Høsten er her

Høsten er utvilsomt komt til Bergen med tidlig mørke kvelder og blader på trærne som er gule og rød hvis de i det hele tatt fortsatt henger på trærne. Hver årstid har sin sjarm og det er jo sant. Men jeg må ærlig si at jeg skulle ønske sommeren varte litt lenger med sine lyse kvelder og temperaturer som tilsa kun tynne sommerjakker. Høsten har jo en tendens til å bringe med seg litt mer shitavær enn vanlig. Og vi har både hatt masse regn og vind allerede i høst. De siste dagene og i dag er det ganske så bra med gråvær/opphold/pent vær og relativt gode temperaturer. Vi får bare nyte det, for før man vet ordet av det har minusgradene komt og man må skrape is av rutene på bilen. Nå skal ikke jeg jinxe minusgradene allerede, for langtidsvarselet på Storm-appen viser enda ikke minusgrader de neste 14 dagene. Og hvis den har rett så må jeg jo bare være fornøyd.

Da Iclouden min tidligere denne måneden viste seg å være full, kom jeg over mange "nye" bilder da jeg flyttet bildene fra clouden og til pc'n. Disse er fra i sommer. Savner de sommerpregede kinnene.

I disse dager går Halloween og jul som hånd i hanske i butikkene. Det er akkurat som om jula bare kommer tidligere og tidligere. Jeg må si jeg gleder meg til Halloween er over. Jeg syns fortsatt dette er en meget teit ting å feire i Norge, og jeg tror alle gudene er med meg når de har passet på at jeg har seinvakt denne dagen. Ikke at vi pleier å få så mye besøk her likevel egentlig. Jeg er skikkelig anti-Halloween, Ja, dere kan godt si at å gå julebukk er mye samma greia, og ja, det er det. Men med en mye lenger tradisjon i Norge. Og jeg skulle gladelig vært med å feire Halloween jeg hvis det var som i USA. Der alle er med på knask eller knep og gjerne har forberedt hagedekorasjonene mange uker i forveien. Der kostymene er så gjennomførte og bra at man nesten får dånedippen bare av å se halvt på dem. Der knask og knep går ved siden av hverandre som yin og yang. I Norge dessverre er det blitt en ukultur med knep, og i et land som ikke egentlig er med på denne tradisjonen på samme måte er det kjipt å finne inngangsdøra si innsmurt med egg dagen derpå. Jeg respekterer de som sender barna sine ut utkledd som spøkelse, prinsesse eller Supermann, og jeg mener at folk skal ta vel i mot dem og respektere dette, på samme måte som alle knask eller kneperne skal respektere at noen ikke vil delta, og la det være med det. Vi trenger ikke egge ned bilen til naboen. Vel.. nok om det.

Julegavemessig ligger jeg veldig godt an. I år har jeg også noen færre julegaver å tenke på og det gjør at de resterende blir litt enklere. Jeg har til og med fått pakket en del av dem inn. Det er deilig å være i rute og vite at jeg ikke trenger å stresse med dette i desember når alle andre også stresser. Jeg syns tanken med søndagsåpne kjøpesentre og butikker i desember er veldig god, men som oftest syns jeg det bare er stressende for så klart er også alle andre fulltidsarbeidende ute søndag for å handle julegaver for det er da de har tid. Det er helt greit å gå i butikker i julestria hvis jeg bare er der for å kikke og kose meg litt. Da er det ingenting jeg må stresse rundt for å finne fordi det er utsolgt i omtrent alle butikkene som selger det. Mine nære og kjære har jo heller ingen store ting på listene sine og stort sett går det i bruksting som oftest er det vi alle trenger og bruker så og si hver dag. Som vanlig, bortsett fra i fjor, er pappa den det er vanskeligst å kjøpe gave til. Han har absolutt alt han trenger. Heldigvis har mamma ønsket seg nok for dem begge for et helt år. I tillegg får jeg se om jeg klarer å finne frem den kreative tankegangen min og finne på noe. Å kunne lene seg tilbake i godstolen mens mørket siger på utenfor og vite at man er ferdig med gavene sine, det er luksus.

Julegaver til meg selv syns jeg bare blir vanskeligere og vanskeligere. Hva skal man ønske seg når man har alt? Huff, det høres skikkelig materialistisk ut å si slik ting i disse tider, men det er jo sannheten. Det har egentlig vært sånn i mange år. Hvis jeg kommer over noe jeg skikkelig ønsker meg i september så kjøper jeg jo det bare selv da, i stedet for å ønske meg det til jul og måtte vente så lenge. Det er sånn det blir når man har mulighetene til det. Derfor syns jeg ønskelister til jul og bursdag er en evinnelig vanskelighet. Og spesielt mot jul for jeg syns at jul handler mer om pakkegaver enn pengegaver. Det er sikkert litt nostalgien i meg og litt at slik har det jo alltid vært. Jula 2013 satte jeg pakkerekord på mange år. Det kan dere lese om HER. Men jeg har hvertfall klart å kladde ned noen ting jeg fint kan ønske meg til jul. Og jeg har allerede bestilt den ultimate julegave til meg selv. Den kom i posten i dag, jeg har akkurat hentet dem, og jeg bare elsker dem. Mer om det seinere.

Remember you love me!

