dagen min! Så nå skal jeg sjekke alle de andre kortene også, veldig nøye:D
Remember you love me!

søndag 27. mars 2011

Det går fremover

NYRELEASE!!
Da er jeg oppe i 5 down...
...og 2 to go!
Ikke værst, ikke værst. Jeg snakker med bestemor på telefonen parallellt mens jeg tar bildene, derfor mobilen ligger der. Kjekt med et sted å legge den. Hehe..
Så var endelig helgen over. Bare tre uker til neste gang. Og da er det slik en hard helg. Men det skal nok gå greit. Det er lenge til, og i mellomtiden så skal jeg jo til Kina!! Wuhu! I morgen er det en uke til jeg reiser. Var på butikken i går og kjøpte melk, også sjekket jeg datoen, og melka går ut den 4. april. Jaja, tenkte jeg, det holder i massevis for da er jeg på god vei til et varmere sted.
Vi ankommer ikke før tirsdag 5. april, men det lover jo bra, hvis en ser bort i fra regnet fredagen. Men det er nå i hvertfall mye bedre enn i Norge, for da jeg dro på jobb i dag tidlig, var det dette som møtte meg:
SNØ!!!
Og jeg må jo liksom nevne at jeg føler meg litt ferdig med den. For jeg syns ikke det er noe kjekt med snø på bilen. Heldigvis var det ikke frosset, slik at det gikk ganske radig å få den av. Bare litt tung og våt siden gradene lå på akkurat null. Det tok ikke lang tid etter at jeg kom på jobb at snøen regnet bort, så jeg skjønner ikke vitsen med at den i det hele tattkommer. Slutt, det holder, jeg vil ha sol og sommer!
Til slutt vil jeg avslutte med den dummeste parkeringen jeg har sett på lenge:
Dette var da på jobben tidligere denne uken. Og denne idioten har da altså klart å parkere på skrå over to plasser. Herlighet, skjønner ikke hva den som parkerte sånn tenkte på. Den kan jo ikke akkurat være mye stolt over parkeringen sin. Alle andre bilene står SÅ pent parkert, så kommer denne idioten. Synd vi ikke har callinganlegg på jobben så kunne resepsjonen ha ropt opp vedkommende. Seriøst altså!
Men nå skal jeg se om jeg orker å gjøre mer, begynner å kjenne en skikkelig hodepine, så det spørs vel. Men jeg må holde ut for det er jo Farmen i kveld. Håper Ståle ryker altså, orker han retten og sletten ikke!
Nyt siste rest av helgen, min har så vidt begynt!
Remember you love me!

lørdag 26. mars 2011

Earth Hour

Fordi Farmen er utsatt til i morgen pga landskampen, er det egentlig ingenting å se på TV. Derfor kan jeg blogge mens earth hour pågår, selvsagt på batteri. Det ser ikke egentlig ut til at så veldig mange rundt her er med på det, og de jeg bor hos, der lyser det. Hører de driver å styrer oppe. Herlighet. Selv sitter jeg her i mørket med stearinlys. Må bruke det mye oftere altså. Så koselig.
Jeg koser meg jeg!
Også er det så koselig med levende lys.
I dag har jeg jobbet tidligvakt, og var deretter en tur på Plantasjen og kjøpte to Orkidèer og en Eføy i sirkegreie. De var begge på salg siden Plantasjen har 25 års jubileum. Så det var jo kjekt. Deretter var jeg en tur på senteret og så på butikken. Var derfor hjemme litt seint, og det ble med tanken om å rydde i dag. For da jeg kom hjem spiste jeg mens jeg så gårsdagens Home. Og siden det var så kaldt her fyrte jeg opp mens jeg så Hawaii five-o under pleddet. Så rakk jeg akkurat å rocke og skifte på senga før jeg måtte skru av lysene. Og det var ikke bare bare for jeg vrengte hele dyna så alt var jo bare styr. Herlighet, stresset litt kan man si.
Sånn ellers har jeg kommet over noen artikler på seher.no dere må lese, herlighet, dette er drøyt. HER kan du lese om ei åtte år gammel jente som tar botox. Helt sykt. Og HER kan du lese om at Triana Iglesias skal pryde byene naken. Og sjekk hva BH'ne kostet en gang i tiden. Slik skulle det vært fortsatt. Så jeg mener, jaja, alle mannfolk må huske å se på veien.
Og sist, men ikke minst, i dag skal vi snu klokka. Selv har jeg tidligvakt i morgen så jeg er ikke overbegeistret for at der er min helg, men det er jo kjekt at det går mot sommer og at det blir lenger lyst. Men i dag tidlig var det ikke mye som vitnet om en snarlig vår. For det var nemlig 5- og is på bilen så i dag måtte jeg skrape. Hurray liksom! Sommer kom til meg! Men nå skal jeg skjekke hvordan det står til med disse fjellovergangene! Snakkes.
Remember you love me!

