Takk SAS for at dere ikke alltid er i rute!

Okey, la meg fortelle dere om min gårsdag.

 Det begynte med at jeg natt til fredag drømte noen helt syke drømmer. Jeg drømte nemlig om nok et attentat mot Norge, i form av en crazy dame som gikk amok med en automatpistol (heter det det??). Så man kan kan jo trygt si at jeg var våken flere ganger og søvnen deretter. Jeg var rimelig trøtt da vekkerklokka endelig ringte, men jeg tenkte at siden jeg skulle hjem, og jeg hadde gledet meg lenge, kom dagen til å fly avgårde.

 Jobben gikk nå i å for seg helt greit. Selvom den for oss på gulvet inneholdt noe helt absurd informasjon, som gjorde at resten av dagen, som var noen timer, gikk til å være både irritert og oppgitt. Men nok om det.

 Problemene startet da jeg skulle hjem. Da jeg stod i garderoben og skiftet stod det to stk. og snakket om noe omkjøringer. Jeg fikk ikke helt tak i det, men fant fort ut at motorveien var stengt fra der jeg kjørte på, noe som resulterte i at jeg måtte kjøre rundt Eidsvågnesset. Jeg skjønner i ettertid at jeg har hatt liten tid til å sjekke nettaviser på jobb, for da hadde jeg visst.

 Jeg ble rimelig stresset av at vi måtte kjøre rundt Nesset da jeg hadde en deadline siden jeg skulle rekke både buss, buss og fly. Det gikk nå heldigvis radig rundt Nesset og jeg beklager til alle dere jeg ikke tok hensyn til. men jeg følte at jeg fikk lov til å være litt egoistisk denne dagen. Jeg var hjemme i god nok tid til å rekke alt jeg måtte før jeg skulle gå til bussen. Jeg hadde god tid da jeg ikke orket stresse. Vel på bussen går det greit en stund. Køen går jo nordover og jeg skal jo sørover til byen.

 Nesten fremme på busstoppet mitt der jeg skulle av, for dere som er kjent, ved Bontelabo, støttet vi på kø også sørover. Så de siste 100 meterne sniglet vi oss av sted. Men av kom jeg meg da og jeg raste bort til flybussen. Men der stod det ingen buss. I stedet satt det en hel del mennesker og ventet på bussen. Det var da det gikk opp for meg. Køen går nordover, og flybussen kommer derfra, de står i kø. Pga en lastebil som har lekket olje noen kilometer. Pga dette oljesølet har de stengt alle disse kilometerne for å koste, vaske og strø - i to omganger. Det var kaos i sentrum. Bilene stampet. Men likevel hadde jeg et lite håp om at det skulle komme en flybuss for det gikk jo stadig bybusser forbi. Men ingen bybuss kom. Klokka blei 1630 - en time til flyet mitt skal gå. Jeg ringte pappa, pappa ringte SAS, alt var fullt. Det samme var det for Norwegian. Mitt kanskje eneste håp var et Widerøefly som gikk klokka 20. Da hadde det tatt meg tre timer å komme hjem.

 Jeg kaster meg i en taxi, etter at jeg hadde lett vel og lenge. Pappa ringte Bergen taxi, de hadde milelang køer. Plutselig stod det en ledig taxi på en taxiholdeplass. Hun var heldigvis ledig og jeg ba henne kjøre meg til Flesland så fort som mulig. Klokka er 1652.

 Ut av byen og gjennom Fyllingsdalen går det bra. Jevn trafikk og vi glir hele tiden fremover. Like før de nye fancy tunnelene like etter Fyllingsdalen støter vi på kø. Klokka er blitt 1710. Det er 20 min til flyet mitt skal gå. Her snirkler det seg nok en gang fremover. Jeg har lyst til å be til høyere makter om at jeg skal rekke flyet mitt. Pappa har sendt meg melding om at flyet var forsinket ut fra Oslo. Forhåpentligvis gir det meg litt mer tid.

 Vi kommer oss forbi køen ved at hun tar en liten snarvei i feil felt. Endelig er vi i tunnelen. Blir liggende bak en lastebil. Det går ikke akkurat superradig, men det går. Pga bybanebygging må vi kjøre en litt annen vei enn selve hovedveien. Lastebilen kjører av og inn dit den skal. Kollektivfelt, vi kjører forbi mange biler.

 Der er Flesland. Klokka 1722 betaler jeg for meg i taxien - 425 kr. Jeg raser inn i avgangshallen. Der er det stille og nesten ikke folk. Jeg øyner en sjanse. Rulletrappen opp til sikkerhetskontrollen står og tar nesten livet av meg. Jeg løper med en fryktelig upraktisk veskebag forbi et pas med en baby. Jeg ser sikkert gal ut. Vel oppe i selve sikekrhetskontrollen - det er sykt med mennesker. Hvor skal jeg begynne. Jeg blir stående rådvill noen sekunder, før jeg kaster meg ut i massen, Bort til han som biper inn billettene, spør om han kan bipe min og slippe meg inn. Under første sperring. "Når går flyet ditt?" spør han. Jeg peser og kikker på boardingkortet mitt (jeg hadde heldigvis sjekket inn på forhånd og printet ut boardingpass). Alt jeg klarer å se er boardingtiden og den var jo 1710. Etterhvert får jeg presset frem at flyet mitt går 1730. "Prøv", sier han. Akkurat da jeg skal til å forlate han for å finne en som kan snike meg inn til selve kontrollen kommer det en ansatt gående med en jente som også skal få snike. Samme jenta satt sammen med meg på Bryggen og ventet på flybussen. Hun også hadde tatt taxi. Hadde vi koordinert litt bedre kunne vi tatt taxi sammen. Hun lar meg få gå først, hennes fly går et kvarter seinere enn mitt. Jeg går rett i kontrollen, to stk foran meg, eller tre hvis vi teller jenta. De bruker en evighet. Mor og datter og mannen bak dem får aldri kledd av seg. Jeg har ikke tid til at de skal bruke en evighet. Jeg hadde tross alt planlagt alt da jeg satt i taxien. Billetten var fremme, flytende i pose var fremme. Jeg peste meg forbi mannen, jeg hadde ikke tid til å vente. Da ble hun dama sur, for de hadde spredt sine ting over hele båndet. Jeg har ikke tid til å vente på at de skal bruke fire/fem kasser for å få av seg alt. Kjærring, men jeg dreit i hele hu.

 Jeg piper gjennom kontrollen. Jeg må ta av meg skoa. Mannen som står der spør om det er greit at han sjekker meg eller om jeg ønsker ei dame. Jeg ber han sjekke meg fort som F, han kan få klå så mye han vil. Jeg har ikke tid til å vente på ei dame. Han må sende skoa mine gjennom røntgenmaskinen. Mens jeg venter vrenger jeg på meg jakka mi. Når skoa kommer gjennom grabber jeg dem til meg og løper mot gate. Jeg rekker på veien å registrere på tavla at jeg skal til gate 29 og at de fortsatt boarder. Lykke. Jeg kommer til å rekke det. Det er ikke mange meterne jeg må løpe før jeg står på gate. Der står det fortsatt folk. De ser rart på meg når jeg bøyer meg ned for å ta på meg skoa mine.

 Jeg rakk det! Det er lenge siden jeg har vært så glad og hatt så lyst til å stortute som da jeg skjønte at jeg rakk flyet mitt. Pga av en taxidame som dukket opp perfekt, de snille menneskene i sikkerhetskontrollen som lot meg snike og SAS fordi de ikke er i rute. Jeg er dere evig takknemlig alle sammen.

 Endelig vel ombord beklager kaptenene forsinkelsen - flyet kom dessverre for seint inn fra Oslo. Det gjør ingen verdensting. Det reddet reisen min.

 God flytur!

God ny uke

Hei alle søte små.

Ny uke, nye muligheter. Personlig har jeg bare fire dager igjen på jobb før jeg skal ha en liten ukes ferie igjen. Egentlig litt tidligere enn tenkt, men mye kjekkere å ha ferie når pappa kommer enn når jeg bare blir sittende her alene.

På fredag setter jeg kursen østover, før jeg og pappa over helgen skal kjøre tilbake. Gleder meg. Da skal vi kose oss.. og jobbe litt. 

De siste dagene har vi hatt strålende vær her, siste rest av sommeren. Håper det holder litt til. Det ser dessverre ut på langtidsvarselet at det blir dårligere vær til helgen. Men da er jeg jo ikke her, så det spille egentlig ingen rolle. Dessverre ser det ut til at uværet fortsetter ut i neste uke, og det er ikke like kjekt. Ser ut til at det skal være bedre vær hjemme. Kanskje vi skal jobbe derfra! Men jeg krysser fingrene for at langtidsvarselet er feil og at det blir store mengder sol.

