... hvem er den ryddigste i landet her??
Vel, det er i hvertfall ikke meg. Men jeg har nå forsøkt å starte en ny og bedre hverdag. En hverdag der det alltid er ryddig hjemme hos meg. Good luck tenker du kanskje nå, for det er jo ingen hemmelighet at jeg aldri har vært særlig ryddig av meg. Ikke hjemme hvertfall. Men sånn som på jobben, der er jeg kjemperyddig, det er alle andre som roter. På lørdag vasket og ryddet jeg hele kontoret vårt. Det ser helt sikkert like jævlig ut igjen i morra når jeg kommer på jobb. Og da gidder jeg ikke mer. En gang er nok for min del. Det er liksom så kjipt når andre har samvittighet til å rote i noe andre har rydda. Hjemme roter jeg da hvertfall mitt eget.
Men tilbake til denne nye hverdagen min. Det har vært noen dager nå. Ja, faktisk helt siden jeg ryddet her på torsdag. Det må jo være ny rekord. Hele konseptet går egentlig ut på noe jeg har visst hele livet, og som jeg skrev litt om i rydde-innlegget mitt, rydd det lille som er før du går til sengs. Jeg har til og med hengt opp en lapp ved sengen som minner meg på det hvis jeg ikke har gjort det. Jeg er nemlig sånn som må ha huskelapper til sånne ting. I hvertfall i starten til det er innprentet i meg. Foreløpig har jeg ikke hatt bruk for denne huskelappen, og det er jo fantastisk i seg selv. Så får vi se da, hvor lenge denne ryddefasen holder. Jeg tror det er litt som å være på avvenning: for noen går det første gangen, mens andre må ha noen tilbakefall før de klarer å holde seg. Jeg tror jeg er den siste kategorien der. Men jeg har bestemt meg for at det hvertfall skal holde til neste helg igjen for da kommer bestemor på besøk og da er det greit at det er ryddig her. Alle rommene skal i mellomtiden vaskes ned, og da er det også greit at det er ryddig her. Foreløpig går det som sagt kjempebra.
Jeg skal også prøve å være flinkere til å planlegge middagene mine litt mer. For da ender jeg kanskje ikke opp med det samme flere dager etter hverandre. Det går også tålelig bra. Så lenge jeg har en fryser full skal det ikke være noe problem. Jeg må bare få oversikt over hva jeg faktisk har i fryseren. Noen ganger er stor fryser et strev, og den er bare den nest minste selvstående fryseren. Altså ikke den minste typen som finnes, men den litt større. Hjemme hos mamma og pappa er det to svære frysere. Skjønner ikke hvordan mamma har oversikt. I dag blir det poteter og medisterkaker. I hvertfall så tror jeg at det er det, for jeg har fryseren full av kjøttkaker, medisterkaker og noen farsekaker. Og jeg burde vel kanskje sett forskjell, men jeg vet ikke jeg altså. Det er hvertfall ikke farsekaker.
Til informasjon så kan jeg også nevne at jeg fortsatt ikke føler meg konfi med touchtelefonen min. Jeg savner virkelig min gamle nokia, der forsvant i hvertfall ikke huskelappene mine. Det som er ålreit med den jeg har nå er at den synkroniserer seg med mailen min, så jeg kan alltids finne igjen huskelappene mine der. Og ja, jeg vet det ikke er lov med mobil når du kjører, men før kunne jeg skrive og sende en mld uten at jeg så, nå har jeg ikke sjans. Jeg bruker en evighet bare på å sende bokstavene o og k. Og innen den tid er meldingen gammel og trenger strengt tatt ikke å bli sendt lenger. Where are the good old times?
I går fikk jeg endelig sett den ene av mine fem nyinnkjøpte filmer - Snow White and the huntman. Veldig bra film. Anbefaler alle å se den. Selvom den er lang fra den Snøhvit vi kjenner, er visse ting med som speilet og det forgiftede eplet med. Du får egentlig ikke følelsen av å se på Snøhvit, bortsett fra at de til tider kalle henne akkurat det, Snow White. Men absolutt, en film verdig tiden din. Den blir egentlig litt som alle andre filmer i den sjangeren, bortsett fra at alle har et forhold til Snøhvit, om enn et noe annet forhold enn den Snøhvit vi får se i filmen.
Som dere alle sikkert ser har jeg endret headeren min litt, for den jeg hadde var på min pc altfor liten og blurry. Denne blir midlertidig til jeg får sukket meg til å lage en ny en. Midlertidig kan jo derfor egentlig bli ganske lenge...
Nå koker potetene mine og ovnen er godt opp, så jeg får sette inn de uvisse kakene mine. Vi blogges.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar