Høy på helium!

Akkurat nå både regner, tordner og lyner det, så da kan man med god samvittighet finne frem data'n og skrive litt. De siste dagene har vært helt fantastiske. Jeg kom jo som sagt hjem på tirsdag, litt surt er det egentlig å tilbringe en så flott dag i bilen, men da hadde jeg jo aldri komt meg hjem. Og da vi kjørte over Hardangervidda kom det faktisk en skikkelig regnskur.
På onsdag startet jeg dagen med å gå en runde med mamsen her i nærområdet, et runde jeg har gått mye som barn. Det ser dog ikke slik ut lenger. Så ble det solings i på terrassen. Jeg har jo aldri ro i ræva til å ligge på en supervarm terrasse uten luftsirkulasjon, så jeg tok intervaller. Funker fett det. Og litt farge har jeg nå fått og.

På torsdag var det klart for babyshower i Drammen for skjønneste Kjersti som venter en lite pike i august.

På toget på vei til Drammen, dette er tydeligvis jenta som ikke akkurat da tok denne trusselen så veldig høytidelig.

Jeg startet dagen sammen med S på Gulskogen kjøpesenter, her fikk vi både spist og shoppet fra oss. Huff, ferien er tydeligvis ens betydelig med å bruke for mye penger. Men vi koste oss og det må vel være lov når vi begge har ferie. Så reiste vi hjem til S der jeg endelig fikk se den nye kåken som jeg har hørt så mye om. Så satte vi oss til på uteplassen (under en parasoll) for det var tross alt

ute. Så her latet vi oss i noen timer, før vi lagde oss litt lunsj igjen. Så kom mannen i huset hjem og vi ble sittende å prate litt før han beveget seg videre en liten stund seinere. S hadde kjøpt seg basseng så hun våget seg uti en liten stund før vi og skulle bevege oss videre.

Klokka 17 var det slagent og tid for babyshower, så da dro vil denne frøkna her og hennes utrolige nette babymage.

Her ble vi servert diverse herligheter, både i form av mat og kaker. Så ble det gaveoppakking for den vordende mor, og hun fikk virkelig masse fint.

Denne flotte bleiekaka fikk hu og, med masse stæsj til både seg selv og babyen.

Jentene hadde også pyntet med ballonger fulle av helium, så et par minutter på tampen hadde vi det veldig morsomt. S kom også på en genial måte å "åpne" ballongene på. For etter at vi strevd en god stund for å få åpnet dem, bare klipte hun av hele tuten.

Haha, jeg dauer av hvordan jeg ubevisst tar meg på puppa mot slutten. Og hvordan jeg suuuper i meg heliumen.. Men moro har vi det da.

På toget på vei hjem etter en flott dag i Drammen by. Nå er planen at jeg og S skal møtes i Oslo en dag. Det er jo alltid standard når jeg er på denne kanten av landet. Så nå venter vi bare på en dag som ikke er for varm, en dag det ikke regner og en dag som vi begge kan.

Jeg har også flytta ned i kjelleren, for jeg ga opp hele prosjektet med å bo på rommet mitt. Og det har vært helt nydelig.

Her har jeg boltreplass, hele fire enkeltsenger eller to doble slik de ser ut i dag. Som dere også ser så har jeg spredd alle tingene mine rundt i hele rommet. Deilig!

Jeg tror vi får ta resten av uka seinere, for jeg ser at det kan bli litt væl langt på en gang. Håper dere alle nyter denne søndagen om dere skal tilbake på jobb i morgen, eller at dere får brukt den til noe fornuftig inne i dette shitværet. Ha en flott sommer videre så snakkes vi før dere aner det.

Remember you love me!

Hei Østlandet

Endelig sommerferie. Og det føles helt fantastisk, spesielt siden været har vært på vår side de siste ukene.

Den siste uka på jobb var skikkelig pyton for det var så varmt inne, og når varmen kommer så blir en litt sliten av den og, så det var godt å ta ferie forrige fredag. I dag har jeg alt hatt ferie i en uke, herlighet så fort dagene flyr. Jeg får litt angst over at det bare er to uker igjen av ferien min. Og om en uke har jeg bursdag.. Huff og huff, ikke bare dagene som flyr, men ukene og årene og. 27 år gitt..

Jeg startet ferien min med at bestemor kom en tur på besøk. Hun har nemlig veldig lyst til å kjøre over fjellet, så da passet det jo fint sånn. Jeg startet ferien min med kjempevær og god mat, før vi tirsdag var klar for å bekjempe fjellet.

Bilde tatt da alt fortsatt var fryd og gammen.

Planen var å egentlig kjøre mandagen, men så kjørte mamma og pappa Atlanterhavsveien den helgen og kom til Bergen mandag ettermiddag, så da utsatte vi reisen i en dag og kjørte heller sammen hjemover, noe som skulle vise seg å være flaks i uflaks eller hell i uhell, eller egentlig alt sammen. Dagen startet dog med at jeg oppdaget at den nye jakka mi hadde revnet i sømmen under den ene armen, så vi brukte 40 min ekstra for å kjøre ut til Oasen for å bytte den (det ene stedet de hadde igjen jakka i samme farge og riktig størrelse, så klart ikke på Åsane senter), men det var så verdt det.

Vi bestemte oss for å kjøre Hardangervidda siden bestemor ikke har kjørt der i nyere tid med broen og alt.

Det er jo bare kjempefint oppover der og landet vårt er bare utrolig flott. Skikkelig majestetisk med alle fjellene og vannene. Jeg skjønner at vi absolutt burde brukt mer tid i vårt eget land i stedet for å rømme til alle andre land hele tiden i stedet. Jeg har ei kollega og kjæresten som kjører nedover fra Bergen og mot Sørlandet nå, det må jo være idyllisk i dette været.