Jeg blir også snart gal av dette arbeidet de holder på med bortenfor her, To morninger nå har jeg kunnet sove lenge, men den gang ei. Her begynner de å bråke klokka 07. *galskap* Så jeg kan ikke skryte på meg at jeg virkelig har kost meg disse morningene. Har blitt mye lesing på senga da. Det er jo alltid kos. Men jeg blir gal. Ser derfor veldig frem til tre dagvakter nå, de begynner nemlig etter at jeg drar på jobb, og det passer meg utmerket.

Husker dere at jeg sa jeg holdt på med mine album nå?!?!

Vel, dette har være virkeligheten min i noen uker nå. Men etter 2000 fotoklebere, 80 sider og drøyt 400 bilder er jeg endelig ferdig. Nå gjenstår siste finish, men den får jeg ta når jeg er tilbake fra hjemme. Nå er nemlig alt ryddet bort og klart til inntogbesøk. Jeg fant jo ut at jeg manglet noen gummibokstaver som jeg febrilskt har lett etter og jeg tror jeg har funnet dem hos en butikk. De hadde dem ikke inne, men skulle bestille til meg, så jeg får prøve å hente dem neste uke. Denne uken har jeg retten og sletten ikke tid.

Men innimellom alt dette da, har jeg rukket litt. Jeg har være hos fotpleier og fått stelt beina mine. De trengte det. Og nå er de så deilige å ta i. Ikke like deilig som de var etter fotbehandling i Kina, men dog, jeg kan leve med resultatet. Så nå skal jeg blir flinkere til å ta vare på beina mine. Jeg også funnet ut at det kanskje er kjekkere å gå i Kina, for da kan de diskutere beina mine så mye de bare vil uten at jeg forstår en ting. Ikke at hun dama her gjorde det altså, men jeg trenger ikke egentlig å vite hva som er bra og hva som ikke er fullt så bra. Men jeg har fin hud under beina mine og fine negler (som etterhvert viste seg å være litt tynne (?)). Jaja, sånn kan det gikk.

Vel, nå rekker jeg ikke så veldig mye mer. Jeg skal snart avgårde på jobb og må spise noe mat først. Så skal jeg se om jeg rekker innom K og får fjernet stingene hennes. Hun har nemlig fjernet en føflekk. Sykepleier meg til tjeneste. Vi snakkes.

Remember you love me!

Nytt gammelt prosjekt

Vel, torsdag kveld, en arbeidsdag igjen før nok en velfortjent frihelg. Jeg har nå gått tre dagvakter på rad og har en til i morgen. Jeg skulle egentlig hatt seint i går, men ble flyttet til tidlig pga Kvilatur på jobben. Vel, ikke alltid det er like glamorøst. Fordelen med dag i går er at jeg i dag ikke finnes trøtt. Wuhu. I Stedet har jeg masse energi.

Og siden jeg nå har all denne energien (det kan jo nevnes at jeg etter jobb tirsdag og onsdag hadde lik null energi) har jeg bestemt meg for å endelig gjøre ferdig min del av prosjekt album-meg-og-Kristine. Dere husker kanskje bursdagsgaven K fikk i fjor??

Dere har jo fått en smakebit tidligere, her var noen til.

Nå skal jeg endelig få gjort ferdig mine album. Fordelen denne gangen er at jeg har K sitt å se etter. Mitt blir helt identisk. Så nå kikke jeg bare på bildene og får de inn. Så forhåpentligvis så tar det ikke like lang tid denne gangen. I dag har jeg fått sortert bildene, det var jo ikke bare bare. Jeg har funnet boksen som inneholder scrappetingene mine og boksen som inneholder "minnene" som skal innimellom. Orden i sysakene skjønner nå.

Nå har jeg tatt en liten jeg-skal-spise-kveldsmat-pause. Jeg har også spist en nektarin. Jeg kom over de perfekte nektarinene på kiwi i dag. Det er nemlig høyst sjelden at de oppfyller kriteriene mine. De skal være steinharde og "kjøttet" må slippe steinen. Da er jeg superfornøyd. Så nå skal jeg spise nektariner til den store gullmedalje, for plutselig er de ikke like faste i fisken lenger, og da vil ikke jeg ha de.

Jeg har også funnet de perfekte skapene til vaskerommet i den nye Ikea-katalogen som kom i posten i dag. Blir spennende å se om jeg faktisk finner dem på Ikea, for jeg finner dem ikke på nettsiden dems. Eller jeg finner serien og selve skapet, men hvor i alle dager er dørene??

Så nå venter jeg bare på at pappa'n min kommer over på visitt. Da skal vi ta turen til Ikea :) Det er faktisk ikke så lenge til for han kommer (forhåpentligvis) siste uka i august. Og det er jo bare 1, 2, 3, ja, to og en halv uke. Syns jeg fortjener det som en kompensasjon for at han måtte jobbe på bursdagen min. Men det er greit det, kan fylle 26 to ganger jeg.

Men nå skal jeg gå og lime inn litt bilder slik at jeg forhåpentligvis kan være i seng til 22 for en gangs skyld. Hele denne uka har jeg vært en zoombie på jobb.

Forklaring 1: på tirsdag trodde E, en kollega av meg, at jeg var dritsur da jeg møtte til rapporten, jeg var bare megatrøtt (da hadde jeg jo tross alt en grunn siden jeg hadde jobbet seint dagen før).

Forklaring 2: på onsdag la E, samme E, merke til at jeg kom uvanlig seint på jobben.

Forklaring 3: onsdag gikk jeg hjemmefra uten mobilen. Jeg var tydeligvis så i ørska at jeg egentlig ikke husket om jeg hadde gått fra mobilen eller om noen hadde stjålet den. Men med tanke på at jeg hverken husket å ha tatt den ut av badet eller lagt den i veska, måtte den ligge på samme plassen fortsatt. Og vel det gjorde den, et ubesvart anrop og tre meldinger seinere kom jeg hjem.

Men NÅ skal jeg faktisk gå å lime litt bilder.

Vi blogges søtinger.

Remember you love me!

Boksåpnere - bidra du også

Ikke slike boksåpnere som dere tenker nå, men slike boksåpnere:

Jeg har jo nevnt dette på bloggen tidligere, men tenkte at jeg i dag skulle skrive et eget innlegg om akkurat dette.

Altså, den aluminiumsåpneren. Det har gått sport i å samle disse på jobben slik at de kan sende utenlands og bli fornuftige ting til de som trenger dem. Jeg har gjort det slik at nå samler mamma og pappa hjemme, og til og med bestemor ha begynt å ta de av. Siden vi (nå bor jo ikke jeg der lenger, men det er like mye hjemme) bor så nærme Sverige har vi flere bokser eller burker på svensk i huset, slik at det etterhvert blir en del.

I følge Wikipedia er det tydeligvis bare dumt å samle, men det skader vel ikke likevel. For om alle hadde gjort det vil det jo ikke ta så lang tid før en har en kilo. Vel, det skal en del åpnere til, men bare tenk hvor mange som er i sirkulering i verden.

Her er en annen artikkel om noen som samler og som forklarer litt hva det går ut på.

Som sagt så samlet jeg da jeg var på reunion, jeg stod i Sverige og dro av åpnerene etterhvert som jeg skulle pante og jeg "kastet" med over K, D og R da de drakk øl.

Vel, her er mitt foreløpige bidrag. 306 boksåpnere. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å telle dem, så endte det opp med at jeg telte dem to ganger. Med to forskjellige svar, litt avvik kan det jo være her. Det ser også ut som om vi drikker veldig mye av hva enn det måtte være. Men dette er samlet over en lang stund, kanskje et helt år. Så det er kanskje ikke så ille likevel? Og da kommer i hvertfall 30 av dem fra andre øldrikkere utenfor familien. Det hjelper vel kanskje ikke akkurat så mye på totalen men..

Begynn å samle i dag du også! Da kan vi i hvertfall "føle" at vi gjør noe godt for noen.

Here again!

Hei alle. Nå er det en stund siden sist, skjerpings, jeg vet det. Men dagene bare flyr avgårde og hver gang jeg tenker å blogge skjer det så mye annet.

Siden sist så har jeg fylt 26. Dagen ble tilbragt i senga mens jeg leste, og hos ei venninne og familien hennes. Her ble det både grilling, kake og legobygging med barna. Veldig bra dag. Jeg har ikke bygd lego siden jeg selv var liten jente og jeg bygde hus hvor familiene min bodde med barna sine. Jeg bygde et helt legofly *stolt*.

Mamma og pappa var her tidligere samme uka, men siden pappa skulle jobbe på dagen min, var de dessverre ikke her da.

Da mamma og pappa var her fikk vi fjernet de to døde tujaene mine som stod utenfor stuevinduene her. I tillegg til alt "gresset" som egentlig bare var mose. Nå skal det, etterhvert, komme nytt gress og fine kanter. Så mens jeg venter på at mannen med kantene skal komme, sitter jeg her med en svart hage. Lykke.

