Hallelujah!

I dag har vi hatt et skikkelig dårlig vær her. Det begynte egentlig ganske bra med gløtt av sol da jeg var hos fysio. Men utover dagen kom det både lyn, torden og masse regn. I øyeblikket er det ganske bra her. Etter noen timer med både lys og buldring, har det endelig roet seg. Heldige meg trengte ikke bekymre meg for at internettet mitt skulle gå dukken da det allerede hadde tatt kvelden. 

Jeg har nemlig vært uten internett de siste par dagene. På tirsdag hadde jeg elektrikere her for å fikse disse stikkontaktene som ikke var bra, i tillegg til å flytte på noen av de. Og da de var reist og strømmen skrudd på igjen, hadde internettet mitt (eller routeren for å være helt nøyaktig) sagt takk og farvel. Den bare lagde discoshow her i stedet for å gi meg action på internett. Jeg prøvde å spørre elektrikere hva de hadde gjort, for det er jo strengt tatt dems skyld. Altså ikke direkte, men noe de har gjort tok livet av routeren min, for den funket helt fint før de begynte å "rote". Men de hadde ikke peiling. Så jeg måtte nok ringe nextgentel, og ventet i 1 time og 20 min før de ringte meg opp igjen. Jeg sier bare: det er godt de har sånn ringe-tilbake-system, for hvis jeg skulle ha sitti i kø der i nesten halvannen time, hadde regninga blitt ganske dyr. Men da de endelig ringte opp igjen var dama veldig behjelpelig og det tok ikke mange minuttene før hu sa de skulle sende meg en ny router. Og det har jo ikke tatt mer enn to døgn, så jeg kan ikke klage.

Så nå har jeg et nytt større svart beist på plass. Jeg må ærlig innrømme at den hvite som var mindre var nettere og penere, men jeg har nå internett igjen. 

Uheldigvis for meg så var dette typisk nok en av de mnd jeg har brukt opp all den inkluderte datan min, slik at jeg virkelig har vært internettløs de siste dagene. Altså, jeg kunne jo brukt mer og betalt for det, men for ett par dager?!?! Jeg skal faktisk klare meg uten internett noen dager for jeg klarte meg tross alt i mange år før internett gjorde et virkelig innhogg i livet mitt.

Bortsett fra på jobb i går, har det ikke vært mye action fra min side. Og ikke da heller var det mye action. Jeg har hele 33 mail som venter, der garantert 90% er reklame fra diverse butikker og kjeder, men det hoper seg opp nå, så det er vel snart bare å kaste seg ut i det. Men nå skal jeg feire litt her med å koble datan min opp mot nettet og få litt musikk igjen. Det har vært ganske stille her den siste tiden. Bortsett fra da Jehovas kom på døra og babla om at Gud en dag kom til å fjerne alt det onde i verden osv osv. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor de kommer tilbake, jeg ler halvt av dem innvendig når de holder på og enda mer etterpå, men jeg er vel slikt et snilt menneske (haha). Heldigvis er de raske og jatter ikke om Gud og hvermann i en evighet. Det er grenser for hva selv jeg tåler.

Remember you love me!

Altså...

Jeg tror jeg begynner å bli susete. Eller jeg har faktisk alltid vært det. Hvis det er noe jeg skal huske, enten seinere i dag, i morgen eller om en uke, må jeg skrive huskelapper på mobilen for å huske. Hvis ikke kan du banne på at jeg glemmer det. Og stort sett når jeg skriver huskelapper (som er alltid) husker jeg det uavhengig likevel. Så ja, jeg må alltid skrive ned ting for å huske det. Dere kan jo se hvor mange huskelapper jeg bare hittil har skrevet i august. Eller kanskje ikke hvor mange, men på hvor mange dager. De dagene med huskelapp har en prikk under datoen. Men... Når jeg skriver huskelapper til meg selv fra meg selv, som jeg ikke klarer å tolke og jeg ikke husker hva jeg mente med huskelappen eller husker hva jeg skulle huske, nei, da er jeg blitt virkelig susete.