Halvannen mil fra Geilo kjente jeg at det begynte å nøkke i rattet. Jeg hadde liksom ikke fullstendig kontroll over bilen. Like etter at dette begynte dukket det heldigvis opp en svær plass på høyre side som jeg blinket meg inn på. Alltid når bilen begynner å gjøre sånne utenom-det-vanlige-ting, får jeg alltid litt noia og innbiller meg at nå holder et dekk på å falle av. Så jeg gikk nå ut av bilen og tok runden rundt mens jeg "sparket" borti dekka. Nei, ingen dekk hang løst. Kunne heller ikke se at noe var utenom det vanlige. Så vi kjørte ut, og jeg kjente med en gang at jeg tydeligvis hadde punktert. Heldigvis dukket det opp en sidevei 100 meter borte som jeg kunne svinge inn på. Jeg tok nok en gang runden rundt bilen og høyre bakdekk var paddeflatt. Akkurat da døde jeg litt inni meg. Så var det å ringe pappa slik at han kunne snu og hjelpe med reservedekket.

Heldigvis kom pappa ganske kjapt. Han hadde registrert at jeg blinket meg inn første gangen, så han var vel litt obs da telefonen kom. I hvertfall fikk vi satt på reservedekket etter å ha tømt hele bagasjerommet (sånn er det når man har ferie), og da vi tok av det gamle sier jeg så fint at vi sikkert bare kan lappe det. Haha, det kunne vi ikke, for ikke bare var det gått hull på dekket, mer eller mindre eller innersiden var eksplodert.

Det var bare en skikkelig stor flenge nesten rundt på dekket. Akkurat da døde jeg enda litt til inni meg. Vi rullet da hvertfall videre til Geilo i underkant av 70 km/t. En mil har aldri vært så lang noengang. Der stoppet vi først på Statoil for å fylle reservedekket og sjekke om de hadde dekk vi kunne bytte. For vi skjønte jo egentlig ganske kjapt at det var det lureste. For ikke bare er 80 km/t maksgrensa for reservedekket, det så i tillegg skikkelig teit ut.

Jeg døde litt inni meg da jeg så forskjellen og.

Men på Statoil kunne de ikke hjelpe med noe annet enn luft til dekket. Men vi kunne prøve Esso. Så da rullet vi 200 meter lenger ned i gata, og valset inn i dekkbutikken. Vel hurra, de hadde stengt kl. 16. Og klokka var godt og vel passert stengetid. Ikke så det ut til at de hadde dekkstørrelsen min heller. Men i det vi skulle dra kom det en annen fyr (som ikke så så værst ut) som sa at han trodde han kanskje hadde størrelsen. Så da var det å sjekke, og heldigvis kunne de hjelpe meg/oss, og det i tillegg til etter stengetid. 

Fantastiske mennesker. Jeg kan ikke få rost dere nok for at dere faktisk hjalp etter stengetid. Jeg burde gitt dere en stor blomsterbutikk for dette. Hum, der ga jeg faktisk meg selv en idè.. Kanskje jeg på vei tilbake må svinge innom og gi dem en blomst. De fortjener det og mere til for så snille som de var. Da kunne jeg kjøre hjemover uten å bekymre meg for at dekket skulle falle av, eller gå varmt eller hva som kan skje med det. Det var bare fryd og gammen igjen. Så vel, det blei en strabasiøs tur over fjellet. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde blitt hvis pappa ikke hadde vært med, eller om vi hadde punktert enda tidligere. Eller om vi hadde kjørt Hol/Aurland. Det er jo ikke sikkert jeg hadde punktert, men med tanke på tilstanden regner jeg egentlig med det. Så når det først skulle gå galt var det greit at det var under de omstendighetene som det var. Kan prise meg lykkelig for mamma og Atlanterhavsveien. 

Vel, det var de første dagene av ferien min. Resten for kommer etterhvert (herlighet, det samme gjelder jo egentlig sommerfesten *vrir seg av pinlighet*). Vi blogges seinere, nå får vi nyte sola enda litt til, mens vi fortsatt har den.

Remember you love me!

Hei og hopp!

Titter innom for å skrive noen ord til dere. Det tar dessverre litt lenger tid enn planlagt med sommerfestinnlegget, for jeg har jo midt i denne varmeste tida klare å pådra meg en forkjølelse. Jeg sier bare: er det mulig?!?! Så denne helgen har jeg tilbrakt med å gjøre minst mulig siden jeg ikke har tålt varmen så godt. Og til tross for at det skulle bli bedre (som i ikke fullt så varmt) i helgen er det forsatt nesten 27 grader inne. Jeg er fortsatt ganske snørrete (hurra for det er slike ting dere vil høre om), men heldigvis har vondten i halsen gitt seg. Jeg har dog et noe tett høyre øre og det gjør litt vondt i tillegg. Får håpe det går over når dotten slipper taket helt og holdent. For jeg bli ganske så gal av dette. I morgen er planen at jeg skal på jobb. Så krysser fingrene for at en god natts søvn gjør underverker. Kan ikke skryte på meg at jeg har sovet supermye de siste nettene.

Har forresten startet countdown til ferie nå. Heldigvis ikke veldig lenge igjen til ferie. Jeg er også superglad for at jeg ikke begynner ferien denne uka (som puljen min egentlig gjør) for da hadde jeg startet ferien med sykdom. Nå vil jeg være helt ferdig med det til ferien begynner. For jeg mener, jeg kan jo ikke holde på med dette i evigheter heller.