Jeg har også hatt en mann her som har sett på nisjen i gangen. Nå skal det endelig bli skap der. Altså, det er jo allerede et skap der, men nå skal hele nisjen bli utnyttet maksimalt og alt skal bli skap. Gleder meg. Så neste prosjekt nå er vaskerommet. Altså, ved siden av denne plenen da, men får ikke gjort så mye der før mannen med kantene har vært her. Og det tar en mnd fra bestilt. Hurra!

Nå går sommeren snart mot slutten og på mandag er så og si alle tilbake i jobb på jobben. Det skal bli deilig å ikke alltid har medisiner flere steder, men sånn bortsett fra det kunne vi hatt feriemodus hele året. Det er så kjekt med mange unge vikarer der jeg plutselig blir en av de eldste. Vi har hatt det så kjekt!

I dag er det søndag og jeg har brukt denne helgen meget produktivt. Jeg er av den typen som skyver ting fremfor meg og tenker at i morgen eller overimorgen eller neste helg - da skal jeg gjøre det. Derfor har jeg denne helgen laget meg en liste over hva jeg skal gjennom, samme for meg når på døgnet jeg gjør det, bare jeg gjør det før jeg legger meg. Gårsdagens liste kom jeg gjennom tilslutt. Den ble plutselig litt mer avansert enn jeg hadde sett for meg da tv-benken inneholdt en hel haug med gamle videokassetter jeg måtte spille gjennom før jeg kan kaste dem. Så jeg har sitti og spolt meg gjennom übergamle episoder av Home and Away, Gilmore Girls, Amerikanske Paradise Hotel, filmer osv. Så er det jo litt nostalgi i mye av dette, som du da bare må tjuvkikke litt på, og da tar jo ting enda litt mer tid. Og til de som lurer, ja, du bruker en evighet med spoling på gammeldags video.

I dag er jeg godt i rute med dagens liste. Derfor unner jeg meg en liten bloggings innimellom. Det meste som gjenstår er all maten som skal stekes. Hurra. Kan ikke vente.

Jeg har også startet prosjektet gå-gjennom-alle-klærne-og-skoene-mine-og-kast-gi-bort-det-jeg-ikke-lenger-trenger. Og det er jo ikke akkurat gjort i en håndsvending. Derfor tar jeg ting litt over tid siden jeg ikke er effektiv nok til å få gjort det på en dag. Nå er jeg mer eller mindre ferdig med skoene mine og jeg har kastet ut noen, og jeg har begynt med klærne mine. Klesskapet i gangen tar jeg når det skal byttes ut i nytt fint skap.

Anette Marie har tatovert selvdisiplin og tålmodighet på høyre skulder. Jeg burde også hatt en slik tatovering, i hvertfall selvdisiplin. Min selvdisiplin er skikkelig ræva. Jeg har tusen gode tanker, ønsker og meninger jeg har så lyst til å gjennomføre også blir det meste bare *splæsj, bilde av ting smurt ut over*. Regner med dere skjønner greia. Det er sikkert på gru pga (nå holdt jeg faktisk på å skrive pga på grunn av og det ble bare helt feil for jeg skriver jo alltid pga) mangel på selvdisiplin at jeg må skrive to-do-lister til meg selv for å få noe gjort. Jeses! Tenk å være sånn! Det må være slitsomt.

Skulle ønske jeg var mer lik mamma og bestemor på det punktet. De er begge ryddige av seg (ikke noe utover det som er normalt, men mye mer ryddig enn meg) og de er flink til å kaste/kvitte seg med ting. Jeg er ikke flink til noen av disse tingene. Akkurat de genene må har hoppet over en generasjon og typiskt at det akkurat skulle bli meg.

Man sier jo ofte at jenter blir lik på mamma'n sin. Vel, jeg er lik på noen måter og på andre måter ikke i det hele tatt.

Da jeg var liten jente snippet jeg hull i et av sengetøyene mine. Og det skulle absolutt ikke kastes. Ikke under noen omstendigheter. Så det endte med at snille bestemor tok det med seg hjem og gjemte det for meg. Og nå ligger det i bunnen av alle sengetøyene mine. Egentlig burde de bare benyttet sjansen til å kaste det etter noen år når jeg hadde glemt det, for jeg har jo ikke hjerte til å kaste det. Der har dere meg i et nøtteskall. Det samme gjaldt forresten en slik tøyslengbukse jeg hadde. Den er heldigvis kastet for lenge siden.

Heldigvis for min egen del har jeg blitt mye flinkere til å kaste og kvitte meg med ting. Det neste jeg må jobbe med nå, er å bli flinkere til å kaste ting og ikke tenke at: jeg gir det til Fretex for da kan noen andre få nytte av det. At jeg retten og sletten bare kaster det. Derfor er jeg meget fornøyd med meg selv alle videokassetten jeg skal kaste. Vel, ingen andre har nytte av dem så...

Jeg tror jeg trenger en samboer!

Vel, nå skal jeg begynne på en nytt innlegg til dere som kommer før jeg ajourfører nettbanken min. Tror den trenger det. Tror også kanskje at blomstene mine trenger vann. Det burde vært et punkt. So long!

Remember you love me!

Strømpebukser

I kveld har jeg gått gjennom den rullende puffen som står på rommet mitt. Den har alltid inneholdt strømpebukser og belter, men jeg visste ikke hvor mange strømpebukser og belter. Eller, det var egentlig ikke så mange belter, men det var mange strømpebukser. Nå er det ikke så mange strømpebukser lenger.

Som gammel drilljente brukte jeg strømpebukser og det er nok derfor jeg har så mange H&M-strømpebukser. Du vet, den trepakningen som en gang i tiden kostet 19.50. Hvis det kaldt ute kunne jeg ha hele tre strømpebukser på, var det sol og fint holdt det med en. Måtte alltid ha strømpebukser i bakhånd i tilfelle den ene skulle ryke, strømpebukser gjør jo fort det. Men likevel, det gikk ikke mange strømpebuksene, for så mange "oppdrag" hadde vi ikke i året. Lurer på hva jeg har tenkt når jeg har kjøpt alle de strømpebuksene.

De som kjenner meg kjempegodt vet at jeg ikke kan fordra å gå med strømpebukser. Jeg får frysninger bare jeg sitter her og tenker tanken mens jeg skriver den ned. Derfor bruker jeg ikke strømpebukser så mye ellers. Kan jeg unngå strømpebukser, så gjør jeg det. Derfor var det veldig kjekt når tightsen gjorde sitt inntok, da kunne man bruke tights i stedet for ekle strømpebukser. Men jeg vil også nevne at den ene gangen innimellom jeg bruker strømpebukser, så klarer jeg å tolerere det for kvelden. Men det beste jeg vet er å trå ut av strømpebuksa når jeg er ferdig for kvelden. Den følelsen er en fantastisk følelse.

Men så, da jeg ikke lenger var drilljente hadde jeg plutselig mange strømpebukser til overs som ikke blir brukt. Og dessverre må jeg innrømme at jeg, de siste gangene jeg har gått med strømpebukse, har kjøpt ny på butikken i stedet for å sjekke rullepuffen min, som jeg egentlig vet inneholder strømpebukser til å last a lifetime. I hvertfall hvis det gjelder mitt forbruk.

Så nå har jeg kastet noen, beholdt noen og håper at mamma kan bruke de siste. Hvem skulle tro at stømpebuksen kunne gi slik hodepine!

Statusoppdatering høyre arm

Nå når jeg husker det, får jeg skrive det.

En fredag noen uker før jeg tok ferie, ringte de meg fra HUS. Jeg lå på dette tidspunktet i senga mi og leste og siden mobilen lå på lydløst fikk jeg det ikke med meg. Men kirurgen min la igjen en beskjed på svareren min. Lurer egentlig på hva han syns om den, for den egner seg egentlig best for de som kjenner meg. I hvertfall så kunne han fortelle at de ikke hadde glemt meg, men det var så mye å gjøre for tiden. Han kunne dog fortelle meg at team var satt i arbeid for meg og de jobbet sakte, men sikkert fremover. Siden han hadde lagt igjen beskjed ringte jeg han ikke opp igjen da.

Men så noen uker seinere og noen dager før jeg gikk på ferie, ringte han meg i vaktskiftet på jobben. Jeg slo opp nummeret og fant ut at det var en nummer på HUS. Så jeg fant jeg ut at jeg fikk ringe opp igjen denne gangen. Forsvant ut på skyllerommet og ringte. Han svarte kjapt.