Linn Therese gjør ting hun ikke kan

NB: dette innlegget skrev jeg forrige søndag, altså dagen etter at jeg skiftet dekka mine. Men jeg har hatt litt problemer med snapstoryen og siden jeg har hatt ferie i mellomtiden, kommer den nå. Jeg forsøkte å laste den direkte opp i videoprogrammet til bloggen, men av en eller annen grunn ble det skikkelig skurrete og dårlige bilder. Hvis noen vet hvorfor fortell meg det gjerne. Så jeg endte opp med å laste den opp på youtube, men der fikk jeg bare samme problemet. Det er mulig det har noe med at storyen består både av bilder og videoer. Dette prosjektet mitt endte i hvertfall opp med at jeg må rett og slett legge inn hver enkel video for seg selv. Det betyr at ikke alle videoene kommer med. Jeg har valgt ut noen til dere. Jeg har ikke endret noe i teksten så tenk at dere leser dette dagen etter at jeg skiftet dekkene.

Eller det værste er at jeg egentlig kan det. Jeg kan alle delene fra å løsne mutterne litt før du jekker opp bilen til og etterstramme mutterne etter å ha kjørt med bilen en liten stund. Men jeg har aldri før skiftet dekk på bilen helt alene. Pappa min har alltid gjort det. Jeg har alltid passet på at når han er på besøk så det passer, enten vår eller høst, så har han fått skiftet dekkene mine. Og det er ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg bruker så gruelig lang tid. Jeg er helt sikker på at om vi hadde stått ved siden av hverandre for å skifte dekk, hadde han skiftet alle fire dekkene på samme tida som jeg hadde skifta ett. I tillegg så er det jo litt et mannfolk arbeid. I hvertfall syns vi det fortsatt uten at det nødvendigvis trenger å være det.

Denne høsten derimot.. Pappa var på besøk hos meg siste helgen i september. Ikke en gang hverken før han kom eller mens han var her, tenkte jeg tanken om at han burde skifte dekkene mine. Og da var han her seriøst fra onsdag-tirsdag. Nei, tanken kom først helgen etterpå. Og jeg og skjønner jo at han ikke kommer på besøk igjen så snart. Siden det har vært bart og fint og varmegrader her lenge, blomstene ute har enda ikke fryst, har jeg jeg "utsatt" det. Jeg har ikke akkurat utsatt det, mer at jeg bare ikke har fått det gjort.

I våres skiftet jeg dekkene mine på et verksted. Da lå allerede dekkene mine i bilen etter at jeg hadde kjøpt den og kjørt den over fjellet. Så da benyttet jeg sjansen til å la noen andre gjøre det mot at jeg betalte en liten sum.

Denne gangen derimot tenkte jeg at jobben med å rulle dekka ut, lempe dem inn i bilen for deretter å måtte lempe dem ut igjen etterpå, var en jobb jeg ikke gadd. Så da bestemte jeg meg for at jeg heller skulle skifte dekka mine selv. Har du hørt noe sånt. Det kan hende det tar tid å lempe dekk ut og inn av bilen, men jeg ser ikke for meg at det er noe tregere enn å skifte dem selv. Altså da er det jeg som skifter dem og ikke pappa. For pappa hadde sikkert skiftet fire dekk på den tida det hadde tatt meg å lempe dem inn i bilen.
Så siden det var meldt fint vær denne helgen, satte jeg for meg at lørdagen skulle det skje. Det måtte bare skje. Og på lørdag fikk jeg en pushmelding fra bt.no som kunne melde om at det var ekstremt glatt flere steder i Bergen og folk allerede den morningen var kjørt på legevakta. SÅ NÅ MÅTTE DET FAKTISK SKJE. For jeg fikk jo selvsagt litt angst. Det skal hvertfall ikke stå på mine dekk om jeg skulle være så uheldig å kræsje med en bil.

Så fredag kveld fant jeg frem klærne jeg skulle ha på meg slik at jeg slapp å bruke tid på det på morningen. For det ble en lat og slapp morning, så det var godt jeg hadde gjort det. Jeg må rette en takk til Jetpak for at jeg har så fine jobbeklær.

Dessverre ser det ut til at jeg ikke lenger har den siste arbeidsbuksa derfra, som helt klart var min favoritt, men den andre duger like fint. I samme slengen tok jeg på meg verneskoene mine, ikke fordi jeg tror bilen vil dette over tærne mine (jeg hadde aldri stukket tærne min under bilen uansett), men fordi jeg egentlig ikke har så mange andre arbeidssko. I tillegg er det jo veldig god beskyttelse i dem. For hver gang jeg sparket borti lista inn til boden tenkte jeg at det burde jeg kjent i tærne, men neida. Og de finnes ikke vonde å gå i (de er litt stive da). Takk til Jetpak der og.

Jeg brukte litt tid med å få organisert alt ute før jeg kunne begynne. Jeg måtte finne frem jekken, jeg måtte finne frem hva nå det som jeg bruker til å løsne/skru mutterne med heter, jeg fant frem zumzum (som var en gedigen skuffelse, vi kommer tilbake til det) og jeg måtte rulle ut dekkene. Jeg brukte og litt tid på å finne ut hvor dekkene skulle. Alt dette kan dere se i snapstoryen min under (til dere som ikke har meg på snap).