Jeg klarte heldigvis også å få skvist inn en frisørtime før jeg drar hjem på ferie, for håret mitt trenger en skikkelig omgang. Jeg har egentlig hatt planer i flere uker om å ringe for å få time, og da jeg endelig klarte det var det jo ganske fullt. Men skal ha timen på mandagen jeg begynner på ferie, så får se når hjemreise blir. Det er fortsatt plenty av muligheter til å dra etterpå. Så får se an litt på været. Har ikke kjempelyst til å kjøre i øspøsregn. 

Her er vi komt nå. Dette var på fredag, men har fortsatt fem vakter igjen før jeg tar ferie. Forhåpentlig går denne uka kjempefort og gir meg tre flotte uker etterpå med sol og fri.

Kirurgen min ringte meg forresten her på torsdag, han sa at mailen min var bra og fin. Jeg sendte han nemlig en kort, men mushy mail om tankene mine. Den var egentlig veldig lik innlegget mitt, men i en betydelig kortere versjon. Så han lovte at vi skulle unngå Kina-turen, så vi prøver i første omgang på operasjon før turen, men rekker vi det ikke, tar vi det etterpå. Åh for en fantastisk kirurg jeg har. Så får se. Time will show.

Nei, dere, nå skal jeg gå å spise kveldsmat så tror jeg faktisk at jeg skal bevege meg mot sengen om en liten stund. Man blir skikkelig sigen av å ikke gjøre noen ting. Og i tillegg til varmen så ber man jo bare om å bli sliten. Ha en flott ny uke dere. Så snakkes vi på andre sida av denne helga.

Remember you love me!

Pest eller kolera?? Valgets kval!

Denne sommeren er det 15 år siden jeg datt av trampolina og brakk armen min. I 15 har har jeg levd med en høyrearm som har en feilstilling på 30%. En høyrearm jeg ikke kan vende håndflata opp med. En høyrearm jeg har lært å leve med, en høyrearm som er en del av meg.

På torsdag ringte telefonen, Haukeland Universitetssykehus. Telefonen jeg egentlig har venta på, men har vært glad for at ikke har ringt. Jeg har kunnet dytte unna det jeg vet kommer, det som er uunngåelig. Det er tid for å ta en avgjørelse.

Dette innlegget vil bli alt annet enn muntert og gledelig. Det vil bli fylt med alle tankene mine, alle de jeg vil definere som teite spørsmålene (men som for meg er helt virkelige) og hva jeg gjør. Selvom jeg ikke helt vet svaret på det siste enda.

Jeg fikk angst da jeg gule sidet telefonnummeret som hadde ringt meg, Haukeland Universitetssykehus. Det kunne bare bety en ting. Vi er et steg nærmere en avgjørelse enn vi har vært tidligere.

Siden jeg aldri tar telefoner fra numre jeg ikke kjenner, ringte jeg opp igjen etter å ha hørt telefonsvareren legen min la igjen. Jeg måtte dog utsette den noen minutter da jeg trengte å psyke meg selv opp. Tilslutt måtte jeg bare ringe for jeg visste at det ikke ville bli noe bedre jo lenger jeg ventet. Han er verdens hyggeligste mann, han legen/kirurgen min. Han vet hva han skal si, og selvom jeg vet at han sikkert sier det til alle, er det litt betryggende. Han kunne fortelle meg at alt er klart. Alle tegninger og modeller og hva enn mer det var, var klargjort. Han har drøftet situasjonen min med guruen i Belgia, en annen håndkirurg lege lenger nord og på flere kongresser han har vært på. Jeg, eller armen min, er tydeligvis en snakkis. De er skjønt enige om en ting alle sammen, de kan hjelpe og mener det vil bli bra.

Det er ikke det jeg er redd for. Jeg er ikke redd for selve operasjonen, men jeg er livredd for at jeg skal sitte igjen med en arm jeg faktisk kan vende håndflaten opp med, men med helt ulevelige smerter i et håndledd som ikke har hatt riktig rotasjon på 15 år. Jeg må le litt, for når jeg leser tilbake i gamle innlegg om arm-temaet sitter jeg med akkurat samme tankene nå som da. Som i dette innlegget HER, nederste delen. Som kirurgen min sier, vi vet hva du har, men ikke hva du får. Og det er kun jeg som kan ta avgjørelsen for det er kun jeg som helt vet hva jeg har. Og hvilke plager jeg har. Og det er jo det som er så ille, jeg har egentlig ingen store plager per i dag, så lenge jeg tar forhåndsregler og hensyn. Men man kan ikke vite, for jeg har enda mange år igjen i arbeidslivet og jeg har en skulder som harker.. Så velger jeg ikke operasjon kan det jo hende jeg har ødelagt hele armen/skulderen i en alder av 40. Eller jeg kan leve fint hele livet.. Man vet ikke, for dessverre kan ingen spå fremtiden. 

Nå har jeg roet meg en del siden jeg begynte på dette innlegget natt til fredag, så det blir nok ikke så mørkt og twisted som jeg følte da. Men jeg var virkelig et utskudd etter at legen hadde ringt meg, og jeg tok en grinerunde med meg selv etterpå. Herlighet, jeg grein over alt og ingenting. Heldigvis skulle jeg til N på kvelden, så jeg fikk en hyggelig avveksling fra alle tankene mine.

Jeg har begynt på mailen til legen.