Han ville nok en gang beklage for at ting tok så tid. For å være ærlig var jeg litt glad over at ting gikk litt sakte. Han kunne fortelle meg at bildene mine ikke ble sendt til Belgia før i mars en gang pga at reglene for privatisering er blitt så strengt. Han kunne fortelle meg at de hadde laget en modell av armen min og at guruen i Belgia skal komme til Norge og være med på operasjonen min. HURRA! På dette tidspunktet var jeg helt dårlig og det fortalte jeg han. Her har de gjort all den jobben for meg så er det ikke sikkert jeg ønsker å operere. For faktum er at ingen vet hvor vondt eller ikke vondt jeg kommer til å få i ettertid. Hadde han kunnet love meg ingen vondt i det hele tatt hadde jeg kastet meg utti, men jeg kjenner at jeg kvir meg skikkelig siden sjansene er at jeg kan få vondt i håndleddet siden. Og jeg vil jo ikke egentlig gå rundt med enorme smerter for resten av livet mitt. Jeg spurte han om det, men som jeg vet, har han ingen garantier og gi meg. Men alle som kan dette mente at jeg burde operere.

Han sa jeg i løpet av sein sommer/høst vil få innkalling. Da håper jeg vi kan snakke litt og at jeg får litt tid på meg til å avgjøre. For på en måte tror jeg at det blir den vanskeligste avgjørelsen jeg noen gang kommer til å ta, siden utfallet er så usikkert. I tillegg kjenner jeg litt på meg at denne armen har vært en del av meg i så mange år, og nå skal den kanskje rettes ut igjen.

Vi må skynde oss sakte som kirurgen min sier.

RUSK Reunion 22. juni 2013 - bildene

Så over til bildene fra kvelden.

Noe som var veldig kjekt var at ingen ikke ville bli tatt bilde av. Alle stilte velvillig opp og om de ikke akkurat smilte så var de med. De jeg har gått på skole med i tidligere år, kjenner jo mamma'n min og vet at hun er glad i å ta bilder. Så det ble egentlig en gjenganger. Det og Remember you love me. Noen hadde tydeligvis sniktittet på bloggen. Ehem Martin!

Som jeg har nevnt tidligere så var det ikke så mange bilder som jeg husket. Vel er det en del bilder, men mange av bildene er tatt i samme positur av samme menneskene fordi det første, og andre og tredje bildet ikke var bra. Og ja, jeg har sensurert litt. Og ja, det er mye meg. Men uansett, her kommer de.

Bjørnar bak, Thor og Kai (to av disse er dildosynderne). Og alle gikk i klassen min.

Jeg kommer ikke utenom at jeg har tatt bilder av meg selv. Veldig standard meg. Og dette var det beste. Huff.

Karen Marie (hun er min KM, en de beste venninnene mine), Marianne og meg.

Oss igjen.

En annen ting som var kjekt på denne reunionen var at andre tilbød seg å ta bilder i stedet for at jeg skal selvta alle sammen. Jeg har dog gjort det med de aller fleste. Selvtatt er jo veltatt.

På kjøkkenet. Karen Marie, Gitte og meg. Gitte gikk i klassen min som sagt, mens Karen gikk i F.

Karianne (hun sykt flotte) Ida og Therese, som jeg har alle har gått i klasse med en gang i løpet av 13 år på skolen.

Silje og Marianne, desserten er servert. Av en eller annen grunn smakte jeg aldri på den. Hum!

Line * 2, der Line til høyre gikk i klassen min.

Bjørnar og meg.

Martin og Kai. Martin gikk også i klassen min, og jeg må bare si det, Martin overrasket meg faktisk kjempepositivt. Mer positivt enn noen av de andre for han var blitt så ålreit. Altså, han har alltid vært ålreit, men nå var han ålreit på en mye mer avslappet måte. Mye kulere liksom. For en gangs skyld følte jeg meg på samme bølgelengde som han. Det høres sikkert kjemperart ut, men Martin føltes alltid så ordentlig. Så straight! Nå var han bare utrolig kul. Han er også faktisk en av de jeg har sett etter at vi sluttet på skolen. Der han jobbet eller jobber. Ikke helt sikker på om han er i Eidsvoll lenger.

Kai og meg. Det var han som var i hjertet mitt (et eller annet skjer med bloggen når jeg lager hjerte, blæ). Jeg må jo også få lov til å skryte litt over at han sa jeg var god i innebandy. For jeg mener, var det en sport vi kanskje hadde en sjans i, så var det innebandy. Den dagen vi tapte noe grusomt i volleyball for to stk. i A-klassen, gruste vi alle i innebandy. Og jeg må jo få være litt ærlig og si at jeg var jo god!

Martin, Kai og meg.

Her skulle vi liksom prøve oss på et forførende blikk. Kanskje like greit at Kai (i hvertfall, har dame og unge).

Martin, Kai og Eyolf. Eyolf gikk jeg i klasse med på barneskolen.

Her Bjørnar i tillegg.

Eyolf og meg.

Marius og Silje.

Marianne og Gitte.

Meg og Vegard. Han gikk i A. Hadde aldri noe med de å gjøre.

Martin omgitt av Linn Therese'ne. Hun gikk også i klassen vår. Tenk deg forvirringen med to Linn Therese og en Linn Renate.

Anders og Therese.

Det eneste bildet jeg hadde av Anders og meg, så da får det stå til.

Linn Therese * 2. Vi var bestiser etter at hun begynte i klassen min i 6. klasse.

Kenneth og meg. Han og overrasket meg positivt.

Jeg beklager på forhånd, men jeg syntes dette bildet var så utrolig bra. LiLo i midten av gutta. Forresten hun som hadde kjøleskapet fullt av reker.

Therese og meg, vi gikk i klasse sammen på barneskolen. Og vi lekte masse med Barbie da vi småjenter. Barbien min er min store stolthet!

Dagens fangst. Nå må jo Elin bare være super fornøyd med meg. Greit nok at halvparten så dumt på meg hver gang, og andre halvparten trodde jeg skulle stjele ølen deres. Men etterhvert tror jeg det var helt naturlig (men merkelig). Husker dere forresten at jeg sa jeg hadde vært i Sverige i ferien?? Her pantet vi burker, siden vi hadde flust hjemme. På de aller fleste burkene hadde vi tatt av åpneren (vet ikke helt om de egentlig har et eget "navn" jeg), men en pose hadde vi glemt pluss alle bestefar sine, så der stod vi, jeg og bestefar, i panteautomaten og fjernet åpnerne. Godt det ikke kom en mann før helt på slutten. Jeg tror jeg er besatt, og det værste er at hele familien min er blitt besatt. Jeg har med meg over 100 åpnere hjem. Elin må jo bli enda mer fornøyd nå.

En annen ting jeg glemte helt i forrige innlegg var at da vi gikk på skolen ble vi fra Dal alltid "mobbet" for at vi kom fra Dal. Gutta pleide å si at de aldri ville bodd der. På reunionen kommer det frem at så og si nesten alle av guttene som den gang sa det, har bodd eller fortsatt bor på Dal. Da var det min tur til å le høyt. For Dal er faktisk en flott sted å bo. Så jeg skjønner jo at de etter hvert har innsett at de tok feil!

Remember you love me!

RUSK Reunion 22. juni 2013

Det er i år 10 år siden 03-kullet ved RUSK (Råholt ungdomskole for de som lurer) gikk ut av skolen. Jeg gikk i klasse 03E, 03 står for det året vi var ferdig ved skolen og E for hvilken klasse jeg gikk i. Vi var i alt 6 klasser, tom F, på 03-kullet. Til sammenligning gikk min bror i 05B (tror jeg).

Jeg trenger vel ikke egentlig skrive så veldig mye om klassen min, for vel, vi var en merkverdig sammensatt klasse. Vi var den eneste klassen på 03-kullet som gikk ut av skolen uten å vunnet noe vi fikk diplom i. Vi var klassen som egentlig ikke var særlig sportslig av oss, vi var kanskje best i innebandy. Og siste skoledag i 8. klasse vant vi en konkurranse som gikk ut på ting som å lage pyramide osv. Dessverre for vår del fikk vi ikke diplom for det. I 10. klasse endte vi på 2. plass etter volleyball-turnering, et lite øyeblikk ledet vi finalen, men så tok vi oss vann over hodet og ramlet rett i dass. Det skulle liksom vært vårt store endelig-skal-vi-vinne-noe-også-som-vi-får-diplom-i-øyeblikk. Men den gang ei. Dessverre. Vi var dog en herlig sammensatt klasse av det beste av de beste. Jeg er helt sikker på at alle mener det om sin klasse, men jeg sverger, vi var konge. For vi har faktisk vår helt egne dildo-episode og skryte av.

Slik så vi ut den gangen for 10 år siden. Det er litt dårlig bilde siden jeg har tatt bilde av bildet. Men det gjør egentlig ingenting, vi trenger ikke henge oss opp i detaljer. 16 stk. herlige elever som snart er ferdig med ungdomskolen og skal spres for alle vinder i den store verden. Vel... den var ikke egentlig så stor siden de aller fleste endte opp på EVS (Eidsvoll videregående skole).