Jeg begynte med høyre bakhjul som er lengst fra alt som heter innsyn. Da fikk jeg hvertfall forsøkt meg før jeg beveget meg mer ut i syne. Heldigvis for meg så var flere i huset ute og kunne dermed ikke få med seg meg liggende flatt på bakken mens jeg kikket under bilen. Som dere kan se på storyen så fikk jeg løs mutterne, jekket bilen og skrudd ut mutterne, men jeg fikk ikke av dekket. Så jeg gikk videre. De tre andre dekkene gikk sånn nogenlunde greit. Jeg slet litt med dekk nummer to og, men da jeg først fikk av det gikk de to andre som en lek. Og da gikk jeg tilbake til dekk nummer 1 som ble dekk nummer 4, og jobbet skikkelig med det helt til det løsnet og. Selve prosessen med å skifte dekkene gikk faktisk ganske kjapt. Det jeg brukte tid på var selve jekkingen for det var grisetungt jo høyere jeg kom, og det å løsne dekkene. Det blir en gjenganger det her. Men alt i alt så er jeg meget stolt over meg selv. Jeg har faktisk skifta dekk på bilen min helt alene. Med bare mine egen styrke, klokhet og dyktighet. Syns faktisk jeg har lov til å skryte litt selvom jeg vet at mannfolkene ler litt av meg må. Men du vet: du løper som en jente. For jeg er faktisk jente.

Som jeg sier i storyen min, så var mine største bekymringer hvor jekken skulle plasseres, hvor dekkene skulle stå og om jeg klarte å løsne mutterne. Men så endte jeg opp med en helt ny bekymring som var å få dekkene løs etter at bilen var jekket opp og mutterne skrudd ut. Og alle dekkene satt faktisk litt fast, heldigvis trengte noen av dem bare noen få spark mot høyre bakhjul der jeg nesten sparket meg i hjel. Bilen rista sånn at jeg så for meg at hele jekken skulle kapitulere. Det å løsne mutterne var jo faktisk så enkelt at jeg kunne grått av glede. Jeg kan ikke navnene på alle disse tingene, men den lange mutterskrueren som jeg fant først, som jeg først trodde jeg ikke hadde deler til, den viste seg å være den helt klart beste. Etter at jeg fant en lur idè slik at jeg fikk brukt den. For i utgangspunktet så var mutterne på bilen for store for den. Så jeg endte opp med å finne det krysset jeg viser frem. Og det funket skikkelig bra på to muttere, men nummer tre var litt vanskeligere og da var ikke krysset like bra lenger. For det første var det veldig kort ut fra bilen og for det andre så falt det veldig lett av. Så da prøvde jeg muttertrekkeren. Men den funket ikke i det hele tatt. Greit, nå er jeg jente og har aldri bruke noe sånt før (og den er ikke like bra som de store proffene har), men jeg fikk ikke løsnet en eneste mutter. Bråkte gjorde den veldig og. I ettertid har jeg tenkt at den heter muttertrekker, vil det si at den ikke løsner muttere bare trekker dem ut?? Men det høres i såfall helt idiotisk ut hvis man skal løsne mutterne med muskelkraft og deretter bruke muttertrekkeren. I hvertfall kom min kvinnelist her til godt bruk da jeg fant ut at jeg kunne bruke den ene av fire ender til muttertrekkeren på den lange mutterskrueren. For det er jo samme firkant i enden som man fester. Og det funka så det grein. Så jeg endte opp med å bruke den hele veien til å løsne og krysset til å skru ut. God kombi med andre ord.

Der hvor storyen min slutter reiste jeg for å sjekke lufttrykket i dekka mine etter at jeg hadde ryddet opp ute. Det var faktisk akkurat samme lufttrykk i dekkene som jeg satte opp. Så enten så har det gått veldig lite ut av dem i løpet av sommeren eller det har vært litt mer i dem i utgangspunktet. Så når jeg skal fylle bensin seinere i dag, skal jeg ta i 0,1 til mer i dem. For sikkerhetskyld. Første kjøreturen gikk faktisk over all forventning selvom jeg satt med hjertet i halsen for hver rundkjøring jeg kjørte i. Det er skikkelig omveltning å bytte til vinterdekk for å det blir så stille å kjøre siden gummien er mykere. Sommerdekka min "bråker" mer. Så jeg tror kanskje mest at det var derfor jeg satt med hjertet i halsen. Den uvanlige stillheten. Men det var ingen ulyd, ingen vangling av bilen og det føltes bra. I morgen reiser jeg på en mineferie hjem til østlandet siden jeg har ferie denne uka, så jeg regner med at jeg har glemt hele dekkskiftinga når jeg kommer tilbake.

Resten av kvelden derimot var jeg så sigen og sliten at jeg kapitulerte på sofaen. I dag er jeg støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde, i låra, i rumpa, noen steder bak på ryggen og generelt armene fra fingerspissene til langt oppå skuldrene. Å være jente og skifte dekk er tydeligvis en skikkelig treningsøkt.

Det er faktisk ikke første gangen jeg er med på å skifte dekk sånn uten veldig mye mannlig hjelp. For Stine og jeg var jo faktisk så uheldige at vi en gang for lenge siden punkterte på CC på Gjøvik da vi hadde vært der en tur. Historien kan du lese HER. Jeg må si det er ganske morsomt å lese gamle innlegg, for selvom jeg husker denne episoden er det detaljer som jeg ikke husker. Morsomt!

Remember you love me!

Tidlig på'n i dag

Jeg syns alltid det er så teit når folk henger utenfor kjøpesentrene ti minutter før de åpner (med mindre det er kjempegode tilbud det kun er 100 stk. av og det er første-mann-til-mølla-prinsippet), men i dag ble jeg en liten sånn en selv. Eller jeg hang faktisk ikke utenfor, men inni. For bilen skal nemlig på EU-kontroll i dag. Og siden det er rett ved Horisont kjøpesenter, må man jo nesten bare henge når man venter. Jeg fikk valget mellom halv åtte/åtte eller kvart på ti. Det var et enkelt valg egentlig. Da fikk jeg sove litt lenger og jeg kunne henge på kjøpesenteret mens jeg venta i stedet for hos Jæger. 