Jeg kom over denne huskelappen da jeg skulle skrive huskelappen om å vanne blomstene. Så jeg så den faktisk før den plinga kl 1105. Men jeg skjønte ikke hva den betydde. Jeg skjønner det fortsatt ikke her jeg sitter en halv uke seinere heller. Så jeg har egentlig gitt opp. Det værste er at jeg har svake minner om at jeg skrev den på natten. For jeg husker at jeg slet skikkelig med å få ordet "amse" rett. Men det er jo nødt til å være helt kava feil, for det er jo faktisk det ene ordet her uten betydning. Hvertfall vet ikke jeg hva det betyr. 

Jeg tror kanskje det er en huskelapp om at jeg skal huske å ta ut pungen til Amelia fra veska mi, but it makes no sense. Så jeg har egentlig bestemt meg for å slutte å tolke den og heller begynne å skrive huskelapp for huskelappen. Og vil jeg noen gang få svar på hva jeg mente?? Nei, jeg tror ikke det.

En lang halvannen uke

Vel.. Jeg fant ut at det kanskje var på tide og oppdatere dere litt igjen. Men den siste halvannen uka har jeg levd i min egen male-boble. Jeg jobber med et eget innlegg til dere om det. Så det kommer når jeg er ferdig. Jeg har hvertfall malt det lille soverommet mitt og pga det står nesten alle tingene som stod på det rommet alle andre steder enn der. Så det siste halvannen uka har jeg bodd i rot. Det eneste som fikk meg gjennom det var at det er ryddig på soverommet mitt slik at når jeg trekker meg tilbake for kvelden så roer jeg ned i et ryddig rom (vanligvis klarer jeg meg ganske bra når det er rotete der og, men ikke når resten av leiligheten er et kaos uten like). Og at stuedelen med sofaen har vært ryddig. Slik at jeg kan sitte der og spise og se på tv uten å sitte oppi rot.

Men så.. Jeg har nemlig helt glemt å fortelle dere at jeg faktisk endte opp med å kjøpe den sofaen jeg lurte sånn på. Etter å ha målt opp og ned og frem og tilbake i mente, fant jeg helt sikkert ut at sofaen faktisk ikke passer inn med stikkontaktene. Men som alltid så er mamma den smarteste av oss og sa at det er jo bare å flytte stikkontaktene til den andre veggen. Så det endte opp med at jeg bestille sofaen når den enda var på tilbud. Så nå har jeg ventet hele ferien på at den skal komme siden de ikke hadde den vinkelen inn som jeg skulle ha. Sofaen kom forrige uke og med litt løsningsproblemer i forhold til henting og slikt, endte det, litt akutt for min del, opp med at sofaen skulle bli hentet på tirsdag. Midt oppi malingskaoset mitt. Så jeg kjente litt på angsten et øyeblikk. Men snille pappaen min hadde ordnet det sånn at min kjempesnille tante og henne to kjempesønner, mine fettere, kom for å hjelpe meg. Så jeg møtte de på Skeidar og vi ikke hentet sofaen. Vel hjemme fikk vi etter mye om og men plassert oss i stuen med alt som allerede stod der. Og heldigvis valgte vi og sette de opp og sammen for hvis ikke hadde jeg nok hatt to deler sofa stående mitt i stuen. Da vi endelig fikk pakket ut de to sofadelene, de var pakket inn til den store gullmedalje, så ble vi alle skjønt enige i at sofaen var feil vinklet. Jeg ringte Skeidar to minutter før de stengte og forklarte problemet. Det var jo ikke så mye han kunne gjøre den kvelden så de skulle ordne det dagen etter. Men da jeg hadde lagt på og fått sett litt mer på sofaen fant jeg ut at den var riktig likevel. Så vi ble enige om å sette den sammen for virkelig å se. Og ja, den var riktig. Hallelujah. Akkurat da følte jeg meg superdum. Men jeg ringte Skeidar dagen etter og forklarte at vi hadde tenkt feil (for den så virkelig feil ut) og at den var riktig. Han jeg snakket med kunne fortelle at lagersjefen ville bli veldig fornøyd med det da han hadde klødd seg skikkelig i hodet. Stakars.