fredag 25. mars 2011

En kjapp oppdatering

4 down, 3 to go!
Som dere ser har jeg i dag knerta post-it 2, 3 og 4. Så her går det fremover. 
Jeg har i tillegg allerede vært ute og kjøpt meg en verktøyboks, for skrue- og diverse boks finnes tydeligvis ikke. Så da ble det verktøyboks, og oppi her har jeg samlet alle restedeler jeg har til diverse møbler og sånt, pluss alle skruene som jeg plutselig har når jeg fikk samlet dem. De lå sånn type tre forskjellige steder. Så nå er de tre forskjellige stedene ryddig, mens alt ligger oppi denne finurlige boksen. Herlig hva?? Så nå må jeg bare få rydda stedet der denne boksen skal stå, det er neste post-it! Ha en flott fredag videre, selv skal jeg snart på jobb!
Remember you love me!

torsdag 24. mars 2011

First post-it gone with the wind!

Endelig har jeg fått fjerna den første av 7 post-it lapper, og jeg må si meg godt fornøyd foreløpig.
Første post-it lappen...
... og den gjør vi så her med! One down, six to go!
Men nå er jeg ved godt mot og skikkelig rede for disse lappene, for i dag har jeg ryddet alt annet før jeg tok første lapp, slik at det er litt lettere å gyve løs på det som er skjult. I tillegg har jeg funnet flere gode minner:
Utlysningen av stillingen på Jetpak som jeg søkte på en gang i 2004. Herlighet, føles som en evighet siden. Fant den i en av hjemmearkivene mine, godt spart på tydeligvis. I dag gikk den i søpla etter å ha blitt foreviget her.
I tillegg fant jeg et papir som minte meg om min gode, gamle bil. RIP! Det er jo et gammel papir fra 2008 om en EU-godkjenning, men det fikk meg til å savne Lille Blå litt. Håper han har det bra hvor enn han er.
I tillegg må dere alle huske å stille klokka en time frem natt til søndag. Heldige meg har arbeidshelg, og skulle egentlig ha jobba seint lørdag og tidlig søndag. Noe som ville betydd en time mindre med søvn, herlighet, det hadde blitt kaos, men fordi jeg trengs på dag lørdag blir det heller sånn. Dermed kan jeg trygt gå å legge meg klokka 21, og få akkurat de timene med søvn som jeg trenger. Lucky me! (bilde fra google.no)
Tilslutt vil jeg ønske alle en riktig god natt, og til de som skal sitte litt lenger oppe, ha en fortsatt fin torsdagskveld. Personlig skal jeg finne senga slik at jeg kanskje våkner litt tidlig i morgen slik at jeg kan ta fatt på post-it 2. Pluss at det er Grey's igjen. Wuhu!
GOD NATT!
Remember you love me!

onsdag 23. mars 2011

Aldri undervurèr the power of the powernap!