Foreløpig er det egentlig ganske stille her. Det er en del småbarnsmødre med vogn, så jeg skjønner at de står opp tidlig. 

Klokka er blitt ti over ti nå. Jeg skal prøve å rekke og gå en runde før bilen er ferdig, men det er ikke krise. Det er ingenting jeg trenger eller skal ha. Det er litt deilig faktisk. Kristine og jeg var nemlig på shoppingtur forrige uke. Det gikk ikke så veldig mye penger, men så skulle jeg bare innom Ikea en kjapp tur for noen lyspærer, og der gikk det litt til gitt. Vi spiste på Egon før vi tok runden for begge hadde vi jobbet oss opp en appetitt. Og tror du ikke Kristine fant noe suspekt i maten sin. Det så ut som noe plastikkgreier, så vi endte opp med å få gratis dessert. Kjempeservice må jeg si. Selvom jeg egentlig var altfor mett for dessert. Da vi nesten var ferdig med å spise kunne de fortelle oss at det var sånn mellomleggspapir på osten som hadde fått frest seg på grillen, så det var ingenting farlig.

Når bilen er ferdig skal jeg en kjapp tur innom jobben med min videre sm og planlegge vakter for neste uke. Noen er alltid ute i siste lita (les: ikke meg).

Okey, nå fikk jeg akkurat melding om at bilen var ferdig. Det gikk superkjapt. Håper det er ensbetydende med at det ikke var noe feil på bilen. Det er første gang i sitt liv at hu er på kontroll, så hu var sikkert litt redd. Vel, da ble det ingen runde her. Like greit.

Ha en flott fredag videre dere. Og en fantastisk helg. 

Remember you love me!

Hallelujah!

I dag har vi hatt et skikkelig dårlig vær her. Det begynte egentlig ganske bra med gløtt av sol da jeg var hos fysio. Men utover dagen kom det både lyn, torden og masse regn. I øyeblikket er det ganske bra her. Etter noen timer med både lys og buldring, har det endelig roet seg. Heldige meg trengte ikke bekymre meg for at internettet mitt skulle gå dukken da det allerede hadde tatt kvelden. 

Jeg har nemlig vært uten internett de siste par dagene. På tirsdag hadde jeg elektrikere her for å fikse disse stikkontaktene som ikke var bra, i tillegg til å flytte på noen av de. Og da de var reist og strømmen skrudd på igjen, hadde internettet mitt (eller routeren for å være helt nøyaktig) sagt takk og farvel. Den bare lagde discoshow her i stedet for å gi meg action på internett. Jeg prøvde å spørre elektrikere hva de hadde gjort, for det er jo strengt tatt dems skyld. Altså ikke direkte, men noe de har gjort tok livet av routeren min, for den funket helt fint før de begynte å "rote". Men de hadde ikke peiling. Så jeg måtte nok ringe nextgentel, og ventet i 1 time og 20 min før de ringte meg opp igjen. Jeg sier bare: det er godt de har sånn ringe-tilbake-system, for hvis jeg skulle ha sitti i kø der i nesten halvannen time, hadde regninga blitt ganske dyr. Men da de endelig ringte opp igjen var dama veldig behjelpelig og det tok ikke mange minuttene før hu sa de skulle sende meg en ny router. Og det har jo ikke tatt mer enn to døgn, så jeg kan ikke klage.

Så nå har jeg et nytt større svart beist på plass. Jeg må ærlig innrømme at den hvite som var mindre var nettere og penere, men jeg har nå internett igjen. 

Uheldigvis for meg så var dette typisk nok en av de mnd jeg har brukt opp all den inkluderte datan min, slik at jeg virkelig har vært internettløs de siste dagene. Altså, jeg kunne jo brukt mer og betalt for det, men for ett par dager?!?! Jeg skal faktisk klare meg uten internett noen dager for jeg klarte meg tross alt i mange år før internett gjorde et virkelig innhogg i livet mitt.

Bortsett fra på jobb i går, har det ikke vært mye action fra min side. Og ikke da heller var det mye action. Jeg har hele 33 mail som venter, der garantert 90% er reklame fra diverse butikker og kjeder, men det hoper seg opp nå, så det er vel snart bare å kaste seg ut i det. Men nå skal jeg feire litt her med å koble datan min opp mot nettet og få litt musikk igjen. Det har vært ganske stille her den siste tiden. Bortsett fra da Jehovas kom på døra og babla om at Gud en dag kom til å fjerne alt det onde i verden osv osv. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor de kommer tilbake, jeg ler halvt av dem innvendig når de holder på og enda mer etterpå, men jeg er vel slikt et snilt menneske (haha). Heldigvis er de raske og jatter ikke om Gud og hvermann i en evighet. Det er grenser for hva selv jeg tåler.

Remember you love me!

Altså...

Jeg tror jeg begynner å bli susete. Eller jeg har faktisk alltid vært det. Hvis det er noe jeg skal huske, enten seinere i dag, i morgen eller om en uke, må jeg skrive huskelapper på mobilen for å huske. Hvis ikke kan du banne på at jeg glemmer det. Og stort sett når jeg skriver huskelapper (som er alltid) husker jeg det uavhengig likevel. Så ja, jeg må alltid skrive ned ting for å huske det. Dere kan jo se hvor mange huskelapper jeg bare hittil har skrevet i august. Eller kanskje ikke hvor mange, men på hvor mange dager. De dagene med huskelapp har en prikk under datoen. Men... Når jeg skriver huskelapper til meg selv fra meg selv, som jeg ikke klarer å tolke og jeg ikke husker hva jeg mente med huskelappen eller husker hva jeg skulle huske, nei, da er jeg blitt virkelig susete.