Grunnen til at ting har tatt litt tid, er pga denne guruen i Belgia. Han kan dere lese mer om HER. Meningen har hele tiden vært at han skal komme til Norge og være med på operasjonen min, men han finner aldri tid. Derfor har legen min hijacked en annen norsk lege som har jobbet med håndkirurgi hele sin karriere (han nærmer seg pensjonsalder tror jeg med enda noen år igjen på baken), til å være med i stedet. Så jeg bør nå være i gode hender. Ikke at jeg er bekymret for det. Jeg har jo også vært i narkose en gang allerede så jeg vet at jeg mest sannsynlig vil klare det ganske ok og, hvis jeg skal i helnarkose denne gangen og da.

Så gjenstår det bare å se hva som skjer. Tanken er at når jeg nå sier ja til operasjon (legen vil ikke gå lenger uten at jeg sier go siden det koster såpass mye), vil det gå nogen lunde fort i svingende og jeg vil bli operert i andre halvår av 2014. Dessverre klarte ikke jeg helt å tenke klart på torsdag da jeg hadde mer enn nok med å konsentrere meg om å ikke grine i telefonen med han, så jeg hadde glemt hele Kinaturen. Men det er noe jeg nevner i mailen jeg skriver, så får vi se.

Heldigvis avsluttet kirurgen med å påpeke telefonsvareren min. Igjen må jeg le litt, for jeg har jo allerede stilt spørsmålstegn ved legen og telefonsvareren i innlegget jeg linker til over. Så det at han kommenterte den var jo helt konge. Og som han sa, han veksler mellom å bli skikkelig irritert og synes det er gøy. I tillegg sa han at det virker så ekte, og det er jo hele meningen min. Siden jeg ikke tar telefonen ved ukjente numre er det nok en hel del mennesker i dette land som har måttet høre den både en og to og tre ganger. Noen legger i tillegg igjen hyggelige telefonsvarere der de ler av svareren min. For meg var det hvertfall gull verdt at han lo litt av den, for da kunne jeg også le litt og glemme grininga.

Sannhetens øyeblikk!

Avslutningsvis vil jeg si at det jeg syns er værst, eller trist, eller hvordan jeg skal si det, med det her er at i 15 år har dette vært en del av meg. I 15 år har jeg levd med en skjevhet i armen som har fått en hel skoleklasse til å gapskratte så høyt at de nesten datt av stolen, en skjevhet som har fascinert folk jeg har møtt som har påpekt det fordi det er noe de ser en gang i livet, en skjevhet som har vært et skikkelig partytriks. Det er akkurat som jeg avslutter et kapittel i livet og går videre. Forhåpentligvis til noe bedre.

Som dere sikkert skjønner så har jeg tatt valget om å gå for operasjon, så får jeg ta det som kommer når det kommer.

Og hvis dere lurer på hele historien bak denne skjeve armen, finner dere den HER.

Remember you love me!

Sliten.no

Huff, jeg begynte på dette innlegget på mandag, men rakk aldri å fullføre, derfor blir det en del mandag, og litt onsdag..

God mandag og god ny start på denne uka. Personlig så skal jeg på jobb om noen timer, så driver å psyker meg opp til en uke full med jobbing. Arbeidsuka blir liksom litt lenger når det venter en arbeidshelg i enden i stedet for en frihelg. Men jeg kan glede meg stort over at det er den siste arbeidshelga før jeg går på ferie. Bare tre uker igjen nå, har sakte, men sikkert begynt en countdown!

Den passerte helga har jeg gjort minst mulig. På fredag var jo sommerfesten med jobben. Kommer eget innlegg om det seinere. Egentlig sa de at bilder på face ikke var greit, men ingen sa noe om bloggen, så kanskje jeg kan sno meg litt unna. Vi får se når den tid kommer. En liten smakebit:

Lørdag gikk til å kose seg foran tv'n med diverse filmklassikere. Jeg hadde ikke akkurat lagt inn veldig mange planer for jeg hadde regnet meg at jeg kom til å være ganske redusert, men heldige meg, var ikke nærheten av redusert. Søndag skjedde det heller ikke veldig mye. Jeg ble nok veldig grepet av lørdag og helga er den sløveste jeg har hatt på lenge. Men innimellom er det jo ganske viktig å ikke gjøre noen ting. Jeg mener, det er jo bare tre uker til ferie.

Nå er det ganske så greit å bruke ordet kveld og jeg gleder meg til å krype til sengs. Så nå multitasker jeg litt for å få skrevet noen ord til dere. I går og i dag gikk jeg over arbeidstid for å få unna litt arbeidsmengde, og jaggu tror jeg at jeg er ajour nå. Så man kan trygt si at mine to siste dager har bestått i jobb og slaraffenliv i sofaen vel hjemme igjen. Må si jeg gleder meg høyekstatisk til mandag.

I morgen har jeg heldigvis fri, og planen er å ligge hvertfall litt frempå. Så må jeg prøve å bruke formiddagen på alt jeg hadde planlagt i dag. På kvelden, eller til middag egentlig, er jeg bedt til N på middag. Kjenner at det skal bli superkjekt. Jeg savner jo henne masse på jobb.

Men nå skal jeg gjøre unna dagens rocking. Jeg henger skikkelig bakpå med det i dag. Tydeligvis kjempesliten :P

Ha en flott uke videre, så kommer festen snart. GOD NATT!!!!

Remember you love me!

Brannmenn, BH'r, bortskjemte bryster og brannsår!

Det oppsummerer de siste dagene mine. Huff, jeg ser det begynner å bli en stund siden sist. Det kommer retten og sletten av at det er lite og berette fra de siste ukene.

For å begynne med det siste først, vi har startet ferieavvikling på jobben (alle har vel egentlig det nå), og det merkes godt at det er mindre faste og flere vikarer. Jeg skal enda jobbe denne uka og tre til før jeg tar ferie. Så på fredag hadde vi en liten sommeravslutning der det ble altfor mange kalorier:

C kaller det synding, jeg kaller det kos. Det mangler så klart en is på bildet.