Siden sofaen kom har jeg brukt tiden til å impregnere den. Det har jeg fått høre av absolutt alle i den butikken, først av han jeg "kjøpte" sofaen av. Deretter av hun jeg betalte til, Og tilslutt av han på lageret som leverte den ut. Så ja, jeg har delt den opp og impregnert. Latt det tørke over natten og tatt neste del. Og jeg har fulgt bruksanvisningen, men jeg syns fortsatt at sofaen er "klissete", men det vil nok forhåpentlig gå seg til med normalbruk. Problemet er bare er at jeg har så lite lyst til å sette meg i den. Haha, jeg tror nok det går over bare denne ny-sofa-jeg-er-redd-følelsen går over. Det i tillegg til at den er klissete. Men den er i hvertfall hakket mer sikker enn den er uten impregnering og jeg regner med at det går like fint med denne som med den gamle.

På tirsdag fikk noen av dere på snap bli med meg rundt på rotete omvisning i huset. Nå skal resten av dere få se virkeligheten jeg har levd med den siste halvannen uka. Det er bare 11 dager, men for meg føles det mye lengre. Haha, jeg blir flau, men det er kun for en periode og tenk så bra det blir tilslutt.

 Den nye sofaen oppi alt rotet, skal få bedre bilder når alt er ferdig her.

 Noen i Danmark har hatt det morsomt da de pakket inn sofaen.

Det nymalte rommet. Her gjenstår listemaling rundt vinduer og dør. Jeg har begynt, men det trengs en sterk mann (les: pappa), så jeg håper han kommer på besøk snart. Ellers så merket jeg at da jeg tok av maskeringstapen langs listene nede, så er det ikke alle stedene det har blitt helt kant i kant slik at der må jeg ned å pirke skikkelig. Men jeg lurer egentlig på om jeg i stedet skal bytte listene nede siden de ikke er så pene og har grønne malingsflekker flere steder. Evt. om de kan males, men det er kanskje lettere å bytte de. I samme tid da får jeg malt det som mangler. Men jeg trenger pappaen min til det. 

Nei dere, nå skal jeg lage meg middag. Jeg er helt utsultet her jeg sitter:P

Ha en flott søndag videre og en flott uke. Det vet jeg min blir.

Remember you love me!

Into the black night

Å ha ferie ødelegger døgnrytmen min fullstendig. Og da jeg lå våken kl 0250 i natt tenkte jeg på alt mulig. Og det å tenke på alt mulig, hjelper deg ikke akkurat til å sovne bedre. Jeg tenkte i hvertfall med gru på de to mnd jeg gikk etter operasjonen uten å kunne spise/drikke søtt og at det er den mest depressive jula jeg har hatt på for alltid. Og jeg er så glad for at det gikk over, selvom det var ganske deilig å ikke ønske søtsaker fordi jeg visste det smakte crap.

I hvertfall, kl 0253 lå jeg i senga mi lys våken og stirret ut i intet. Har dere lagt merke til det at når dere stirrer ut i svarte natta så er det akkurat som om alt bare snevrer inn også blunker man mye?? Det gjør jeg. Sikkert fordi at det ikke er noe å fokusere øynene på annet enn meter på meter med svart. Jeg sendte og ei kollega en facemld kl over halv tre om natten. Kl. 0300 gikk gjestene til naboen min på skrå, de er av den eldre generasjonen og oldeforeldre og de holder det gående lenger enn jeg gjør på mandager. Nå skulle man nesten tro at jeg sniker på naboene, men det gjør jeg ikke, jeg var faktisk oppe for å tisse. Det er nemlig en annen ting man etterhvert blir veldig klar over når man ligger våken og "stirrer i taket". 