Jeg kom over denne huskelappen da jeg skulle skrive huskelappen om å vanne blomstene. Så jeg så den faktisk før den plinga kl 1105. Men jeg skjønte ikke hva den betydde. Jeg skjønner det fortsatt ikke her jeg sitter en halv uke seinere heller. Så jeg har egentlig gitt opp. Det værste er at jeg har svake minner om at jeg skrev den på natten. For jeg husker at jeg slet skikkelig med å få ordet "amse" rett. Men det er jo nødt til å være helt kava feil, for det er jo faktisk det ene ordet her uten betydning. Hvertfall vet ikke jeg hva det betyr. 

Jeg tror kanskje det er en huskelapp om at jeg skal huske å ta ut pungen til Amelia fra veska mi, but it makes no sense. Så jeg har egentlig bestemt meg for å slutte å tolke den og heller begynne å skrive huskelapp for huskelappen. Og vil jeg noen gang få svar på hva jeg mente?? Nei, jeg tror ikke det.

En lang halvannen uke

Vel.. Jeg fant ut at det kanskje var på tide og oppdatere dere litt igjen. Men den siste halvannen uka har jeg levd i min egen male-boble. Jeg jobber med et eget innlegg til dere om det. Så det kommer når jeg er ferdig. Jeg har hvertfall malt det lille soverommet mitt og pga det står nesten alle tingene som stod på det rommet alle andre steder enn der. Så det siste halvannen uka har jeg bodd i rot. Det eneste som fikk meg gjennom det var at det er ryddig på soverommet mitt slik at når jeg trekker meg tilbake for kvelden så roer jeg ned i et ryddig rom (vanligvis klarer jeg meg ganske bra når det er rotete der og, men ikke når resten av leiligheten er et kaos uten like). Og at stuedelen med sofaen har vært ryddig. Slik at jeg kan sitte der og spise og se på tv uten å sitte oppi rot.

Men så.. Jeg har nemlig helt glemt å fortelle dere at jeg faktisk endte opp med å kjøpe den sofaen jeg lurte sånn på. Etter å ha målt opp og ned og frem og tilbake i mente, fant jeg helt sikkert ut at sofaen faktisk ikke passer inn med stikkontaktene. Men som alltid så er mamma den smarteste av oss og sa at det er jo bare å flytte stikkontaktene til den andre veggen. Så det endte opp med at jeg bestille sofaen når den enda var på tilbud. Så nå har jeg ventet hele ferien på at den skal komme siden de ikke hadde den vinkelen inn som jeg skulle ha. Sofaen kom forrige uke og med litt løsningsproblemer i forhold til henting og slikt, endte det, litt akutt for min del, opp med at sofaen skulle bli hentet på tirsdag. Midt oppi malingskaoset mitt. Så jeg kjente litt på angsten et øyeblikk. Men snille pappaen min hadde ordnet det sånn at min kjempesnille tante og henne to kjempesønner, mine fettere, kom for å hjelpe meg. Så jeg møtte de på Skeidar og vi ikke hentet sofaen. Vel hjemme fikk vi etter mye om og men plassert oss i stuen med alt som allerede stod der. Og heldigvis valgte vi og sette de opp og sammen for hvis ikke hadde jeg nok hatt to deler sofa stående mitt i stuen. Da vi endelig fikk pakket ut de to sofadelene, de var pakket inn til den store gullmedalje, så ble vi alle skjønt enige i at sofaen var feil vinklet. Jeg ringte Skeidar to minutter før de stengte og forklarte problemet. Det var jo ikke så mye han kunne gjøre den kvelden så de skulle ordne det dagen etter. Men da jeg hadde lagt på og fått sett litt mer på sofaen fant jeg ut at den var riktig likevel. Så vi ble enige om å sette den sammen for virkelig å se. Og ja, den var riktig. Hallelujah. Akkurat da følte jeg meg superdum. Men jeg ringte Skeidar dagen etter og forklarte at vi hadde tenkt feil (for den så virkelig feil ut) og at den var riktig. Han jeg snakket med kunne fortelle at lagersjefen ville bli veldig fornøyd med det da han hadde klødd seg skikkelig i hodet. Stakars.

Siden sofaen kom har jeg brukt tiden til å impregnere den. Det har jeg fått høre av absolutt alle i den butikken, først av han jeg "kjøpte" sofaen av. Deretter av hun jeg betalte til, Og tilslutt av han på lageret som leverte den ut. Så ja, jeg har delt den opp og impregnert. Latt det tørke over natten og tatt neste del. Og jeg har fulgt bruksanvisningen, men jeg syns fortsatt at sofaen er "klissete", men det vil nok forhåpentlig gå seg til med normalbruk. Problemet er bare er at jeg har så lite lyst til å sette meg i den. Haha, jeg tror nok det går over bare denne ny-sofa-jeg-er-redd-følelsen går over. Det i tillegg til at den er klissete. Men den er i hvertfall hakket mer sikker enn den er uten impregnering og jeg regner med at det går like fint med denne som med den gamle.

På tirsdag fikk noen av dere på snap bli med meg rundt på rotete omvisning i huset. Nå skal resten av dere få se virkeligheten jeg har levd med den siste halvannen uka. Det er bare 11 dager, men for meg føles det mye lengre. Haha, jeg blir flau, men det er kun for en periode og tenk så bra det blir tilslutt.

 Den nye sofaen oppi alt rotet, skal få bedre bilder når alt er ferdig her.

 Noen i Danmark har hatt det morsomt da de pakket inn sofaen.