Sjefen er på to ukers ferie nå, og i den tiden er det jeg som er "sjef" og i dag har jeg tilbrakt nesten hele arbeidsdagen min foran en pc. Og jeg må helt ærlig si at jeg er så glad for at jeg til daglig ikke sitter foran en pc-skjerm. Jeg er helt gåen i hodet og er så klar for å ta en tidlig kveld og få nok søvn. Jeg måtte faktisk duppe en liten halvtime i stad, for ikke nok med at jeg virkelig kjenner at jeg er sliten, jeg har en dundrende hodepine også. Den er dog noe bedre nå, men jeg må si jeg gleder meg til å legge meg. Det er nesten så jeg bare håper at den siste timen skal flakse forbi. Til tross for at jeg er ganske sliten har jeg fått ajourført nettbanken min. Jeg manglet faktisk hele 7 mnd, så man kan vel si at det var på tide. Så mye for at jeg har et nyttårsforsett som heter Å ajourføre nettbanken hver måned.

Til fredag skal vi ha sommerfest på jobben. Gleder meg masse. Det blir hjemme hos ei jeg jobber med, hun skal diske opp med mat og vi skal kose oss med diverse drikkeligheter i glassene våre. Kanskje blir det en liten tur på byen også. Men jeg kan i denne sammenhengen meddele dere at jeg har en skikkelig kleskrise på gang. Jeg aner retten og sletten ikke hva jeg skal ha på meg. Planen var i dag å kanskje dra ut og se om jeg fant noe, jeg trenger vel kanskje ikke si at jeg ikke var i mooden til det da jeg gikk fra jobb en halvtime over tiden altfor sliten til å i det hele tatt tenke på shopping. Men jeg kommer vel forhåpentlig greit ut av det. Jeg har funnet to kriseantrekk just in case. Det ene er kriseantrekk for kriseantrekket. Håpløst!

Så over til overskriften da. I går på jobb da vi satt i lunsj kom plutselig tre røykdykkere ut av trappesjakta med en kameramann på slep. Altså du skulle sett ansiktene til vi som satt i lunsj. Vi satt der som skikkelige spørsmålstegn før han ene vikaren kom på hva det gjaldt.

De driver nemlig og lager en brannlæringsvideo, og dette var oppfølgingen til det de har filma tidligere. For noen uker siden "røykla" de nemlig det ene pasientrommet vårt og to personale skulle reagere som om det var en ordentlig brann. Så i stedet for å ha kurs skal vi se video. Så i går kom de for å fullføre denne videoen, med å vise at brannvesenet kommer for å kontrollere når det har vært en faktisk brann. Gleder meg stort til å se videoen. Haha!

Her ser dere noen av brannmennene sammen med kameramannen.

Ei jeg jobber med hadde hatt bursdag i helgen og hadde med seg muffinsleftovers, og da brannmennene fikk se dem måtte de jo så klart smake. Godt de ikke er beskjedne akkurat. Men veldig kjekt med litt utenom det vanlige var det, og pasientene gjorde store øyne da det stod to brannbiler på plassen. Brannmennene var skikkelig hyggelige og vinket til pasientene som stod/satt i vinduet. Eller mulig det var til personalet for på post 4 stod alle de unge jentene på jobb i vinduet. Og midt oppi alt dette kom legen vår, og vi bare: Vi ser på brannmennene vi. Legen lo godt. Godt vi har det kjekt på jobb.

I går da jeg laget meg middag klarte jeg å brenne meg selv på hånden:

Det er ikke kjempestort, men fy fasan så vondt det gjorde. Ikke bare gjorde det vondt da jeg brente meg, men jeg kjente det skikkelig godt etterpå og. I dag kjenner jeg heldigvis ikke veldig mye til det, bare litt når jeg tenker over at det faktisk er der, og jeg satser på at jeg om noen dager ikke vil kjenne noen ting.

K har tatt ferie denne uka, hun byttet pulje i år for å få det til å gå opp med barnepass og slike ting, så i år har vi ferie i forskjellige puljer. Det er litt kjedelig, men kan heldigvis trøste oss med at det kun gjelder i år. Så vi hadde jentekveld for å virkelig innkjøre sommerferie. Til tross for at vi brukte litt land tid på å få lillemor til å sove, så var det en kjekk kveld. Masse skravling, en liten gåtur ut og junkfood til avslutning. Bare kos med andre ord.

Før jeg dro til K var jeg innom Øyrane en tur for jeg skulle se på en "joggebukse" K hadde kjøpt som visstnok var helt fantastisk. Siden jeg ikke helt visst hva jeg så etter fant jeg aldri buksa, men da K viste meg den etter at jeg kom dit, viser  det seg at jeg har gått forbi den flere ganger. Jeg hadde tydeligvis et litt annet bilde i hodet enn originalen viste seg å være. Jaja, så jeg gikk i stedet på Lindex og prøvde bh'r. Jeg er skikkelig desperat etter å skaffe meg nye bh'r, så jeg klarte å ta med meg hele fire stk ut igjen. En på salg og en gratis siden det var tre og to tilbud. Noe jeg ikke visste før dama i kassa fortalte meg det da jeg skule betale. Snakk om bonus liksom.