Tre dagvakter på rad tar knekken på meg. Og grunnen til det er retten og sletten at jeg jobber turnus, så jeg har liksom ingen fullstendig rytme i å stå opp tidlig hver dag. Hadde jeg gjort det hadde det vært annerledes. Så i dag begynte jeg allerede kl. 12. Og det er altfor tidlig å begynne å gjespe på. Herlighet, Nina og jeg stod på medisinrommet sammen, like lost begge to, og "sloss" nesten om å være mest sliten. Hehe. Men moro var det lell da. Så i dag når jeg kom hjem, hadde lagd meg middag (tomatsuppe) og sett Home, bestemte jeg meg for å ta en powernap slik at jeg etterpå kunne være fit for fight. For det var jeg absolutt ikke i den tilstanden jeg var i. Så jeg begynte på en powernap da, noe som var litt vanskelig siden jeg fløy på do i ett sett. Det er straffen for å drikke mye på jobb, ingen UVI her i gården altså. Så da jeg endelig slo meg til ro og ikke lenger følte noe spreng i blæra, kunne jeg vie min fulle oppmerksomheten til powernapen. Men etter 20 minutter på høyre side måtte jeg snu meg for skulderene jobbet virkelig ikke for meg. Så jeg snudde meg og endte opp med å ligge en time. Ups! Heldigvis ringte pappa meg da så jeg våknet fullt til liv. Men tror jeg allerede lå i en døs for jeg hørte jo (pip) at han ringte, så jeg var nok ikke i noen REM-tilstand. Så nå sitter jeg her full av liv og spiser på mitt 12 kroners godteri fra lørdagen. Det sier litt om hvor lite godis jeg spiser, når jeg fortsatt har igjen godis som kun kostet 12 kroner.

Siden klokken allerede er blitt snart 20.00, herlighet, frykter jeg at jeg ikke kommer til å gjøre så mye nyttig i kveld. Det eneste jeg SKAL gjøre er å rocke, så mulig det blir Cæsar til det altså. Det er det nest mest effektive. Også har jeg jo fri i morgen så da er det skjerpings skjerpings Økland før alt er tilbake på TV. Det er nå jeg har tid. Nå kom jeg forresten på hvorfor klokken er blitt så mye, jeg så jo Fringe også før powernapen. Der har vi grunnen. Som jeg allerede hadde glemt. Før siste apell vil jeg også si atjeg fortsatt sliter med en del punkter i selvangivelsen. Jeg tror den er riktig og alt det der, men syns liksom at det er på tide at jeg lærer meg skikkelig hva alle punktene er. For syns jo at når jeg blir 30, kan jeg ikke løpe til pappa lenger. Eller jeg kan jo det, men han er jo ikke alltid her, så jeg må jo bare sette meg inn i det. Men jeg nærmer meg, får spørre pappa om masse når jeg skal hjem neste helg.

Sånn tilslutt vil jeg bare skrive om noe som irriterer meg på vegne av Silje. Jeg kjenner henne ikke, og har ingen relasjon til henne, men akkurat dette irriterte meg grenseløst, og jeg må bare få utløp for det. Jeg var innom bloggen henens for noen dager siden og av en eller annen grunn ble jeg sittende å lese kommentarene på det ene innlegget hennes. Og etter en stund dukket det opp en kommentar som jeg syns var langt over grensen. Jeg finner ikke igjen kommentaren akkurat i skrivende stund for jeg husker ikke hvilket innlegg det var. Så det må vi evt komme tilbake til. Men uansett, det var en person som hadde kommentert at hun mente at kjæresten hennes må jo føle seg fanget siden de skal ha barn og han kommer ikke ut av det osv. Denne personen virkelig rakket ned på forholdet deres. Gikk skikkelig til angrep og dømte de nord og ned. Uten å ha noen som helst bakgrunn for det. For jeg mener, hadde denne personen lest tidligere innlegg så hadde denne personen absolutt ikke skrevet noe så dumt. H*n har sikkert gått inn på bloggen hennes og kun lest det ene innlegget og deretter kommet med den dumme kommentaren. Og i tillegg siden h*n hadde en nyoppstartet blogg, fikk h*n blest om bloggen sin fordi alle gikk inn for å sjekke hvem denne idioten var. Jeg skjønner ikke at noen kan være så taktløse, rett og slett dumme. Herlighet, eier de ikke selvrespekt. Dette er personer som går inn på en blogg, leser ett innlegg og deretter gjør seg opp en mening. De dømmer en bok av omslaget. Og det er mange fler av dem der ute. Dumme mennesker! Skjerp dere!