Kl. 0314 hadde jeg tydeligvis heller ikke sovnet, for da klarte jeg å snappe en snap i min frustrasjon. For det er jo en kjensgjerning at når man ligger der og ikke får sove, så skal man bare, hele tiden. Og det er fordi man overtenker, og man tenker alltid på sånne ting man absolutt må slå opp på google med en gang for let's face it: i morgen har jeg glemt det og jeg vil jo virkelig vite dette.

Det skal heldigvis bli andre boller fra nå av. For nå er det slutt på feriemodus og jeg har begynt på jobb igjen. Dessuten har jeg i dag avsluttet et kapittel som vil gjøre det mye enklere å legge seg til riktig tid om kvelden. Jeg skal ikke stå opp tidlig igjen før på fredag, så jeg må nyte disse siste dagene før jeg skikkelig er tilbake. Og på lørdag så har jeg jo bursdag, så det er det å se frem til og.

Cluet mitt når man har liggi våken i halvannen time uten å sovne, er da faktisk og tømme hjernen helt.. Kanskje med å telle sauer eller bare gjøre den helt svart, men når jeg kommer opp i høye tall så detter jeg ut og begynner på nytt igjen. Men det hjelper tydeligvis for jeg sovnet tilslutt.

Remember you love me!

Blåtur med jobben

På tide at dette blir postet nå (glemt litt av det - oops)...

Hvert år arrangerer jobben en form for sommerfest når vi nærmer oss sommeren. Akkurat på lik linje som julebordet når det nærmer seg jul. I år ble det i stedet for sommerfest på huset, en blåtur, for de aller aller fleste en tur ut i det blå. Altså ikke ut i det faktiske blå, men ut i det blå (som her betyr uvitende).

Klar for festligheter.

Vi møtte på huset kl. 18, hvor det var salg av diverse drikke, noe for nesten enhver smak. Deretter ble det premieutdeling i forhold til dytt-konkurransen vi har hatt på huset. Og for å si det sånn, når dommerne sitter på dytt-kontoret i Oslo eller hvor de satt, og trekker "helt tilfeldige" vinnere, da føler man seg litt snurt. Fordi det handlet visst ikke i det hele tatt om å komme først i mål. Så der føler jeg meg lurt. Det handlet visst om så mye mer.. I hvertfall, det ene laget som vant hadde visst hatt den største progresjonen, og det andre laget som vant hadde gått lengst. Men det skjønner jeg ikke for de har aldri vært i nærheten av toppen. Men jeg tror kanskje det hadde noe med å gå i mål mer eller mindre på den datoen du skulle.. Eller noe. Hvis ikke jeg helt har misforstått. Post 4 gikk hvertfall i mål som nummer 2, og det syns jeg vi fortjener litt cred for. Eneste gleden var at Randi Marie ble premiert for å ha gått 3. lengst av alle sammen. Og hun var faktisk i mål som første kvinne (som første mann faktisk). Men det telte jo tydeligvis ingenting det heller..

Randi Marie, Kristine og Catherine.

Vel, nå da jeg er ferdig med å tømme eder og galle utover frustrasjonen min ang dytt.no, så kan vi reise på busstur. For etter å ha sitti litt ute i sola, det var faktisk ganske flott og varmt, kom bussen som skulle ta oss på tur. Flere (de som er kjent i Bergen og omegn) hadde gjettet at vi skulle til Nordhordland ettersom personalsjefen vår er derifra, og da bussjåføren kom sa han: Er dere klare for busstur til Knarvik?? Haha, han kunne jo ikke vite at det var en blåtur. Så da satte vi snuten for Knarvik med post 4 i baksetet.