Lindex har en helt genial guide så det er jo faktisk en drøm å handle bh'r der. Jeg kan nemlig ikke fordra å prøve bh'r, for i forskjell til klær der du tar med deg to størrelser om du er usikker og har to resultat: 1. Den ene passer og du kjøper den. 2. De passer, men ingen av dem sitter pent på deg, derfor kjøper du den ikke. Men i bh'r må man prøve flere før man finner en som sitter skikkelig godt. Og selv om de sitter skikkelig godt i butikken, kan det hende de gnager overalt når du har brukt de en hel dag. På Lindex har de en oversikt over alle bh'ne i den serien (de har flere serier) der det står hvor mye de løfter, hvor mye de dekker, hvor god støtte de har osv. Kjempegenialt. For da kan du finne den bh'n som dekker dine behov og prøve den og på den måten droppe alt det andre som mest sannsynlig ikke vil være bra for dine pupper uansett. Foreløpig virker det som om jeg har truffet blink, hvertfall på den jeg har på meg i dag, så det er mulig det blir hamstring om noen dager. Puppene mine er skikkelig bortskjemte for tiden. Godt de er et par slik at det blir fair bortskjemming.

Nei, dere, nå syns jeg klokka er blitt såpass grei at jeg etterhvert kan bevege meg mot badet og være enda et steg nærmere senga. Jeg kan fortsatt ikke få sagt nok hvor mye jeg gleder meg.

Vi blogges.

Remember you love me!

En annerledes uke.

Jeg var innom bloggen min og sniktitta litt her om dagen og så at det var en liten stund siden siste innlegg, så kanskje på tide igjen nå. Jeg begynte på et innlegg på onsdag til dere, men det ser ut til at jeg har forlagt det.

Denne helgen er det pinse og vi har kjempevær her i Bergen. Det er veldig deilig. I morgen har jeg (les mamma) store planer om at jeg skal plante litt blomster ute. Så får vi se hvor det ender. Kjekt at Plantasjen har oppe på røde dager. Jeg lever litt i troen på at siden det er langhelg så kanskje de fleste mennesker har reist bort, og det vil være lite mennesker der. Men tipper jeg får et saftig slag i trynet i morgen. Og jeg har ikke peiling på blomster så dette kan jo bli en gøyal affære.

I dag oppdaget jeg at jeg faktisk har begynt å flasse litt (etter at jeg blei så solbrent), av alle ting nesten midt mellom puppa. Så jeg feiret med en halvtime ute i sola med boka mi. Så blir jeg ikke tomat nå, så veit jeg ikke. Øyner håp for litt tid ute i sola i morgen og, før all den plantinga av blomster.

Denne uka har gått superfort forbi. På mandag stod jeg i heisen og tenkte med gru på at jeg hadde fire dagvakter denne uka. Misforstå meg rett, dagvakt er veldig greit for jeg får så mye mer ut av dagen, men syns også at fire på en uke kan bli litt voldsomt med tanke på det vi gjør. Da er det greit med litt avveksling og seinvakt innimellom. Heldigvis for meg stod jeg alene i heisen og hadde masse rom til å tenke. Og da kom jeg på at jeg kun hadde to ordinære arbeidsdager denne uka. Det reddet hele dagen min. Onsdager har jeg jo kontordag, og på torsdag og fredag skulle jeg på siste del av musikkprosjektet. Med "eksamen". Greia er at jo at musikk skal implementeres som en miljøtiltak og "eksamenen" vår var at vi skulle ta for oss et case på post.

Vi skulle egentlig legge frem første dagen og være ferdig nesten først, i stedet så måtte de flytte på noen foredrag da foredragsholderen ikke kunne fredagen likevel, og vi ble ikke bare flyttet, vi ble faktisk flyttet helt sist. Men det gikk bra og vi bestod "eksamen". Under kurset presenterte Audun Myskja (han er bare helt fantastisk) oss for denne videoen, og jeg sier det til dere alle sammen, dere må bare se den:

Noe så fantastisk. Jeg får helt frysninger, samtidig som hun virkelig sprer glede i hverdagen. Vi kan bare krysse fingrene for at vi blir like spreke i den alderen og fortsatt kan nyte musikk med spenstige dansemoves. Og Hege og jeg sier bare som nana sier: I could dance all fucking day!

Da kurset nærmet seg slutten fikk utdelt kursbevis/diplom. Og han Myskja var så snill og si vakre ting om alle sammen. Jeg husker ikke veldig mye av hva han sa om meg for jeg blei så satt ut. Men han har vært fått meg til å love at jeg aldri må kvitte meg med glitreskoa, for de gjenspeilte visstnok hvordan jeg var. Så heretter skal glitreskoa får hedersplassen.

Siden jeg ikke har bilde av meg selv som mottar hyllesten, men jeg veit de eksisterer så tror jeg må hanke inn noen av de med kamera, så får dere dette bildet av Hege som mottar sin hyllest.

Torsdag kveld var hele musikkgjengen (nesten) samlet på Radisson Blu hotell Bryggen for en bedre middag. Og hallelujah for en aften det var. Det var skikkelig ordentlig stelt i stand med velkomstdrikk (alkoholfri), flott dekte bord, oppvartning og masse underholdning. Det var faktisk så flott at toalettene ikke hadde papir til å tørke hendene med, men små håndduker.

På vei til byen skulle jeg ta bussen, og da jeg gikk mot stoppet tok jeg en snap av meg selv, og like etterpå tutet det. Jeg skjønte jo instinktivt at det var meg de tuta på. Så nysgjerrig som jeg er snudde jeg meg, en sølvgrå Mercedes med hvertfall tre gutter ga meg tommel opp, så jeg ga dem tommel opp tilbake (må tydeligvis slutte å ta selfiessnaps av meg selv offentlig).

Men når jeg ser hva mobilen min inneholder av bilder skjønner jeg jo at det ville bli som å gå på avrusning.