Remember you love me!

tirsdag 22. mars 2011

Guide for dummies

Det er godt man får en slik en i posten før selvangivelsen kommer, for da kun du faktisk sjekke postene selv, om du er usikker. For jeg mener, det er en del jeg ikke skjønner der. I tillegg er det en del annet jeg ikke skjønner heller, som retten og sletten går på hvorfor de skal gjøre ting så tungvindt. Ihvertfall syns jeg det er tungvindt! Men det er ikke jeg den rette personen til å ta opp. Så det kan vi kanskje heller diskutere en annen gang. Når jeg kanskje har fått fornuftig forklaringer og ikke lenger trenger å lure.
Selv kan jeg nevne at jeg er en av de heldige som får igjen penger på skatten. Og det syns jeg jo så klart er veldig stas. Så nå blir det shopping og champagne. Hehe, neida, det blir ikke det. For dette er jo penger spart så de skal nok ikke kastes ut av vinduet. Dessuten kommer de jo ikke før i juni, så jeg kan jo ikke før-bruke de. Herlighet, godt jeg ikke er av den sorten. Så nå må jeg planlegge slik at jeg får igjen like mye på skatten neste år.
Rememeber you love me!

mandag 21. mars 2011

U P D A T E S

Når jeg ser på Grensevakten på TV Norge, får jeg litt lyst til å bli toller selv. Det ser jo egentlig kjempespennende ut. Å jobbe på flyplass og sjekke bagasje og slikt. Det virker liksom ikke kjedelig. Så klart, nå er jo det som går på TV plukket ut spesielt fordi det inneholder action, men jeg er helt sikker på at det ikke er kjedelig uansett. Så kanskje det er det jeg skal gjøre når jeg blir lei av å være sykepleier, gå tollerskole og bli toller!

I morgen kommer forresten selvangivelsen, i hvertfall sier VG.no det. At fra i morgen, 22. mars, er den tilgjengelig på nett. Og jeg har jo altinn login, så for meg er det jo egentlig ikke noe problem å sjekke det nesten med en gang. Egentlig kan det jo hende at jeg bør vente til etter endt arbeidsdag, for kan jo hende jeg blir ganske skuffet. For det er tross alt første året jeg stort sett har jobbet, og ikke helt har kontroll på inntekter i forhold til skatt. Før så trakk jeg jo alltid 36%, og visste jo da at jeg fikk igjen på skatten, men jeg har aldri tjent så mye ett år, så dette blir spennende. Gleder meg i haugevis. Wuhu! Håper så klart at jeg får igjen litt penger, det hadde gjort dagen det!

Sånn ellers så har det ikke skjedd noe spesielt siden sist. Jeg har kastet ennå mere papir i dag, da jeg fikk gått gjennom spare-på-haugen min en gang til. Egentlig har jeg lyst til å kaste mye mer, men er noe jeg ikke er helt sikker på om jeg kan kaste. Herlighet, jeg har jo aldri vært slik et ordensmenneske, så jeg vet jo egentlig ikke hva halvparten av papirene gjør. Men håper det kommer seg etterhvert. Og nå er det heldigvis ikke så mange papirer igjen, så jeg har stor tro på at dette går riktig vei. Men ikke i dag, for kjenner jeg er litt sliten. Blei kanskje akkurat littfor seint i går, selvom jeg på jobb i dag ikke har merket noe til det.

Fikk forresten nye studenter i dag. Blir spennene å se om det blir like bra som Tine og Catrine. Men det lover nå i hvertfall lovende. Så man håper på det beste. Min nye student, Maren, er nå ei veldig søt jente, så tror vi skal komme godt ut av det.

Jeg har også lekt "elektriker" denne helgen, da den ene lampa på badet har drevet og blinka i det siste. Jeg blir jo helt huggær'n av all den blinkingen, så tilslutt måtte jeg bare ta den ut, for trodde jeg kom til å bli gal, Akkurat på samme måte som når du kjører bil, og du kjører forbi en skog hvor solen slipper gjennom innimellom. Det er til å bli gal av. Så i dag dro jeg rett fra jobben og kjøpte ny pære. Trodde jo det skulle være helt bak mål vanskelig (eh, nei), men for sikkerhetsskyld tok jeg med meg hele pæra. Ikke at det var så veldig vanskelig. Nå må jeg bare kvitte meg med den gamle. Hvor skal den kastes?? Hum..! Det må jeg finne ut av!