Det nymalte rommet. Her gjenstår listemaling rundt vinduer og dør. Jeg har begynt, men det trengs en sterk mann (les: pappa), så jeg håper han kommer på besøk snart. Ellers så merket jeg at da jeg tok av maskeringstapen langs listene nede, så er det ikke alle stedene det har blitt helt kant i kant slik at der må jeg ned å pirke skikkelig. Men jeg lurer egentlig på om jeg i stedet skal bytte listene nede siden de ikke er så pene og har grønne malingsflekker flere steder. Evt. om de kan males, men det er kanskje lettere å bytte de. I samme tid da får jeg malt det som mangler. Men jeg trenger pappaen min til det. 

Nei dere, nå skal jeg lage meg middag. Jeg er helt utsultet her jeg sitter:P

Ha en flott søndag videre og en flott uke. Det vet jeg min blir.

Remember you love me!

Into the black night

Å ha ferie ødelegger døgnrytmen min fullstendig. Og da jeg lå våken kl 0250 i natt tenkte jeg på alt mulig. Og det å tenke på alt mulig, hjelper deg ikke akkurat til å sovne bedre. Jeg tenkte i hvertfall med gru på de to mnd jeg gikk etter operasjonen uten å kunne spise/drikke søtt og at det er den mest depressive jula jeg har hatt på for alltid. Og jeg er så glad for at det gikk over, selvom det var ganske deilig å ikke ønske søtsaker fordi jeg visste det smakte crap.

I hvertfall, kl 0253 lå jeg i senga mi lys våken og stirret ut i intet. Har dere lagt merke til det at når dere stirrer ut i svarte natta så er det akkurat som om alt bare snevrer inn også blunker man mye?? Det gjør jeg. Sikkert fordi at det ikke er noe å fokusere øynene på annet enn meter på meter med svart. Jeg sendte og ei kollega en facemld kl over halv tre om natten. Kl. 0300 gikk gjestene til naboen min på skrå, de er av den eldre generasjonen og oldeforeldre og de holder det gående lenger enn jeg gjør på mandager. Nå skulle man nesten tro at jeg sniker på naboene, men det gjør jeg ikke, jeg var faktisk oppe for å tisse. Det er nemlig en annen ting man etterhvert blir veldig klar over når man ligger våken og "stirrer i taket". 

Kl. 0314 hadde jeg tydeligvis heller ikke sovnet, for da klarte jeg å snappe en snap i min frustrasjon. For det er jo en kjensgjerning at når man ligger der og ikke får sove, så skal man bare, hele tiden. Og det er fordi man overtenker, og man tenker alltid på sånne ting man absolutt må slå opp på google med en gang for let's face it: i morgen har jeg glemt det og jeg vil jo virkelig vite dette.

Det skal heldigvis bli andre boller fra nå av. For nå er det slutt på feriemodus og jeg har begynt på jobb igjen. Dessuten har jeg i dag avsluttet et kapittel som vil gjøre det mye enklere å legge seg til riktig tid om kvelden. Jeg skal ikke stå opp tidlig igjen før på fredag, så jeg må nyte disse siste dagene før jeg skikkelig er tilbake. Og på lørdag så har jeg jo bursdag, så det er det å se frem til og.

Cluet mitt når man har liggi våken i halvannen time uten å sovne, er da faktisk og tømme hjernen helt.. Kanskje med å telle sauer eller bare gjøre den helt svart, men når jeg kommer opp i høye tall så detter jeg ut og begynner på nytt igjen. Men det hjelper tydeligvis for jeg sovnet tilslutt.

Remember you love me!

Blåtur med jobben

På tide at dette blir postet nå (glemt litt av det - oops)...

Hvert år arrangerer jobben en form for sommerfest når vi nærmer oss sommeren. Akkurat på lik linje som julebordet når det nærmer seg jul. I år ble det i stedet for sommerfest på huset, en blåtur, for de aller aller fleste en tur ut i det blå. Altså ikke ut i det faktiske blå, men ut i det blå (som her betyr uvitende).

Klar for festligheter.

Vi møtte på huset kl. 18, hvor det var salg av diverse drikke, noe for nesten enhver smak. Deretter ble det premieutdeling i forhold til dytt-konkurransen vi har hatt på huset. Og for å si det sånn, når dommerne sitter på dytt-kontoret i Oslo eller hvor de satt, og trekker "helt tilfeldige" vinnere, da føler man seg litt snurt. Fordi det handlet visst ikke i det hele tatt om å komme først i mål. Så der føler jeg meg lurt. Det handlet visst om så mye mer.. I hvertfall, det ene laget som vant hadde visst hatt den største progresjonen, og det andre laget som vant hadde gått lengst. Men det skjønner jeg ikke for de har aldri vært i nærheten av toppen. Men jeg tror kanskje det hadde noe med å gå i mål mer eller mindre på den datoen du skulle.. Eller noe. Hvis ikke jeg helt har misforstått. Post 4 gikk hvertfall i mål som nummer 2, og det syns jeg vi fortjener litt cred for. Eneste gleden var at Randi Marie ble premiert for å ha gått 3. lengst av alle sammen. Og hun var faktisk i mål som første kvinne (som første mann faktisk). Men det telte jo tydeligvis ingenting det heller..

Randi Marie, Kristine og Catherine.

Vel, nå da jeg er ferdig med å tømme eder og galle utover frustrasjonen min ang dytt.no, så kan vi reise på busstur. For etter å ha sitti litt ute i sola, det var faktisk ganske flott og varmt, kom bussen som skulle ta oss på tur. Flere (de som er kjent i Bergen og omegn) hadde gjettet at vi skulle til Nordhordland ettersom personalsjefen vår er derifra, og da bussjåføren kom sa han: Er dere klare for busstur til Knarvik?? Haha, han kunne jo ikke vite at det var en blåtur. Så da satte vi snuten for Knarvik med post 4 i baksetet.

