En uke med ned- og oppturer

I kveld har jeg godkjent fire regninger som lå i nettbanken og ventet på meg. Hver gang jeg gikk inn på mailen min lyste det i mot meg at jeg hadde fire ikke-godkjente e-fakturaer. Hurra. Men det gjorde nå for så vidt ingenting. De var alle ventet så det er ikke akkurat som om de blakker meg.

På torsdag på jobb mistet jeg uret i min høyt elskede sykepleierklokke. Sukk! Jeg fikk skikkelig nedsig og var deppa hele resten av vakta. Da jeg oppdaget at uret var borte lette jeg alle steder jeg hadde rukket å tråkke frem til jeg oppdaget det. Etter å ha lett høyt og lavt, måtte jeg tilslutt innse at uret etter all sannsynlighet var gått i sengetøyet til en pasient (når jeg skiftet på sengen) som igjen var gått i tøysjakta. Borte, gone, lost. Nå er det bare silikonomslaget igjen. Jeg som ble SÅ glad over å finne et silkelaken tilfeldig i lakenhaugen, gikk rett i bakken. Jeg gikk resten av vakta og "tok" etter klokka hele tiden. Jeg er avhengig, tydeligvis.

Heldigvis for meg har jeg fortsatt klokka som jeg brukte som student. Men da jeg kom på jobb fredag innså jeg at jeg hadde glemt å finne den frem torsdag. Doh. Igjen måtte jeg gå en hel vakt uten klokke. Skikkelig nakent skal jeg fortelle dere. Og da jeg kom hjem var det første jeg gjorde å leite etter den. Men fant jeg den, nei. Og siden jeg fikk lov å bli med i bursdag til C, måtte jeg pent avslutte letingen.

I dag hadde jeg satt en huskelapp på ringing slik at jeg skulle huske å leite etter klokka. Jeg lette, lette og lette. Og jeg fant den ikke. Jeg kunne ikke skjønne hvor jeg hadde gjort av den. Og ikke husket jeg når jeg så den sist heller. Tilslutt hadde jeg ingen steder å lete. Det var da jeg lette på det mest opplagte stedet, der jeg har alle klokkene mine. Og så klart, der lå den. Skikkelig bra Linn Therese. Nå har jeg fått dyttet nytt batteri i den og lagt den i veska til mandag. No more watchless weekdays.

Men jeg har fortsatt et stort ønske om å ta i bruk den gamle klokka mi igjen. Men vanskelig å finne et ur som jeg vet passer i klokka. Men ei venninne av meg sa jeg burde bestille på eBay, så i kveld har jeg rotet rundt der inne og endelig fått fullført pay pal kontoen min. Herlighet. Jeg føler meg helt lost. Så det blir spennende å se om det noen gang blir "ny" klokke på meg. Jeg hater å begi meg ut på sånne ting uten en som virkelig er god på det. Men jeg anser meg jo for å være helt ok på data, og burde jo derfor klare noe som hundre tusener av andre har klart før meg. Wish me luck.

Som jeg allerede nevnte så vidt, hadde C bursdag i går, og jeg fikk bli med. Wuhu. Kjekt med sånne dager innimellom. Heldige meg kan jo bare også gå en etasje opp. Der ble det etterhvert liv, og alle koste seg. K og jeg drakk ikke, men det gjorde ingenting. Jeg kunne sagt at jeg i solidaritet med K ikke drakk, men det ville vært å dra en hvit løgn. Det var rett og slett ikke dagen. Jeg var sliten etter jobb og jobbuke, pluss at jeg fikk invitasjonen en time før vi var der, og da gadd jeg rett og slett ikke å dra på butikken. Men man trenger ikke alltid alkohol for å kose seg. Kjekt var det lell. Og jaggu har ikke bursdagsbarnet også forlovet seg med kjæresten i løpet av det siste døgnet (tror jeg). Det står i hvertfall så på face i dag.

En annen skikkelig nedtur jeg hadde denne uka, kom i dag, i form av serieavslutningen til Fringe. For alle dere som kanskje ser på serien skal jeg ikke avsløre for mye, men jeg må få uttrykke min sterke mislikende følelse for slutten. Jeg er jo glad i happy endings og forutsigbare avslutninger. TV-serier er jo aldri forutsigbare, og denne sluttet bare trist. Den slutter egentlig sånn vi alle håper underveis at den skal slutte, men som med Frustrerte Fruer så er det noe som mangler. Den er ikke helhetlig, i hvertfall ikke i mine øyne. Når noen dør, forsvinner, blir borte osv. liker jeg ikke avslutninger. I Frustrerte Fruer flyttet alle fra Wisteria Lane, hva er det for noe drit.. Alle dere som husker avslutningen på Borthers & Sisters, det var en god avslutning det, det samme med Gossip Girl. En verdig avslutning på to serier man blir glad i.

Fringe slutter jo som sagt med det vi alle håper den skal slutte med, men det er denne ene lille tingen. Og jeg som er så totalt overfølsom for sånne ting, fikk vondt langt inne i hjerterota. Nok en gang. Huff. Hele greia endte med at jeg måtte se favorittfilmen min for å finne tilbake til mitt happy place. Jeg skjønner det fortsatt ikke. Syns det er teit av de som skriver at de lar det slutte sånn. Duster.

Men nok om det, i kveld ser jeg på MGP. Første delfinale. Spennende å se hvem som går videre til Spektrum. Noen bra sanger og noen jeg absolutt ikke håper går videre. Huff. Stort sett tror jeg folk er enig med meg, men innimellom så lurer jeg på hva folk tenker. Blir kjempespennende. Så får jeg kose meg med Hver gang vi møtes seinere. TV 2 Sumo er gull.

Remember you love me!