Nå skal jeg "sope" sammen papirene mine, før jeg skal kose meg med Farmen. Har jeg forresten fortalt at jeg en gang i tiden jobbet sammen med han Per Arne?? Da jeg begynte i Jetpak, satt han på kjørekontoret. Det har jo vært endringer og utskiftinger der etterpå, men jeg har hatt litt å gjøre med han etterpå også (hvis han forsatt har den jobben har gikk til etterpå).
Remember you love me!

søndag 20. mars 2011

Aldri rydd i gamle papirer

Om du så gjør, bare kast alt rett i søpla. Ikke bruk tid til å se gjennom dem. For som regel er det bare skrot som du en gang trodde du kom til å få bruk for, når du valgte å spare på dem, men som du ikke gjør. Ikke gjør som meg!
Jeg har bestemt meg for at jeg skal rydde over alle lukkete deler av leiligheten min, altså skap, skuffer osv. Dette har jeg jo nevnt før. Så det jeg har gjort nå, er at jeg har merket alle de jeg har igjen på denne måten:
¨
Jeg har hengt gule post-it-lapper på de jeg ennå har til gode. På den måten ser jeg det hele tiden og da kan det gi meg litt dårlig samvittighet når jeg ikke gidder. Så i dag tenkte jeg, siden jeg ikke er helt i modus til å ta fatt på en hel skuff, at jeg kunne begynne med hjemmearkivene mine. For lets face it, de er ganske fulle av shit, sånn shit man egentlig bare kan kaste. Men så må jeg se gjennom dem da, for midt oppi all shiten ligger vitnemålene mine og gamle attester. Så nå har jeg, mens jeg samtidig kan kose meg foran TV'n, ryddet det ene arkivet mitt, og hele denne haugen har jeg kastet. 
Syns virkelig jeg har vært flink altså, med tanke på at dette kun er papir fra arkivet. Det beviser jo litt også hvor mye shit jeg har. Uff. Men midt oppi all denne shiten da, fant jeg ting fra fortiden, ting som er begravd, ting jeg er ferdig med. Ting som er en del av meg, men som gjør meg litt trist å tenke på.
Innkallingen min fra 2006. 
I tillegg fant jeg denne 6-siders tilbakemeldingen etter møtet. Jeg leste ingen av delene da jeg godt vet hva de inneholder, så jeg gjorde det eneste jeg følte for, jeg kastet de i ovnen, for jeg trenger dem jo ikke mer. I værste fall får jeg ringe... eh, tingretten kanskje?! 
Her brenner papirene mine. Blir mye aske av sånt da, men dette er brev som ikke sømmer seg å kaste, unavnet eller ikke. 
Så for å komme i gjenge igjen tror jeg at jeg skal gå inn i Zen-sonen. B E R O L I G E N D E ! 
Så når man er tilbake i gjenge igjen fortsetter man med good work!
Som å nyte restene av søndagskvelden slik at man er klar til dyst igjen i morgen tidlig.
Remember you love me!

lørdag 19. mars 2011

1. august 1987 vs 19. mars 2011

Fra kalenderen:
1/8-1987 er en lørdag
Dette er den 213. dagen i året 1987

Hvor lang tid har gått siden 1/8-1987?
Ca. 745718400 sekunder
Ca. 12428640 minutter
Ca. 207144 timer
8631 dager
1233 uker
24 år

Astrologi:
Stjernetegn for 1/8-1987: Løven
Kinesisk: 1987 er Harens år

Hva skjedde i 1987?
1 kg poteter kostet kr 2,10 i engros
Vest-Tyskland vant Melodi Grand Prix
Ronald Reagan var president i USA
4 175 521 mennesker bodde i Norge 1/1-1987
Det fantes 2 324 697 registrerte motorkjøretøy i Norge