Elin, Jeanette, meg og Hege.

Vel fremme endte vi opp på et utested som heter Garveriet. Det er visst et av få utesteder der ute. Her ventet det grillmat og livemusikk. Etter å ha måttet vente litt, ble vi vist på plass og etterhvert kom maten. Herlighet, jeg burde jo egentlig ha tatt bilde, men jeg var så sulten at jeg glemte hele greia. Du kunne hvertfall få hva enn hjertet ditt ønsket seg. Det var flere kjøttyper, hamburgere, pølser, grillspyd, laks m.m. Som tilbehør var det bakt potet, potetsalat, salat og dressing i alle typer. Det var bare å lesse på tallerkenen og spise til det nesten kom opp igjen. Neida.. (joda)! Som drikke kunne man kjøpe det man ønsket i baren. Kristine og jeg hadde på forhånd tatt avgjørelsen om å ikke drikke, siden logistikken hjem var litt vanskelig. Men jeg holdt døra åpen i tilfelle jeg hadde veldig lyst. Men jeg syns uansett at det smaker SÅ mye bedre med brus til mat.

Vel ankommet Garveriet.

Etter å ha stappet i meg altfor mye mat, angret jeg veldig på antrekket for kvelden. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gikk for jumpsuiten som jeg hadde tenkt på noen dager i forveien. Det skal jeg hvertfall neste gang. Så ble det allsang da personalsjefen (mest sannsynlig) hadde trykt opp ei blekke på fem sanger vi skulle synge i full vennskapelighet. Det var egentlig kun en sang der jeg virkelig kunne, "Jenter fra Bergen", men noen av de andre sangene var veldig lett å komme inn på. slik som "Du skal få min gamle sykkel når jeg dør" og en sang om øl som jeg ikke husker hva heter. I tillegg sang vi en sang om Anna og en jeg absolutt ikke husker hva heter, ikke kunne jeg sangen heller. Det ble i hvertfall litt stemning ut av det, og midt oppi dette kom livemusikken vår, en litt eldre hippiemann som sang noen sanger. I følge personalsjefen var det det vi hadde råd til. Men jeg tror at han bare fant han sånn tilfeldig..

Randi Marie, Catherine og Kristine.

Etter å ha spist, sunget og kost oss en stund, trakk vi ned der selve festen visstnok foregår. Her rigget vi oss til ved et bord som ble basen resten av kvelden. Etterhvert begynte dj'en å spille musikk, og det ble liv på dansegulvet. Heldigvis var musikken helt etter min smak, med mye kjent, en del gammel, noe nytt og noe jeg ikke kjente igjen. Det ble en del dansing på oss alle, og vi koste oss til rundt 0045. 

Siden vi skulle sørge for at Arna-folket rakk bussen hjem, skule vi helst være i bussen 0045. Men da vi kom ut var der ingen buss. Etter å ha ventet en liten stund, kom beskjeden om at Nordhordlandstunnelen var periodevis stengt og skulle åpne igjen kl. 01. For å si det sånn, jeg er ikke sur for at bussen ikke kom før litt seinere, men jeg skulle gjerne visst det før, for da kunne vi vært inne og hatt det kjekt litt lenger..

Hege, Ståle (legen vår) og Elin.

Så da stod vi der da, nesten 60 stk. og ventet på bussen i litt regn, men for det meste opphold. Og heldigvis, når beina begynte å bli så slitne at jeg nesten holdt på å gi opp (det er ikke alltid at Kina-sko er det beste), så kom bussen. Så bar turen tilbake mot Bergen. Vel... I hvertfall nesten. For det viste seg at vi måtte stå i kø for Nordhordlandstunnelen tilbake og. Og da åpnet den ikke før rundt 02. Snakk om lenge å vente.. En tur på en liten halvtime, ble sånn ca. 1 time og tre kvarter lang hvis du tar med all ventingen både inne og ute. Ca. 0230 var vi på BRKS igjen, og jeg har sjelden vært så glad for at jeg hadde valgt å kjøre. Tenk så stressa jeg hadde vært om jeg skulle tatt bussen hjem. Så jeg var i seng rundt 03. Da surfet jeg raskt gjennom, før jeg la meg til å sove.