Elin, Jeanette, meg og Hege.

Vel fremme endte vi opp på et utested som heter Garveriet. Det er visst et av få utesteder der ute. Her ventet det grillmat og livemusikk. Etter å ha måttet vente litt, ble vi vist på plass og etterhvert kom maten. Herlighet, jeg burde jo egentlig ha tatt bilde, men jeg var så sulten at jeg glemte hele greia. Du kunne hvertfall få hva enn hjertet ditt ønsket seg. Det var flere kjøttyper, hamburgere, pølser, grillspyd, laks m.m. Som tilbehør var det bakt potet, potetsalat, salat og dressing i alle typer. Det var bare å lesse på tallerkenen og spise til det nesten kom opp igjen. Neida.. (joda)! Som drikke kunne man kjøpe det man ønsket i baren. Kristine og jeg hadde på forhånd tatt avgjørelsen om å ikke drikke, siden logistikken hjem var litt vanskelig. Men jeg holdt døra åpen i tilfelle jeg hadde veldig lyst. Men jeg syns uansett at det smaker SÅ mye bedre med brus til mat.

Vel ankommet Garveriet.

Etter å ha stappet i meg altfor mye mat, angret jeg veldig på antrekket for kvelden. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gikk for jumpsuiten som jeg hadde tenkt på noen dager i forveien. Det skal jeg hvertfall neste gang. Så ble det allsang da personalsjefen (mest sannsynlig) hadde trykt opp ei blekke på fem sanger vi skulle synge i full vennskapelighet. Det var egentlig kun en sang der jeg virkelig kunne, "Jenter fra Bergen", men noen av de andre sangene var veldig lett å komme inn på. slik som "Du skal få min gamle sykkel når jeg dør" og en sang om øl som jeg ikke husker hva heter. I tillegg sang vi en sang om Anna og en jeg absolutt ikke husker hva heter, ikke kunne jeg sangen heller. Det ble i hvertfall litt stemning ut av det, og midt oppi dette kom livemusikken vår, en litt eldre hippiemann som sang noen sanger. I følge personalsjefen var det det vi hadde råd til. Men jeg tror at han bare fant han sånn tilfeldig..

Randi Marie, Catherine og Kristine.

Etter å ha spist, sunget og kost oss en stund, trakk vi ned der selve festen visstnok foregår. Her rigget vi oss til ved et bord som ble basen resten av kvelden. Etterhvert begynte dj'en å spille musikk, og det ble liv på dansegulvet. Heldigvis var musikken helt etter min smak, med mye kjent, en del gammel, noe nytt og noe jeg ikke kjente igjen. Det ble en del dansing på oss alle, og vi koste oss til rundt 0045. 

Siden vi skulle sørge for at Arna-folket rakk bussen hjem, skule vi helst være i bussen 0045. Men da vi kom ut var der ingen buss. Etter å ha ventet en liten stund, kom beskjeden om at Nordhordlandstunnelen var periodevis stengt og skulle åpne igjen kl. 01. For å si det sånn, jeg er ikke sur for at bussen ikke kom før litt seinere, men jeg skulle gjerne visst det før, for da kunne vi vært inne og hatt det kjekt litt lenger..

Hege, Ståle (legen vår) og Elin.

Så da stod vi der da, nesten 60 stk. og ventet på bussen i litt regn, men for det meste opphold. Og heldigvis, når beina begynte å bli så slitne at jeg nesten holdt på å gi opp (det er ikke alltid at Kina-sko er det beste), så kom bussen. Så bar turen tilbake mot Bergen. Vel... I hvertfall nesten. For det viste seg at vi måtte stå i kø for Nordhordlandstunnelen tilbake og. Og da åpnet den ikke før rundt 02. Snakk om lenge å vente.. En tur på en liten halvtime, ble sånn ca. 1 time og tre kvarter lang hvis du tar med all ventingen både inne og ute. Ca. 0230 var vi på BRKS igjen, og jeg har sjelden vært så glad for at jeg hadde valgt å kjøre. Tenk så stressa jeg hadde vært om jeg skulle tatt bussen hjem. Så jeg var i seng rundt 03. Da surfet jeg raskt gjennom, før jeg la meg til å sove.

Siden det ble seint, lå jeg også lenge på lørdag. Deilig. Men det skal nå nevnes at jeg var våken et par ganger og rundt kl. 09 måtte jeg bare gi etter for at jeg måtte tisse. Da hadde jeg drømt diverse drømmer om at jeg tissa der det passa meg. Så jeg tror kanskje underbevisstheten min skjønte at jeg måtte tisse før bevisstheten min gjorde det. Men siden jeg telte meg frem til at jeg kun hadde sovet i drøyt 6 timer på det tidspunktet lot jeg meg selv synke ned i drømmeland igjen en liten halvannen time eller noe. 

En veldig kjekk kveld, men neste år har vi sommerfest på jobben i stedet. Eller reiser til et sted der vi IKKE trenger å stå i tunneljobbingkø.

Remember you love me!

Sommer kommer

På tide med et hverdagsinnlegg igjen.. Jeg får skrive et kort og kjapt et før jeg skal på jobb litt seinere.