Da jeg endelig fikk satt meg ned på bussholdeplassen og sendt denne snappen, kjørte det en forbi meg i elektrisk rullestol. Like etterpå stoppet det en annen ung mann like ved og lurte på om jeg hadde sett han som kjørte forbi.

Meg: Ja.

Den unge mannen: Hva tror du en slik stol koster??

Meg: Den koster sikkert veldig mye. (For han mannen som kjørte forbi har sikkert fått låne den av hjelpemiddelsentralen eller noe fordi han trenger det).

Den unge mannen: Ja, den gjør vel det. Lurte på om jeg skulle skaffe meg en slik en...

Meg: Javel... (og i mitt hode, for jeg fikk ikke fullført, du trenger jo ikke en slik).

Den unge mannen: Da får i hvertfall han der en venn. Ha en fin dag.

Jeg har truffet på samme unge mannen på samme sted tidligere mens han også lufta bikkja. Den gangen stoppet han også og stilte meg et helt merkelig spørsmål, tydeligvis dagen for slike ting på torsdag.

Her er middagen vi fikk servert. Hjort med en hel haug av tilbehør. Det er hvertfall kirsebærsaus. Syns kjøttet hadde en veldig merkelig konsistens, (ikke veit jeg hvordan hjortekjøtt er, eller om det var måten den var tilberedt). Men det smakte veldig godt, selvom det nok kunne vært enda bedre. Vi koste oss i hvertfall med halve ledelsen på BRKS. Og disse arbeidsmennene var så flott antrukket i dress. Jeg var plutselig veldig underpynta. Haha, huff.

Ellers så har jeg endelig fått rydda, vaska og støvsugd kjøkken/stue, og det skal jeg si dere, jeg har fått et monsterbeist av en støvsuger. Skjønner ikke hva jeg gjorde før den kom i hus. Det er en helt ny verden som åpner seg for meg. Haha, men seriøst, den er helt fantastisk, og den beste førbursdagsgaven jeg har fått på leeeenge. Snakker om bursdag, det er faktisk under to måneder til jeg fyller år. Herlighet som tiden går.

Nå står bare resten av de seks resterende rommene for tur. Hvis man skal fintelle. Gangene er jo ikke så store, det er heller ikke vaskerom og bad, men det er nok av ting å gjøre der. Aller først står soverommet mitt for tur, det er nesten så jeg ikke tør å innrømme tilstanden der inne, men dere kan få en sniktitt av kleshaugen der:

Jeg sier bare hal le lu jah! 

Heldigvis for meg så kan det se ut til at jeg får besøk om to-ukers tid hvis været er bra. Så det er bare å kjøre på. Planen i dag var egentlig å få tatt rommet mitt, men da jeg våknet ble jeg liggende å lese så altfor lenge, så det har liksom egentlig bare ikke blitt prioritert. Men det er fortsatt planen. Vi får se etter at jeg har fått litt for i magen. Nei, dere. Kanskje jeg skal angripe rommet mitt litt mens ovnen går opp. Det gir meg hvertfall noen minutter til å begynne, kanskje få litt ånden over meg.

Og dere: husk å se videoen om dere ikke har sett den. Det er en grunn til at den har over 5 millioner treff.

Remember you love me!

Jeg har blitt solbrent!!!!!

For en fantastisk tirsdag det var i går. Jeg hadde fri etter helg og føler at jeg for første gang på lenge fikk litt ut av fridagen min.

Den startet som vanlig med at mine nærmeste naboer startet dagen sin så altfor tidlig, voila, dermed startet jeg dagen min altfor tidlig også. Det går som oftest veldig greit der og da, men jeg vet at det kommer tilbake to bite me in the ass seinere. Jeg startet dagen med en times trening, jeg kjenner godt de crunchene i dag for å si det sånn. Mest når jeg hoster eller ler, ja, generelt når jeg gjør noe som krever magemuskler. Eller jeg bare for moroskyld strammer magemusklene.. Jeg visste forresten ikke at det var noe som het crunch. Jeg trodde sit-ups var en og samme greie. Tydeligvis ikke! Men greit å lære noe nytt også :P

Da jeg hadde trent ferdig og tatt en varm dusj, brukte jeg 30 min til å lese gjennom bloggene jeg følger. Da jeg var ferdig hadde jeg egentlig store tanker om å få gjort litt hjemme. Både tømme oppvaskmaskinen, kanskje vaske litt klær, rydde og støvsuge. Meeeeeen, det var jo så fint vær. Jeg kunne høre mamma viske meg i øret: du må få litt sol på kroppen. Så jeg kastet alle planene på båten og lot den seile sin egen sjø, og gikk heller ut i solen. Jeg er ikke overstadig begeistret over å sitte ute i solen. Jeg har aldri hatt ro til å bare sitte der, så jeg tok med meg noen blader som kunne holde meg med selskap (det er nemlig på tide at jeg får pløyd gjennom haugen på nattbordet). Det er også slik hjemme hos meg, at jeg ikke har så mye sol. Den kommer rundt 12-1230-tida og går bak "fjellet" i 14-1430-tida. Derfor har jeg ikke så veldig mye tid til å nyte sola. Så klart kan jeg sette meg ut midt på parkeringen eller oppi flisbedet:P

Meningen er at det etterhvert skal komme plen her.