Vel, det var litt om fortiden, la oss vende tilbake til reunionen.

22. juni 2013 var dagen da vi skulle samles. Eventen hadde vært planlagt ett års tid og Gitte, som forresten gikk i klassen min (det er hun i den brunoransje singletten), hun hadde arrangert alt sammen. Stor cred til henne for alt arbeidet hun hadde lagt ned. Det var virkelig flott gjort.

Vi hadde på forhånd blitt enige om at alle skulle ta med seg en rett hver slik at det ble tilslutt et lite koldtbord. Tanken var vel først gryterett, men det vi endte opp med var faktisk like bra. Vi hadde i hvertfall masse mat, og jeg kunne lese på face dagen etter at et visst menneske hadde kjøleskapet fylt med reker. Jeg lo godt da.

Siden jeg kom fra Bergen på torsdag og hadde masse planer var bestemoren min så snill at hun ordnet med maten jeg skulle ha med. Hvis ikke tror jeg ikke at jeg hadde hatt med noe. Joda, helt sikkert. Not! Siden jeg var fotballkamp tidligere på dagen kom jeg lovlig seint til festen. Kampen var ikke ferdig før 17, festen begynte 18, jeg kom 1930. Vel, er det noe jeg har lært gjennom årene er det at jeg sjelden er punktlig til slike ting. Da jeg gikk på Gjøvik kom S og jeg alltid en time for seint til vors og slikt. Kan lure på hva vi holdt på med.

Vel, jeg koste meg med tantebarnet mitt som ble hentet like etterpå av min bror som hadde spilt kampen jeg var og så på. Så måtte jeg dusje, kle meg og sminke meg. Og de som kjenne meg vet at jeg bruker lite sminke til vanlig, og ved fest har jeg en egen sminkør, men hun hadde jeg dessverre forlatt i Bergen så for første gang på veldig lenge skulle jeg legge min egen partysminke. Hurra for meg. Dagen før hadde jeg heldigvis vært så gluptenkt at det slo meg at jeg hadde glemt sminkefjernen min hjemme i Bergen så jeg kjøpte med meg en ny en. Investering of a lifetime. Men jeg er faktisk ganske fornøyd med resultatet, sminkøren også sa hun var fornøyd etter at jeg klarte å sende henne et bilde.

Jeg ankom hvertfall circus 1930 og kom akkurat i tide til å sette oss til bords. I hemmelighet kan jeg late som om de ventet på meg. Jeg traff masse gamle kjente før vi kom så langt dog og det var kjempestas og se alle igjen. Siden dere fortjener det for en gangs skyld skal jeg skrive navnene deres i sin helhet. Den første jeg traff var Gitte herself, deretter bare raste de inn, Bjørnar, Kai, Anders, Marius og alle de andre. Anders og jeg har jo praktisk talt vokst opp sammen siden mammaene våre har vært venninner i en evighet. Det er faktisk akkurat én mnd mellom bursdagene våre. Selvom han prøver å innbille seg selv, meg og alle andre om at det faktisk er tre. Pøh, det kan han glemme.

Jeg endte da i hvertfall opp sammen med han og de andre guttene under maten. Det var kanskje litt vel mye testosteron, men det var uansett kjempekjekt å finne ut av hva alle driver med og har gjort de siste årene. Jeg lærte blant annet masse nytt om min "gamle" venn. Jeg nevnte det for mamma noen dager seinere og for henne var det helt selvfølgelig. Det viser bare hvor mye jeg har detti ut. Vi ble sittende litt og prate og korkene fløy.

Vi startet forresten maten med en liten runde der vi fort skulle prøve å få alle up to speed, bed at Gitte spurte diverse spørsmål så skulle de det gjaldt, reise seg. Som for eksempel: Er du gift?? Det var forresten ikke veldig mange som var det, men det anbefales som en genial ting å starte med, da får alle litt info om alle. I hvertfall hvis du er i kategorien og må reise deg.

Etterhvert endre veldig mange med å reise videre. L hadde sagt at det var sånn på hennes reunion to år tidligere og så jeg var vel litt forberedt på det. Det som var kjekt med det var at de som ble igjen (blant annet jeg for jeg skulle hjem hjem når jeg først skulle dra) var at alle de som ble igjen (med unntak av noen få) har jeg hatt mye med å gjøre da vi gikk på skolen. Slik at det egentlig bare ble mer intimt og hyggelig. Martin insisterte på at vi skulle trekke bort i "salongen". Og det ble faktisk ganske hyggelig. Jeg skal ærlig innrømme og si at alkoholinntaket etterhvert ble høyere og jeg husker ikke absolutt alt vi gjorde. Men kjekt var det.

Det ble også litt dansing etterhvert. Jeg hadde snakket med Marius om dette tidligere på kvelden siden han satt ved siden av meg under maten (han er faktisk en av dem jeg gikk på skole med som jeg truffet siden, for to år siden, i taxfreen på Gardermoen da jeg kom fra Kina). Jeg sa det var vanlig at jeg danset når jeg var ute, men at det egentlig ikke skjedd før i midnatt-tiden, og da mente han (og jeg) at det var for tidlig å dane kl. 21. Vi var dessverre ikke er fullt dansegulv, men man får ikke mer moro enn man lager sjæl.

For min del var det aller gøyest å treffe igjen de jeg gikk i klasse med, Kai, Bjørnar, Martin, Thor, Gitte, det var dessverre ikke alle som var der. Vi hadde et frafall på ganske mange, og i følge Thor var det circus 40 stk. på reunionen. Og vi var vel et kull på rundt 100. Men også Line traff jeg på. Ellers var det veldig kjekt å treffe igjen Therese og Karianne (som by the way er blitt sykt flott, jeg må jo bare få lov til å påpeke det. Hun hadde lårmuskler man nesten dreper for!!!) og Ida. Jeg gikk i klasse med Ida og Therese på barneskolen og Karianne på videregående. Og alle disse menneskene pluss noen til ble igjen lenge. Vi satt nå i denne salongen og koste oss.

Etterhvert dukket også faktisk Kenneth opp. Han var en av de som begynte seinere enn oss andre og alle hadde en liten crush på han (jentene så klart). Jeg husker ikke om jeg hadde det for jeg hadde hodet (og hjertet) et helt annet sted.

Uansett, klokka 04 bestemte jeg meg for at nok var nok og ringte pappa'n min. I baksetet hadde vi tre slitne gutter som skulle hvert til sitt og pappa'n min sa dagen etter til mamma og meg at noen av de så mer slitne ut enn det jeg gjorde. In your face liksom. Det beviser bare at jeg kunne holdt ut enda litt lenger. Det eneste jeg kanskje anket litt på etterpå var at vi burde kanskje hjulpet til å rydde opp litt. Jeg hjalp jo til noe, men absolutt ikke nok. Jeg får jo skikkelig dårlig samvittighet over det. Dagen derpå var jeg dessuten så uggen fordi jeg gikk rett i seng da jeg kom hjem og ikke spiste. Skal aldri gjøre den feilen igjen. Sverger. Så jeg klarte ikke karre meg opp til noe rydding da heller.

I ettertid har verden gått tilbake til normalen og den eneste jeg har snakket med av alle disse er faktisk Anders, og det var så vidt i stad på face.

Jeg får vel også for alle dere som ikke vet, fortelle dildohistorien ettersom det var den vi lo aller mest av denne kvelden. For Martin er dette det han husker aller best.

I en norsktime med norsklæreren vår Sissel, drar en av de andre jentene i klassen min opp en dildo fra sekken. Jeg husker ikke dildoen så godt, men i følge de som husker var den kjempesvær og hadde dildoende i hver ende. Er dere med?? Den var gusten i fargen (det husker jeg) og mest sannsynlig vælbrukt. Læreren vår ble rasende og trampet ned for å hente den. Etterpå stod hun oppe ved kateteret og ristet med denne dildoen i hånden mens hun lurte på hvem sin skyld dette var. Hele enden på visa ble at alle guttene i klassen (det var ikke så veldig mange av dem) ble sendt til rektor og utvist resten av dagen. Jeg tror faktisk noen et øyeblikk tror den dildoen var en potet, eller om hun jenta trodde det. Jeg tror også at hun jenta sa noe sånt som: "Hva er det her??" Når Martin gjenfortalte denne historien på reunionen lo jeg så jeg grein. Jeg hadde faktisk nesten glemt hele episoden og jeg husker den faktisk ikke på langt nær så godt som han. Det jeg også fikk vite på reunionen var at to av guttene etterpå hadde gått tilbake og "sladret" på hvem som faktisk hadde gjort det for at ikke de også skulle få det i papirene sine. Og det skjønner jeg veldig godt. Til og med synderne (som jeg har nevnt tidligere) også skjønte det. Jeg tror de hadde funnet dildoen ute et sted. Hvis noen husker noe mer, eller om jeg har skrevet litt feil (for jeg husker ikke sånn veldig godt) så skriv det i kommentarfeltet.

Herlighet, det var tider det.

Stay tuned for alle de magiske bildene. De kommer i morgen kl. 16!

Happy monday

Så var jeg ferdig med ferien min og atter en gang tilbake på jobb. Heldige meg fikk en myk start, to kveldsvakter og en tidlig før fri i dag. Det kan kalles ganske så bra. Kjenner jeg foreløpig har energi til å ta i et tak, men spør meg igjen på lørdag er sikkert tonen en helt annen.

Da jeg var ferdig på jobb på fredag føltes det et øyeblikk som om jeg aldri hadde hatt ferie. Men da jeg våknet lørdag var den følelsen som blåst avgårde. Men i dag føles det ikke så ille likevel. Og godt er det siden jeg har igjen fem arbeidsdager denne uka. Skal jobbe ekstra på lørdag.

De siste dagene av ferien min gikk i ett. Jeg kom meg tilslutt til L og fikk kost masse med babyen hennes. Hun heter det samme som niesen min og var et herlig stykke 6 uker gammel baby. Da vi skiftet bleie på henne fikk jeg kle på henne og jeg mener, seriøst, hun hadde den mest avanserte bodyen jeg noen gang har vært borti. Skikkelig iq-test, men jeg bestod. Det var uansett veldig hyggelig, tror jeg var der fire timer eller noe sånt før jeg måtte dra siden jeg skulle til KM på kvelden. L skulle kose seg hjemme med kebab siden hankjønnet var på jobb. Jeg var så sykt nære å bare bli igjen og spise kebab med henne. Jeg elsker jo kebab!

I stedet ble det på meg reker og eplemost på kvelden med KM og LS. Det var egentlig litt nederlag for meg. Ikke det at reker ikke er godt, men er bare mer glad i kebab. Vi koste oss uansett med reker og jentesnakk, og litt jobbsnakk for de to, som jeg bare så detter ut av. Etterpå så vi film, Magic Mike. Jeg så det på kino med K mener jeg, men ingen av de andre hadde sett den. Masse flotte gutter, men da jeg så den igjen husker jeg at det var litt for mye banning for min del. Men den er jo egentlig verdt det bare fordi en får se halvnakne 8-packs.

På lørdagen var det strålende sol og tid for fotballkamp. Det ble igjen et elendig resultat og vi måtte dra hjem med tap. Jeg ble i tillegg veldig solbrent og satt innpakket resten av kvelden i lag på lag med klær. Det ble grillings siste kvelden min hjemme. Jeg elsker jo å grille og ser på det som en av sommerens store aktivitet. Da var hele familien samlet og før vi tok kvelden spilte bestemor, bestefar, pappa og jeg litt kort. Det er også noe jeg syns er kjekt sammen med familien. Da ble det et slag med Hodelykt før vi avsluttet med Amerikaner som jeg syns er absolutt gøyest. Ved sidna cannast. Men det ble ikke noe av denne gangen.

Søndagen vendte bestemor og jeg snuta vestover igjen. Hun hadde så lyst til å kjøre over fjellet. Og hvem skjønner ikke det. Det er jo så flott over fjellet om sommeren. I tillegg fikk vi kjempevær, så vi kjørte i strålende sol hele veien. Vi stoppet og rastet på vet ned igjen fra fjellet med hele Aurlandsdalen under oss. Fantastisk.

Man må jo bare elske Norge når det gir oss bilder som dette.

Bestemor ble helt til onsdag. Da var det endelig tid for å være litt alene før jobb igjen fredag.

Og nå sitter jeg her. Våknet grytidlig i dag av at de bråker noe inni hampens borti veien her. Aner ikke helt hva slags arbeid de driver med, men må de begynne med det kl. 0730 om morningen. Normale folk prøver å sove litt på den tiden. I hvertfall de som har fri, sånn som jeg. Så stappet jeg ørepropper i ørene og sov litt tidlig.

Nå har jeg akkurat spist middag og litt seinere i dag skal jeg til N en tur. Slapp og koselig dag med andre ord.

Vi blogges snart.

Remember you love me!

Ps. Jeg har endelig skrevet reunion-innlegget, så følg med, det kommer før du aner.

Jasså ja, sier du det?!

Akkurat ja.. Jeg har ikke hørt om dette... kan det kalles parti?? ...en gang

Videre nedover har jeg

- Fremskrittspartiet

- Arbeiderpartiet

- Senterpartiet

- Kristelig folkeparti

- Rødt

- Venstre

- Høyre

- Sosialistisk venstreparti

Så gjenstår det å se da, hva jeg stemmer, hva du stemmer og hva Norge velger.

Valg 2013 - ditt valg!

Hvis du og vil ta testen for moro slik som jeg og deretter dele det med alle, finner du den HER.

Sommerferie

Uten spesielt mye sommer.

Det er ikke så lett å finne tid til blogging i en slapp sommerhverdag. Og jeg vet jeg kanskje burde blogget om reunionen (hvertfall) for lenge siden.Jeg har ikke en gang startet. Men det kommer. Jeg har endelig summet meg til å se på bildene, det var ikke så mange som jeg mente å huske. Kanskje det ikke bare er ølbriller man får.

Hva har skjedd på de nesten to ukene som har gått siden sist?? S spurte meg om det samme i går, og jeg var nesten blank. Akkurat som om jeg fikk skikkelig hjerneteppe. Og da hørtes det ut som om sommeren min hadde vært skikkelig døll. Jeg må tydeligvis blogge oftere, for jeg begynner å bli glemsk.

Mandagen hentet jeg hvertfall A i barnehagen kl. 13. Var en tur på Jessheim og bestilte fjær til bilen min. Så koste vi oss med husking, is og trehjulsykling. Før det på kvelden ble bading og skikkelig våte badegulv da jeg lærte jentungen at man kan sprute vann med en tom Lano-flaske. Hu bestemor (altså min mamma) var ikke akkurat kjempefornøyd siden hun sånn halvveis måtte moppe opp alt det våte. Men vi lo alle hysterisk godt da det pågikk.

Tirsdag var jeg en tur hos KM. Der ble det middag med hjemmelagde tacolefser som en fryktet stund så mer ut som pitabrød, men som ble ganske så vellykket tilslutt. Ellers tilbragte vi dagen på terrassen (for en gangs skyld var det skikkelig bra med sol) med god gammelsdags jentesnakk. Man trenger sånt innimellom. Herlighet, tror vi snakket om alt mellom himmel og jord. Vi var også en bitte liten tur innom det som skal bli bryggeri. Spennende.

Onsdag hentet jeg denne fjæra til bilen min. Og nå ligger den og slenger i baksetet. Før det var jeg en tur innom gamle jobben min, Jetpak. Jeg kjenner så og si ingen der lenger. Bortsett fra det så var stedet akkurat slik som jeg husket det. Så nå vet jeg hvor jeg skal søke jobb hvis jeg flytter hjem igjen og trenger jobb.

Torsdag var jeg og mamma på kvelden en tur i Oslo for ei mamma kjenner skulle holde en liten minikonsert på Victoria teater, den nasjonale jazzscene (eller noe i den duren). Så vi dro inn etter at mamma var ferdig på jobb og daffet litt rundt i sentrum før konserten. Hun var kjempeflink og HER kan du høre litt av en av sangene hennes. Den er faktisk ganske bra musikkmessig og man kan fint danse til den på byen.

Jeg husker faktisk ikke hva jeg gjorde i helgen. JEg skjønner nå at jeg burde skrevet dagbok over hver dag.

Mandag var jeg og bestemor en tur på Gjøvik. Det ble en rask runde på CC, er jo ingenting jeg skal ha, før vi spiste lunsj på Egon. Da vi skulle hjem kjørte vi oppom skolen jeg gikk på og forbi huset der jeg og S bodde. Skikkelig gode minner fra den tiden.

Tirsdag var jeg på Jessheim en tur. Måtte bare det når jeg er på disse kanter. Men igjen, det er ingenting jeg trenger og derfor ble det kort prosess.

Onsdag var pappa, bestefar og jeg på Harry-tur til Charlottenberg. Så da gikk liksom den dagen.