Siden det ble seint, lå jeg også lenge på lørdag. Deilig. Men det skal nå nevnes at jeg var våken et par ganger og rundt kl. 09 måtte jeg bare gi etter for at jeg måtte tisse. Da hadde jeg drømt diverse drømmer om at jeg tissa der det passa meg. Så jeg tror kanskje underbevisstheten min skjønte at jeg måtte tisse før bevisstheten min gjorde det. Men siden jeg telte meg frem til at jeg kun hadde sovet i drøyt 6 timer på det tidspunktet lot jeg meg selv synke ned i drømmeland igjen en liten halvannen time eller noe. 

En veldig kjekk kveld, men neste år har vi sommerfest på jobben i stedet. Eller reiser til et sted der vi IKKE trenger å stå i tunneljobbingkø.

Remember you love me!

Sommer kommer

På tide med et hverdagsinnlegg igjen.. Jeg får skrive et kort og kjapt et før jeg skal på jobb litt seinere.

I morgen har jeg siste arbeidsdag før ferie. Dvs at jeg har sommerferie fra i morgen av. veldig deilig. Kommer just in time til sol og sommer. For i dag er det faktisk ganske flott og varmt her. Og i morgen og torsdag skal bli like bra. Må nyte Bergens sola før jeg skal reise hjem og nyte den litt til mer derifra. De siste dagene har jeg hatt et kjemperydde prosjekt gående her hjemme. Planen er å ha rydda og vaska hele huset før jeg drar, for det er så mye kjekkere å komme hjem igjen til ryddig og reint hus. 

Men jeg er ikke ferdig med å rydde og vaske bolig. Jeg har ikke begynt å pakke. Og jeg har heller ikke begynt på pakkelista mi enda. Som er helt essensielt i alle tilfeller som krever pakking. Og spesielt denne som krever pakking for hvertfall to uker sommerferie, klær for sommeren, men også litt mer for fornuftige klær hvis vi skulle ende opp med bare regn. Det kan jo fort skje. Eller, jeg har skrevet pakkeliste øverst på et ark og skrevet fryseelementer under der igjen. Så langt er jeg komt liksom.

Vel.. hva har jeg gjort?? Vel.. Jeg har lakkert tåneglene mine knall rosa. Klar for sommeren. Jeg har rydda og vaska hele rommet mitt (det er vel det rommet i huset som trengte det mest) og gangene. Men jeg har fortsatt et kjempeskoproblem. Som jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Så foreløpig ligger de bare i balja på rommet mitt. Altså de ligger oppi ei balje som midlertidig er plassert på rommet mitt. Ute av sinnet, ute av minnet. Jeg får løse det problemet når jeg kommer hjem igjen fra ferie. Men slik jeg ser det, har jeg to muligheter. Det er 1. Finne plass til alle skoene. 2. Kvitte meg med noen sko for å få plass. Vel... Jeg tror jeg ender opp med nummer 1. Og sånn for sikkerhetsskyld: jeg skal IKKE kjøpe flere sko.

Bilde fra HER.

Haha, det er sikkert kjempegøy for dere å lese dette. Men, men. Nå må jeg faktisk gå og henge opp en vask med klær, så vi blogges seinere.

Remember you love me!

Siste dagen i Praha

Da jeg dro på tur var jeg forkjøla. I den skalaen at jeg var tett i nesa. Sånn ellers hadde jeg hverken vondt i halsen, slapp kropp eller andre tegn. Men når man sover tett i flere netter, er det jo ikke til å unngå at man smitter og blir smitta. Så vel, Stine begynte vel på dette tidspunktet å skikkelig merke at jeg hadde smitta henne. Siste dagen ble oppsamlingsdag der vi skulle gå en skikkelig runde på Palladium siden vi bare hadde tatt småturer dit, og ellers bare skulle gjøre ting vi ville og enda ikke hadde fått gjort. Jeg fikk og faktisk prøve en segway. Dessverre er det ingen bilder av det. I Praha hadde de sightseeing av byen fra en segway. Jeg vil faktisk si at det er en smart måte å se Praha på. Du får sett alt du vil, uten at du behøver å bli så sliten i beina. For det er jo ikke til å stikke under en stol at hvertfall mine bein var helt ferdig siste dagen.

Klar for siste dagen. Etter at vi hadde spist frokost fant vi ut at det beste bare var å pakke ned tingene våre og sjekke ut. Det ble bare dumt å gå ut en liten tur for deretter å dra tilbake å pakke. Så vi pakket sammen, sjekket ut og satte bagasjen vår på hotellets oppbevaring.

Av en eller annen grunn så er sikkerhet i butikker en kjempe deal i Praha, muligens hele Tsjekkia. De er overalt og vokter deg som en hauk. Man blir litt lei de etterhvert for uansett hvor edle dine hensikter er, de ser på deg som om du har stjålet halve butikken.  

Da vi gikk rundt på Palladium stod det ei jente i en bod og solgte krølltenger og rettetenger. Hun demonstrerte og, da fikk jeg krøllet håret mitt. Det skulle være den beste krølltangen über alles, krøllene skulle holde skikkelig fint uten at du trenger å ha noe i håret. For å si det sånn, jeg ville absolutt sprayet meg godt hvor du ønsker hold hele kvelden, for krøllene siger sakte ut. Men de var flotte da..

Tally-bunnyen. 

Vi tok en siesta på en liten koselig kafè da vi var ferdig på Palladium. Her ble det noe varmt å drikke, noe kaldt og noe å spise. 

Flere steder i Praha har de disse massasje-stedene, og i flere dager hadde vi gått forbi vinduer der folk satt og ble spist på beina av fisk. Så da måtte det nesten prøves. Da vi kom inn virket det som de hadde lunsj eller noe for alle massasjedamene satt i stolene sine og slappet av. Men det snudde ganske fort. 

Stine som er veldig kilen på beina valgte å stå over fiskespising, 

I begynnelsen så kilte det veldig, men etterhvert "ga" det seg litt og ble en del av normalen.. Jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte. Men det er nok ikke en metode jeg ville brukt aktivt for å ha myke bein, da det kreves litt før du får skikkelig deilige bein. 

Siden flyet vårt ikke gikk før ganske seint, hadde vi litt tid til å slappe av på hotellet før vi dro. Vi var begge ganske slitne, og Stine som i tillegg begynte å bli ganske dårlig etter at jeg smitta hu.. 

Resepsjonen. 

Endelig ombord i flyet og klar for hjemreise. Her kan dere se at de fleste av krøllene har falt ut. Det ble en kjekk tur der vi fikk oppleve litt av gamle dager, selvom mye var forandret siden vi var der sist.

Lørdags kveld i Praha

Dessverre er bildene fra kvelden ikke av beste kvalitet da det kun er mobilbilder. Jeg gikk tom for batteri på kameraet under båtturen, og uansett tror jeg ikke kameraet hadde blitt med ut på vift..

Etter all shoppingen lørdag ettermiddag, tok vi en liten siesta på hotellrommet før vi gjorde oss klare for en liten tur ut. Vi hadde ikke noe spesielt på planen, bortsett fra en tur på Coyotes-baren. Siden vi hadde hotell litt lenger opp enn midten på Wenceslas square, hadde vi ikke lang vei å gå til gamle byen der baren lå. Vi gikk praktisk talt bare rett frem og på slutten litt mot venstre.

Det er flott på gamle torget om kvelden når det er mørkt og lysene på bygningene virkelig kommer til sin rett.

Selfie er obligatorisk!

Etter å ha drukket en strawberry daiquiri da vi kom, fikk Stine bartenderen til å lage en drink nummer to til oss da vi aldri klarte å bestemme oss.

Det som er kult med denne baren, er jo at den bygger på konseptet fra filmen Coyote Ugly, altså at jentene har dansenumre på baren. Dette skjer hver time. Da vi ankom utstedet hadde de en gutt på baren i bar overkropp som de drev og danset rundt mens de helte drikke nedover hele han. Dette tror jeg er noe "man bestiller", eller at kameratene dine gjør det for deg.

Vi fikk jo etterhvert plass i baren da vi traff noen svenske gutter da vi skulle bestille noe å drikke. Derfor hadde vi nesten panorama utsikt til jentene når de danset. Før dette dansenummeret "kranglet" de ansatte jentene som skulle danse om hvilke jakker de skulle ha på seg. Jente nummer 1 hadde tydeligvis tatt jakka til jente nummer 2 (hun i midten). Og etter mye frem og tilbake, etter at jente nummer 2 hadde fått jakka si av jente nummer 1 og gitt den tilbake igjen av en eller annen grunn, endte jente nummer 2 med å ta på seg ei skjorte i stedet for jakke.. Jaja, ikke skjønner jeg greia for det var plenty av jakker ledig og bare tre jenter som danset på baren. #drama 

Det eneste problemet jeg har med utesteder i Tsjekkia generelt, er at de røyker innendørs. Siden Norge har fått røykelov, er vi ganske skjermet for slike ting i Norge. Derfor er det en ganske stor overgang å plutselig være i et rom der folk røyker fritt rundt deg. Osen ligger i lufta og etterhvert lukter hele du røyk. Det blir heldigvis bedre etter en liten stund, men de timene du menger deg med de lokale på de lokale utestedene, er du passiv røyker. Det er slike stunder jeg er veldig glad for at Norge har røykelov.

Vi gikk hjem rundt 01, slik at vi skulle få en best mulig søndag. Vi måtte jo tross alt sjekke ut før kl. 12. Vi gikk innom hotellet for å tisse før vi tok turen rett over veien til Burger King og kjøpte nattmat som vi fortærte på hotellet foran tv'n som spilte musikk (det var praktisk talt den eneste kanalen vi kunne ha på der vi "skjønte" det som foregikk).

En flott avslutning på en flott dag, selvom BK ikke er helt det samme i Praha som i Norge.

Til tross for at vi hadde gått hjem relativt tidlig, ble klokka 03 før vi kom oss i seng. Egentlig var vi i seng kl. 02, men siden dette var natta vi skulle stille klokka, fikk vi "en time ekstra våken". Til tross for det, vi var oppe til frokost dagen etter.

Hvis du kunne tenke deg å besøke baren ligger den her:

Staromestske namesti er det gamle torget i gamle byen og Prazsky orloj er den astronomiske klokka, så baren ligger like ved.

Du kan ikke forvente dansing som i filmen, men det er det vel kanskje heller ikke mange som gjør. Det er et relativt trangt lokale, så det er ikke mye plassen å finne. I tillegg var det litt vanskelig å komme frem til baren for å få bestilt, da folk praktisk talt stod oppå den (og da snakker jeg ikke om bartenderne/danserne som faktisk stod oppå den). Bartenderne fløy at og frem for å ta bestillinger/servere og stod du i veien, var de ikke veldig hyggelige når de ba om å få komme frem. I tillegg røyker dem inne, men det gjør de jo overalt i Tsjekkia. Jeg tror sjarmen er mest å bare oppleve utestedet der de faktisk danser på baren, for det gjør de ikke overalt. Hvis du er ute etter god dansing, småfrekke bartendere (på den litt mer "riktige" måten) og kjekke menn, se filmen!