Fakta om mennesker født 1/8-1987:
Hjertet har slått ca. 870 millioner slag
Hjertet har pumpet ca. 62143 tusen liter blod
Har pustet inn ca. 74572 tusen liter luft
Hver av fingerneglene har vokst ca. 185 centimeter
Kroppen har kvittet seg med ca. 21600 liter vann

fredag 18. mars 2011

*smelt*

Ah, jeg har akkurat sett på Dyrepasserne. Jeg blir bare helt bergtatt om det er mulig å bruke det ordet for det programmet. Men jeg bare syns de er SÅ herlige. Sjiraffene, grisene, orangutangene, ja, rett og slett hele dyreparken. Åh, dere må bare se på dette programmet altså. HER kan dere se Nala, en orangutang, stjele et av kameraene inne i innheiningen hennes. Haha, veldig morsomt. Og HER kan dere se at en av minigrisene har stukket av og han finner den igjen står han å tirrer de store hengebuksvinene. Haha altså! Du kan jo ikke la deg ikke bergta?!? I tillegg kan du på denne siden HER lese om dyrene og passerne. Programmet går fredag kl. 1930 hvis du skulle føle for noe koselig. Jeg så alle episodene av Akvariet også, og det var minst like koselig. Blir skikkelig gladstemning av det.

Remember you love me!

torsdag 17. mars 2011

Dagen som bragte mye rart

Nå har jeg akkurat sett filmen Alle mine kjære, eller The Lovely Bones som den heter på engelsk. Og jeg må si jeg er høyst skuffet. Jeg har egentlig hatt lyst til å se denne filmen lenge, for den har på coveret virket ganske bra. Men den skuffet meg i aller høyeste grad. Kort fortalt handler filmen om ei jente som blir drept, og etter at hun dør er hun stuck in-between. Jeg syns coveret lover mye bra, som det ikke klarer å holde. Jeg trodde lenge filmene skulle være slik jeg forventet, men jo lenger utti jeg kom, jo mer forvirrende ble den egentlig. For coveret sier liksom at jenta selv skal være med å oppklare drapet, men det eneste jeg syns hun gjør er å være bitter fanget i mellomverdenen. Jeg er også veldig skuffet over at de aldri fant henne, eller at de tok morderen. Han dør liksom bare i en ulykke på slutten. Veldig skuffende altså. Det beste med hele filmen var liksom når alle jentene samlet seg for å vandre over til himmelen. Det var liksom et flott punkt. Og når Susie da vendte tilbake trodde jeg at nå skulle hun liksom gjøre opprør, men neida! Så det er egentlig en to timer lang film med mye rart og forvirrende mellomverdensaker. Hos kritikerne lå filmen sånn midt på treet og jeg kan skjønne det. For jeg føler nå at jeg egentlig er snytt for noe veldig bra. Jeg er liksom snytt for en verdig slutt, selvom hun finner fred og alt det der.
Sånn ellers i dag raste jeg ut fra jobben halv to, for å rekke en legetime kl. kvart på to. Jeg hadde bare tid av veien og tror aldri jeg skiftet så raskt noen gang. I all ståheien la jeg pomaden min på et "smart" sted og da jeg kom til legekontoret tre minutter før tiden, kunne jeg ikke finne den. Jeg endevendte den store jobbvesken min inne på kontoret til legen min, men den var og ble søkk borte. Så da måtte jeg sitte der da og tenke på noe annet enn at leppene mine "tørket bort", og det skulle jeg ikke trenge å bekymre meg lenge for, for så sier legen min; ja, du har en ruptur i en muskel i skulderen. Javel ja, akkurat. Det viser seg nemlig at den ene muskelposen har et hull. Og det er da tydeligvis dette jeg kjenner. På fagspråket heter det så fint: partiell ruptur i supraspinatus, altså en delvis ruptur i en muskel som da heter supraspinatus.
Det er altså denne muskelen som er rød på dette bildet. Den sitter oppe i skulderen og er 1 av 4 muskler som er med på å gi armene de bevegelsene de kan gjøre, så vidt jeg har skjønt det. Det er på en måte en roteringsmuskel. Uten at jeg er det tror jeg. Skjønner egentlig ikke så veldig mye av det, og blir egentlig bare litt mer forvirret av å lese om det på nettet. 
Så legen min har nå henvist meg til ortoped som kan utrede meg videre med tanke på hva vi skal gjøre nå. For i følge legen min kan det hende jeg må gå med dette her, og det mener jeg, DET er uaktuelt. Her skal noe gjøres om jeg mer eller mindre må tvinge det gjennom. For han sa det går an å gå inn i skulderen og sy sammen hullet, og da vil jo det være permanent. Som det som er nå også vil være. Fordi det ikke er blodbaner der som gjør at det heler. I tillegg skal jeg virkelig pushe på om å få gjort noe med underarmen min for der foreligger det en klar aksefeilstilling i proximale halvdel av radius. Hurray for me, men det var jeg jo klar over. Jeg har jo bare levd med det i snart 12 år, så jeg vil jo kalle meg en liten ekspert på akkurat det området. Så nå venter jeg bare på svaret på henvisningen jeg sendte i posten, og krysser fingrene for positiv svar, for jeg kan jo ikke ha det sånn her. Bah! Jeg kjenner meg litt irritert nå. For jeg syns egentlig ikke at legen møtte meg med åpenhet og hørighet, hvis man kan bruke det ordet. Jeg syns liksom ikke at han hørte på hva jeg hadde å formidle. Syns han var mer opptatt av å fortelle meg om mulige konsekvenser og grunner til at det ikke skulle skje. Bah! Han er jo førstelinjetjeneste for søren, kan han ikke la det være opp til andrelinjetjeneste å fortelle meg at nå er det ikke mer å gjøre! Bah! Irritert, men nå venter vi på svare på henvisning. La oss nå nyte resten av Cæsar, kos kos!
Remember you love me!