Torsdag møtte jeg S i Oslo for vår tradisjonelle date. Her ble de mye shopping. S har tydeligvis dårlig innvirkning på meg :P Og på henne. For man kan vel si at vi begge kom hjem med betydelig mer enn vi dro med. Jeg har kjøpt meg verdens kuleste! "lang"støvler. De er rosa og korte. Håper jeg kommer til å elske dem. Vi trasket i hvertfall Karl Johan opp og ned og var noe sykt slitne i beina etterpå. Da jeg satt på toget var jeg evig takknemlig. I tillegg var jeg skikkelig heit. Skjønner ikke helt det for det fantes ikke strålende vær i det hele tatt. Vel hjemme fikk jeg endelig ryddet opp på "rommet" mitt. Det har mer eller mindre sett ut som en slagmark siden jeg kom hjem. Siden jeg har planlagt nesten alt mot slutten av ferien min må jeg rydde litt innimellom da det plutselig ikke er så mye tid igjen til det. På kvelden møtte jeg I på Egon på Jessheim (to "middager" ute på en og samme dag var litt dårlig planlagt fra min side, men gu så koselig det var). Og da jeg kom hjem hadde mamma og pappa låst meg ute, for nøklene mine lå på kommoden i gangen. Etter å ha prøvd alle mulige måter for ikke å vekke mamma som skulle opp tidlig i dag, måtte jeg bare gi opp og ringe hjem. Da kom en slikøret pappa og slapp meg inn. Huff.

I dag er det allerede blitt fredag og på søndag vender jeg snuten vestover igjen. Det skal egentlig bli kjempegodt å komme hjem. Her blir det seine kvelder og trege morninger, noe det så klart hadde blitt om jeg var hjemme og, men jeg kjenner jeg trenger litt rytme i kroppen min nå. I tillegg savner jeg puta mi noe voldsomt. Jeg skal ikke på jobb igjen før neste fredag, men har litt jobb å gjøre innen den tid.

Nå skulle jeg egentlig vært hos Line en tur, men de fikk overraskelsebesøk og jeg må vente litt. I kveld skal LS og jeg til KM og kose oss der med litt girlpower og god mat. Litt usikker på den maten, men det blir vel en årnings. Jeg stemmer for pizza.

I morgen skal det igjen bli strålende sol og jeg skal slikke sol på Myhrer mens jeg ser på Turn knuse Byåsen.  I hvertfall håper jeg det. Håper også at I joiner og at vi kan slikke sol sammen. Hehe.

Vi blogges plutselig igjen.

Remember you love me!

Fortsatt her

Jeg får vel begynne på et innlegg, selvom jeg føler at det kanskje vil ta en stund før det er ferdig.

Jeg har jo tatt sommerferie, wuhu, superdeilig med litt tid borte fra jobben, selvom tre uker bare flyr avgårde. Jeg er også kommet meg hjem til Østlandet, destination Dal, Eidsvoll, Akershus, Norge. Det er kjempekjekt å være på kjente trakter igjen. Ikke at Bergen er så fremmende lenger, men det er noe med det å komme hjem. Det var faktisk flere som påpekte det i går. Mye romsligere er det her hjemme og, og det merkes veldig godt.

Jeg kjørte den lange veien torsdag, og det gikk über alles. Da jeg våknet torsdag morgen var jeg ikke like sikker siden jeg etter min mening våknet altfor tidlig. Men da jeg hadde liggi og liksom skulle sove i en time ga jeg opp og stod like godt opp. Da er det bare å være effektiv før alle energien forsvinner, og når du skal tilbringe noe sånt som 7 timer i bil, da føler du at energien forsvinner fortere enn dugg for solen. Men den forsvant ikke i det hele tatt. Og det var bra. For å kjøre bil langt når du er trøtt og sigen, det er ingen god kombo. Jeg hadde tre stopp underveis, Voss for å fylle bensin (det var billigere enn noe annet langs veien og jeg hadde nesten ikke bensin igjen, var på dette tidspunktet gått over på "reservetanken". Dog jeg kan kjøre nesten 12 mil på den), Hol for tissepause (jeg tisset faktisk også på Voss selvom jeg ikke måtte) og litt mat, da var jeg halvveis og Flå for å tisse ut det jeg drakk på og etter Hol. Siden jeg ikke liker å "låne" doer uten å kjøpe noe, kjøpte jeg en is. Skikkelig stas at Flå har fått McD altså. Reine toaletter og du vet hva du får. Anbefaler alle som skal den veien, eller andre veien, om å tisse på Flå.

Fredag ble ikke brukt til så mye. Jeg var ganske sigen etter den lange kjøreturen og skulle bruke dagen til å bare slappe av. Jeg og pappa Pappa og jeg tok en tur til Jessheim for å se på pc'r. Det er jo ingen hemmelighet at min er blitt skikkelig blæ. Bare i dag har den skrudd seg av sikkert fire ganger. Og det er drit irriterende når du er midt oppi noe. Nå har nå jeg lært pc'n min å kjenne slik at jeg ikke kjører den for hardt, men hva er da poenget med data?! Vi kom da over noen bra, og jeg har kjøpt meg ny pc. Foreløpig sitter jeg på den gamle, for jeg har STORE problemer med Windows 8. Jeg kommer hele tiden tilbake til at startknappen mangler på linja, og jeg kjenner at det gjør meg like motløs hver gang (vi vet jo at jeg HATER forandringer). Så jeg har sånn smått begynt å ta den i bruk. Gi meg noen uker så elsker jeg den sikkert.

Fredag ettermiddag hentet jeg Amelia da hun skulle være her til lørdag. Så da lekte og koste vi oss ute resten av kvelden, før det ble badings og mat før kvelden. Kjempekoselig. Da hadde vi litt tante-og-Amelia-kosetid. Da hun hadde sovnet til kvelden skulle jeg beundre mitt nye vidunder og da jeg skrudde den på var den passordlåst (fordi jeg kjøpte utstillingen og de hadde glemt og åpne den opp :S), så da ble det ikke noe data den kvelden. Det ble heller en tur tilbake til Kløfta dagen etter.

Lørdag stod vi opp 0745, ikke den aller værste tiden, bortsett fra at jeg visste jeg skulle på reunion på kvelden. Det lover jo godt :P Etter at frokosten var inntatt og alle hadde komt i klærne dro vi som sagt til Kløfta med pc-bestyret. Det var jo også Trondheim-Oslo på lørdag, så vi kjørte i lag med alle syklistene. Amelia syns det var stor stas med alle sammen og ville se mer og mer og mer. Små barn, store gleder.

Klokka 15 var det fotballkamp, Eidsvold Turn - Nardo. Siden jeg "bare" får med meg to kamper når jeg er hjemme (for bortekampen spilles i Tromsø) måtte jeg jo bare få den med meg. Det var et skikkelig smelltap for Turn så vi trenger jo ikke å si så mye mer om den saken. Amelia og jeg koste oss og minstemann spiste til og med en is i regnet. Det skal ikke så mye til for å glede disse små. For is det skulle hun ha.

Så var kvelden kommen for reunion for 03-kullet på RUSK. Det var blitt oppholdsvær og alt lå til rette for en bra kveld. Og det ble den også. Tror jeg skal skrive et eget innlegg om reunionen seinere, syns at kvelden fortjener et eget innlegg. Jeg må finne frem bildene også, jeg har foreløpig ikke hatt ork til å sette meg ned med dem. Litt skremt over hva som muligens venter meg og, selvom jeg vet det meste er bra. Du vet, selvtatt er veltatt!

I dag er en skikkelig blåsøndag. En skikkelig dagen derpå, og det bare fordi jeg ikke spiste før jeg gikk og la meg. En gyllen Linn Therese-regel er at jeg skal spise noe før jeg legger meg. Det gjorde jeg ikke i går, og jeg var megakvalm da jeg våknet i dag. Hurra! Så jeg spiste litt og la meg igjen etterpå. Hadde hodepine på venstre side og. Så jeg trøkte den sida godt ned i puta og sov noen timer til, underverker for en som hadde vært våken i drøyt 21 timer da hun la seg 0430. Jeses!

Ellers i dag har jeg gjort ingenting. Nada. Nothing. Jeg stod opp rundt 14-tida siden pappa skulle en tur på jobb. Mamma kom fra KRS i dag, men jeg slapp heldigvis å hente henne da pappa kunne ta det i samme slengen når han likevel var på Gardermoen. Så laget jeg middag. Det var godt for kroppen. Joda, jeg hadde allerede på det tidspunktet spist to ganger tidligere. Så har jeg sitti og plottet på pc'n. Jeg har begynt å spille et spill på face, Pearl's Peril, fordi jeg er skikkelig god til å finne ting. Så det meste av dagen, i min våkne tilstand, har jeg gjort det. Men så dør pc'n litt innimellom da, så vi har det så show her kan man si.

Nå gleder jeg meg egentlig bare til jeg skal legge meg. I morgen venter en ny dag, da skal pappa og jeg handle litt, så skal jeg hente Amelia i barnehagen. Enda mere kos. Lykke.

Dere må ha god natt når den tid kommer. Og nei, Martin jeg har ikke glemt deg. Ingen av dere andre heller som ville nevnes.