I morgen har jeg siste arbeidsdag før ferie. Dvs at jeg har sommerferie fra i morgen av. veldig deilig. Kommer just in time til sol og sommer. For i dag er det faktisk ganske flott og varmt her. Og i morgen og torsdag skal bli like bra. Må nyte Bergens sola før jeg skal reise hjem og nyte den litt til mer derifra. De siste dagene har jeg hatt et kjemperydde prosjekt gående her hjemme. Planen er å ha rydda og vaska hele huset før jeg drar, for det er så mye kjekkere å komme hjem igjen til ryddig og reint hus. 

Men jeg er ikke ferdig med å rydde og vaske bolig. Jeg har ikke begynt å pakke. Og jeg har heller ikke begynt på pakkelista mi enda. Som er helt essensielt i alle tilfeller som krever pakking. Og spesielt denne som krever pakking for hvertfall to uker sommerferie, klær for sommeren, men også litt mer for fornuftige klær hvis vi skulle ende opp med bare regn. Det kan jo fort skje. Eller, jeg har skrevet pakkeliste øverst på et ark og skrevet fryseelementer under der igjen. Så langt er jeg komt liksom.

Vel.. hva har jeg gjort?? Vel.. Jeg har lakkert tåneglene mine knall rosa. Klar for sommeren. Jeg har rydda og vaska hele rommet mitt (det er vel det rommet i huset som trengte det mest) og gangene. Men jeg har fortsatt et kjempeskoproblem. Som jeg ikke aner hvordan jeg skal løse. Så foreløpig ligger de bare i balja på rommet mitt. Altså de ligger oppi ei balje som midlertidig er plassert på rommet mitt. Ute av sinnet, ute av minnet. Jeg får løse det problemet når jeg kommer hjem igjen fra ferie. Men slik jeg ser det, har jeg to muligheter. Det er 1. Finne plass til alle skoene. 2. Kvitte meg med noen sko for å få plass. Vel... Jeg tror jeg ender opp med nummer 1. Og sånn for sikkerhetsskyld: jeg skal IKKE kjøpe flere sko.

Bilde fra HER.

Haha, det er sikkert kjempegøy for dere å lese dette. Men, men. Nå må jeg faktisk gå og henge opp en vask med klær, så vi blogges seinere.

Remember you love me!

Siste dagen i Praha

Da jeg dro på tur var jeg forkjøla. I den skalaen at jeg var tett i nesa. Sånn ellers hadde jeg hverken vondt i halsen, slapp kropp eller andre tegn. Men når man sover tett i flere netter, er det jo ikke til å unngå at man smitter og blir smitta. Så vel, Stine begynte vel på dette tidspunktet å skikkelig merke at jeg hadde smitta henne. Siste dagen ble oppsamlingsdag der vi skulle gå en skikkelig runde på Palladium siden vi bare hadde tatt småturer dit, og ellers bare skulle gjøre ting vi ville og enda ikke hadde fått gjort. Jeg fikk og faktisk prøve en segway. Dessverre er det ingen bilder av det. I Praha hadde de sightseeing av byen fra en segway. Jeg vil faktisk si at det er en smart måte å se Praha på. Du får sett alt du vil, uten at du behøver å bli så sliten i beina. For det er jo ikke til å stikke under en stol at hvertfall mine bein var helt ferdig siste dagen.

Klar for siste dagen. Etter at vi hadde spist frokost fant vi ut at det beste bare var å pakke ned tingene våre og sjekke ut. Det ble bare dumt å gå ut en liten tur for deretter å dra tilbake å pakke. Så vi pakket sammen, sjekket ut og satte bagasjen vår på hotellets oppbevaring.

Av en eller annen grunn så er sikkerhet i butikker en kjempe deal i Praha, muligens hele Tsjekkia. De er overalt og vokter deg som en hauk. Man blir litt lei de etterhvert for uansett hvor edle dine hensikter er, de ser på deg som om du har stjålet halve butikken.  

Da vi gikk rundt på Palladium stod det ei jente i en bod og solgte krølltenger og rettetenger. Hun demonstrerte og, da fikk jeg krøllet håret mitt. Det skulle være den beste krølltangen über alles, krøllene skulle holde skikkelig fint uten at du trenger å ha noe i håret. For å si det sånn, jeg ville absolutt sprayet meg godt hvor du ønsker hold hele kvelden, for krøllene siger sakte ut. Men de var flotte da..

Tally-bunnyen. 

Vi tok en siesta på en liten koselig kafè da vi var ferdig på Palladium. Her ble det noe varmt å drikke, noe kaldt og noe å spise. 

Flere steder i Praha har de disse massasje-stedene, og i flere dager hadde vi gått forbi vinduer der folk satt og ble spist på beina av fisk. Så da måtte det nesten prøves. Da vi kom inn virket det som de hadde lunsj eller noe for alle massasjedamene satt i stolene sine og slappet av. Men det snudde ganske fort. 

Stine som er veldig kilen på beina valgte å stå over fiskespising, 

I begynnelsen så kilte det veldig, men etterhvert "ga" det seg litt og ble en del av normalen.. Jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte. Men det er nok ikke en metode jeg ville brukt aktivt for å ha myke bein, da det kreves litt før du får skikkelig deilige bein. 

Siden flyet vårt ikke gikk før ganske seint, hadde vi litt tid til å slappe av på hotellet før vi dro. Vi var begge ganske slitne, og Stine som i tillegg begynte å bli ganske dårlig etter at jeg smitta hu.. 

Resepsjonen. 

Endelig ombord i flyet og klar for hjemreise. Her kan dere se at de fleste av krøllene har falt ut. Det ble en kjekk tur der vi fikk oppleve litt av gamle dager, selvom mye var forandret siden vi var der sist.