tirsdag 15. mars 2011

Det offentlige

Det er lenge jeg egentlig har skrevet noe om autoriteter, eller det offentlig. Tror sist gang, sånn virkelig, var i 2006, og vi vet jo alle i hvilken sammenheng det var! Og den gangen var jeg jo virkelig pisst, ikke egentlig for det jeg hadde gjort (for lets face it, det var jo min egen skyld), men fordi de retten og sletten var så dumme oppi alt det her. Siden den gang har jeg egentlig hatt ett ganske relaxed forhold til dem. Men nå kjenner jeg meg litt irritert, ja, på den nye fastlegen min. Som tydeligvis er kun samlebånd og ikke noe annet.
For jeg var jo som sagt og tok denne MR'en. For to lørdager uker siden på lørdagen som var. Og da jeg var hos legen min og fikk henvisningen sa legen min; "Ja, så må vi ringes når jeg får resultatet." In my ass!! Både han og hun jenta på Unilabs sa at det ville ta sånn circus en uke før fastlegen min ville få svaret. Og jeg regnet da egentlig med at han ville ha det i løpet av uken etter, siden jeg var der på en lørdag. Men i min høflighet ventet jeg liksom på telefonen. For jeg vet jo at ting kan ta litt lenger enn de kanskje sier. Pluss at jeg regnet jo med han ville ringe. Men en uke gikk, halvannen uke gikk, nesten tok uker hadde gått da jeg på fredagen før to-ukerslørdagen ringte legekontoret mitt. Ja, god dag du det er... osv osv. Jeg la frem mitt ærend og damen i resepsjonen, eller skranken eller hva det nå heter på et legekontor, kunne fortelle meg at jo, bildene og svarene var komt de!!
Atte de var hva-for-noe?? Så spurte jeg henne da om ikke han da hadde tenkt til å ringe meg. Uansett svar på prøvene liksom. For vi hadde jo ingen avtale om at han ikke skulle ta kontakt hvis bildene var fine. Så sier hun sekretæren at d\min nye fastlege visstnok ikke er noe flink til å ta kontakt med "kundene" sine, så det beste var nok at vi gjorde en timeavtale da, slik at jeg kunne komme inn å snakke med legen om bildene mine. Snakker om kjekk fastlege. Jeg lurer på om han hadde ringt meg om jeg ikke hadde ringt, eller om bildene mine bare hadde blitt borte i mølja. Borte hadde de nå vel egentlig ikke blitt siden jeg garantert hadde tatt kontakt da jeg har en del problemer med skulderen. Eller problemer er kanskje feil, mer vondt kanskje. Men jeg syns det er skikkelig dårlig legepraksis, så hvis han legen min ikke viser seg å være noe tess kommer jeg til å ta med meg bildene mine og dra ett annet sted. For jeg har fortsatt ett fastlegebytte igjen. Men nå får vi se da, på torsdag (for da har jeg time) om denna legen min er noe å samle på eller om jeg blir kjørt i gjennom på et samlebånd. Jeg har allerede talen min klar om han så skulle gjøre. Akk altså. Dissa legene, dissa legene!
Et smellkyss til dere alle!
Remember you love me!