Remember you love me!

Hei bloggen

I kveld er reunionen for ungdomsskolen. Kjempekjekt å se alle igjen, eller i hvertfall de fleste. Skal hilse fra Martin, dere skal få høre masse om han seinere. Han savner å høre om seg selv.

Remember you love me.

It's just another manic weekday!

Ah... Fredag kveld. Hvor deilig er ikke det?! Jeg har i tillegg frihelg og min neste "innehelg", da har jeg ferie (stort smilefjes).

Denne uken har egentlig bare flydd avgårde, kan jeg si nå. Men det har skjedd så mye at jeg nesten ikke har rukket og snu meg.

Mandag startet med at rørleggeren skulle komme og ENDELIG bytte varmtvannstanken min. Jeg har jo sukket og akket meg en stund over at den gamle lekker, vel nå er det slutt på det. Jeg visste ikke helt når rørleggeren skulle komme, men han sa noe sånt som: "9-10 er vel greit!?" Hurra! Kjekt med diffuse ting. Så jeg hadde vekkerklokka på 0830. Hater å "forsove" meg til slike ting. Selvom det strengt tatt skjer i huset mitt og jeg kunne liggi til de ringte på døra. Han hadde i tillegg sagt at de skulle ring før de kom, men kroppen min var tydeligvis dritnervøs for at jeg skulle sove bort alt sammen, så jeg var til og fra våken siste halvannen timen før klokka ringte. Hurra!

Mens jeg venta satt jeg i stua og leste på min absolutt så spennende bok som jeg låner av N. Den som dreper dragen heter den. Jeg venter fortsatt på dragen. Hvertfall, rørlegger kom 0950 og HUN var kjempeålreit. Jeg var SÅ happy for at det var ei jente. Hun var ferdig drøyt halvannen time seinere og jeg var lykkelig for at hun ikke hadde brukt 2-3 timer som han sjefen hennes hintet til.

Det eneste som gjorde det greit for meg at rørleggeren skulle komme så tidlig mandag, var at jeg kunne sove lenge tirsdag. Det var før mamma tok en telefon. For da hun var her i helgen kom vi frem til at jeg må gjøre noe med plenen her. Så hun ringte en annleggsgartner og han skulle komme her tirsdag kl. 09. Å yes. For andre dag måtte jeg opp tidlig og jeg måtte rekke og dusje før han kom. (Jeg turte nemlig ikke det mandag siden rørleggeren skulle komme). Men han kom jo ikke klokka 09 som avtalt så jeg hadde ikke trengt å stå opp så tidlig. Lurt igjen. Kroppen min var jo nok en gang i sin egen tidslinje for den skjønte tydeligvis ikke hintet med at jeg kunne sove til 0830.

Det er lenge siden jeg har stått opp tidlig fem dager på rad. Jeg er jo vandt til å ha sovedager de dagene jeg har seinvakt, men denne uka forsvant det i fornuftigheter. Det beste med det er at jeg absolutt ikke har følt meg trøtt disse dagene, bare hatt "masse" energi.

På onsdag hadde jeg min vanlige dagvakt og dagen på jobb gikk bra. Jeg og E koste oss masse med late timer fra 11-13. Sånne dager liker vi. Det er noe helt vannvittig varmt for tiden, da spesielt inne på jobb, og vi går rundt i en tilstand som bare lar oss gjøre det nødvendige. Hvis ikke renner vi jo bort der. Jeg trenger ikke en gang starte med hvor forferdelig dusjing er. Det er som å ta badstu.

Etter jobb onsdag var jeg innom Ikea for jeg skulle ha noen nødvendigheter og mamma skulle ha billige sommerdyner. Det er forskjellen fra hjemme og her, Ikea er bare rett borti veien og skal du ha en liten ting er det bare å "stikke" innom. Jeg skriver stikke i anførselstegn fordi nye Ikea er for stor til å bare "stikke innom". Men vet du hva du skal ha er Ikea alltid like kjekt. Jeg klarte å bruke noen kroner der. Kunne ikke bli så veldig mye siden jeg vare hadde litt i overkant av 600 kroner igjen på kortet før lønn. De skulle egentlig være til middagen med jobben med torsdag. Den gang ei.

I tillegg så var det jo Big Smile Day på Cubus med 30 % på hele butikken som jeg egentlig skulle innom, men som jeg klarte å glemme o farten. Så jeg reiste ut i 1830-tida da jeg "bare" skulle prøve en BH. Det var kaos på Cubus. Jeg stod en evighet i kø for å prøve, og i tillegg klarte jeg å gå fra lommeboka mi i prøverommet. Jeg har jo skrevet om lommeboka mi tidligere og fikk bare bevist for meg selv at jeg MÅ HA en liten lommebok som jeg kan ha i lommen. Heldigvis finnes det ærlige sjeler i denne verdenen som leverte inn lommeboka mi. Jeg mener, det hadde ikke akkurat vært mye å skryte av om de hadde tatt den. Det var hele 75 kr. i den og på kortet var det jo som sagt litt i overkant av 600 FØR Ikea tidligere på dagen. Det som er kjipt er jo alle kortene du har der. De må sperres, noen må meldes stjålet også må du få nye av alle. Kjip jobb. Tror faktisk, når jeg skriver det, at jeg skal skrive ned alle kortene jeg har slik at jeg vet hva slags kort jeg må erstatte. Jeg har så mange har jeg tror ikke jeg ville husket alle. Så klart de viktigste som bankkort, mastercard, førerkort osv. er selvfølgelige.

Jeg fikk da handlet noen plagg og svidd av restene av pengene på kortet mitt. Og da jeg stod i kø for å betalte slo den andre kjipe tingen ned den dagen: F**N, bilen. Jeg stod på timesparkering. For jeg skulle jo strengt tatt "bare" prøve den ene BH'n. Den ene BH'n som ble tre turer i prøverommet. Og pga av all ventingen pga mye folk gikk jo den timen usannsynlig fort. Heldigvis kom jeg frem til at jeg omtrent hadde rundet timen da jeg gikk ut av butikken, så jeg slapp med skrekken. Men det kunne fort blitt en dyr affære. Skulle ikke forundret meg om at politiet og hadde stoppet meg på vei hjem om jeg hadde mistet lommeboka!

Så i går torsdag var det middag med jobben. Jeg skulle egentlig jobbet seinvakt, men var så heldig å få byttet pga G sin veldig uheldighet. Det var for meg hell i hennes uhell. Men det var kjempekjekt. Vi var på Jacob Aall. Fantastisk mat, men jeg må ærlig innrømme og si at servicen var elendig. Alt gikk drittregt. Men vi hadde det kjekt sammen sosialt og det veide litt opp for det. Vi var 10 stk da det er vanskelig å samle alle siden noen må jobbe. Nå skal det jo også sies at noen bare er kjipe. Og noen har kjempeuflaks og skader seg.

Siden det ble litt seinere i går enn hva kroppen min er vandt til, har jeg gått rundt som en zombie på jobb i dag. Heldigvis var ikke jeg den eneste, for H var like mye zombie som meg. Takk for det. Heldigvis hadde jeg kjøkken og det var plukkfisk til middag. SÅ mye mindre og vaske opp etterpå da gitt.

Etter at jeg kom hjem i dag har jeg ikke gjort veldig mye. Det er gråvær og akkurat i øyeblikket regner det. Skikkelig innevær med andre ord. Jeg skal derfor straks trekke meg tilbake til det fantastiske stedet kalt senga mi og lese litt i boka før jeg snorker. Har dere forresten fått med dere den dramatiske sesongavslutningen på Cæsar?? Takk hvem som helst for at det går episoder fra neste sesong gjennom hele sommeren. Da får jeg vite fortere hvem som før og hvem som overlever. Jeg liker jo ikke sånne ting i det hele tatt. Neste episode er allerede 20. juni. Lykke for en som meg.

Jeg går jo også som kanskje allerede sagt, på ferie på onsdag. Jeg har bare tre vakter igjen før jeg skal ha tre uker ferie. Jeg har ikke helt forstått at jeg skal ha ferie. Finnes egentlig ikke klar i det hele tatt. Ikke har sommeren komt, ikke har vi hatt noen skikkelig vår, det er retten og sletten en stusselig start. Og jeg klarer ikke finne frem sommerfølelsen. Kanskje jeg klarer det når jeg kjører hjem på torsdag. Må starte pakkingen i helgen. Er jo en del pikkpakk jeg skal ha med meg. Men det går an når jeg kjører. Jeg har også være så flink at jeg har skrevet pakkeliste/huskeliste. Det går litt lettere med pakkingen da.

Nei, nå skal jeg gjøre alvor av lesetrusselen min over her og gå på badet. Jeg kjenner jeg har SÅ lyst til å synke ned i senga og bre dyna over meg. Luksus.

Remember you love me!