Så ble det circus halvannen time i sola. Tida går tydeligvis veldig fort når man har lesestoff. Og det jeg sitter igjen med er solbrenthet. På bryst, litt i ansiktet (men ikke veldig mye, mest nesa), litt på armene og litt på beina. Så hurra! Nå er det bare å smøre smøre slik at jeg forhåpentlig ikke vil flasse så ekstremt mye. For flasse vil jeg garantert. Men kanskje jeg kan få litt fin brunfarge etterpå. Jeg trenger ikke akkurat så veldig mye mer sol de første dagene.. I hvertfall ikke noe direkte sol. Det aller morsomtse var jo at da jeg skulle smøre meg i går kveld så fant jeg ikke body lotionen min. Hurra hurra. Skjønner ikke hvor jeg har gjort av den, og jeg hadde tydeligvis bare en og, så gjett hva jeg skal i dag: kjøpe body lotion! Godt jeg hadde noe aloe vera gel stående.

Den usensurerte sannheten. Haha! Og i dag klør det noe voldsomt.. Satt nesten hele postmøtet på jobb og klødde meg, enten med fingrene eller kulepennen.

Det andre er like ille..

Så måtte jeg reise ut på butikken da jeg manglet middag, gjorde det lettvindt og etter at jeg hadde spist meg stappmett på middag og bær (jeg skulle droppet bærdesserten), tilbrakte jeg fire episoder 2 Broke Girls på sofaen. De to jentene er så geniale. Så ryddet jeg litt. Det tok litt tid å komme i gang, men jeg er nå komt bitte litt lenger. Så får jeg fortsette i dag, det er jo ikke så mye sol hos meg når jeg kommer hjem. Selv om været er helt fantastisk i dag også.

Skulle ønske jeg hadde en slik jobb som var avhengig av været. Altså at det måtte regne for at jeg kunne jobbe. "I dag er det sol så da må jeg bli hjemme." Hvor genialt hadde ikke det vært. Da hadde hver soldag vært en drøm.

I dag har jeg tatt på meg en rosa genser for å kanskje dempe litt av den hissige røde fargen på brystet. Om det hjelper er jeg ikke helt sikker på, men håper det. Nesa har jeg prøvd å duse ned litt også, for det er desidert den som popper mest, uten at den er skikkelig rød.

Dagens antrekk.

Genser fra New Yorker.

Jeg skal også faktisk kjøpe meg solkrem i dag!

Jeg har da også denne måneden klart å bruke om all min inkluderte datatrafikk, så jeg skjønner ikke helt hva som skjer med at jeg plutselig har begynt å bruke så mye. Så nok en gang er jeg offline ut måneden. Godt det er 1. juni allerede på søndag selvom det føles som en evighet her jeg sitter onsdag. Greit at jeg hadde fri i gå og fri på lørdag. Da blir det ikke så ille lenge.

Som sagt så er det 1. juni på søndag, dvs. at vi har første ordentlige sommermåned og jeg krysser alle lemmer for at denne sommeren blir fin. Hele året hittil, pluss vinteren, har jo vært helt merkelig, så kanskje vi får "merkelig" sommervær med bare sol. Det hadde vært veldig kjekt.

En annen ting som også har skjedd den siste tiden, er at KM, LS og jeg har bestilt tur til Kina. Egentlig var planen at KM og jeg skulle dratt i fjor, og i vår, men det blei aldri noe av. Så bestemte vi oss i påsken for at vi skulle prøve å få til en tur i sommer. Men da SAS la ut billige billetter var reiseperioden november-mars. Da sier KM så fint: Julegaveshopping?? Så nå blir det julegaveshopping på oss tre i november. Det er litt surt å reise så seint på året for da er det ganske kjølig i Beijing. Omtrent temperaturene som her. Og etter at jeg var i Beijing i januar 2008 hadde jeg egentlig bestemt meg for å ikke reise tilbake når det er kaldt der også. Men, men, det kan fort være 10 varme der også. Aberet med å reise når det er kjølig er at det krever litt mer utenpåklær. Og siden det er LS sin første tur, må vi jo også på muren, og siden den ligger høyere er det muligens kaldere der. Men vi var nå på muren i 2008, og det gikk jo fint. Eneste var at vi måtte kjøpe luer på vei opp fra parkeringen og til der vi tar banen opp siden det var så kaldt. Så vi fire gikk rundt med fargerike luer. Men det er jo likevel ikke helt snakk om norske temperaturer. Så jeg gleder meg. Er jo enda over 5 mnd til, så har god tid til å planlegge.

Sist gang Km og jeg var på muren. Sjekk luene våre.

Vel vel, jeg skal latskape meg litt på sofaen med vonde magemuskler, CSI og oppsyking til rocking. Det har vært en lang dag på jobben!

Remember you love me!

Den siste tiden sett gjennom Iphonen!

Vi var nede i Bisken da mamma og pappa var her sist, måtte jo vise frem barndomshjemmet til pappan min. *savn*

Flott vær fra 4. etasje på BRKS

17. mai-frisyren.

Mine barndomsminner skal snart bli hus. Lekestua "mi" til venstre. Den er snart sagablott for bestemor har gitt den vekk til en av byggerne som har en barnebarn som trenger kaninhus. Kjekt å vite at enda flere barndomsminner ikke blir pinneved.

Klar for råning!

Noen parkerer hvor de vil, selvom det er innkjøring/parkering forbudt på Bryggen!

Sitter og venter på at noen kan låse meg inn på "kontoret". Måtte vente en hel halvtime før sjefen over alle sjefer kom.

Facebook driver å spammer ned siden min med ting jeg absolutt IKKE trenger!

Har fylt olje på bilen. Tydeligvis trenger motoren til Petunia en vask. Kanskje et oljeskift også...

Så sant så sant!

Et utvalg av alle bildene av meg selv på mobilen. Gees, må tydelig skjerpe meg.

Neglene har fått sommerpynten på. Kan dere se at jeg virkelig har gjort en elendig jobb??

Har vært ute i solen og fått skille^^. Morsomt at du kan se at jeg har hatt på en BH med delte stropper.